<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="headline">
        <h1 class="wc-heading">Burgund 2021</h1>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="headline-smaller">
        <h2 class="wc-heading">Christopher Moestues betraktninger og analyser av 2021-årgangen i Burgund.</h2>
    </div>
<div class="snippet content-huge clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="large-image">
        <div class="wc-top-image">
            <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1681897168007" data-media-usagetargetid="3490" data-media-usagetype="7" data-media-id="737">
                <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/500e6dcc2b5a9f511bc75c45f62a.jpg?width=1920&amp;height=960&amp;mode=crop" alt="500e6dcc2b5a9f511bc75c45f62a.jpg" data-media-id="737">
            </figure>
        </div>
    </div><div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Sjelden er en vanskelig årgang så synlig...<br></h3>
            <p>Et besøk hos Jean-Marc Roulot i desember 2021 er illustrerende for 2021 årgangen. Skikkelig gode viner, men det finnes knapt noe av dem. En vinmark som vanligvis gir 14-15 fat produserte i 2021 kun to fat, samt et spesiallaget mikrofat – hvilket innebær over 80 % prosent avlingsreduksjon. Fra en annen parsell hvor resultatet typisk blir 25-30 fat, sto det fem fat i en krok.<br><br>Frosten har alltid eksistert som en fare, men på grunn av varmere vintre stifter vinbøndene oftere og oftere bekjentskap med det hvite beistet. Frosten tok et skikkelig jafs i 2021, spesielt av chardonnay-druene, som setter skudd tidligst. Etter en mars måned med sommertemperaturer kom vinteren tilbake i begynnelsen av april. Og det var en skikkelig vinterfrost – ikke en vårfrost hvor det fryser nederst i bakken – men åtte minusgrader både høyt og lavt. Det er så kaldt at man var nesten sjanseløs uansett form for frostbekjempelse i 2021. Instagram ble oversvømt med vakre bilder av varmelys i vinmarkene, men realiteten blant flere av vinbøndene var at de vurderte det som så kaldt at varmelys ikke holdt. Om du ikke startet veldig tidlig, allerede kvelden før, fikk du ikke nok varmeeffekt, og flere avbrøt derfor prosjektet. Varmelys er pent å se på, men har en betydelig kostnad. Gode lys koster 15 Euro stykket, og du trenger 400 lys per hektar per natt. Fyrer du opp kvelden før bruker du 1,5 lys per natt, eller minst 100 000 kroner per hektar – og da er ikke kostnader til ansatte medregnet. Og det kan fryse like hardt dagen etter.<br></p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-huge clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="large-image">
        <div class="wc-top-image">
            <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1683977151633" data-media-id="738" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="3490">
                <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/1fd27e06b1ba3ae1fdbd9aff2ebc.jpg?width=1920&amp;height=960&amp;mode=crop" alt="1fd27e06b1ba3ae1fdbd9aff2ebc.jpg" data-media-id="738">
            </figure>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>En bedre metode</h3>
            <p>Tidspunktet for beskjæring er avgjørende for hvordan vinrankene utvikler seg gjennom våren. Vinstokken setter skudd først på sitt ytterpunkt, altså ytterst på grenen. Klipper du grenen tidlig til riktig lengde for vekstsesongen, tar vårfrosten avlingen din direkte. Klipper du om vinteren bare delvis, slik at grenen din egentlig er for lang, vil en tidlig vår sette fart på skuddene du senere skal klippe av. Fruktgrenene, eller dine fruktbare skudd, er for lite utviklet til å ødelegges av tidlig frost. Du beskjærer altså vinmarkene i to runder, men reduserer sjansen for frostskader betydelig – og det helt uten å forurense. Det krever dog mye arbeidskraft – og trent arbeidskraft, som det er knapphet på. Tidsvinduet er kort, så bruk av denne teknikken over store flater og i alle vinmarker er som regel ikke mulig. Du kan fortsatt rammes av sen vårfrost, men risikoen er betydelig redusert.<br><br>Den harde vårfrosten i 2021 skadet alle vinmarker som var tidlig utviklet. Det vil si at alle chardonnay-marker og de varmeste (beste) rødvinsmarkene – Grand Cru- og 1er Cru-vinmarker – var i trøbbel. Det er derfor snakk om betydelige avlingsreduksjoner dette året – men det er store individuelle forskjeller.&nbsp;</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-huge clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="large-image">
        <div class="wc-top-image">
            <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1683977488894" data-media-id="731" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="3490">
                <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/pulignycailleret.jpg?width=1920&amp;height=960&amp;mode=crop" alt="PulignyCailleret.jpg" data-media-id="731">
            </figure>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Om ikke frosten tok alt, kunne sommeren ta resten…<br></h3>
            <p>Utfordringer ble det raskt flere av. Kaldt og ugjestmildt vær under fruktsettingen ga små drueklaser, og sommeren ble en vinbondes mareritt. Sommertemperaturer med litt regn hver dag ga perfekt grobunn for soppsykdommene meldugg og hvitskimmel. Spesielt de som jobber økologisk eller biodynamisk måtte være i vinmarkene hele dagen og halve natten, hver eneste dag. Sommeren forble kjølig og druemodningen skred sakte frem, hvilket gjorde mange engstelige. De første tegnene til råte kunne observeres allerede i juli/august.<br><br>I slutten av august kom endelig sommerværet, med tørrere tider og høyere temperaturer, skjønt skikkelig varme ble det aldri mye av. September startet med nordavind som tørket vekk all overflødig fukt, ga fine, klare dager og kjølige netter, men også spredt regn. Modningen skred sakte fram, og druene var skjøre og ømtålige. Et par dager med mye regn kunne ha skapt katastrofe, men det gikk for de fleste veldig bra. Etter druesorteringen var det friske og fine druer som ble til vin, dog med lavt sukkerinnhold og høy syreverdier. For første gang på veldig lenge var det nødvendig å chaptalisere. De ferdige vinene har en alkoholprosent på rundt 12,5-13, hvilket altså inkluderer litt chaptalisering. Produsenter som ikke chaptaliserte laget viner på rundt 12 prosent, som for eksempel Jean-Marc Roulot og Vincent Dauvissat. Hadde det vært store avlinger dette året hadde druene aldri nådd dette modningsnivået, og årgangen kunne ha endt i full katastrofe.<br><br>Alt dette har altså gitt viner med preg av en kjølig årgang, som er noe vi ikke har sett på mange år. Vinene er lette og lyse i fargen, og kommer til å drikke flott tidlig – og bør også drikkes unge. Dette er en årgang man faktisk trenger om man vil ha en klassisk pinot å drikke nå mens vi lar lagringsårgangene 2018, 2019 og 2020 modne i kjelleren. 2021 er en årgang som vil glede jordsmonnsfantastene og de som liker transparente viner, ettersom jordsmonnsavtrykket er tydelig og definerende. 2021 er i tillegg en årgang hvor vinmarkshierarkiet kommer virkelig godt fram. Det er mange gode, men lette Bourgogne-viner (Rouge og Blanc), men går man opp til village-nivå kommer mer dybde og farge, og slik fortsetter det videre oppover.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-huge clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="large-image">
        <div class="wc-top-image">
            <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1683977554541" data-media-id="728" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="3490">
                <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/24a801cf90ac11a28a624d35070f.jpg?width=1920&amp;height=960&amp;mode=crop" alt="24a801cf90ac11a28a624d35070f.jpg" data-media-id="728">
            </figure>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Hvilke tidligere årganger kan man sammenligne med?</h3>
            <p>Svaret er at det ikke er enkelt – kanskje er det beste svaret ingen. Har vi fått en ny stil? En kjølig årgang med avtrykk av varmere klima? Tradisjonelt sett ville en årgang med så «lett» modning ikke hatt modne tanniner. En av de store overraskelsene er nemlig at de aller fleste tanninene er gode og ikke grønne som for eksempel i 2008. Med så knapp modning og lyse farger vil man forvente rødviner med høy syre og litt urtepreget tanniner, men den store positive overraskelsen er at man møter bløte viner av begge farger med moderat syre (etter malolaktisk gjæring) og rødviner uten aggressive tanniner. Det er en ny kombo man ikke finner i verken 2001, 2004, 2008 eller 2013 – eller lenger tilbake, for den saks skyld. Flere vinbønder mener at 2021 har elementer av 2010 i seg, noe som kan gi en pekepinn på fruktuttrykket. Men vi snakker definitivt ikke om en ny 2010, men om en årgang som skal drikkes tidlig (noe man burde ha gjort med mange 2010-viner), og som vil spre mye glede ungt.<br><br>Det skal dog nevnes at det finnes stor variasjon i 2021 – det er fullt mulig å finne grønne syrer og tanniner i viner fra denne årgangen, men har du hatt god vitikultur og vet hva du skal gjøre i kjelleren, kan du med rette være stolt av resultatet. Burgund har aldri tidligere hatt så mange dyktige produsenter, og det har skapt 2021-viner som vi skal ha mye glede av. Jeg tolker de gode vinene som et resultat av en kjølig årgang som møter en vitikulturkvalitet vi aldri tidligere har sett. Mitt kjøpetips, om det kan hjelpe, er å lete etter gode village- og 1er Cru-viner som du med glede kan drikke tidlig. Du trenger dog list og dyktighet for å finne dem – og jeg ønsker deg med det god jakt!<br><br><i>– Christopher Moestue</i><br></p>
        </div>
    </div>

Her er Christopher Moestues betraktninger og analyser av 2021-&#229;rgangen i Burgund.

Burgund 2021

Aktuelt

<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="headline">
        <h1 class="wc-heading">Gode adresser - Veneto </h1>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="image-and-text">
        <div class="row wc-image-and-text">
            <div class="col wc-text">
                <h4>Regionen Veneto ligger i nordøst-Italia, med Verona som hovedsete. Veneto er hjemsted for blant andre de velkjente vinene Valpolicella og Soave. </h4>
                
            </div>
            <div class="col wc-image">
                <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1641998652082" data-media-id="27" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="1766">
                    <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/veneto_1_thumb_718x500.png?w=722&amp;h=1126&amp;mode=crop" alt="veneto_1_thumb_718x500.png" data-media-id="27">
                </figure>
            </div>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main"><div class="edit"><h3>Al Pompiere</h3><p>Vicolo Regina D'Ungheria, 5, 37121 Verona&nbsp;<br>+39 045 803 0537<br><a href="mailto:info@alpompiere.com" title="" target="_blank">info@alpompiere.com</a><br><a href="http://www.alpompiere.com/" title="" target="_blank">www.alpompiere.com</a><br><br>Al Pompiere er et must! Topp mat og stort velvalgt vinkart. Kan være vanskelig å få bord, så bestill tidlig.</p></div></div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main"><div class="edit"><h3>Trattoria dal Gal</h3><p>Via Don Gregorio Segala, 39, 37139 Verona<br>+39 045 890 3097<br><a href="mailto:trattoriadalgal@gmail.com" title="" target="_blank">trattoriadalgal@gmail.com</a><br><a href="http://www.trattoriadalgalverona.com/" title="" target="_blank">www.trattoriadalgalverona.com</a><br><br>Trattoria dal Gal er en pastarestaurant hvor mamma står på kjøkkenet og en delvis svensktalende sønn i salen. Topp pasta – Verdt reisen!</p></div></div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3></h3><div class="edit"><h3>L'Oste Scuro</h3><p>Vicolo S. Silvestro 10, 37122 Verona<br>+39 045 592650 / +39 349 6907050<br><a href="mailto:ostescurosrl@yahoo.it" title="" target="_blank">ostescurosrl@yahoo.it</a><br><a href="http://www.ristoranteostescuro.com/" title="" target="_blank">www.ristoranteostescuro.com</a><br><br>Veronas beste fiskerestaurant, med veldig bra råvarekvalitet, koselige lokaler og velvalgt vinliste.</p></div><p></p>
        </div>
    </div>

Hvor b&#248;r du spise n&#229;r du er i Veneto? Som vinimport&#248;r har vi f&#229;tt testet mange restauranter underveis. Se v&#229;re restauranttips i Veneto her.

Gode adresser - Veneto

Gode adresser

<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="headline">
        <h1 class="wc-heading">Gode adresser - Burgund</h1>
    </div>
    

    

    

    <div class="snippet content-huge clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="large-image">
        <div class="wc-top-image">
            <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1640178058222" data-media-id="84" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="1578">
                <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/15057858459_c6e0951c38_o.jpg?width=1920&amp;height=960&amp;mode=crop" alt="15057858459_c6e0951c38_o.jpg" data-media-id="84">
            </figure>
        </div>
    </div>
<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="knockout">
        <h3 class="wc-heading">Skal du reise til Burgund? Her er noen steder vi med trygghet kan anbefale å legge turen innom.</h3>
    </div>
    

    

    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3><u>Restauranter </u><br><br><br>Ma Cuisine <br><br></h3>
            <p>Passage Sainte-Hélène, 21200 Beaune<br>+33 0380 223022<br><a href="mailto:macuisine@wanadoo.fr" title="" target="_blank">macuisine@wanadoo.fr</a><br><br>Ma Cuisine byr på skikkelig, vellaget og velsmakende mat servert av ekteparet Pierre og Fabienne Escoffier. Vinkartet er veldig flott, med gode priser. Liten og populær restaurant til både lunsj og middag så bestill bord i god tid! Et must i Beaune.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Le Comptoir des Tontons<br><br></h3>
            <p>Rue du Faubourg Madeleine 22, 21200 Beaune<br>+33 0380 241964<br><a href="mailto:lestontons@wanadoo.fr" title="" target="_blank">lestontons@wanadoo.fr</a><br><a href="http://www.lecomptoirdestontons.com" title="" target="_blank">www.lecomptoirdestontons.com</a><br><br>Hyggelig, økologisk orientert restaurant som serverer frisk, ærlig og vellaget mat bl.a. med råvarer fra egen hage. Gode priser og flere gode valg på vinkartet.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Les Caves Madelaine<br><br></h3>
            <p>Rue du Faubourg Madeleine 8, 21200 Beaune<br>+33 0380 229330<br><br>Intim familierestaurant med hyggelig atmosfære som serverer ekte og vellaget mat hovedsaklig på et delt langbord. Vinlisten skiftes ut ukentlig ved at hyllene i restauranten fylles med nye flasker fra kjelleren. Vinene kan også kjøpes med hjem mot et lite tillegg.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Auberge de Pot d'Etain<br><br></h3>
            <p>24, Rue Bouchardat<br>89440 L'isle sur Serein<br>+33 0386 338810<br><a href="mailto:contact@potdetain.com" title="" target="_blank">contact@potdetain.com</a><br><a href="http://www.potdetain.com" title="" target="_blank">www.potdetain.com</a><br><br>Restaurant og gjestgiveri med et fantastisk 50-siders vinkart med veldig gode priser. Hit kommer du for vinen, ikke tenk så mye på maten. Rommene er helt kurante, og sannsynligvis det eneste alternativet i de umiddelbare omgivelser. Ligger mellom Chablis og Côte d'Or og kan være et passende sted å ta en natt i forbindelse med besøk i Chablis.</p>
        </div>
    </div>

Skal du reise til Burgund? Her er noen restauranter med gode vinalternativer vi med trygghet kan anbefale &#229; legge turen innom. Se restaurantene her!

Gode adresser - Burgund

<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="headline">
        <h1 class="wc-heading">Gode adresser - Piemonte</h1>
    </div>
    
    <div class="snippet content-huge clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="large-image">
        <div class="wc-top-image">
            <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1640176708285" data-media-id="82" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="1716">
                <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/50426561588_4c62b87df9_o.jpg?width=1920&amp;height=960&amp;mode=crop" alt="50426561588_4c62b87df9_o.jpg" data-media-id="82">
            </figure>
        </div>
    </div>

    
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="event-text2">
        <div class="body-text">
            <p>I Piemonte finner vi de legendariske vinene av druene nebbiolo og barbera, men vi finner også en tydelig matkultur med lokal adresse. Pasta, smør (her er det ikke olivenoljen som regjererer), langkokt kjøtt, trøfler og steinsopp er blant kjenningene, mens Po-slettens enorme risåkre gir oss risottoen. Historiske handelsruter har også satt sitt spor med saltet og tørket mat fra havet, ansjos og tunfisk, for ikke å glemme piemontes hasselnøtter og konfekttradisjoner. Velbekomme!</p>
        </div>
    </div>
<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3><span style="font-size: 34px; letter-spacing: 0px; line-height: 40px;"><u>Hoteller <br></u></span><br><br>Le Case della Saracca<br><br></h3>
            <p style="letter-spacing: 0px; line-height: 36px;"><span style="font-size: 24px;">Via Cavour 5, 12065 Monforte d'Alba<br>+39 0173 789222<br><a href="mailto:info@saracca.com" title="" target="_blank">info@saracca.com</a><br><a href="http://www.saracca.com" title="" target="_blank">www.saracca.com</a><br><br>Særegent hotell i øvre del av gamle Monforte med syv helt unike rom i middelalderbygning. All renovering er gjort med minst mulig inngrep i bygningens originale struktur, samtidig ispedd en god porsjon eksentrisme. Bør oppleves! God og hyggelig vinbar med flott utvalg, o</span><span style="font-size: 24px; letter-spacing: 0px; line-height: 36px;">g en restaurant med lokale klassiker</span><span style="font-size: 24px;">e.</span></p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Villa Tiboldi (Malvirá)<br><br></h3>
            <p>Case Sparse 127, 12043 Canale<br>+39 0173 970388<br><a href="mailto:villatiboldi@villatiboldi.it" title="" target="_blank">villatiboldi@villatiboldi.it</a><br><a href="http://www.villatiboldi.it" title="" target="_blank">www.villatiboldi.it</a><br><br>Malvirá sitt eget hotell omringet av vinmarkene, med store rom i gamle Villa Tiboldi, noen flotte nybygg og i et anneks en liten gåtur ut i selve vinmarken. Svømmebasseng om sommeren. Her kan du også spise godt, på restauranten med samme navn.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3><u>Restauranter</u><br><br><br>Trattoria Antica Torre <br><br></h3>
            <p>Via Torino 8, 12050 Barbaresco<br>+39 0173 635170<br><br>Autentisk familierestaurant under Barbarescos tårn. Strålende håndlaget pasta og rustikk lokal mat. Vinkartet som naturligvis har fokus på Barbaresco er ikke kjempestort, men de fleste bør kunne finne noe fristende å drikke her. Åpent til lunsj og middag, stengt torsdager og kveld søndag.<br></p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Trattoria i Bologna<br><br></h3>
            <p>Via Nicola Sardi 4, 14030 Rocchetta Tanaro<br>+39 0141 644600<br><a href="mailto:info@trattoriaibologna.it" title="" target="_blank">info@trattoriaibologna.it</a><br><a href="http://www.trattoriaibologna.it" title="" target="_blank">www.trattoriaibologna.it</a><br><br>Fabelaktig trattoria med noe av områdets beste ferske pasta, laget på stedet av kokkens mor. Et kjøkken som kombinerer det lokale kjøkken med et forfriskende raffinement, slik også servicen kombinerer det profesjonelle med det hjertelige og familiære. De flagger under trattoria, men her er det stil og hvit duk, så ikke kom i shortsen.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Vinoteca Centro Storico<br><br></h3>
            <p>Via Roma 6, Serralunga CN<br>+39 017 361 3203<br><a href="mailto:vinotecaserralunga@tiscali.it" title="" target="_blank">vinotecaserralunga@tiscali.it</a><br><br>Hyggelig vinbar med bra kjeller, også med masse Champagne, som alltid er et forfriskende og velkomment innslag blant all nebbioloen. Gode lokale retter på tavla og på bardisken troner alltid en moden skinke som håndskjæres med kniv. Bestill bord, for dette er et populært sted! Stengt mandager.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Trattoria Risorgimento<br><br></h3>
            <p>Viale Rimembranza 14, 12050 Treiso<br>+39 017 363 8195<br><br>Enkel familiettrattoria med vellaget, tradisjonell piemontesisk mat. I høst- og vinterhalvåret kan du også spise skikkelig rustikk bollito misto her, men det kan være lurt å ringe litt i forkant og spørre om de har det. Denne storstua er et bra sted for enkel lunsj i forbindelse med besøk i Barbaresco-området.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Trattoria La Coccinella<br><br></h3>
            <p>Via Provinciale 5, 12050 Serravalle Langhe CN<br>+39 0173 748220<br>+39 339 3591682 (mobil)<br><a href="mailto:ale@trattoriacoccinella.com" title="" target="_blank">ale@trattoriacoccinella.com</a><br><a href="http://www.trattoriacoccinella.it" title="" target="_blank">www.trattoriacoccinella.it</a><br><br>En hyggelig familietrattoria en liten kjøretur ut i skogen utenfor "barologryta" med sesongbetont meny av vellagde og forseggjorte retter. Her kan man spise sjeldent god sjømat for området, samt lokale retter med kreativ vri. Bra vinkart, spør også etter den ekstra listen med eldre årganger.</p>
        </div>
    </div>

Her finner vi de legendariske vinene av druene nebbiolo og barbera, men ogs&#229; en tydelig matkultur med lokal adresse. Se v&#229;re tips til hotell og restauranter her!

Gode adresser - Piemonte

<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="headline">
        <h1 class="wc-heading">Oppskrift på Hellstrøms ribbe</h1>
    </div><div class="snippet content-medium clearfix " data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="lead">
        <div class="wc-lead">Hvordan få til perfekt ribbe med sprø svor? Følg Eyvind Hellstrøm sin oppskrift på saftig og smakfull ribbe!</div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="image-and-text">
        <div class="row wc-image-and-text">
            <div class="col wc-text">
                <h4>Til 8 personer:</h4>
                <p></p><div class="edit"><ul><li dir="ltr" aria-level="1"><p dir="ltr" role="presentation">4 kg ribbe i ett stykke med svor og bein<br>50 gram grovkvernet svartpepper<br>50 gram fingersalt<br>1-2 løk<br>1-2 gulrøtter<br>1 stor hvitløk<br>2-3 kvister timian<br>2-3 ss soyasaus<br>2-3 ss Worcestersaus<br>Stekte eller kokte poteter</p></li></ul></div><p></p>
            </div>
            <div class="col wc-image">
                <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1637932844975" data-media-id="26" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="1495">
                    <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/hellstrm-ribbe_thumb_718x500.jpg?w=722&amp;h=1126&amp;mode=crop" alt="hellstrm-ribbe_thumb_718x500.jpg" data-media-id="26">
                    <figcaption><br></figcaption>
                </figure>
            </div>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="event-text2">
        <div class="body-text">
            <p></p><div class="edit"><p dir="ltr">Dette er den tradisjonelle ribba, med pepring og salting ett eller to døgn i forkant, og NB! – her bruker vi kun svart, grovmalt pepper. Vi har finrutet svoren med en skarp kniv eller et barberblad. Når ribbestykket skal inn i ovnen, legger vi det med svorsiden ned i ovnspannen og har ovnen på 180 grader. Vi steker ribben slik i ca. 1 time, men følger prosessen og varmen med argusøyne. Deretter snur vi ribbestykket med svoren opp. På dette tidspunktet liker jeg å tilsette en grovhakket løk, likeså et par gulrøtter og noen uskrelte fedd fra en voksen hvitløk, og en kvist med timian eller merian. Vi heller på litt mer vann, øser sjyen over svoren og steker ytterligere en time.&nbsp;</p><p dir="ltr">Så langt, så godt. Den siste fasen, som tar nok en halvtime, består i å øse ribben hyppig, nesten hvert 5. minutt, og samtidig kontrollere varmen. Kanskje litt mer, kanskje litt mindre. Poenget er at svoren skal bli gyllenbrun og sprøstekt, og dette lykkes vi med nettopp ved å bruke litt tid på kne foran åpen ovnsdør, med en liten øse eller en stor skje til å øse sjyen over, i hånden.<br></p><p dir="ltr">Når vi da mener at ribben er ferdig stekt, tar vi den ut av ovnen og siler av sjyen, som kan jevnes lett med en melbolle (mel og smør rørt sammen), kokes litt inn og avsluttes med et par klikker kaldt, usaltet smør.</p><p>En god smaksforsterker er et par skjeer soyasaus og det samme med worcestersaus, i sjyen.</p></div><p></p>
        </div>
    </div>
    

    <div class="snippet content-huge clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="large-image">
        <div class="wc-top-image">
            <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1637933722054" data-media-id="25" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="1495">
                <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/juleribbe_og_akevittglass_og_flaske_thumb_800x800.jpg?width=1920&amp;height=960&amp;mode=crop" alt="Juleribbe_og_akevittglass_og_flaske_thumb_800x800.jpg" data-media-id="25">
                <figcaption><br></figcaption>
            </figure>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Hjemmelaget surkål</h3>
            <p></p><div class="edit" style="letter-spacing: 0px; line-height: 32px;"><span style="font-size: 20px; letter-spacing: 0px; line-height: 32px;">1/1 boks sauerkraut<br></span><ul><li><span style="font-size: 20px;">1 ss knuste einebær</span></li><li><span style="font-size: 20px;">2 dl hvitvin</span></li><li><span style="font-size: 20px;">3-4 ss sukker</span></li><li><span style="font-size: 20px;">Salt og pepper<br><br>Lag en lys karamell med sukkeret og tøm boksens med sauerkraut i karamellen. Tilsett hvitvinen og enebær og småkok i ca. 30 minutter.</span></li></ul></div><p></p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Medisterkaker av farse</h3>
            <div class="edit"><ul><li dir="ltr" aria-level="1"><p dir="ltr" role="presentation" style="font-size: 24px; letter-spacing: 0px; line-height: 36px;">1 kg grov medisterfarse<br>1 knust hvitløk<br>1 ts svart pepper<br><br>Bland inn finhakket hvitløk og svart pepper i medisterfarsen og form til medisterkaker.<br></p></li></ul></div>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3 style="font-size: 34px; letter-spacing: 0px; line-height: 40px;">Hvilken vin skal du servere?</h3>
            <p>Når du velger vin til ribba er det viktigste tilstrekkelig syre til å rense opp i alt fettet. Da er ikke fargen på vinen avgjørende, men selv har vi lenge hatt en forkjærlighet til riesling - riesling til ribba!<br><span style="font-size: 34px; font-weight: 600; letter-spacing: 0px; line-height: 36px;"><br>Hvitvin </span><span style="font-weight: 600; letter-spacing: 0px; line-height: 36px;"><span style="font-size: 34px; letter-spacing: 0px; line-height: 36px;">til </span></span><span style="font-size: 34px; font-weight: 600; letter-spacing: 0px; line-height: 36px;">ribbe<br></span>Vi velger Wittmann, og frisk, tørr og smaksrik riesling med flott syre og intensitet til å hamle opp med fett og salt. En nydelig kombinasjon!<span style="font-size: 24px;"><br><br></span><b style="letter-spacing: 0px; line-height: 36px;"><span style="font-size: 34px; letter-spacing: 0px; line-height: 36px;">Rødvin </span></b><b style="font-size: 34px; letter-spacing: 0px; line-height: 36px;">til ribbe</b><span style="font-size: 34px;"><b><br></b></span>En bærpreget vin fra Italia, gjerne Marche eller Toscana – Brunello di Montalcino vil være gode alternativer. Saftig, med lekker syrlighet og fast utgang av smakskurven er akkurat det som trengs av en rødvin til årets ribbemiddag.</p>
        </div>
    </div>

N&#229;r du velger vin til ribba er det viktigste tilstrekkelig syre til &#229; rense opp i alt fettet. Da er ikke fargen p&#229; vinen avgj&#248;rende - se v&#229;rt vintips her!


Oppskrift p&#229; Hellstr&#248;ms ribbe

Oppskrifter

<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="headline">
        <h1 class="wc-heading">Oppskrift på Hellstrøms pinnekjøtt</h1>
    </div><div class="snippet content-medium clearfix " data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="lead">
        <div class="wc-lead">Med Eyvind Hellstrøms oppskrift på pinnekjøtt er du garantert et saftig og smakfullt julemåltid!</div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="image-and-text">
        <div class="row wc-image-and-text">
            <div class="col wc-text">
                <h4>Til 8 personer:</h4>
                <p></p><div class="edit"><ul><li dir="ltr" aria-level="1"><p dir="ltr" role="presentation">&nbsp;3 kg pinnekjøtt (saltet, røkt og tørket)<br>1 bunt persille<br>1 kvist timian <br>1 kvist løpestikke<br>2 kg kålrabi<br>300 gram smør<br>½ hvit malt pepper<br>1 knivspiss kajennepepper</p></li></ul></div><p></p>
            </div>
            <div class="col wc-image">
                <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1641993637776" data-media-id="24" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="1764">
                    <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/hellstrm-pinnekjtt_thumb_718x500.jpg?w=722&amp;h=1126&amp;mode=crop" alt="hellstrm-pinnekjtt_thumb_718x500.jpg" data-media-id="24">
                </figure>
            </div>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            
            <p></p><div class="edit"><p dir="ltr">Pinnekjøttet må legges i vann og bløtes godt ut for å gjenskape kjøttets riktige tekstur. Dette tar litt tid, men er det mest kritiske punktet på veien. Pinnekjøttet krever altså oppmerksomhet i god tid før festen begynner. Vi beregner fra tolv timer til ett døgn i vann før sausen gjenoppstår. <br><br>Selve kokeprosessen kan fort ta et par timer, noen ganger mer, avhengig av kjøttets tilstand, tykkelsen på stykkene og hvorvidt vi koker i buljong eller dampet på pinner i bunnen av kjelen. Som sagt: kanskje mer, kanskje mindre… Her må det smakes og kjennes på teksturen i kjøttet. Kokes det for lenge, blir det tørt og kjedelig. <br><br>Skiver av fåreribbe koker vi direkte i en buljong laget med løk, gulrøtter, purreløk og andre vintergrønnsaker som selleri, persillerot, skorsonerot, jordskokk og kålrabi. Vi koker denne med aromater (timian, einebær, persille og fersk eller tørket løpestikke) i en drøy time. Deretter siler vi av, og så kommer selve sjakktrekket: vi koker grønnsaker som skal serveres sammen med pinnekjøttet/fåreribben i denne buljongen, sammen med kjøttet. Grønnsakene er ferdig kokt etter ca. 10 minutter. Da tar vi dem ut av fåreribbekjelen og holder dem varme med smør i en annen kasserolle inntil kjøttet er ferdigkokt, sausen er laget, ringerikspotetene skrellet, kålrabistappen varm, akevitten iskald, mjøden skjenket og skålen utbragt.</p></div><p></p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Drikke og&nbsp;vin til pinnekjøtt<br><span style="font-size: 24px; font-weight: normal;">Pinnekjøttet utfordrer de fleste viner med saltinnholdet. Høy smaksintensitet, sødmefullt tilbehør og en del fett stiller krav til vin med god syre og gjerne med litt sødme i frukten.<br></span><br></h3>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Server en god rødvin til pinnekjøtt<br><span style="font-size: 24px; font-weight: normal;">En flott og dyp barbera med mørke, sødmefulle skogsbær og herlig friskhet vil komplementere pinnekjøttet perfekt. Klassisk Gigondas med et intenst bær- og fruktpreg vil matche det salte kjøttet godt, mens modne tanniner og pen syre tar seg av tilbehøret.<br></span><br><br></h3>
        </div>
    </div>

Pinnekj&#248;ttet utfordrer de fleste viner. H&#248;y smaksintensitet, s&#248;dmefullt tilbeh&#248;r og en del fett stiller krav til vin med god syre og gjerne med litt s&#248;dme i frukten.

Oppskrift p&#229; Hellstr&#248;ms pinnekj&#248;tt

<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="headline">
        <h1 class="wc-heading">Fårikål à la Hellstrøm</h1>
    </div>
    
<div class="snippet content-medium clearfix " data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="lead">
        <div class="wc-lead">Eyvind Hellstrøm er en av landets fremste talspersoner for god mat, tradisjoner og ekte råvarer. En av våre mest ikoniske nasjonalretter er fårikålen, og den kommer på bordet nå når høstens hustrige drag kommer over oss og sesongen for ferskt lam står for dør. Her er Hellstrøm sin oppskrift og våre anbefalinger til vin til fårikål!</div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="image-and-text">
        <div class="row wc-image-and-text">
            <div class="col wc-text">
                <h4>Til 10 personer:</h4>
                <p></p><div class="edit"><ul><li dir="ltr" aria-level="1"><p dir="ltr" role="presentation">3 kg renskåret kjøtt fra lammelår, bog eller nakke (uten ben)<br>3-4 kålhoder (hvit kål), ca. 3 kg<br>80 gram, svart pepper<br>2 ss einebær<br>100 gram hvetemel<br>1 ss sellerisalt<br>2 bunter persille<br>200 gram lettsaltet smør<br>2 kg små mandelpoteter</p></li></ul></div>
            </div>
            <div class="col wc-image">
                <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1641911776599" data-media-id="181" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="1731">
                    <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/hellstrms-farikal-jpg.jpg?w=722&amp;h=1126&amp;mode=crop" alt="hellstrms-farikal-jpg.jpg" data-media-id="181">
                </figure>
            </div>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Tilberedningen</h3>
            <p>Vi deler kjøttet i passende stykker, ca. 4 x 4 cm med skarp kniv. Vi har kjøttet i en stor kjele og dekker med kaldt vann. Vi lar dette få et oppkok og slår kjøttet over i et dørslag og lar vannet renne av. Vi skyller godt med rennende varmt vann og stiller kjøttet over i en bolle, og tilsetter hvetemel, som vi blander godt inn. Vi deler kålen i fire, fjerner de grove stammene og deler i passende grove stykker.<br><br>Vi grovknuser svart pepper og einebær og har dette i en krydderpose eller i et lite klede som vi knytter opp til en pose og binder med en kjøkkenhyssing med ca. 50 cm. lengde. Vi slår 1 liter kaldt vann i den store kjelen (støpejern eller annen tykk bunn). Vi legger i krydderposen og lar dette syde under lokk i ca. 15 minutter, vi legger deretter kjøttet i bunnen, dekker opp med kål og drysser med fint salt og sellerisalt mellom lagene. I volum skal det være 1 del kjøtt og 4 deler kål.<br><br>Vi setter lokk på kjelen (støpejern gir god og stabil varme) og koker forsiktig i ca. 1-1,5 time på svak varme. Kålen inneholder mye vann og avgir nok væske. Etter dette dobbeltsjekker vi at kjøttet er kokt mørt. Tilsetningen av hvetemel gjør at suppen jevnes lett og gis en bedre konsistens. Vi blander forsiktig kjøtt og kål med en trespade i kjelen, tar ut krydderposen og serverer i store, dype, varme tallerkener med nykokte mandelpoteter, en god klikk med kaldt smør og litt grovhakket persille over.</p><div class="edit"><p></p></div><p></p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Vin til fårikål</h3>
            <p>Fårikål er kraftig, rik og relativt sødmefull kost, varmende og høstlig på en kald og hustrig dag. Retten er et hverdagslig eksempel på matlagings-alkymiens magi; en fullkommen og rik rett skapt av tre ingredienser - kål, kjøtt og pepper.<br><br>Tradisjonelt sett har man gjerne valgt en oppfriskende pilsnerøl akkompagnert av slagkraftig og krydret aquavit. Enkelte våghalser forsøker å sette vin på bordet til fårikålen, og selv om den første reaksjonen i tilfeller har vært blandet, har resultatet alltid motbevist fordommene. Det vi skal tenke på når vi setter vin til fårikål er å matche rettens mektige, sødmefulle og smaksrike karakter med nok konsentrasjon, syrlig friskhet og en tanke generøsitet i form av dybde og sødme i frukten. Vi finner sødme og bitterhet i kålen, fett og smaksdybde i kraften og kjøttet, i tillegg til et krydret kick fra pepperet. Rieslingviner, Pinot Noir-Champagne og sågar moden Meursault har meldt kandidatur, og vil utvilsomt by på forskjellige og oppsiktsvekkende resultater. <br></p>
        </div>
    </div>

 Rieslingviner, Pinot Noir-Champagne og s&#229;gar moden Meursault har meldt kandidatur, og vil utvilsomt by p&#229; forskjellige og oppsiktsvekkende resultater.

F&#229;rik&#229;l &#224; la Hellstr&#248;m

<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="headline">
        <h1 class="wc-heading">Rakfisk à la Eyvind Hellstrøm</h1>
    </div><div class="snippet content-medium clearfix " data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="lead">
        <div class="wc-lead">«Den lystne Gjest lægger et stykke Rake-Fisk paa en Smule Flatbrød, hvilket han derefter enten dypper i Grød-Fadet, eller og fører det til Munden, befordrende paa Øjeblikket Afsætningen ved en god Skee Rømme-Grød» skriver sogneprest Axel Smith i en tekst om Trysil i 1784. Der fikk du sogneprestens anbefaling, og videre finner du mesterkokk Eyvind Hellstrøms versjon!</div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="image-and-text">
        <div class="row wc-image-and-text">
            <div class="col wc-text">
                
                <p></p><div class="edit"><p dir="ltr">Til 6 personer:</p><ul><li dir="ltr" aria-level="1"><p dir="ltr" role="presentation">2 kg rakørret (hel fisk) eller 1,2 kg renset filet (uten skinn og ben)<br>600 gram mandelpoteter<br>250 gram seterrømme (1 beger)<br>6 hardkokte egg<br>2 rødløk<br>2 bunter gressløk<br>1 liten bunt dill<br>250 gram smør</p></li></ul></div><p></p>
            </div>
            <div class="col wc-image">
                <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1641910715476" data-media-id="179" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="1727">
                    <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/hellstrom-rakfisk_1.jpg?w=722&amp;h=1126&amp;mode=crop" alt="hellstrom-rakfisk_1.jpg" data-media-id="179">
                </figure>
            </div>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="event-text2">
        <div class="body-text">
            <p>Vi koker mandelpoteter til de er møre og presser dem gjennom en sikt direkte på serveringsfatet eller tallerkener. Rødløken finhakkes og skylles i sil under kaldt springvann noen sekunder og lar det renne av. Vi hakker eggene separat i plommer og hviter.<br><br>Vi renskjærer og trimmer fiskefiletene (bruk plasthansker og papir på benken). Vi napper ut de små ryggbena, og deler fisken med skarp kniv i passende gaffelbiter.<br></p>
        </div>
    </div>
    
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Servering </h3>
            <p>Vi anretter rødløken, hakket egg, gressløk, dill og fisk på fatet med potetmassen. Deretter&nbsp; varmer vi varmer smøret til nøttebrunt og slår dette over fisken når vi serverer stasen. Vi serverer seterrømme sammen med ekstra hakket egg, løk og selvsagt flatbrød og ekte Hardanger-potetkaker (hjemmebakte lefser) eller surdeigsrugbrød.</p>
        </div>
    </div>

    
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Vin til rakfisk </h3>
            <p>Denne salte, kraftige retten krever smaksrik og frisk drikkekombinasjon. Mange velger klassisk drikke til rakfisk; en god norsk kombinasjon med øl og akevitt. Dette er forfriskende og opprensende. Rakfisk har en sofistikert og dyp smak og når det serveres med tradisjonelt tilbehør som det Hellstrøm anbefaler her får smaken rikhet og fedme. Vi anbefaler å gjøre et forsøk med riesling som vin til rakfisken! En riesling med god syrefriskhet, konsentrasjon og dybde i frukten vil gjøre god figur ved siden av rakfisken. Forsøk gjerne en riesling med litt restsukker, som vil matche godt med det salte og med det skarpe i rakfisken.<br><br>Velbekomme!</p>
        </div>
    </div>

Denne salte, kraftige retten krever smaksrik og frisk drikkekombinasjon. Vi anbefaler &#229; pr&#248;ve en riesling med god syrefriskhet, konsentrasjon og dybde i frukten.

Rakfisk &#224; la Eyvind Hellstr&#248;m

<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="headline">
        <h1 class="wc-heading">Oppskrift på Hellstrøms lutefisk </h1>
    </div>
    

    <div class="snippet content-medium clearfix " data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="lead"><div class="wc-lead"><div style="text-align: center;"><span style="background-color: transparent; color: rgb(51, 52, 52); letter-spacing: 0px; white-space: pre-wrap;">Her er Eyvind Hellstrøms oppskrift på tilbereding av perfekt lutefisk, og våre velvalgte råd om drikke og vin til lutefisk.</span></div></div></div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="image-and-text">
        <div class="row wc-image-and-text">
            <div class="col wc-text">
                <h4>Til 6 personer:</h4>
                <p></p><div class="edit"><p dir="ltr">Vi beregner ½ kg lutefisk per hode.<br><br>3 kg lutefisk<br>2 pakker frossen petits pois, ca.<br>500 gram<br>250 gram smør<br>200-300 gram bacon i terninger<br>1 kg ringerikspoteter<br>5 dl bechamel<br>2 ss tørr Colman sennep<br>2-3 ss sterk dijonsennep<br>1-2 ss worcestersaus<br>1 knivspiss kajennepepper<br>Saften av 1 sitron<br>Salt og hvit pepper<br>Svart pepper fra pepperkvern<br>1 bunt gressløk</p></div><p></p>
            </div>
            <div class="col wc-image">
                <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1638196462787" data-media-usagetargetid="1788" data-media-usagetype="7" data-media-id="29">
                    <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/hellstroms_lutefisk_thumb_718x500.jpg?w=722&amp;h=1126&amp;mode=crop" alt="Hellstroms_lutefisk_thumb_718x500.jpg" data-media-id="29">
                </figure>
            </div>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main"><div class="body-text">
            <h3>Tilbehør til lutefisken<br><br></h3>
            <p>Vi koker ringerikspotetene, skreller dem og holder dem varme i en kasserolle med litt smør.<br><br>Vi lager sennepssausen. Fremgangsmåten er som til en bechamelsaus: ½ liter fløtemelk, 2 ss hvetemel, rørt sammen med 30 gram smør og salt. Vi bringer fløtemelken til kokepunktet, og før oppkok har vi i jevningen av smør og mel, vi lar det koke i et par minutter, mens vi rører sausen glatt og homogen. Vi siler denne over i en annen kasserolle og tilsetter sennepene, worcester, saften av en sitron, kajennepepper, og rører så inn ca. 50 gram smør, for så å gjøre sausen ekstra glatt og velsmakende.<br><br>Vi koker petits pois i saltet vann i ett minutt, har dem varme i en blender, tilsetter 100 gram smør og kjører til glatt og fin puré, smaker til med sakt og hvit pepper og holder varm i en kasserolle.<br><br>Vi steker baconterninger sprø og gyllenbrune og blander inn en bunt finskåren gressløk i baconfettet straks før serveringen.<br></p>
        </div></div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Tilberedning av lutefisken<br><br></h3>
            <p>Vi deler lutefisken i porsjonsstykker og beregner to gode biter per hode. Vi legger dette på to store ildfaste fat, for to separate serveringer. Vi salter godt med fingersalt. Vi dekker fatene med aluminiumsfolie og stiller varm ovn, ca. 180 grader, i ca. 20 minutter, avhengig av tykkelsen på fisken.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Servering<br><br></h3>
            <p>Vi anretter på store varme tallerkener. Fisken skal rennes godt av før vi legger den på glovarme tallerkener, og stiller frem de forskjellige garnityrer og sauser først når hver gjest har fått renset fisken og er klar for nytelsen. De samme regler gjelder for lutefisk som for torsk. Balansekunst med varmen. Hold høy temperatur på alt.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Valg av drikke og vin til lutefisk<br><br></h3>
            <p>Når vi velger drikke til lutefisk, så holder vi oss unna rødvinen. Den gir ofte en metallisk smak i kombinasjon med lutefisken, og vi går heller for øl og aquavit eller en riesling med nok fylde og kraft til å takle spesielt tilbehøret. Spør oss om råd, ved å kontakte oss på <a href="mailto:moestue@moestue.com" title="" target="_blank">moestue@moestue.com</a>.</p>
        </div>
    </div>

Oppskrift p&#229; tilberedning av perfekt lutefisk med sennepssaus, petit pois og baconterning. Les ogs&#229; v&#229;re velvalgte r&#229;d om drikke og vin til lutefisk.

Oppskrift p&#229; Hellstr&#248;ms lutefisk

<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="headline">
        <h1 class="wc-heading">Vitikultur i Burgund</h1>
    </div><div class="snippet content-medium clearfix " data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="lead">
        <div class="wc-lead">Vitikultur i Burgund er underordnet det produksjonsfilosofiske prinsippet om at vin er stedegen, det er jordsmonnet som snakker i den enkelte vinen. Produsentens rolle består i å påse at det enkelte jordsmonnet får anledning til å uttrykke seg klart og mest mulig detaljert.</div>
    </div>
    <div class="snippet content-huge clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="large-image">
        <div class="wc-top-image">
            <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1641992283062" data-media-id="185" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="1769">
                <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/50345463636_e36f1e8fae_o.jpg?width=1920&amp;height=960&amp;mode=crop" alt="50345463636_e36f1e8fae_o.jpg" data-media-id="185">
            </figure>
        </div>
    </div>
    
    
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main"><div class="body-text">
            <h3>Burgundere er&nbsp;vin med adresse </h3>
            <p>Selv om det kan være store individuelle forskjeller knyttet til måten å jobbe på i vinmarkene og i kjellerne, betraktes alltid burgundere av produsentene som vin med adresse. Således lages det ikke Chardonnay og Pinot Noir i Burgund, det produseres Meursault og Volnay, Puligny-Montrachet og Nuits St.-George osv. Stedsopprinnelsen er langt viktigere enn druene, de er først og fremst å betrakte som et redskap.</p>
        </div></div>
    

<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main"><div class="body-text">
            <h3>Vinproduksjon av kvalitet</h3>
            <p>Å produsere kvalitetsvin forutsetter at det arbeides seriøst og langsiktig både i vinmarkene og i kjelleren. Godt utført arbeid på én av disse arenaene er ikke tilstrekkelig til å oppnå godt resultat. Det finnes nok av eksempler på at dårlig utført arbeid i vinmarken transporteres inn i kjelleren og setter ødeleggende spor på det ferdige produktet.<br><br>Bevisstheten om at vinmarker må arbeides kontinuerlig og langsiktig er i dag en selvsagt kunnskap i Burgund - som i fleste andre vinproduserende regioner. Det forhindrer ikke at det kan være stor forskjell fra den ene til den neste produsenten i forhold til hvordan arbeidet utføres. Forskjeller i vinmarksarbeidet trenger imidlertid ikke være uttrykk for at arbeidet utføres på en kvalitativt sett uensartet måte. Det kan like gjerne dreie seg om ulike prioriteringer av produksjonsteknisk karakter. Stor vin lages sjelden etter oppskrift, det finnes ikke én vei frem til høy kvalitet.</p>
        </div></div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main"><div class="body-text">
            <h3>Viktige prosesser og avgjørelser i vanmarken</h3>
            <p>Veldrevne vinmarker har mange felles karaktertrekk. De oppleves som ryddige og velorganiserte, jordbunnen og vinstokkene er ensartede i den forstand at i jorden mellom stokkene og radene er arbeidet identisk og vinstokkene er klippet og bundet opp systematisk både mht høyde, organisering av bladverket og når det gjelder tilrettelegging i forhold til soleksponering av druematerialet. I Burgund der eierstrukturen resulterer i et stort antall eiere i hver enkelt vinmark, med unntak av for såkalte monopoler (en eier), vil forskjellene i forhold til hvordan hver enkelt produsent arbeider sine parseller bli synlige ved at de lar seg sammenligne med naboens parseller. Ved å bevege seg langs småveiene som løper gjennom vinmarkene i Burgund er det lett å se hvem som arbeider vinmarkene metodisk og ordentlig og hvem som unnlater å gjøre det i samme pertentlige grad.<br><br>I det følgende skal det gis en kortfattet gjennomgang av noen viktige prosesser og avgjørelser som må tas i vinmarken. Det dreier seg om forhold knyttet til vinstokkens liv, arbeidet med jorda, gjødsling og sprøyting, avlingsmengde og bladverksarbeid.</p>
        </div></div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Vinstokkenes alder er&nbsp;viktig</h3>
            <p>Det generelle synet i regionen er at man beholder en vinstokk lengst mulig dersom den ikke er syk. Denne avgjørelsen skyldes at eldre vinstokker produserer vin med høyere intensitet og konsentrasjon enn druer fra unge vinstokker. En gammel vinstokk i Burgund kan variere i alder, anslagsvis anses den for å være mellom 40-100 år. Nyplanting av stokker i vinmarken foregår i dag metodisk og i alminnelighet med en bestemt rotasjonsfrekvens, slik at man for eksempel over en periode på for eksempel 50 år har skiftet ut samtlige stokker i en vinmark.</p>
        </div>
    </div>
    
    

    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="image-2col">
        <div class="row wc-square-double-cont">
            <div class="col wc-square-double">
                <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1641993400040" data-media-id="177" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="1769">
                    <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/15057863470_519c3e13bb_o.jpg?w=466&amp;h=466" alt="15057863470_519c3e13bb_o.jpg" data-media-id="177">
                </figure>
            </div>
            <div class="col wc-square-double">
                <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1641993400027" data-media-usagetargetid="1769" data-media-usagetype="7" data-media-id="176">
                    <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/15057813659_694edb8832_o.jpg?w=466&amp;h=466" alt="15057813659_694edb8832_o.jpg" data-media-id="176">
                </figure>
            </div>
        </div>
    </div>
<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Planting av nye&nbsp;vinstokker<br><span style="font-size: 24px; font-weight: normal;"><div class="edit"><p dir="ltr">Ved nyplanting kan man velge mellom biologisk materiale fra egne vinmarker (stiklinger/selection massale) dersom man er særlig tilfreds med dette, eller man kan velge kloner etter et kvalitativt eller et annen relevant vurderingsgrunnlag. Det foregår omfattende forskning på kloner, og siktemålet er å utvikle typer som kan dekke et vidt spekter av behov blant regionens produsenter. Det er for eksempel ikke alle produsenter i Burgund som dekker sitt behov ved å ta i bruk lavt avlende og sykdomsresistente kloner. Ambisjonene vil kunne variere, enkelte produsenter med mindre favorable vinmarker er kanskje i favør av kloner som gir større utbytte osv.<br><br>Seriøse produsenter i Burgund forsøker gjennom vekstsesongen å unngå bruk av traktorer mellom radene av vinstokkene. Kompakt og tett jord reduserer det bakterielle så vel som det organiske livet i jordsmonnet rundt hver enkelt jordstokk. Det vil i sin tur forringe vinstokkens spesifikke mikroklima og dynamiske evne til å reprodusere sine mikroklimatiske forutsetninger. Kompakt jord vil i tillegg gjøre det vanskeligere for vinstokken å trenge tilstrekkelig dypt ned i underliggende jordlag for å finne en nødvendig stabil kilde til næringsopptak.</p></div></span></h3>
        </div>
    </div>
    

    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main"><div class="body-text">
            <h3>En&nbsp;vinmark i organisk balanse</h3>
            <p>Kunstgjødsel benyttes i stadig mindre utstrekning og tilsetting av mineraler og næringsstoffer skjer ikke med mindre jorden i den enkelte vinmarken lider av en målbar ubalanse, ofte som følge av ukontrollert tilførsel av kunstgjødsel på et tidligere tidspunkt. I dag benyttes hyppig plantedeler og naturlig gjødsel ved behov. Sprøyting skjer heller ikke med mindre det er fare for akutte råteproblemer i vinmarkene.<br><br>Det finnes for tiden mange ulike ”grønne” tilnærminger til arbeidet i vinmarkene. Felles for alle er en generell holistisk betraktning knyttet til jordens dynamiske evne til å behandle seg selv og det organiske livet til vinstokken over og under bakken. Over bakken bekjempes skadedyr ved hjelp av det samme holistiske perspektivet. En vinmark i organisk balanse antas å doktorere seg selv i den forstand at skadedyrenes bestand holdes i sjakk av deres naturlige faunafiender. Ved fraværet av naturlige fiender som følge av biologisk ubalanse, foregår det i dag eksperimenter med utsetting i vinmarkene av insekter (edderkopper) for å bekjempe eksisterende skadedyr (vinlus). I vinmarker med et stort antall eiere sier det seg selv at slike lokale tiltak forutsetter samarbeid og koordinering. Det samme gjelder for andre tiltak knyttet til den ”medisinske” behandlingen av (parseller i en) vinmark.</p>
        </div></div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Pleie av&nbsp;vinstokkene med beskjæring og løvverksarbeid<br><span style="font-size: 24px; font-weight: normal;"><div class="edit"><p dir="ltr">Høye avlinger er en sterkt medvirkende årsak til ordinær vinkvalitet i Burgund. Særlig er pinot noir utsatt for fall i kvalitet som et resultat av høye avlinger. Chardonnay klarer seg noe bedre med noe høyere avlinger. For å holde avlingene i sjakk, foretar seriøse produsenter oftest en ”grønn høst”, der en andel av druematerialet på hver stokk skjæres bort, omtrent på det tidspunktet der druene begynner å skifte farge. En slik reduksjon gir mer energi til de gjenværende druene.<br><br>I de siste tiårene har det som internasjonalt kalles ”canopy treatment” – arbeidet som utføres av den enkelte vinprodusenten med løvverket på den enkelte vinstokk i vinmarken – gitt et positivt kvalitativt utslag, ikke minst i marginale og kjølige vekstsoner som Burgund. Det generelle prinsippet for løvverksarbeid er enkelt og fundamentalt: Vinstokken har en bestemt mengde energi til rådighet til å føre druematerialet frem til optimal modning.</p></div></span></h3>
        </div>
    </div>
    
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Oppbinding av&nbsp;vinstokkene </h3>
            <p>Oppbindingen, som vil variere fra en region og klimasone til en annen, har som målsetting å gjøre vinstokken best mulig skikket til å produsere den nødvendige mengden energi til planten i kraft av fotosyntesen. Løvverket tar sin del av den totale energien. I regioner med et begrenset antall soltimer kan kraftig løvverk være et problem for modningen av druene, kanskje særlig i kjølige årganger. I en kjølig vekstsone som Burgund vil det være nødvendig å tilrettelegge oppbindingen av vinstokkene på en slik måte at man finner frem til en korrekt balanse mellom bladverk og druer. På denne måten vil man lettere oppnå et tilstrekkelig høyt alkoholinnhold uten å måtte gå omveien om chaptalisering.</p>
        </div>
    </div>

    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Innhøsting av&nbsp;vindruene<br><span style="font-size: 24px; font-weight: normal;"><div class="edit"><p dir="ltr">Drueinnhøstingen i Burgund finner sted fra og med det tidspunktet der ban de vendanges proklameres. Tradisjonen med å åpne for vinhøsten med å angi et bestemt tidspunkt går langt tilbake i tid. Opprinnelig var det en målsetting å unngå at vinbøndene plukket umodne druer. Mye taler for at verdien av en regional fastsettelse av lovlig plukketidspunkt har overlevd seg selv. Kompetente produsenter i dag trenger ingen politisk fastsettelse av et slikt avgjørende tidspunkt. At et bestemt plukketidspunkt fastsettes innebærer naturligvis ikke at ”alle” plukker, og i hvert fall ikke at alle produsenter plukker hele avlingen samtidig. Dels begrenses dette av arbeidskraft, modningsnivået i den enkelte vinmarken og den foretrukne vinstilen hos den enkelte produsenten. Generelt sett vil det være årgangens karakter, vinmarkenes plassering og metrologiske forhold som avgjør når og hvor det skal plukkes.</p><div><br></div></div></span><br></h3>
        </div>
    </div>

Burgundere betraktes som vin med adresse. Stedsopprinnelsen er langt viktigere enn druene, de er f&#248;rst og fremst &#229; betrakte som et redskap.

Vitikultur i Burgund

Vinomr&#229;der

<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="headline">
        <h1 class="wc-heading">Giuseppe Vaira om vindruen dolcetto</h1>
    </div>
    
<div class="snippet content-medium clearfix " data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="lead">
        <div class="wc-lead">Noen kaller nebbiolo for kongen, barbera for dronningen, og dolcetto for soldaten av viner fra Piemonte. Enkelte viner utfordrer denne forenklede oppfatningen. Giuseppe Vaira forteller i videoen under om ukonvensjonelle valg av vinmarker for dolcetto og valg av stiklinger fremfor kloner.</div>
    </div>
    <div class="snippet content-huge clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="large-image">
        <div class="wc-top-image">
            <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1641991661023" data-media-id="184" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="1745">
                <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/50722362326_a9a2f4baa5_o.jpg?width=1920&amp;height=960&amp;mode=crop" alt="50722362326_a9a2f4baa5_o.jpg" data-media-id="184">
            </figure>
        </div>
    </div>

    
    

    
<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Dolcetto modner først</h3>
            <p>Dolcetto er blant Piemontes røde druer den som modner tidligst. Dens viner er kjent som lette, fruktige og friske, best i sin umiddelbare ferske ungdom og vurderes av markedet som en enklere vin fra Piemonte enn de som lages av barbera og nebbiolo. Det er forsåvidt ingen grunn til å forsøke å snu opp ned på dette bildet, men det er på sin plass å reflektere litt over det.<br><br>Dolcetto er altså kjent for å være hverdagsvinen, og når markedet betaler en lavere pris, følger også produsentens valg av vinmark for å dyrke druen dolcetto deretter. Dolcetto blir sjeldent plantet i de aller best eksponerte vinmarkene, da den rent fysiologisk ikke har det samme behovet som f.eks. Nebbiolo. Dolcetto krever mindre av forholdene og er langt mer villig til å modne. Vindruen trives i høytliggende vinmarker over "tregrensen" for nebbiolo og barbera, i dalsøkket og i skråninger som ikke er sydvendte. Dolcetto er soldaten som tåler en støyt og kommer levende fra det under de fleste forhold. Men hva skjer hvis man gir dolcettodruene sine de samme oppvekstvilkårene som barolomaterialet?</p><p></p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main"><div class="body-text">
            <h3>Hvilke vinplanter kommer dolcetto fra?</h3>
            <p>På 1970-tallet kom fremdyrkede vinstokk-kloner fra planteskoler for fullt, og mange dyrkere ble lokket til å bytte ut sine gamle dolcettoplanter, med lovnad om bekymringsfrie høye avlinger og sykdomsresistens. Aldo Vaira var blant de som motsto denne impulsen, i frykt for å miste det genetiske mangfoldet av gamle og lokalt tilpassede vinstokker. Han gikk løs på å skaffe stiklinger fra gamle og særlig gode vinplanter, for å plante disse i egne vinmarker. Dette kalles selezione massale på italiensk.</p>
        </div></div>

Dolcetto viner er kjent som lette, fruktige og friske, best i sin umiddelbare ferske ungdom og vurderes av markedet som en enklere vin fra Piemonte.

Giuseppe Vaira om vindruen dolcetto

<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="headline">
        <h1 class="wc-heading">Introduksjon til hvite burgundere</h1>
    </div><div class="snippet content-medium clearfix " data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="lead">
        <div class="wc-lead">Chardonnay regnes for å være en av verdens beste hvitvinsdrue. Vurdert i forhold til hva druen leverer av resultater i Burgund, Chablis inkludert, og i Champagne, er ikke det noen overraskelse. </div>
    </div>
    <div class="snippet content-huge clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="large-image">
        <div class="wc-top-image">
            <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1641989634066" data-media-id="176" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="1741">
                <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/15057813659_694edb8832_o.jpg?width=1920&amp;height=960&amp;mode=crop" alt="15057813659_694edb8832_o.jpg" data-media-id="176">
            </figure>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Verdens beste hvitvinsdrue Chardonnay</h3>
            <p>Gjennom de siste 30 årene har chardonnay vært plantet og dyrket i store deler av verden. Den første ”boomen” med forsøkte kopier på burgundere fant sted på 70-tallet og da i hovedsak i USA og i Australia. Siden har chardonnay spredt seg til så godt som alle vinproduserende land og regioner.</p>
        </div>
    </div>
    
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main"><div class="body-text">
            <h3>Stedsopprinnelsen for vinen overstyrer druen</h3>
            <p>Det egenartede ved chardonnay er pussig nok druens forholdsvis nøytrale karakter. Det vil være galt å si at chardonnay er karakterløs, men det er viktig å være oppmerksom på at chardonnay isolert sett ikke utmerker seg ved sterk aromatisk egenart og karakter, slik tilfellet er med mange andre anerkjente hvitvinsdruer. Det spesielle ved chardonnay er at druen i særlig sterk grad påvirkes av sitt lokale vekstområde. Denne egenskapen påpekes ofte i litteraturen som omhandler chardonnay. Trolig er dette riktig, men i hvor sterk grad chardonnay på denne måten skiller seg fra andre hvitvinsdruer, og hvorvidt vi her har å gjøre med en kvalitativ snarere enn med en kvantitativ forskjell, lar seg neppe fastslå. Sikkert er det i hvert fall at i Burgund påvirkes chardonnay av sitt mikroklima i helt påfallende sterk grad.</p><p>Hvite burgundere får sin karakter og sitt individuelle særpreg fra det komplementære spillet mellom drue og jordsmonn. Derfor er bevisstheten om å produsere jordsmonnstypiske viner som for eksempel Meursault, Puligny-Montrachet og Chassagne-Montrachet sterk i Burgund. Stedsopprinnelsen for vinen overstyrer druen. Chardonnay er i Burgund ikke et mål i seg selv. Druen er snarere et redskap for å produsere en regionaltypisk vin.</p>
        </div></div>

    
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main"><div class="body-text">
            <h3>Hvite burgundere fra Côte de Beaune</h3>
            <p>Hvite burgundere produseres over hele Burgund, fra Chablis i nord til Mâcon i syd. Det enkelte jordsmonnet og den enkelte produsenten er avgjørende for stil og kvalitet. Tradisjonelt sett omfatter hvite sentralburgundere vin fra kommunene Aloxe-Corton, Pernand-Vergelesses, Ladoix-Serrigny (samtlige av disse tre kommunene har vinmarksandeler i grand cru’en Corton-Charlemagne), Meursault (og Blagny), Puligny-Montrachet og Chassagne-Montrachet. Fra midten på 1980-tallet vil man med god begrunnelse kunne hevde at hvite burgundere fra kommunen St.-Aubin har føyd seg til i rekken av viktige kommuner.</p><p>Det er påfallende at hvite burgundere så godt som uten unntak kommer fra Côte de Beaune, og da i hovedsak fra de nevnte kommunene. Forklaringen er at chardonnay foretrekker sterkt kalkholdige jordsmonn med en god andel leire i miksen. Fordelingen av kalk og leire i jordsmonnet i hvitvinskommunene er imidlertid langt fra ensartet, verken når det gjelder mengde og type, noe de kommunetypiske og kvalitative forskjellene mellom vinmarkene i de enkelte kommunene til fulle bekrefter. </p>
        </div></div>

Hvite burgundere f&#229;r sin karakter og sitt individuelle s&#230;rpreg fra det komplement&#230;re spillet mellom drue og jordsmonn. Les mer om hvite burgundere her!

Introduksjon til hvite burgundere

<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="headline">
        <h1 class="wc-heading">Introduksjon til røde burgunderviner</h1>
    </div><div class="snippet content-medium clearfix " data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="lead">
        <div class="wc-lead">Ikke noe sted i verden - ja, man kunne være fristet til å si vin overhodet - produseres pinot noir med tilnærmet samme sensoriske egenskaper og kvaliteter som i Burgunds unike jordsmonn. Pinot noir eksellerer i Burgund som en utpreget terroirdreven vin, en vin med markant adresse. Oppfatningen er denne: Det produseres Volnay, Chambolle-Musigny, Vosne-Romanée osv, ikke pinot noir.</div>
    </div>
    <div class="snippet content-huge clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="large-image">
        <div class="wc-top-image">
            <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1641913650585" data-media-id="102" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="1738">
                <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/50511751293_a1371bc541_o.png?width=1920&amp;height=960&amp;mode=crop" alt="50511751293_a1371bc541_o.png" data-media-id="102">
            </figure>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main"><div class="body-text">
            <h3>Vin med adresse</h3>
            <p>I Burgund danner Pinot noir basis for det aller meste av det som produseres av burgunderviner. Passetoutgrain står for den resterende lille andelen. I motsetning til chardonnay, som dyrkes over hele kloden, og som beholder en del felles karaktertrekk, er pinot noir globalt sett langt mindre beplantet og dessuten svært uensartet mht til resultater. Det skyldes at druen er notorisk beryktet for å være vanskelig å jobbe med.<br><br>I motsetning til hvite sentralburgundere, som i grove trekk produseres i Côte de Beaune (unntak finnes), dyrkes røde sentralburgundere både i Côte de Beaune og Côte de Nuits. Erfaringen viser at den sensoriske distinksjonen mellom Côte de Beaune og Côte de Nuits er mindre klar og tydelig enn hva litteraturen gjerne vil ha oss til å tro.</p>
        </div></div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main"><div class="body-text">
            <h3>Hva skiller Côte de Beaune og Côte de Nuits?</h3>
            <p>I grove trekk er pinot noir fra Côte de Beaune fruktigere, mer markant rødfruktpreget, lettere og mer delikat. Fruktkarakteren er lys bærpreget og transparent, aromatisk sett går den ofte i retning av (røde) rips, moreller, bringebær eller jordbær.<br><br>Pinot noir fra Côte de Nuits har som oftest en mørkere, mer eksotisk og krydret (orientalsk) bærfrukt, og er strukturelt sett gjerne en rikere vintype enn hva tilfellet er med en Côte de Beaune. Munnfølelsen er tyngre, glattere og mer ekstraktpreget. Vinstilen oppfattes i alminnelighet som rikere og tettere. Tanninstrukturen er mer markant, men det oppleves ikke nødvendigvis slik fordi tanninene ofte er pakket inn i et tettere og bløtere hylster.</p>
        </div></div>


    
    
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Pinot noir av forskjellige vekstområder</h3>
            <p>Mange opplever pinot noir fra Côte de Nuits som mer konsentrert enn fra Côte de Beaune. Det er imidlertid ikke et berettiget synspunkt, det dreier seg snarere om to ulike manifestasjoner av pinot noir fra forskjellige vekstområder. I virkelighetens verden klapper imidlertid ofte fornuftens kategorier sammen. Det sensoriske skillet mellom Côte de Beaune og Côte de Nuits er mindre klart enn først antatt. Visse kommuner (og vinmarker) i Côte de Beaune og Côte de Nuits har til dels sammenfallende sensoriske egenskaper (for eksempel Volnay og Chambolle-Musigny). Også produksjonsspor og stil i en vin tilsidesetter signalene fra en vins mikroklima, det er lett og bomme på de to sentrale områdene.<br><br>For røde burgunderviner strekker dyrkingsområdet seg fra Marsannay i nord i Côte de Nuits; de første vinmarkene dukker opp rett utenfor forstedene til Dijon, til Santenay, kasinobyen i den helt sydlige delen av Côte de Beaune. Mellom disse geografiske ytterpunktene, langs en utseendemessig lite oppsiktsvekkende åsrygg – Côte d’Or – er pinot noir budbringer for regionens utallige og forskjellige jordsmonn. I det minste er det slik mange produsenter i Burgund ”forstår” pinot noir og sin egen rolle i forhold til det å skape en burgundervin. To budbringere ute i samme ærend altså: Pinot noir og produsenten bidrar hver på sin måte til å gi stemme og stil til burgundere.</p>
        </div>
    </div>

Ikke noe sted i verden produseres pinot noir med tiln&#230;rmet samme sensoriske egenskaper og kvaliteter som i Burgunds unike jordsmonn. L&#230;r mer her!


Introduksjon til r&#248;de burgunderviner

<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="headline">
        <h1 class="wc-heading">Introduksjon til Cornas</h1>
    </div>
    

    
    

    
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="event-text2">
        <div class="body-text">
            <p>Cornas er fra naturens side formet som et amfiteater, beskyttet mot mistralen ved skog og åsrygger og tilsvarende dårlig i ly når solen steker om sommeren og i høstmånedene. Appellasjonen Cornas er tradisjonelt blant vinverdens mest utilgjengelige og kompromissløse. men de senere årene har vi sett en spennende utvikling mot drikkevennlige men samtidig faste, robuste og strukturerte syrah-viner med energisk, intens frukt og tydelig adresse.</p>
        </div>
    </div>
<div class="snippet content-huge clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="large-image">
        <div class="wc-top-image">
            <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1640010031981" data-media-id="74" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="1700">
                <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/48586024367_6622639779_oc.jpg?width=1920&amp;height=960&amp;mode=crop" alt="48586024367_6622639779_oc.jpg" data-media-id="74">
            </figure>
        </div>
    </div>


    
    
<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="event-text2">
        <div class="body-text">
            <p>Cornas er det miskjente tredje hjulet på vognen i Nord-Rhône. Cornas er fetteren som aldri kom seg på bussen til Tain eller Lyon. Côte Rôtie og Hermitage er de etablerte storhetene, for Cornas er det meste annerledes. Appellasjonen er liten, dyrkerne er få, vinene har vært lite eksportert og ikke minst har stilen i det store og hele vært dårlig tilpasset det moderne markedets preferanser for fruktige og bløte viner. Karakteren for vinene fra Cornas har igjen vært forbundet med appellasjonens spesielle topografi og geologi.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Cornas' topografi<br><br></h3>
            <p>Vinene fra Cornas og den faste karakteren henger sammen med regionens topografi og forklarer delvis også hvorfor Cornas skiller seg fra Côte Rôtie og Hermitage. Som appellasjon er Cornas i realiteten formet som et amfiteater. Beskyttet mot mistralen som tordner gjennom Rhônedalen ved skog og åskammer og tilsvarende dårlig beskyttet når solen steker som verst om sommeren og om høsten. Her kan det være så kokende hett at selv ikke robuste vinmarksarbeidere makter å arbeide utendørs, arbeidet legges fornuftig nok til mindre solfylte tider av døgnet. Fordelene og ulempene ved en slik topografi i kombinasjon med høy og lav temperatur er åpenbar, i svært varme årganger kan vinen enkelte ganger få en kokt og litt ufrisk karakter. Til gjengjeld vil kjølige årganger med et begrenset antall soltimer dra fordel av topografien, få soltimer gir dobbel positiv effekt i en slik gryte. Cornas betyr ikke brent jord for ingen ting. Årgangene i Cornas og den øvrige delen av Nord-Rhône kan derfor variere en del.</p>
        </div>
    </div>
    
    

    
<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Jordsmonnet</h3>
            <p><br>Nærheten til fjellmassivet Massif Central er utgangspunktet for Cornas' geologiske gjennomgangstema; granitt. Granitten er mest dominerende i de høyereliggende vinmarkene, og er ikke sjelden forvitret og porøs. I jordmiksen finner vi leire med varierende kalk- og jerninnhold, kalksten, kritt, gneiss og andre bergarter.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Tradisjonell Cornas<br><br></h3>
            <p>Tradisjonelt produsert vin fra Cornas har ikke smakt godt som ung, heller ikke i mellomfase har de vært imponerende tilgjengelige og fruktige. August Clapes’ ultratradisjonelle utgave har for eksempel ofte måttet ligge i 15-20 år før vinen har kommet noenlunde helskinnet inn i modningsfasen. De første ti årene har sjelden vært særlig meddelsomme. Man skal ha velutviklet sans for sneglens kvaliteter for å sitte på vinene gjennom sommer og vinter i påvente av begynnende modning. Slike viner forutsetter at tidsmåleren settes til langsomt samtidig med at det påkalles en illusjonsløs tålmodig holding. Vinene insisterer på å integreres i samlerens livssyklus som medsammensvorne. I dag er det ikke mange viner i verden som produseres på denne kompromissløse måten.<br><br>Stilen henger sammen med at regionens beste viner for en stor del har vært laget på svært tradisjonell måte. De har ikke vært produsert for å smakes og drikkes unge. Følgelig savnes ofte de tiltalende ekstroverte og mørke fruktkvalitetene som kan gjøre ung Côte Rôtie eller Hermitage til en fascinerende og interessant opplevelse. Og ikke nok med at de ikke smaker all verden som unge og ferske, de smaker i store årganger desto verre i mellomfasen, da kan de være både tørre og fruktløse. Den fasen kan, noe avhengig av årgangens karakter og kvalitet, vare lenge. 10 år pluss er ikke uvanlig. Når de omsider etter 10-15 år i kjelleren begynner å levere varene fremstår de heller ikke som åpenbaringer i en fruktig, ekstrovert og bløt vinstil.&nbsp;<br><br>En tradisjonell vin fra Cornas blir aldri en bløt teddybjørn til sofabruk, den er ingen ekstrovert, fruktig og saftig vintype. Langt oftere er den moderat fruktig i en strukturelt sett fast og kantete stil. På kredittsiden skal det regnskapsføres at Cornas er noe av det mest autentiske som er å få tak i noe sted i verden. De tradisjonelle vinene fra Cornas snirkler seg langsomt frem mot toppen av modningskurven mens de mumler i skjegget og graver seg dypere ned i kjelleren. De har ekstrem lagringsevne og er fremragende matviner til kraftige tradisjonelle kjøttmåltider med rustikt tilbehør. En tradisjonell vin fra Cornas tilhører det nittende århundre, her har mye fjas og tull i vinens moderne verden gått upåaktet hen.</p>
        </div>
    </div>
    
    

    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="image-2col">
        <div class="row wc-square-double-cont">
            <div class="col wc-square-double">
                <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1640172046296" data-media-id="69" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="1700">
                    <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/48585881471_694273914b_o.jpg?w=466&amp;h=466" alt="48585881471_694273914b_o.jpg" data-media-id="69">
                </figure>
            </div>
            <div class="col wc-square-double">
                <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1640172046310" data-media-id="63" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="1700">
                    <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/48585886456_1e35aaa7a7_o.jpg?w=466&amp;h=466&amp;mode=crop" alt="48585886456_1e35aaa7a7_o.jpg" data-media-id="63">
                </figure>
            </div>
        </div>
    </div>
<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Det nye Cornas<br><br></h3>
            <p>Heldigvis er det også utvikling og fornying i Rhône. Blant vinelskere kan ordet modernisering skape en viss skepsis. Modernisering oppfattes av noen som synonymt med nedbryting av det klassiske og innføring av det vulgære, det kommersielle. Heldigvis er en slik bekymring ikke nødvendigvis tilfellet i Cornas. Det lages et annerledes bilde av Cornas enn det ultratradisjonelle, men vinene er i alle sensoriske henseender klassiske i stil.&nbsp;<br><br>Den nye generasjonen ønsker drikkbarhet på et tidligere tidspunkt enn for eksempel Clape og Thierry Allemand, dagens to åpenbare ikoner i Cornas. Aller helst umiddelbart etter tapping på flaske, men ikke på bekostning av regionens karakter og egenart. Det lages Cornas vin som kan drikkes tidlig i tillegg til at de skal kunne lagres med gevinst. Dette er en vanskelig balansegang for alle som ønsker å modernisere et tradisjonelt produkt; de to betingelsene som skal ivaretas er ikke alltid kompatible. I Cornas ser vi en utvikling mot en fersk, kjølig og robust fruktbase i kombinasjon med store muskler og fast struktur og ikke minst markant mineralitet i de beste vinene.<br><br>Den yngre generasjon i vinmakerfamiliene har siden 1980-tallet fattet større interesse for sin families tradisjon enn industrien fristet generasjonene gjennom første halvdel av forrige århundre. Vinmarker i området har vært billige å kjøpe, noe som har kunnet tiltrekke seg ildsjeler med større kvalitetsorienterte ambisjoner enn nødvendigvis penger på bok, og i tillegg har en rekke gamle og gode vinmarker som har forfalt og grodd igjen blitt replantet. Bare for 15 år siden var bekymringen betydelig større blant de gamle og utdøende for Cornas' fremtid.</p>
        </div>
    </div>

En spennende utvikling mot drikkevennlige men samtidig faste, robuste og strukturerte syrah-viner med energisk, intens frukt og tydelig adresse.

Cornas

<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="headline">
        <h1 class="wc-heading">Saint-Joseph - særegent syrah-uttrykk </h1>
    </div><div class="snippet content-medium clearfix " data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="lead">
        <div class="wc-lead"><div style="text-align: center;">Saint-Joseph er nok den minst kjente av de store appellasjonene i Nord-Rhône. Sensorisk sett avviker vinene fra noe av den eksotiske og dramatiske karakteren til de tre store; Côte Rôtie, Hermitage og Cornas ved at de er slankere, fastere og ofte mer rødfruktpreget. Men appellasjonen har vokst fra 70 til 1000 hektar vinmark siden opprettelsen i 1956. Hvor finner man så de beste syrah-vinene?</div></div>
    </div>
    
    <div class="snippet content-huge clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="large-image">
        <div class="wc-top-image">
            <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1640171449189" data-media-id="76" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="1628">
                <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/48586032752_1381cc9403_o.jpg?width=1920&amp;height=960&amp;mode=crop" alt="48586032752_1381cc9403_o.jpg" data-media-id="76">
            </figure>
        </div>
    </div>
<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Særegent syrah-uttrykk<br><br></h3>
            <p>Rødvinene fra Saint-Joseph byr på sitt beste på et veldig flott, delikat og særegent syrah-uttrykk. Syrah-vinene fra det opprinnelige, terrasseanlagte og granittdominerte Saint-Joseph er typisk saftige, lyse og slanke, med fine kjølige rødbærtoner i frukten, urte- og pepperstreif og god mineralitet. På flaske modner syrah-vinene gjerne tidligere enn sine naboer.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Identitetsutfordring for vinene fra Saint-Joseph<br><br></h3>
            <p>De beste vinene fra Saint-Joseph er noe underkjent. De havner mellom to stoler, i rommet mellom de anerkjente store appellasjonene og den mer kjøttfulle, saftige og lettdrikkelige Crozes-Hermitage. Vinmarkene i kjerneområdet av appellasjonen er bratte og arbeidsintensive, og er vel så krevende å dyrke som i Côte Rôtie, Hermitage og Cornas. Det koster like mye innsats og ressurser å produsere en god Saint-Joseph vin. Likevel ligger prisen et godt stykke under de tre store naboene. God Saint-Joseph er således en underpriset vin i forhold til kvaliteten.<br><br>Appellasjonen Saint-Joseph har egentlig en identitetsutfordring. Få av dagens forbrukere har en klar oppfatning av hva en god og karakteristisk rød Saint-Joseph står for, eller hvordan den smaker. Årsaken til dagens situasjon kan med god berettigelse sies å være den kraftige ekspansjonen av appellasjonens dyrkede areal, som har funnet sted i perioden 1956 og frem til i dag.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Appellasjon med voksesmerter<br><br></h3>
            <p>Appellasjonen ble etablert i 1956 med geografisk utgangspunkt og sentrum i de seks landsbyene Glun, Mauves, Tournon, St.-Jean-de-Muzols, Lemps og Vion. I 1969 ble appellasjonen utvidet til å omfatte hele 25 landsbyer og 45 kommuner. Utvidelsen forårsaket en solid utvidelse av det dyrkede arealet. I 1956 var arealet ca. 90 hektar, og i dag utgjør appellasjonen 1082 hektar vinmark. Problemet med denne betydelige utvidelsen var at appellasjonens opprinnelige egenart ble vannet ut ved at andre jordsmonnstyper enn de opprinnelig sterkt granittpregede ble lagt i hatten.<br><br>Ekspansjonen var nært forbundet med utviklingen av hele regionen og dens viner. Det startet med å være en ressurskrevende, økonomisk tung og lite lønnsom virksomhet i de første årene etter opprettelsen av appellasjonen. De fleste produsentene også drev med andre typer landbruksvirksomhet (frukt, grønnsaker, korn) for å sikre seg et rimelig utkomme. Men i første halvdel av 1970-årene ble druedyrking og vinproduksjon stadig økonomisk gunstigere.<br><br>Derav kom beslutningen om utvidelse i forhold til de opprinnelige seks landsbyene fra 1956. Ekspansjonen har dog stanset, og sågar har det siden 1992 pågått et arbeid for å begrense appellasjonens størrelse på bekostning av de mindre gode vinmarkene. På det meste var det potensielle vinmarksområdet i appellasjonen 7000 ha, men dette er nå redusert til 3000 ha. Svært god utvikling for Saint-Joseph.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Hvor finner man de beste vinene?<br><br></h3>
            <p>Her er sakens kjerne: De opprinnelige vekstområdene med i overveiende grad granittbaserte jordsmonn i åssidene ved elven konkurrerer i dag med vinmarker dyrket blant annet på de kjøligere platåene over åssidene. Disse er i de fleste tilfellene langt bedre egnet til dyrking av grønnsaker enn druer. Kvalitativt sett er det markant forskjell på disse to typene Saint-Joseph, men for forbrukerne kan det være vanskelig å plassere kjøpene der man burde; hos de klassiske granittbaserte vinene fra det opprinnelige kjerneområdet.</p>
        </div>
    </div>

Vinene fra Saint-Joseph er typisk saftige, lyse og slanke, med fine kj&#248;lige r&#248;db&#230;rtoner i frukten, urte- og pepperstreif og god mineralitet. Les mer her.

Saint-Joseph

<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="headline">
        <h1 class="wc-heading">Médoc og Graves</h1>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix " data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="lead">
        <div class="wc-lead"><div style="text-align: center;">Les litt om appellasjonene i Médoc og Graves!</div></div>
    </div><div class="snippet content-huge clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="large-image">
        <div class="wc-top-image">
            <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1640172246464" data-media-id="77" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="1703">
                <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/37144280271_6d07472068_o.jpg?width=1920&amp;height=960&amp;mode=crop" alt="37144280271_6d07472068_o.jpg" data-media-id="77">
            </figure>
        </div>
    </div>

    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Bas-Médoc<br><br></h3>
            <p>I det nordligste området av Médoc produseres det hyppig rustikk, lagringsdyktig vin preget av jordlige og mørke aromaer. Vinene er gjennomgående tørre i stil og er ofte preget av grove og harde tanniner. Bas-Médoc preges for en stor del av tungt og kaldt jordsmonn med stor leireandel. Det gir dårlig drenering og problemer med å få optimalt modne druer, særlig i kjølige årganger. I og med at merlot blomstrer noe tidligere enn cabernet sauvignon og cabernet franc, og følgelig høstes tidligere, er dette en mye anvendt drue i regionen. Det er verdt å merke seg at selv den normalt nokså bløte merlot blir relativt tøff her oppe i Bas-Médoc. Vinene fra regionen har sjelden svært interessante aromaer, men er til gjengjeld lagringsdyktige uten at lagringen nødvendigvis gir betydelig gevinst.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>St. Seurin<br><br></h3>
            <p>Dette er et avgrenset område, nærmere bestemt et nes eller en odde mellom Bas-Médoc og St.-Estephe, som rommer en rekke mindre slott, og ca. et dusin på Cru Bourgeois-nivå. Regionens viner kan karakteriseres i tilnærmet samme faste og grove former som vinene fra Bas-Médoc</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>St. Estephe<br><br></h3>
            <p>Dette er den nordligste kommunen i det man gjerne karakteriserer som hjertet av Médoc. Igjen er jordsmonnet tungt og mye preget av leire, men dreneringen er likevel bedre, særlig ved de beste eiendommene. Det anvendes også her en god del merlot for å kompensere for den lokale tøffheten i cabernet sauvignon. De fleste seriøse slottene bruker mellom 30 og 40 % merlot i druemiksen. Stadig har vi å gjøre med sterkt jordlige aromaer, gjerne supplert med anslag av hud og lær. En godt laget St. Estephe som Ch. Montrose og Cos d'Estournel lagrer normalt svært godt grunnet høy syre, solid munnfølelse og tøff tanninstruktur.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Pauillac<br><br></h3>
            <p>For mange er dette hjertet av Médoc, noe som ikke kan sies å være veldig overraskende. En rekke av de mest berømte slottene i Médoc befinner seg innenfor kommunegrensen. Kommunestilen varierer en hel del avhengig av druesammensetning og lokalisering i kommunen. Man skulle for eksempel tro at Ch. Lafite-Rotschild helt nord i kommunen ville produsere større, jordligere og mer rustikk vin enn Ch. Latour, som ligger lengst syd i kommunen. Men det omvendte er tilfellet, noe som skyldes de gunstige dreneringsforholdene ved Lafite og det forholdet at deler av eiendommen dypgeologi ligger på kalksteinbase. Ch. Mouton-Rotschild produserer på sin side vin som skiller seg merkbart fra både Lafite og Latour takket være høy og dominerende andel av cabernet sauvignon i drueblandingen.&nbsp;<br><br>Jordsmonnet i kommunen preges av mye stein og grus, gjennomgående med god drenering, særlig rett innenfor kyststripen. Cabernet sauvignon modner bedre her enn lenger nord, og druesammensetningen i kommunen preges da også av en forholdsvis høy andel cabernet sauvignon. Pauillac skiller seg gjerne fra St.-Estephe ved et mer sammensatt og også lysere aromabilde. Det jordlige preget, ofte kombinert med hud og lær, som vi finner i St. Estephe, erstattes ofte i Pauillac av solbærekstrakt og mørke tre- og tobakksaromaer. En god og representativ Pauillac er som regel en nokså diger, tøff og fast vin.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>St. Julien<br><br></h3>
            <p>Dette er kommunen i den sentrale delen av Médoc med flest klassifiserte slott, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Mange er av den oppfatningen at St. Julien samlet sett produserer regionens beste viner, og det til tross for at kommunen ikke ”huser” noen premier cru. Jordsmonnet er lettere og bedre drenert enn i Pauillac, med digre dyner av grus og mindre leire enn nordover i Médoc. Kommunen karakteriseres av to ulike vinstiler, som riktignok vanskelig lar seg kategorisk fastslå. Sjenerøse og kantete Ch. Gruaud-Larose og Ch. Talbot kontrasteres mot elegante og stramme viner fra slott som Ch. Leoville-Lascases, Ch. Leoville-Barton, Ch. Langoa Barton og Ch. Ducru-Beaucaillou.&nbsp;<br><br>Vinstilen er for begge typer noe lettere og mer transparent enn i Pauillac. Solbær- og tobakkpreget erstattes ofte av finere og mer elegante aromaer, mer delikat fruktighet i kombinasjon med sedertre og teak. Tanninene i St. Julien er i alminnelighet mindre faste og tørre enn hva tilfellet er i Pauillac.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Sentral-Médoc<br><br></h3>
            <p>Sentral-Médoc presser seg inn mellom St. Julien og Margaux. De beste områdene ligger mellom kommunene Moulis og Listrac. Ellers finner vi her Cussac, Arcins og Soussans. Regionen mangler nesten gjennomgående finessen til St. Julien i nord og Margaux i syd. Aromamessig har de mye til felles med Bas-Médoc, men vinene er mindre faste og rustikke, tanninkvaliteten er gjennomgående penere. Vinene fra regionen er relativt rimelige, og vinene er blant de beste kjøpene i Bordeaux.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Margaux og den sydlige del av Médoc<br><br></h3>
            <p>Margaux har den høyeste konsentrasjonen av klassifiserte slott i Bordeaux. Jordsmonnet i Margaux skiller seg fra de øvrige kommunene ved å inneholde størst andel grusholdig jord. Margaux har det magreste jordsmonnet i Bordeaux, og kommunen produserer også regionens mest delikate viner. I likhet med St. Julien, som preges av to ulike stiler, er dette også tilfellet i Margaux. Vi finner en tyngre stil hos eiendommer som Ch. Cantenac-Brown, Ch. Pouget, Ch. Prieuré-Lichine, Ch. Giscours og Ch. d’Angludet. Mens den noe lettere, mer parfymerte stilen finner vi hos Ch. Palmer, Ch. Lascombes, Ch. Siran, Ch. d’Issan, Ch. Rausan-Segla og Ch. Brane-Cantenac. Kommunens fremste slott Ch.&nbsp;Margaux produseres i dag i en fast, monolittisk og kantete vinstil. Vin fra kommunen Margaux har ofte mindre farge enn lenger nord, og kan ved første munnfull virke mindre konsentrert, men det er ikke tilfellet. De lagrer like godt som vin fra kommunene nordfra. De karakteriseres av søtere, mer florale aromaer, gjerne i retning av rød bæraktig fruktighet, anis og skogfiol. Sydover i Macau og Ludon finner vi eiendommene Ch. Cantemerle og Ch. La Lagune.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Graves<br><br></h3>
            <p>Vinene fra Graves ligger dels samlet rundt byen Bordeaux, i Talence, og ellers syd for byen, i første rekke i Léognan og Martillac. Siden slutten på 1900-tallet har byen Bordeaux og forstedene (og ikke minst flyplassen) spist opp store deler av de opprinnelige vinmarkene i Graves. Jordsmonnet i Graves varierer en del, men preges gjennomgående av grus- og steinholdig jord. I motsetning til i kjerneområdet i Médoc, produseres det i Graves også begrensede mengder hvitvin av meget høy kvalitet.&nbsp;<br><br>En rød Graves kan være vanskelig å beskrive. Ikke fordi den er mer sammensatt enn vinene fra Médoc, men fordi den ofte mangler distinkte kjennetegn. Vinene har ofte et jordlig, litt brent preg, og mangler gjerne (på godt og vondt) den vekten og ”tyggbare” stoffligheten som vi ofte finner i Médoc. Det er lett å undervurdere en Graves, og en slik nedvurdering er klart forfeilet. Gode utgaver av Graves’ er i mange henseender en mer elegant vin enn mye vin fra sentralområdet i Médoc.&nbsp;<br><br>Hvit bordeaux fra Graves er urettmessig en miskjent vintype. Det skyldes i mange tilfeller at den trenger mange år på flaske før den viser sin fulle uttrykkskraft. Hvit Graves fra kommunen Pessac-Léognan er laget på druen sauvignon blanc, ofte også i kombinasjon med sémillon. De gjæres på små franske eikefat, og det kan ofte ta lang tid før smaken fra fatene smelter inn i vinen. God hvit Pessac-Léognan trenger ofte minst ti år i kjelleren for å smelte sammen til en stor opplevelse.</p>
        </div>
    </div>

Les mer om appellasjonene Bas-M&#233;doc, St. Seurin, St. Estephe, Pauillac, St. Julien, Sentral-M&#233;doc, Margaux og den sydlige del av M&#233;doc og Graves.

M&#233;doc og Graves

Produksjon av r&#248;dvin skiller seg fra hvitvin ved at drueskallene, druekjernene og en andel av druestilkene oppbevares sammen med mosten under gj&#230;ringen.

Vinifikasjon i Burgund

<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="headline">
        <h1 class="wc-heading">Hva kjennetegner hvitvinskommunene i Burgund?</h1>
    </div><div class="snippet content-medium clearfix " data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="lead">
        <div class="wc-lead">Hva er de typiske sensoriske trekkene ved vinene fra Chassagne-Montrachet, Meursault eller fra Saint-Aubin? Druen er den samme, avstandene er små, men vinenes forskjeller er svært store. Her er en kort gjennomgang av hva man kan forvente seg av de forskjellige hvitvinene i Burgund.</div>
    </div>
    
    <div class="snippet content-huge clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="large-image">
        <div class="wc-top-image">
            <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1640172960880" data-media-id="78" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="1586">
                <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/49981270658_7212f65874_o.jpg?width=1920&amp;height=960&amp;mode=crop" alt="49981270658_7212f65874_o.jpg" data-media-id="78">
            </figure>
        </div>
    </div>
<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Meursault<br><br></h3>
            <p>Meursault karakteriseres best ved et nokså bredspektret og generøst aromaregister, særlig i modne utgaver. Vanlige kjennetegn kan være nøtter (hasselnøtt, valnøtt), honningtoner, lett ristede kaffebønner, smør(malt) og en underliggende sterk/svak mineralkarakter, avhengig av vinmarkens beliggenhet innenfor kommunegrensen. Generelt kan man si at Meursault karakteriseres ved et bløtt aromaregister, også i tilfeller der vinene har en markant mineralkarakter. Blagny, som kommer fra høytliggende vinmarker over Meursault, er syrligere, mer mineraldrevne og harde i strukturen.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Puligny-Montrachet<br><br></h3>
            <p>Puligny-Montrachet kan best karakteriseres ved en klar og streng aromaprofil. Toppfrukten ligger gjerne på den grønne siden, preget av lime- og sitrusfrukter. Stilen er tilbakelent og noe reservert, ofte hard og lite meddelsom mens vinene er unge. Mineralkarakteren er poengtert, stilisert og vibrerende. Puligny-Montrachet representerer den mest aristokratiske stilen blant de hvite sentralburgunderne.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Chassagne-Montrachet<br><br></h3>
            <p>Chassagne-Montrachet kan påstås å være en slags krysning mellom Puligny-Montrachet og Meursault, men uten egentlig å kombinere de to kommunenes mest påfallende sensoriske komponenter. Det handler mest om strukturelle likheter, fedme og rikhet.&nbsp;Chassagne-Montrachet har ofte et forholdsvis åpent og bredt aromaregister og er bare unntaksvis preget av nabokommunens strengere lime- og sitruskarakter. Duft av grønt eple, nellik, allehånde, kardemomme, laurbær, med en underliggende og røykaktig mineralkarakter, forekommer hyppig.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Saint-Aubin<br><br></h3>
            <p>Saint-Aubin, der størsteparten er lokalisert i et trangt dalføre mellom kommunene Puligny-Montrachet og Chassagne-Montrachet, er vanskeligere å karakterisere i forhold til egenart og karakter. Den kan sies å ha noe av den stålaktige klarheten vi finner i Puligny-Montrachet, men er aromamessig noe mer reservert. God og representativ Saint-Aubin gir mye hvit burgunder til en god pris i forhold til de øvrige kvalitetskommunene. De drikker godt unge, men de beste vinmarkene kan også ha god lagringsgevinst.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Saint-Romain<br><br></h3>
            <p>Vinmarkene i Saint-Romain ligger i en sidedal til Côte de Beaune, under vakre og dramatiske kalksteinsklipper. De er høytliggende (350-410 m.o.h.), kjølige og svært kalkholdige. Disse faktorene gir en frisk og slank stil med markant mineralitet. Fra gode vinmakere og gode vinmarker er dette en flott kilde til krispe viner, ikke minst også i varme år.</p>
        </div>
    </div>

Druen er den samme, avstandene er sm&#229;, men vinenes forskjeller er sv&#230;rt store. Les mer om hva som karakteriserer hvitvinskommunene i Burgund her.

Hvitvinskommuner i Burgund

<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="headline">
        <h1 class="wc-heading">Introduksjon til Brunello di Montalcino</h1>
    </div><div class="snippet content-medium clearfix " data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="lead">
        <div class="wc-lead"><div>Brunello di Montalcino er en av Italias mest anerkjente røde viner. Egentlig er det vel bare det piemontesiske tvillingparet Barolo og Barbaresco som kan matche Brunello di Montalcino i historisk anseelse og aristokratisk verdighet.</div><div><br></div><div>Bolgheri-oppkomlingen Sassicaia blir i denne sammenhengen å anse som en inntrenger i feil nasjonaldrakt. Brunello di Montalcino, som ligger ca 40 km syd for Siena, var et av de første områdene som fikk DOC i 1966 og var likeledes i første pulje da DOCG systemet ble innviet i 1980.</div></div>
    </div>
    <div class="snippet content-huge clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="large-image">
        <div class="wc-top-image">
            <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1640177755701" data-media-id="83" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="1718">
                <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/dji_0673_a-formato_pcla.jpg?width=1920&amp;height=960&amp;mode=crop" alt="DJI_0673_a formato_pcla.jpg" data-media-id="83">
            </figure>
        </div>
    </div>

    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Brunello = Sangiovese<br><br></h3>
            <p>Brunello – den lille brune – er det lokale navnet på de lokale klonene av sangiovese, i regionen også kalt sangiovese grosso. Brunello di Montalcino er i dag det eneste underområdet av Toscana ved siden av DOC Morellino di Scansano som er forbeholdt sangiovese alene. Selv om regionen har vært kjent for vinproduksjon siden 1500-tallet, er det først i 1850-årene at Brunello di Montalcino for alvor fikk seg et navn.&nbsp;<br><br>Biondi-Santi-familien isolerte sangiovesekloner fra egne vinmarker, kuttet ut andre lokale druesorter og anvendelsen av governo, og fatlagret sine viner på store kastanjefat i lang tid før de ble tappet på flaske.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Vinstilens utvikling<br><br></h3>
            <p>Siden den gangen har regionen hatt sine ups &amp; downs, veldig down på 1920-30-tallet. Vinmarkene var da så godt som ødelagt av vinlusens herjinger, og siden har regionen i rykk og napp vært preget av nedgang og vekst. I dag er utsiktene lysere enn noen gang. Først og fremst takket være den positive veksten i eksportmarkedene og det forhold at regionen har klart å tilpasse sine produkter til samtidens behov og smak. Kortere fatlagringstid i kombinasjon med avlingsbegrensninger fra 70 hl/ha til 56 hl/ha i 1980, og introduksjonen av Rosso di Montalcino fra 1984, som kun krever ett års (valgfri) lagringstid på fat var til god hjelp når det gjaldt å oppdatere det som på dette tidspunktet var en nokså tilårskommen vinstil.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Klima<br><br></h3>
            <p>I utstrekning er det dyrkede arealet for Brunello di Montalcino i dag på i underkant av 1.500 ha. Det er registrert over 160 produsenter spredt over et areal på 15×15 kilometer. Høydeforskjellene er betydelige – fra 100 til i underkant av 700 meter. De fleste vinmarkene ligger i spennet mellom 200-400 meter, med en øvre tillatt dyrkingsgrense på 600 meter. Monte Amiata på ca 1.700 meter påvirker regionen en hel del, og medvirker blant annet til at skybrudd og haglebyger ikke skader vinmarkene. Nærheten til Middelhavet (ca 40 kilometer) påvirker også kommunens klima i form av kjølig vind fra kysten, som medvirker til nedkjøling av vinmarkene om natten.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Bruk av eik<br><br></h3>
            <p>Eikebruk er et anliggende som har vært diskutert vedvarende og heftig i Brunello di Montalcino, som ellers i de fleste andre kjente vinområder. Historisk sett har det vært anvendt botte produsert av kastanjetre og slovensk eik. I dag brukes også botte produsert av fransk eik. I dag er det vanlig å bruke en miks av botte og barriques, som er tilfellet hos Poggio Antico, men bare svært få anvender 100% barriques. Sangiovese-druematerialets delikate og fruktige stil preget av kirsebær, kirsebærsteiner og røde plommer går heller dårlig i miks med aromakomponentene i nye eikefat, og skaper en uttrykk som mange produsenter i regionen mener frarøver snarere enn tilfører en brunello di montalcino interessante aromaelementer.</p>
        </div>
    </div>

Sangiovese-druens delikate og fruktige stil er preget av kirseb&#230;r, kirseb&#230;rsteiner og r&#248;de plommer. Les mer om vinens stilutvikling her.

Introduksjon til Brunello di Montalcino

<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="headline">
        <h1 class="wc-heading">De røde vinene fra Côte de Beaune</h1>
    </div><div class="snippet content-medium clearfix " data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="lead">
        <div class="wc-lead">I grove trekk er pinot noir fra Côte de Beaune fruktigere, mer markant rødfruktpreget, lettere og mer delikat enn i Côte de Nuits. Fruktkarakteren er lys bærpreget og transparent, aromatisk sett går den ofte i retning av (røde) rips, moreller, bringebær eller jordbær.</div>
    </div>
    <div class="snippet content-huge clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="large-image">
        <div class="wc-top-image">
            <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1638276503897" data-media-id="79" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="1707">
                <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/49981807316_b89af2a34f_o.jpg?width=1920&amp;height=960&amp;mode=crop" alt="49981807316_b89af2a34f_o.jpg" data-media-id="79">
            </figure>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Ladoix-Serrigny<br><br></h3>
            <p>Sannsynligvis har bare de færreste noe å melde om denne kommunens produsenter og vinstil. Kommunen, som er inngangsporten til Côte de Beaune, omtales sjelden. Det skyldes flere forhold. Mye Ladoix-Serrigny selges fullt lovlig som Côte de Beaune-Villages. Det sier ikke så lite om kommunens lave omdømme. Ladoix-Serrigny regnes ikke desto mindre for å være en god kilde til underprisede røde burgundere. Det er i underkant av ti premier cru’er i Ladoix-Serrigny, hvorav Corvée og Micaude nord i kommunen er best reputert. De to siste premier cru’ene kom til så sent som i 2002. Åtte hektar av kommunens best beliggende vinmarker på Aloxe-Corton-siden i syd har anledning til å selge under denne langt mer kjente kommunens navn, dels som premier cru og som grand cru (både som røde og hvite). Det er nødvendigvis slik at dette tapper kommunen for identitet og omdømme.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Aloxe-Corton<br><br></h3>
            <p>Den påfølgende kommunen Aloxe-Corton har til gjengjeld ingen problemer med verken reputasjon eller selvfølelse. Det skyldes i første rekke kommunens store andel av grand cru’ene Corton, den eneste rødvinen klassifisert som Grand Cru&nbsp; i Côte de Beaune, og den hvite Corton-Charlemagne. Corton-toppen er det udiskutable topografiske landemerket i Burgund. Vinmarkene dreier seg nesten 270 grader, og begynner med østvendte vinmarker i Ladoix-Serrigny, i hovedsak sydvest og sørøstvendte vinmarker i Aloxe-Corton til helt vestvendte vinmarker i Pernand-Vergelesses. Rød Corton er ingen udiskutabel grand cru dersom grand cru forutsetter sensorisk likhet med de store grand cru’ene i Côte de Nuits: Musigny, Bonnes Mares, Richebourg, La Tache osv. Det er imidlertid en helt urimelig sammenlikning. Corton fra ulike vinmarker som for eksempel Clos du Roi, Bressandes, Pougets, Les Meix, Renardes, Perrières osv, er terroirtypiske i like sterk grad som all annen kvalitetsvin fra Burgund. Perrières har for eksempel langt mer finesse enn Renards, som på sin side utmerker seg med kraft og maskulin styrke. Men i det store og hele er rød Corton en fast, strukturert, kantete og varierende jordlig vintype med merkbar tanninstruktur. Det den mangler i finesse tar den til gjengjeld igjen i kraft, struktur og lagringsevne. Corton er derfor ikke det man skal gå etter dersom ens smak og preferanser går i retning av grand cru’er med raffinerte, intense og elegante sensoriske smakskomponenter, selv om enkelte viner må kunne sies å ha noen slike kvaliteter. Da skal man heller klore seg fast i Côte de Nuits. Corton velger man for kraften og soliditetens skyld. Det skal godt gjøres å forsvare grand cru i alle stiler og utgaver rundt de 270 gradene, fra østliggende vinmarker til rent vestvendte vinmarker. Det hersker neppe tvil om at vinmarker som for eksempel Taillepieds i Volnay og Vaucrains og St.-George i Nuits-St-George burde kvalifisere i større grad for grand cru enn mange Corton’er, men slik er nå engang situasjonen i Burgund. Det hender at vinmarker skrives opp i Burgund, men ytterst sjelden ned. Og mye rød Corton er definitivt også grand cru i kvalitet. Plassering nær en diger grand cru har en tendens til å overskygge kringliggende vinmarker. Det er nettopp det Corton gjør i forhold til Aloxe-Corton premier cru. Disse vinene kommer fra lavtliggende vinmarker på Corton-åsen eller fra flatlandet rett under åsen. Mineraliteten er ofte den samme, men det indre trykket i vinene er mindre og substansen er heller ikke den samme som lenger oppe på åssiden. Aloxe-Corton premier cru kan likevel være en utmerket kilde til forholdsvis rimelige og gode røde burgundere.&nbsp;</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Chorey-lès-Beaune<br><br></h3>
            <p>Chorey-lès-Beaune er definitivt en kommune som ikke skinner på burgunderfirmamentet. Appellasjonen er forholdsvis ny (1974) og er aldri blitt tilgodesett med én eneste premier cru. Årsaken er sannsynligvis at det aller meste av appellasjonens vinmarker ligger på flatmark på nedsiden av RN 74, i likhet med en svært stor andel av kommunevinen i Gevrey-Chambertin. Det er ingen god lokalisering, men i motsetning til Gevrey-Chambertin, er Chorey-lès-Beaune bare i begrenset grad tilgodesett med gode vinmaker på oversiden av veien. Her finner vi ikke overraskende kommunens beste vinmarker. En stor andel av kommunens rødviner (praktisk talt alt er rødt) selges som Côte de Beaune-Villages, og det sier vel det meste om ambisjonene og mulighetene på det dårlig drenerte og leirholdige flatlandet på nedsiden av RN 74.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Pernand-Vergelesses<br><br></h3>
            <p>Pernand-Vergelesses sliter med mange av de samme problemene som Ladoix-Serrigny. Landsbyens stolthet er En Charlemagne, en fremragende del av Corton-Charlemagne, som i sin helhet ligger innenfor appellasjonen. Det er lite rød Pernand-Vergelesses å se i markedet, og en viktig årsak er at mange produsenter foretrekker å selge sin vin som Côte de Beaune-Villages. Vinmarkenes beliggenhet med dårlig soleksponering gjennom store deler av dagen, bidrar sterkt til at Pernand-Vergelesses sjelden er interessant i kjølige årganger. Vinstilen er utpreget bærpreget og nokså rustikk. I den grad man skal beskjeftige seg med Pernand-Vergelesses ”rouge”, bør man holde seg til årganger med god modning av druematerialet.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Savigny-lès-Beaune<br><br></h3>
            <p>Savigny-lès-Beaune er en utmerket kilde til gode røde burgundere. I grove trekk finnes det to vinstiler i appellasjonen, en tyngre, nokså massiv og kompakt vinstil fra vinmarker som grenser til nabo-appellasjonen Beaune og en mer delikat og elegant utgave fra vinmarker som ligger grensende mot Pernand-Vergelesses. Jarrons, Marconnets og Narbantons er utmerkede premier cru’er som representerer førstnevnte stil mens Serpentières og Gravains er gode eksempler på appellasjonens andre stiltype. Begge de to vinstilene i kommunen har imidlertid en underliggende strukturell fasthet. På det beste gir kommunens beste viner mye valuta for pengene.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Beaune<br><br></h3>
            <p>Sensorisk sett kan man få inntrykk av at rød Savigny-lès-Beaune er mer distinkt som vinstil enn den påfølgende kommunen Beaune. Forklaringen kan være at appellasjonen Beaune er blant de største i hele Côte d’Or, og følgelig spenner over et stort tverrsnitt av vekstområder og ulike mikroklima. Når det er sagt er det alltid vanskelig å bli helt entusiastisk over vin fra appellasjonen Beaune. Det er videre problematisk å skille de ulike terroir’ene på premier cru fra hverandre. Det er en viss ensartethet ved appellasjonens viner, de oppleves i mange tilfeller som fruktdrevne snarere enn markant terroirdrevne. Dette betyr ikke at de er å betrakte som mindreverdige i forhold til andre appellasjoners viner, men at intensitetsgraden i det enkelte terroir later til å være mindre, eller er orkestrert annerledes. Av i alt hele 39 premier cru’er i appellasjonen Beaune, er det enkelte vinmarker som peker seg ut som mer distinkte og intense enn andre. De fleste ligger i retning av kommunegrensen mot Savigny-lès-Beaune: Grèves, Bressandes, Marconnets og Tourons er alle verdt å merke seg.</p>
        </div>
    </div>
    
    
<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Pommard<br><br></h3>
            <p>Med overgangen til Pommard beveger vi oss inn i hjertet av Côte de Beaune, selv om Corton naturligvis også skal tas med i betraktning når dette regnskapet skal gjøres opp. Pommard har tradisjonelt sett vært noe av et ”brand” i Burgund. Av en eller annen grunn viste det seg på 1920-30-tallet at Pommard lot seg selge med stor suksess i det internasjonale vinmarkedet. Mange har med varierende hell og troverdighet forsøkt å forklare fenomenet. Vanligst og minst troverdig er den historiske forklaringen at det engelskspråklige markedet foretrakk Pommard fordi navnet enkelt lot seg uttale. Forklaringen er nok heller at vinstilen i Pommard – mørk i frukten, jordlig, fast, strukturert og lagringssterk – kunne påminne om Bordeaux, som på denne tiden utgjorde vinstandarden for det store og viktige engelskspråklige markedet. Nå kan man naturligvis innvende at forskjellene er betraktelig større enn likhetene, men det er i hvert fall større likhet mellom Pommard og Bordeaux enn mellom sistnevnte og en typisk Volnay. Og med en etterspørsel langt høyere enn hva kommunens produsenter kunne levere, ble mye annen burgunder tappet under en slik etikett. Pommard-appellasjonens stil er langt mindre ensartet enn den tradisjonelle oppfatningen som ble markedsført og solgt på 1920-30-tallet, men er det ingen tvil om at Pommard stadig er en nokså rustikk og tettpakket vintype med mørk frukt, stor kraft, struktur og lagringsevne. Det er vanlig å karakterisere Les Epenots (fra Grands-Epenots og Petits-Epenots) på Beaune-siden av kommunen og Rugiens (delt i Rugiens-Hauts og Rugiens-Bas, sistnevnte regnes som det beste climat av de to) som kommunens to beste (egentlig fire) vinmarker.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Volnay<br><br></h3>
            <p>Overgangen fra Pommard til Volnay er vanskelig å beskrive i den forstand at den bare i begrenset grad knapt nok lar seg forklare som overgangsfenomen mellom kommuner. Dertil er vinstilene for forskjellige. Riktignok er det slik at Pommard’ene i syd, på Volnay-siden, er mindre ”pommardaktige” enn på nordsiden, mot appellasjonen Beaune, men i det store og hele beskrives appellasjonene Pommard og Volnay i vinlitteraturen som svært forskjellige mht typisitet. Naturligvis er det den geologiske sammensetningen av jordsmonnet som forklarer forskjellene mellom de to kommunene. En stor andel av vinmarkene i Volnay, kommunevinene inkludert, domineres geologisk av et bredt belte bestående av kalkstein og med en overflategeologi dominert av mergel, en blanding av leire og kalk, ofte i kombinasjon med sandforekomster av varierende mengde. Volnay er det reneste uttrykket som pinot noir frembringer i Burgund. De som liker veluraktige, glatte og dype burgundere, pleier ikke å få øye på lyset her. Går preferansene i retning av glassklare, detaljerte, syrlige og samtidig konsentrerte viner, så har man landet korrekt i Volnay. Vinmarker som Taillepieds, Clos des Ducs, Mitan, Cailleret og Clos des Chênes er viktige vinmarksreferanser i Volnay. Volnay Santenots, bestående av seks forskjellige bolker, ligger i sin helhet i Meursault, men har lovbestemt rett til å kalle seg Volnay. Den antatt beste delen av vinmarken er Santenots-du-Milieu.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Monthélie og Auxey-Duresses<br><br></h3>
            <p>I innlandet bakenfor Meursault finner vi appellasjonene Monthélie og Auxey-Duresses, begge undervurderte kommuner og gode kilder til røde burgundere til en hyggelig pris. Inntrykket er at Monthélie er en bedre rødvinskommune enn Auxey-Duresses, som på sin side er en bedre kilde til rimelige hvite burgundere enn nabokommunen. Tradisjonelt sett har mye Monthélie og Auxey-Duresses blitt tappet av negosianter i Beaune som Côte de Beaune-Villages. De beste vinmarkene i Monthélie, premier cru’ene Les Champs Fuillot, Sur la Velle og Les Vignes Rondes, har en geologi som i mange henseender påminner om jordsmonnet i deler av Pommard og Volnay.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Blagny<br><br></h3>
            <p>Blagny er en appellasjon som bare de færreste har god kjennskap til. Det er beklagelig, for Blagny er en fremragende kilde til gode røde burgundere. Fra høyt beliggende vinmarker og fra sterkt kalkholdige jordsmonn produseres en distinkt vinstil preget av markant syrlighet, fast struktur og stramme tanniner.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Saint-Aubin<br><br></h3>
            <p>Saint-Aubin rouge har aldri imponert som rødvinskommune. Erfaringene går i retning av en nokså enkel og fruktig vinstil, markant syrlighet og faste tanniner.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Chassagne-Montrachet<br><br></h3>
            <p>Chassagne-Montrachet rouge har av naturlige årsaker kommet i skyggen av kommunens hvite viner. Det finnes skribenter som omtaler rødvinene fra denne kommunen med stor entusiasme. Det er det neppe grunnlag for. Når det er sagt, skal det legges til at rød Chassagne-Montrachet er en sterk regionaltypisk og egenartet vin. I motsetning til i Puligny-Montrachet, hvor rødvin er en sjeldenhet, produseres det overraskende mye rød Chassagne-Montrachet, faktisk mer rødvin enn hvitvin, i hovedsak fra vinmarker på sørsiden av landsbyen hvor jordsmonnet er bedre egnet for rødvinsproduksjon. Rødvinene er faste og bærpregede og med god holdbarhet. Det er imidlertid ikke opplagt at holdbarheten kaster mye av seg i form av interessant lagringsgevinst.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Santenay<br><br></h3>
            <p>Santenay rouge kan være en kilde til gode røde burgundere i en fast og nokså rustikk stil. I motsetning til rød Chassagne-Montrachet, som selv med en del år i kjelleren beholder en distinkt bæraktig fruktkomponent, utvikler rød Santenay seg oftere ofte i en mer interessant retning mot underskog og mørkere aromakomponenter.</p>
        </div>
    </div>

Lys b&#230;rpreget og transparent, aromatisk sett g&#229;r de ofte i retning av rips, moreller, bringeb&#230;r eller jordb&#230;r. Les mer om de r&#248;dvin fra C&#244;te de Beaune her.

De r&#248;de vinene fra C&#244;te de Beaune

<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="headline">
        <h1 class="wc-heading">Viner fra Côte de Nuits</h1>
    </div><div class="snippet content-medium clearfix " data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="lead">
        <div class="wc-lead">Pinot noir fra Côte de Nuits har oftest en mørkere og mer eksotisk og krydret (orientalsk) bærfrukt og er strukturelt sett gjerne en rikere vintype enn hva tilfellet er med en Côte de Beaune. Munnfølelsen er tyngre, glattere og mer ekstraktpreget. Vinstilen oppfattes i alminnelighet som rikere og tettere. Tanninstrukturen er mer markant, men det oppleves ikke nødvendigvis slik fordi tanninene oftest er pakket inn i et tettere og bløtere hylster.</div>
    </div>
    <div class="snippet content-huge clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="large-image">
        <div class="wc-top-image">
            <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1638272272655" data-media-id="37" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="1544">
                <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/se_moestue_2009_0130.jpeg?width=1920&amp;height=960&amp;mode=crop" alt="SE_Moestue_2009_0130.jpeg" data-media-id="37">
            </figure>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Marsannay og Fixin<br><br></h3>
            <p>Côte de Nuits starter med Marsannay, eller mer korrekt Marsannay-la-Côte. Beliggenheten rett sør for Dijon, og overgangen fra industriområder til vinmarker, skjer gradvis og på en slik umerkelig måte at det kan være vanskelig å forstå at vi omsider er kommet inn i côte’en. Marsannay er en undervurdert kommune og en god kilde til en fast, nokså rustikk og jordlig rød burgunderstil. Aromatisk sett har en Marsannay ofte mye til felles med en kommuneutgave fra Gevrey-Chambertin, men strukturelt sett er vinen mer kantete og grovere meislet og har gjerne fastere tanniner. God Marsannay gir imidlertid mye burgunder for pengene. Den påfølgende kommunen som det er verdt å kommentere (Brochon hopper vi over i denne sammenhengen), er Fixin. Vinstilen her har mye av de samme karaktertrekkene som finnes i Marsannay. Begge kommuners viner er lagringsdyktige, men utvikler seg sjelden til noe mer enn alminnelig god burgunderkvalitet. Det er lite Fixin å se i markedet og en forklaring kan være at appellasjonens produsenter har anledning til å selge vinen sin som Côte de Nuits-Villages. Tradisjonelt sett er Côte de Nuits-Villages et langt mer kjent navn enn Fixin, og mange produsenter har benyttet denne muligheten for lettere å kunne omsette appellasjonens mindre kjente viner. Kommunen har seks premier cru’er.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Gevrey-Chambertin<br><br></h3>
            <p>Med den påfølgende kommunen Gevrey-Chambertin befinner vi oss for alvor i Côte de Nuits. Det burde være naturlig å anta at en kommunevin fra Gevrey-Chambertin er en langt bedre og interessant vin med større distinksjon enn gode representanter for Marsannay og Fixin, men det er ikke nødvendigvis tilfellet. Kommunevin fra Gevrey-Chambertin kan være både god og regionaltypisk, men er ofte ikke det. En av de viktigste årsakene er at navnet Gevrey-Chambertin har vært en vinner i det internasjonale vinmarkedet. En flik av Chambertin i navnet, om bare i form av et suffiks, har bidratt positivt til salg. Den fremste årsaken til at kvaliteten er sterkt varierende er at nærmere 40 % av kommunevinene kommer fra vinmarker dyrket på nedsiden av motorveien N 74. Dette er flatt land, og kunne vel så gjerne vært brukt til andre landbruksmessige formål. Det bærer mye kommunevin fra Gevrey-Chambertin preg av.<br><br>Gevrey-Chambertin på toppnivå fra kommunens beste produsenter er til gjengjeld en nokså pålitelig investering når det gjelder kvalitet. Kommunen inneholder ikke mindre enn ni grand cru’er og en lang rekke godt reputerte premier cru’er og er med god margin den største i Côte de Nuits (over 500 hundre hektar). Det sier seg selv at i en slik stor kommune skal det godt gjøres å destillere en klar, distinkt og gjenkjennelig vinstil. Det finnes avgjort kommuner i Burgund hvor det er lettere å gi en karakteristikk av vinstilen. Skal man likevel begi seg inn på en forsøkt beskrivelse, må det være at en stor andel gevrey’er på alle kvalitetsnivåer er forholdsvis jordlige og strukturelt sett faste viner med et bredt og sammensatt smaksregister og noe grovkornede tanniner. Her finner man oftest mer kraft og dybde enn egentlig finesse og eleganse, men bildet er langt fra entydig. Grand cru’ene ligger alle i en sørøsteksponert skråning med en høydeforskjell på mellom 60-70 meter. Geologien er sterkt kalkholdig med varierende tykkelse og med hyppig forekommende forkastninger, noe som gir seg utslag i markante variasjoner fra den ene vinmarken til den neste og selvsagt også lokalt i den enkelte vinmarken.<br></p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Morey St.-Denis<br><br></h3>
            <p>Den påfølgende kommunen Morey St.-Denis har alltid kommet i skyggen av Gevrey-Chambertin. Mange vil hevde at Morey St.-Denis er den minst anerkjente kommunen Côte de Nuits. Det skyldes dels at den kommer i skvis mellom Gevrey-Chambertin og Chambolle-Musigny og dels at kommunen for øvrig har hatt en tendens til å forsvinne i fokuseringen på kommunens mange og store grand cru’er. En historisk forklaring er også viktig: Tidligere ble appellasjonens viner solgt under nabokommunes – Gevrey-Chambertin og Chambolle-Musignys – navn, og i særlig grad gjaldt dette for grand cru’enes del. Og Morey St.-Denis er vel utrustet med grand cru’er, fem i alt, hvorav fire ligger innenfor kommunegrense og én – Bonnes Mares – deles med Chambolle-Musigny. Clos de Tart er et monopol (med kun én eier) og Clos Lambrays ligger heller ikke langt etter med én stor og tre små eiere. I tillegg kommer grand cru’ene Clos St.-Denis og Clos de la Roche. Den sensoriske tilnærmingen til Morey St.-Denis er komplisert, og kan muligens bidra til å forklare hvorfor kommunen har en tendens til å forsvinne mellom nabokommunene i sør og nord. Det vanligste er å forklare og beskrive kommunens viner alt etter hvor innenfor kommunegrensen vinen kommer fra. Grenser den for eksempel i sør til Chambolle-Musigny, poengteres gjerne denne kommunens sofistikerte og transparente egenskaper. Grenser den mot Gevrey-Chambertin i nord, er det derimot denne kommunens tyngre, strukturerte og mer kantete egenskaper som fremheves. Dette er neppe fullt tilfredsstillende, for plasseringen på et kart er sjelden en presis sensorisk veiviser, men helt skjør er likevel ikke denne måten å karakterisere kommunens viner på. Vurderingen kan rett og slett skyldes at nabokommunes sensoriske egenskaper er så vidt forskjellige og markante, og gjensidig utelukkende – Gevrey-Chambertin og Chambolle-Musigny i glasset minner sjelden om hverandre – at plasseringen midt mellom korrekt kan oppfattes som en gradvis overgang fra en tyngre og kompakt vinstil til en stil mer preget av sensorisk finesse, renhet og delikat struktur.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="image-2col">
        <div class="row wc-square-double-cont">
            <div class="col wc-square-double">
                <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1638272622095" data-media-usagetargetid="1543" data-media-usagetype="7" data-media-id="36">
                    <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/se_moestue_2009_0129.jpeg?w=466&amp;h=466&amp;mode=crop" alt="SE_Moestue_2009_0129.jpeg" data-media-id="36">
                    <figcaption>
                        
                        <p>Fat hos Roumier</p>
                    </figcaption>
                </figure>
            </div>
            <div class="col wc-square-double">
                <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1638272622111" data-media-id="33" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="1543">
                    <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/bonnes-mares.jpg?w=466&amp;h=466&amp;mode=crop" alt="bonnes mares.jpg" data-media-id="33">
                    <figcaption>
                        
                        <p>Vinmarken Bonnes Mares</p>
                    </figcaption>
                </figure>
            </div>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Chambolle-Musigny<br><br></h3>
            <p>Med overgangen til Chambolle-Musigny beveger vi oss inn i det mange mener er den mest aristokratiske og forfinede delen av Côte de Nuits. Kommunens to grand cru’er ligger på hver side av kommunegrensen – Bonnes Mares strekker seg inn i Morey St.-Denis i nord, og i sør, grensende til Vougeot, ligger selveste Le Musigny. Gaston Roupnel, kjent fransk historiker, geograf, etnograf og poet, og spesialist på Burgund og burgunderlandskapet, beskriver kommunens viner som ”silke og kniplinger”. Det er ikke vanskelig å nikke gjenkjennende til en slik karakteristikk. Kommunens viner har på det beste og mest karakteristiske en finesse i aroma og struktur som bare har sin parallell i kommunen Volnay lenger syd i Côte de Beaune. Naturligvis er det også her store forskjeller fra vinmark til vinmark, men generelt sett kleber karakteristikken ”silke og kniplinger” til kommunens viner i en ganske annen og sterkere grad enn når det gjelder vin fra andre appellasjoner i Burgund.<br><br>Appellasjonens viner preges av poengtert syrlighet og kald, transparent, detaljert og spindelvevaktig frukt og en frisk og moderat tanninpreget utgang av smakskurven. Dette til forskjell fra rik og jordlig frukt og fast ettersmak, som er mye utbredt i kommunene Gevrey-Chambertin og Morey St.-Denis lenger nord. Bonnes Mares på Chambolle-siden ligner mest på seg selv, og har mindre til felles med en textbook-chambolle. Den er en diger og elegant vintype, gjerne meget fast i strukturen, og med et upåklagelig raffinement. En Bonnes-Mares kan med berettigelse påstås å gi mer grand cru for pengene enn noen annen vinmark på samme klassifikasjonsnivå i Burgund. Musigny har mye av Bonnes Mares’ struktur og autoritet, men er samtidig mer finessepreget, mer eksotisk og klarere og mer distinkt i fruktbildet.<br></p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Vougeot<br><br></h3>
            <p>Vougeot er den minste av appellasjonene i Côte d’Or og er på i underkant av 70 hektar. Til gjengjeld er i overkant av 50 av disse klassifisert grand cru. Den gjenværende delen er klassifisert premier cru. I underkant av 90 eiere har andeler i vinmarken, som strekker seg fra litt i overkant av slottet, plassert høyt oppe i vinmarken, og ned til RN 74. Det sier seg selv at variasjonsmulighetene for en Clos Vougeot må bli store. Ikke bare er geologien variert, men det store antallet produsenter bidrar til å forvirre ytterligere. Det å skulle gi en noenlunde pålitelig sensorisk vurdering av Clos Vougeot, er tilnærmet umulig, men en god Clos Vougeot får en ofte til å tenke på vin fra de tilgrensende kommunene i syd, Flagey-Echézeaux og Vosne-Romanée. Clos Vougeot kan ha noe av den aromatiske rikdommen og fedmen i strukturen til en kommunetypisk Vosne-Romanée, særlig fra parseller plassert sentralt i vinmarken på nedsiden av slottet.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Vosne-Romanée og Flagey-Echézeaux<br><br></h3>
            <p>Vosne-Romanée og Flagey-Echézeaux har en tetthet av premier cru- og grand cru-vinmarker som bare Gevrey-Chambertin kan måle seg med. Her ligger hele batteriet av formidable grand cru’er; Echézeaux og Grands Echézeaux mot Vougeot og de resterende – Romanée St.-Vivent, Richebourg, La Tâche, La Romanée, Romanée-Conti, La Grande Rue – i den sørlige delen av kommunen. Selv om Echézeaux og Grands Echézeaux ligger i Flagey-Echézeaux, er det vanlig å regne dem med blant grand cru’ene i Vosne-Romanée.<br><br>Vinstilen i Vosne-Romanée går i retning av det substansrike, uttrykksfulle, parfymerte og intense. Vinstilen er dominerende på både premier- og grand cru-nivå, med et høyere nivå av intensitet og kraft på topp i klassifikasjonen. Vellykkede grand cru’er fra gode produsenter er så pakket med intensitet og kraft at det kan være vanskelig å ikke føle seg berørt når slik vin svinger i glasset. Kombinasjonen av stor uttrykksfullhet, indre kraft og en tilnærmet perfekt strukturell matrise, plasserer opplevelsen av røde burgundere fra gode vinmarker i Vosne-Romanée blant vinverdenens sterkeste sanselige erfaringer.&nbsp;<br><br>Det finnes nok burgundere med klarere fruktintensitet og spindelvevaktig presisjon enn det vi finner i Vosne-Romanée. Men når det gjelder intensitet, kraft og struktur, er vinene fra denne kommunen uten sidestykke i Burgund. Aromatisk sett er de uforlignelige. Frukten er gjerne mørk, men oppleves ikke som jordlig og kompakt, slik tilfellet kan være i vin fra Gevrey-Chambertin eller Morey St.-Denis. Vinenes uttrykksfullhet er knyttet til en kombinasjon av velur- eller pelsdyraktig struktur – de oppleves samtidig som fete, glatte og friksjonsfrie i munnhulen – og intenst parfymerte i retning av sous bois (underskog), orientalske krydderier og mørke florale komponenter.<br></p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Nuits St.-Georges og Prémeaux-Prissey<br><br></h3>
            <p>Med Nuits St.-Georges nærmer vi oss slutten av Côte de Nuits. Kommunen er delt i to av landsbyen og ikke minst av elven Meuzin som renner gjennom den. Vinstilene på hver side av elven er nokså forskjellige. På Vosne-siden ligger det 13 premier cru’er og på Prémeaux-siden lokaliseres 16 premier cru’er. Når vi tar i betraktning at vinmarkene på Vosne-siden preges av mye av den samme geologien som gir premier cru’ene på Vosne-siden mye av deres egenart og kvalitet, er det underlig at ikke kommunens beste vinmarker ligger her. Men det gjør de altså ikke. Tradisjonelt sett er det nemlig slik at det er vinmarkene i motsatt ende av landsbyen som regnes som de beste og mest karakteristiske. Her tenker vi i første rekke på Les St.-George, Pruliers, Cailles og Vaucrains. Vinene på sørsiden av landsbyen er strukturerte, faste og mindre raffinert parfymerte enn på nordsiden av landsbyen, og med en distinkt jordlighet og krevende tanninstruktur. Gjennomgående kreves lang flaskelagring for at vin fra denne delen av Nuits-St.-Georges skal modne tilfredsstillende. Den sydligste kommunen i Côte de Nuits – Prémeaux-Prissey – har anledning til å klassifisere sine premier cru’er som Nuits St.-George premier cru, og benytter seg naturligvis av denne muligheten.</p>
        </div>
    </div>

R&#248;dviner fra C&#244;te de Nuits har oftest en m&#248;rkere og mer eksotisk og krydret (orientalsk) b&#230;rfrukt og er strukturelt sett gjerne en rikere vintype. Les mer her! 

De r&#248;de vinene fra C&#244;te de Nuits

<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="headline">
        <h1 class="wc-heading">Bordeaux - Historie og bakgrunn</h1>
    </div><div class="snippet content-medium clearfix " data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="lead">
        <div class="wc-lead"><div>Bordeaux helt sørvest i Frankrike er for mange selve opprinnelsen til forestillingen om kvalitetsvin. De store og berømte slottene i Bordeaux har lenge hatt en helt spesiell plass i vinfolks bevissthet. Og hvorfor skulle det ikke være slik? Hvem kan nekte for at vinene fra store bordeauxslottene rangerer blant de største av alle vinopplevelser? Bordeaux, stedet, slottene og vinen har alltid vært der, har alltid lagt beslag på oppmerksomhet og interesse. I det minste er det slik vi forestiller oss at det må være. Dette bildet av Bordeaux stemmer imidlertid bare et stykke på vei.<br><br>Pussig nok er bordeauxvinenes historie forholdsvis kort, til sammenligning har flere franske regioner en lengre og langt mer distingvert historie bak seg enn områdene rundt Bordeaux.<br></div></div>
    </div>
    
<div class="snippet content-huge clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="large-image">
        <div class="wc-top-image">
            <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1638268307388" data-media-id="57" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="1795">
                <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/49937347968_85e22f1d05_o.jpg?width=1920&amp;height=960&amp;mode=crop" alt="49937347968_85e22f1d05_o.jpg" data-media-id="57">
            </figure>
        </div>
    </div>
    

    

    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Samuel Pepys' flaske Ho Bryan<br><br></h3>
            <p>Stedet er London, tidspunktet er året 1663. Puritanernes skrekkvelde var slutt, og en ny konge er plassert på tronen. 11. april sitter en mann ved navn Samuel Pepys ved sitt skrivebord og vurderer hvilke hendelser fra gårsdagen som kvalifiserer til en plass i det som i ettertid skal komme til å bli en svært berømt dagbok. Ikke minst fordi den ble skrevet i kode og fordi den etter tidens målestokk er svært åpenhjertig på det seksuelle området. Pepys skriver: ”Drakk en type fransk vin kalt Ho Bryan, som hadde en god og ikke minst meget spesiell smak, og som jeg aldri tidligere har stiftet bekjentskap med”. Dette er det første kjente smaksnotatet på en navngitt vin med en tydelig angitt geografisk opprinnelse i Bordeaux. Og det er heller ikke hvilken som helst vin det er snakk om: Ho Bryan, med Pepys pussige stavemåte, er identisk med dagens berømte Ch. Haut-Brion i kommunen Pessac-Leognan i Graves, rett syd for Bordeaux by. Denne vinen, som Pepys fant meget spesiell, har siden 1660 vært blant Bordeauxs mest berømte og anerkjente viner.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Hollenderne drenerer Mèdoc<br><br></h3>
            <p>Et nærliggende spørsmål kunne være: Hvorfor drakk ikke Pepys Ch. Lafite, Margaux eller Latour, eller en hvilken som helst annen berømt vin fra Médoc? Årsaken er helt enkelt at på dette tidspunktet fantes ikke eiendommene; verken i navnet eller i gavnet eksisterte eiendommene som noe annet enn oversvømt marskland, myrer, sanddyner og knapt synlige grushauger. Dagens Bordeaux, forstått som den sentrale delen av Médoc, fantes ikke som kommersielt utnyttet område for dyrking av vindruer. I historisk sammenheng er de aller fleste eiendommene i den delen av Bordeaux som vi kjenner som Médoc, av forholdsvis ny dato. Først på 1600-tallet ble det vi i dag kjenner som Médoc drenert. Det var hollendere som stod for jobben, ingen var dyktigere til dette viktige arbeidet enn ingeniørene fra det som på dette tidspunktet var en økonomisk stormakt i Europa. Fra å være et fuktig og flatt land- og myrområde, med avleiringer av leire og grusansamlinger fra havet, vokste det frem et nytt landskap etter tørrleggingen, som for særskilt egnede deler av landskapets del ble kommersielt utnyttet til dyrking av vindruer. Denne bruksendringen skulle vise seg å bli en eventyrlig suksess.&nbsp;<br><br>Før denne perioden kom de store bordeauxvinene fra området rundt Bordeaux by, fra det området som i dag heter Graves. Og Ch. Haut-Brion var altså den første bordeauxvinen som i historiske kilder omtales som en vin utenom det vanlige. Den var en etablert storhet før Médoc oppstod av slam og myrområder noen mil nordover, langs den lite gjestmilde Gironde, som stikker inn som en lang tarm fra Atlanterhavet og deler Bordeaux i to adskilte deler. På dette tidspunktet hadde til sammenligning de store vinmarkene i Burgund vært dyrket regelmessig siden 1100-1200-tallet. Og for å spisse tidsperspektivet: Blant romernes store viner kjenner vi Falernum, den stammer fra åssidevinmarkene Mons Falernus og Mons Massicus i den nordlige delen av nåværende Campania for ca 2000 år siden. Mens Europas vinhistorie forsvinner i oldtidens dunkle lys, er bordeauxvinenes historie godt dokumentert og i det alt vesentlige kjent. De er en del av det moderne Frankrikes kulturhistorie og økonomiske historie fra og med ca 1700 og frem til i dag.<br></p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Historisk viktig sentrum for vinhandel<br><br></h3>
            <p>Selv om dagens Médoc ikke fantes rundt 1660, var Bordeaux by ikke desto mindre et viktig sentrum for handel med vin, og har sannsynligvis vært det siden ca år 100. Forfatteren og konsulen Ausonius skal ha hatt sin villa her, og han eide også vinmarker. Gjennom middelalderen utviklet Bordeaux by seg til å bli det viktigste sentrum for handel med vin i Europa. Det store og viktige engelske markedet fikk størsteparten av sitt betydelige behov dekket herfra. Vinen ble imidlertid bare unntaksvis produsert rundt Bordeaux by. I hovedsak kom den fra vinmarker i opplandet syd for Bordeaux, fra Langon og Bergerac og fra Gascogne og Cahors. Historien om Bordeaux, stedet og vinen, er i like stor grad en fortelling om økonomi og politikk som den er en beretning om vin.</p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Flere årsaker til berømmelse<br><br></h3>
            <p>Denne innledningen til Bordeaux forteller oss at regionens viner har en historie for produksjon av kvalitetsvin i stor skala som går langt tilbake i tid. Samtidig er det også slik at bordeauxvinene er historie på grunn av vinenes bemerkelsesverdige evne til å leve langt utover generasjonen som laget dem. De store bordeauxvinene har tradisjonelt sett levd og utviklet seg med høy grad av forutsigelighet gjennom flere tiår. Og fordi produksjonsvolumene har vært og er sjenerøse i forhold til kvalitetsviner i de fleste andre regioner som det er naturlig å sammenligne med, har de også vært tilgjengelige i markedet i svært lang tid.&nbsp;<br><br>Bordeaux skiller seg her på en avgjørende måte fra for eksempel Burgund, der produksjonen ofte er så begrenset at den ikke vil kunne vekke allmenn kommersiell interesse; for de store burgundervinenes vedkommende dreier det seg regelmessig om bare noen hundre flasker fra én enkelt eierandel i en vinmark. Slik blir høy grad av tilgjengelighet avgjørende for hvorvidt en vin når et stort publikum og blir anerkjent og berømt. Til sammenlikning produserer et velkjent slott som Ch. Talbot utrolige 38 000 kasser vin i et alminnelig godt år, Ch. Latour nærmere halvparten. I auksjonsmarkedet, i første rekke i England og USA, og også via nettbaserte auksjoner, tilbys regelmessig alle store og legendariske bordeauxviner for salg. Det er ikke noe problem å skaffe klassikere som Ch. Cheval Blanc 1947 og Ch. Mouton Rotschild 1945 i både helflasker og store formater. Men det er dyrt. For de aller rikeste er disse summene småpenger, det er da også dem som kjøper og drikker slike klenodier.<br></p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Landsskapet i Bordeaux<br><br></h3>
            <p>Tilbake til Bordeaux by og Médoc. Hva skjedde med landskapet rett nord for Bordeaux by etter nedhuggingen av skogen og dreneringen? I første rekke åpenbarte det seg et landskap som i utgangspunktet så ut til å være uskikket for landbruk. I det store og hele var jorden stadig fuktig, leirholdig og kald, med unntak av for noen mer eller mindre veldrenerte og ikke altfor imponerende grushauger ute langs kysten og unntaksvis også i landet innenfor. Landskapet så ikke spesielt lovende ut. Kaldt og forblåst var det også. Vin var imidlertid en viktig og etterspurt handelsvare, og langsomt begynte druerankene å spre seg nordover fra Bordeaux by.<br><br>I dag er landskapet stort sett det samme som hollenderne forlot det etter dreneringsarbeidene var avsluttet. Den eneste merkbare forskjellen er den enorme beplantningen av vinmarker og den forholdsvis sparsomme bebyggelsen, som for en stor del er et direkte resultat av vinmarkene.<br><br>Leier du en bil i Bordeaux by og begir deg nordover langs vestbredden av Gironde, registrerer du at vinmarkene på ingen måte oppfyller forventningene som gjerne stilles til vinmarker av eksepsjonell kvalitet. Svært mange av de beste vinmarkene i Europa ligger i bratte sydvendte skråninger med topp soleksponering. Det kan man neppe si om Bordeaux. Det høyeste punktet i Médoc er så vidt over 40 meter over havet, og de åsryggene er heller ikke blant de beste når det gjelder vinkvalitet. Det store flertallet av de beste eiendommene ligger mellom 4 og ca 25 meter over havspeilet. Landskapet er bemerkelsesverdig i den forstand at det er lite iøynefallende. Og nettopp derfor skal man ha øynene med seg for i det hele tatt å få øye på kvalitetsfaktorene i dette landskapet. Tilsynelatende ubetydelige formasjoner og andre egenskaper ved landskapet har her stor betydning.<br><br>Dreneringsgrøftene som hollenderne etterlot seg, de svake stigningene i landskapet og avstanden til Gironde er alle viktige faktorer i Bordeaux. Det sies at alle de store eiendommene i Médoc kan ”se” havet. Helt korrekt er det ikke, men det er likevel ikke langt unna sannheten. Viktigst er det imidlertid å merke seg de ofte nesten umerkelige stigningene i landskapet; det kan være nokså vanskelig når du forflytter deg med bil. De markerer hvor grusformasjonene ligger spredd uregelmessig utover landskapet og jordsmonnet har den nødvendige dreneringen som skal til for å kunne anlegge vinmarker. Hadde vinstokkene med cabernet sauvignon stått med bena i den våte og ikke minst kalde leirjorda, som det ellers er mye av i Bordeaux, ville druene aldri ha modnet i tilstrekkelig grad. Grushaugene gir nemlig ikke bare god drenering, de magasinerer også varme fra sola. I et så vidt kjølig klima som Bordeaux, er soltimer og varme helt utslagsgivende for vinkvaliteten.<br></p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Kvalitet, adresse, lagringsevne - og høy produksjon av bordeauxvin<br><br></h3>
            <p>Geologiske forhold, lavt utbytte grunnet skrint jordsmonn, høy plantetetthet og internasjonal distribusjon har vært bordeauxvinenes resept for suksess i det internasjonale vinmarkedet. I tillegg kommer lagringsevnen til vinene fra Bordeaux, som har holdt interessen for gamle årganger ved like i flere tiår, og således gitt et viktig bidrag til den kulturelle forståelsen av modningsmessige egenskaper i vin.</p>
        </div>
    </div>

De store og ber&#248;mte slottene i Bordeaux har lenge hatt en helt spesiell plass i vinfolks bevissthet. Les mer om Bordeauxvinens historie her!

Bordeaux - Historie og bakgrunn

<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="headline">
        <h1 class="wc-heading">Pomerol og Saint-Émilion</h1>
    </div>
    
    <div class="snippet content-medium clearfix " data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="lead">
        <div class="wc-lead"><div style="text-align: center;">Her kan du lære litt mer om Pomerol og Saint-Emilion i Bordeaux.</div></div>
    </div>
    
    <div class="snippet content-huge clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="large-image">
        <div class="wc-top-image">
            <figure class="mediaDrop" data-media-droptype="PreviewDrop" data-media-imageresizerparams="" data-is-studio="true" data-media-boxid="boxid_1638266747037" data-media-id="81" data-media-usagetype="7" data-media-usagetargetid="1516">
                <img class="media" src="https://moestue.icdn.no/media/50378374181_10239684f3_o.jpg?width=1920&amp;height=960&amp;mode=crop" alt="50378374181_10239684f3_o.jpg" data-media-id="81">
            </figure>
        </div>
    </div>
<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Pomerol<br><br></h3>
            <p>Pomerol er nesten ensbetydende med merlot. Mer enn 80% av regionens samlede produksjon er basert på denne druen. I Gironde er den mer er å betrakte som et mykningsmiddel for at den langt tøffere og mer robuste cabernet sauvignon skal oppføre seg mindre brutal. Regionens beste viner ligger på et høydedrag, resultatet av forhistorisk morenevirksomhet. Geologisk sett består dette viktigste vekstområdet for merlot av grus med varierende sterkt innslag av rik og jernholdig leire.&nbsp;<br><br>De beste vinene er bløte, med markant plommeaktig fruktkarakter, fast underliggende struktur og markant mineralitet. De smaker bra tidlig og i årganger med høy modning når de gjerne et første tiltalende drikkplatå etter 4-5 år. Deretter har vinene en tendens til å miste noe av sin tiltalende, energiske og ekstroverte fruktighet. Frukten blir ofte litt brun i kantene; brent jordbærsyltetøy-aktig i mange tilfeller, og den underliggende fastheten i tanninene begynner å gjøre seg gjeldende. På dette utviklingsstadiet er ikke pomerol vin særlig morsom; de kan virke gamle og slitne. Da kan man like gjerne la dem ligge i påvente av bedre tider. De beste vinene kan man trygt vente på. De mindre reputerte eiendommene fra sandholdige jordsmonn vest i regionen bør man drikke i den ungdommelige fasen.<br></p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Internasjonal vin med høy anseelse<br><br></h3>
            <p>Pomerol er en lite iøynefallende kommune. Et bondeland uten historiske bygninger eller monumenter av noe iøynefallende slag. Kommunen har ingen historie å vise til, og det er ikke et konkurransefortrinn i en region der adel, arv og historie er grunnleggende forutsetninger for regionens selvbevissthet. I Pomerol er det etikettene og de små eiendommene som teller. I og med at eiendommene har vært forholdsvis store og i tillegg har vært tett beplantet, har dette likevel gitt høy produksjon i forhold til konkurrerende regioner. Det har igjen har medvirket til å gjøre bordeauxvin til en internasjonal vin med høy anseelse. Ingen tar turen til Pomerol med mindre det er for disse eiendommenes skyld. Et nokså forvirrende nettverk av små og trange veier forbinder i underkant av to hundre små eiendommer, som ligger spredt rundt i en karrig og kjedelig landskap.&nbsp;<br><br>Produksjonsvolumene er små, ofte bare noen få tusen kasser. I mange tilfeller ikke stort mer enn tusen kasser. Det er ikke mye i en region der de store eiendommene på vestbredden av Gironde ofte produserer 20-30 tusen kasser vin. Ch. Petrus er regionens flaggskip, og mer enn noen annen er det negosianten Jean-Pierre Moueix som har gjort regionen kjent i det store internasjonale vinmarkedet ved å kontrollere en rekke av regionens fremste eiendommer.<br></p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Saint-Émilion<br><br></h3>
            <p>St. Emilion er langt den største regionen på østsiden av Gironde. Mens vinene fra Pomerol er nokså ensartede innenfor regionens to dominerende stiler, er vinene fra St. Emilion mer forvirrende å navigere i. Det er ikke uvanlig å se likhetspunkter mellom de to østsidekommunene, men sammenstillingen er sjelden god. I St. Emilion er det vanlig å skille mellom to stiltyper. Geografisk lokalisert til dalsidene rundt byen St. Emilion (côtes) og på et langstrukket høydedrag som strekker seg nordvest i appellasjonen (Graves), mot grensen til Pomerol. Vinene fra de to dyrkningsområdene regnes som åpne kontra stramme viner, og det er de sistnevnte som regnes for å produsere regionens beste viner. Her finner vi legendariske Ch. Cheval-Blanc og det noe mindre velrenommerte Ch. Figac side om side.&nbsp;<br><br>Dersom Ch. Petrus alene maktet å sette Pomerol på verdenskartet, så kan det samme sies om Ch. Cheval-Blanc med god begrunnelse. Ch. Cheval-Blanc mikser gjerne slik: cabernet franc (66 %), merlot (33 %), malbec (1 %). Ch. Figeac har en helt annen sammensetning av druer, og som for kommunens del er svært avvikende: cabernet sauvignon (35 %), cabernet franc (35 %), merlot (30 %). Denne delen av St. Emilion har den høyeste andelen av cabernet-druer, og da i første rekke cabernet franc. Eiendommene rundt byen St. -Emilion bruker en større andel merlot i druesammensetningen. Vinstilen er også en annen. De oppleves oftest som mindre parfymerte og fruktige, ofte tyngre og jordligere. Viktige eiendommer i denne delen av regionen omfatter Ch. Ausone, Ch. Magdelaine, Ch. Canon, Clos Fourtet og Ch. Pavie.<br></p>
        </div>
    </div>
    <div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="main">
        <div class="body-text">
            <h3>Egen klassifikasjon i Saint-Émilion<br><br></h3>
            <p>St. Emilion har sin egen klassifikasjon som ble etablert i 1954. Den forutsatte årlig testing. På toppen fant vi to slott, Ch. Cheval-Blanc og Ch. Ausone, i en Premier Grand Cru Classé A. Deretter fulgte 10 Premier Grand Cru Classé B, 72 Grand Cru Classé. Siden fulgte Grand Cru, deretter vin klassifisert Appellation St. Emilion. Klassifikasjonen har gjennomgått endringer, men ikke av dramatisk art. I 1985 fikk vi en ny og forenklet klassifikasjon, og da i tre kategorier. Den skal revurderes hvert tiende år. Fra klassifikasjonen i 1996 finner vi 13 Premier Grand Cru Classé. Neste kategori er Grand Cru Classé, som inkluderer 68 eiendommer. Bunnen av hierarkiet består av Appellation St. Emilion.<br><br>Småkommunene på østsiden har i en lang periode hatt en god historisk mulighet til å finne seg et rom i vinmarkedet med ”bordeauxkopier”. Årsaken er at det har oppstått et hull i markedet fordi de store kommunenes viner har priset seg ut av markedet for vindrikkere med alminnelig økonomi. For folk med en budsjettert lommebok; det gjelder tross alt de fleste, har det ganske enkelt vært nødvendig å søke andre steder enn i Médoc etter god bordeaux. Så langt har det ikke kommet resultater fra de mange småkommunene som kan konkurrere på et anstendig nivå.<br></p>
        </div>
    </div>

L&#230;r mer om Pomerol og Saint-Emilion i Bordeaux.

Pomerol og Saint-&#201;milion

PageHtmlOutputCachingEnabled

TitleFormat

ProducerActive

IsActive

DateOfEvent

Location

IsBlog

EndOfEvent

OutsideLink

MetaTitleAddOn

Venue

EventAttendanceMode

EventOffers

EventOffersCurrency

EventOffersPrice

EventOffersUrl

EventOrganizerName

EventOrganizerUrl

EventPerformer

EventStatus

VirtualLocation

PostalCode

Region

Country

LocationStreetAddress

EventValidFrom

Description

EndOfEventFullDay

DateOfEventFullDay

<div class="snippet content-medium clearfix" data-type="pagedata-snippet" data-snippet-name="event-text1">
        <div class="body-text">
            <p>Aktuelt, nyheter eller blogg, kjært barn har mange navn.</p>
        </div>
    </div>