Bordeaux - Historie og bakgrunn

Bordeaux helt sørvest i Frankrike er for mange selve opprinnelsen til forestillingen om kvalitetsvin. De store og berømte slottene i Bordeaux har lenge hatt en helt spesiell plass i vinfolks bevissthet. Og hvorfor skulle det ikke være slik? Hvem kan nekte for at vinene fra store bordeauxslottene rangerer blant de største av alle vinopplevelser? Bordeaux, stedet, slottene og vinen har alltid vært der, har alltid lagt beslag på oppmerksomhet og interesse. I det minste er det slik vi forestiller oss at det må være. Dette bildet av Bordeaux stemmer imidlertid bare et stykke på vei.

Pussig nok er bordeauxvinenes historie forholdsvis kort, til sammenligning har flere franske regioner en lengre og langt mer distingvert historie bak seg enn områdene rundt Bordeaux.
49937347968_85e22f1d05_o.jpg

Samuel Pepys' flaske Ho Bryan

Stedet er London, tidspunktet er året 1663. Puritanernes skrekkvelde var slutt, og en ny konge er plassert på tronen. 11. april sitter en mann ved navn Samuel Pepys ved sitt skrivebord og vurderer hvilke hendelser fra gårsdagen som kvalifiserer til en plass i det som i ettertid skal komme til å bli en svært berømt dagbok. Ikke minst fordi den ble skrevet i kode og fordi den etter tidens målestokk er svært åpenhjertig på det seksuelle området. Pepys skriver: ”Drakk en type fransk vin kalt Ho Bryan, som hadde en god og ikke minst meget spesiell smak, og som jeg aldri tidligere har stiftet bekjentskap med”. Dette er det første kjente smaksnotatet på en navngitt vin med en tydelig angitt geografisk opprinnelse i Bordeaux. Og det er heller ikke hvilken som helst vin det er snakk om: Ho Bryan, med Pepys pussige stavemåte, er identisk med dagens berømte Ch. Haut-Brion i kommunen Pessac-Leognan i Graves, rett syd for Bordeaux by. Denne vinen, som Pepys fant meget spesiell, har siden 1660 vært blant Bordeauxs mest berømte og anerkjente viner.

Hollenderne drenerer Mèdoc

Et nærliggende spørsmål kunne være: Hvorfor drakk ikke Pepys Ch. Lafite, Margaux eller Latour, eller en hvilken som helst annen berømt vin fra Médoc? Årsaken er helt enkelt at på dette tidspunktet fantes ikke eiendommene; verken i navnet eller i gavnet eksisterte eiendommene som noe annet enn oversvømt marskland, myrer, sanddyner og knapt synlige grushauger. Dagens Bordeaux, forstått som den sentrale delen av Médoc, fantes ikke som kommersielt utnyttet område for dyrking av vindruer. I historisk sammenheng er de aller fleste eiendommene i den delen av Bordeaux som vi kjenner som Médoc, av forholdsvis ny dato. Først på 1600-tallet ble det vi i dag kjenner som Médoc drenert. Det var hollendere som stod for jobben, ingen var dyktigere til dette viktige arbeidet enn ingeniørene fra det som på dette tidspunktet var en økonomisk stormakt i Europa. Fra å være et fuktig og flatt land- og myrområde, med avleiringer av leire og grusansamlinger fra havet, vokste det frem et nytt landskap etter tørrleggingen, som for særskilt egnede deler av landskapets del ble kommersielt utnyttet til dyrking av vindruer. Denne bruksendringen skulle vise seg å bli en eventyrlig suksess. 

Før denne perioden kom de store bordeauxvinene fra området rundt Bordeaux by, fra det området som i dag heter Graves. Og Ch. Haut-Brion var altså den første bordeauxvinen som i historiske kilder omtales som en vin utenom det vanlige. Den var en etablert storhet før Médoc oppstod av slam og myrområder noen mil nordover, langs den lite gjestmilde Gironde, som stikker inn som en lang tarm fra Atlanterhavet og deler Bordeaux i to adskilte deler. På dette tidspunktet hadde til sammenligning de store vinmarkene i Burgund vært dyrket regelmessig siden 1100-1200-tallet. Og for å spisse tidsperspektivet: Blant romernes store viner kjenner vi Falernum, den stammer fra åssidevinmarkene Mons Falernus og Mons Massicus i den nordlige delen av nåværende Campania for ca 2000 år siden. Mens Europas vinhistorie forsvinner i oldtidens dunkle lys, er bordeauxvinenes historie godt dokumentert og i det alt vesentlige kjent. De er en del av det moderne Frankrikes kulturhistorie og økonomiske historie fra og med ca 1700 og frem til i dag.

Historisk viktig sentrum for vinhandel

Selv om dagens Médoc ikke fantes rundt 1660, var Bordeaux by ikke desto mindre et viktig sentrum for handel med vin, og har sannsynligvis vært det siden ca år 100. Forfatteren og konsulen Ausonius skal ha hatt sin villa her, og han eide også vinmarker. Gjennom middelalderen utviklet Bordeaux by seg til å bli det viktigste sentrum for handel med vin i Europa. Det store og viktige engelske markedet fikk størsteparten av sitt betydelige behov dekket herfra. Vinen ble imidlertid bare unntaksvis produsert rundt Bordeaux by. I hovedsak kom den fra vinmarker i opplandet syd for Bordeaux, fra Langon og Bergerac og fra Gascogne og Cahors. Historien om Bordeaux, stedet og vinen, er i like stor grad en fortelling om økonomi og politikk som den er en beretning om vin.

Flere årsaker til berømmelse

Denne innledningen til Bordeaux forteller oss at regionens viner har en historie for produksjon av kvalitetsvin i stor skala som går langt tilbake i tid. Samtidig er det også slik at bordeauxvinene er historie på grunn av vinenes bemerkelsesverdige evne til å leve langt utover generasjonen som laget dem. De store bordeauxvinene har tradisjonelt sett levd og utviklet seg med høy grad av forutsigelighet gjennom flere tiår. Og fordi produksjonsvolumene har vært og er sjenerøse i forhold til kvalitetsviner i de fleste andre regioner som det er naturlig å sammenligne med, har de også vært tilgjengelige i markedet i svært lang tid. 

Bordeaux skiller seg her på en avgjørende måte fra for eksempel Burgund, der produksjonen ofte er så begrenset at den ikke vil kunne vekke allmenn kommersiell interesse; for de store burgundervinenes vedkommende dreier det seg regelmessig om bare noen hundre flasker fra én enkelt eierandel i en vinmark. Slik blir høy grad av tilgjengelighet avgjørende for hvorvidt en vin når et stort publikum og blir anerkjent og berømt. Til sammenlikning produserer et velkjent slott som Ch. Talbot utrolige 38 000 kasser vin i et alminnelig godt år, Ch. Latour nærmere halvparten. I auksjonsmarkedet, i første rekke i England og USA, og også via nettbaserte auksjoner, tilbys regelmessig alle store og legendariske bordeauxviner for salg. Det er ikke noe problem å skaffe klassikere som Ch. Cheval Blanc 1947 og Ch. Mouton Rotschild 1945 i både helflasker og store formater. Men det er dyrt. For de aller rikeste er disse summene småpenger, det er da også dem som kjøper og drikker slike klenodier.

Landsskapet i Bordeaux

Tilbake til Bordeaux by og Médoc. Hva skjedde med landskapet rett nord for Bordeaux by etter nedhuggingen av skogen og dreneringen? I første rekke åpenbarte det seg et landskap som i utgangspunktet så ut til å være uskikket for landbruk. I det store og hele var jorden stadig fuktig, leirholdig og kald, med unntak av for noen mer eller mindre veldrenerte og ikke altfor imponerende grushauger ute langs kysten og unntaksvis også i landet innenfor. Landskapet så ikke spesielt lovende ut. Kaldt og forblåst var det også. Vin var imidlertid en viktig og etterspurt handelsvare, og langsomt begynte druerankene å spre seg nordover fra Bordeaux by.

I dag er landskapet stort sett det samme som hollenderne forlot det etter dreneringsarbeidene var avsluttet. Den eneste merkbare forskjellen er den enorme beplantningen av vinmarker og den forholdsvis sparsomme bebyggelsen, som for en stor del er et direkte resultat av vinmarkene.

Leier du en bil i Bordeaux by og begir deg nordover langs vestbredden av Gironde, registrerer du at vinmarkene på ingen måte oppfyller forventningene som gjerne stilles til vinmarker av eksepsjonell kvalitet. Svært mange av de beste vinmarkene i Europa ligger i bratte sydvendte skråninger med topp soleksponering. Det kan man neppe si om Bordeaux. Det høyeste punktet i Médoc er så vidt over 40 meter over havet, og de åsryggene er heller ikke blant de beste når det gjelder vinkvalitet. Det store flertallet av de beste eiendommene ligger mellom 4 og ca 25 meter over havspeilet. Landskapet er bemerkelsesverdig i den forstand at det er lite iøynefallende. Og nettopp derfor skal man ha øynene med seg for i det hele tatt å få øye på kvalitetsfaktorene i dette landskapet. Tilsynelatende ubetydelige formasjoner og andre egenskaper ved landskapet har her stor betydning.

Dreneringsgrøftene som hollenderne etterlot seg, de svake stigningene i landskapet og avstanden til Gironde er alle viktige faktorer i Bordeaux. Det sies at alle de store eiendommene i Médoc kan ”se” havet. Helt korrekt er det ikke, men det er likevel ikke langt unna sannheten. Viktigst er det imidlertid å merke seg de ofte nesten umerkelige stigningene i landskapet; det kan være nokså vanskelig når du forflytter deg med bil. De markerer hvor grusformasjonene ligger spredd uregelmessig utover landskapet og jordsmonnet har den nødvendige dreneringen som skal til for å kunne anlegge vinmarker. Hadde vinstokkene med cabernet sauvignon stått med bena i den våte og ikke minst kalde leirjorda, som det ellers er mye av i Bordeaux, ville druene aldri ha modnet i tilstrekkelig grad. Grushaugene gir nemlig ikke bare god drenering, de magasinerer også varme fra sola. I et så vidt kjølig klima som Bordeaux, er soltimer og varme helt utslagsgivende for vinkvaliteten.

Kvalitet, adresse, lagringsevne - og høy produksjon av bordeauxvin

Geologiske forhold, lavt utbytte grunnet skrint jordsmonn, høy plantetetthet og internasjonal distribusjon har vært bordeauxvinenes resept for suksess i det internasjonale vinmarkedet. I tillegg kommer lagringsevnen til vinene fra Bordeaux, som har holdt interessen for gamle årganger ved like i flere tiår, og således gitt et viktig bidrag til den kulturelle forståelsen av modningsmessige egenskaper i vin.