Viner fra Côte de Nuits
Marsannay og Fixin
Côte de Nuits starter med Marsannay, eller mer korrekt Marsannay-la-Côte. Beliggenheten rett sør for Dijon, og overgangen fra industriområder til vinmarker, skjer gradvis og på en slik umerkelig måte at det kan være vanskelig å forstå at vi omsider er kommet inn i côte’en. Marsannay er en undervurdert kommune og en god kilde til en fast, nokså rustikk og jordlig rød burgunderstil. Aromatisk sett har en Marsannay ofte mye til felles med en kommuneutgave fra Gevrey-Chambertin, men strukturelt sett er vinen mer kantete og grovere meislet og har gjerne fastere tanniner. God Marsannay gir imidlertid mye burgunder for pengene. Den påfølgende kommunen som det er verdt å kommentere (Brochon hopper vi over i denne sammenhengen), er Fixin. Vinstilen her har mye av de samme karaktertrekkene som finnes i Marsannay. Begge kommuners viner er lagringsdyktige, men utvikler seg sjelden til noe mer enn alminnelig god burgunderkvalitet. Det er lite Fixin å se i markedet og en forklaring kan være at appellasjonens produsenter har anledning til å selge vinen sin som Côte de Nuits-Villages. Tradisjonelt sett er Côte de Nuits-Villages et langt mer kjent navn enn Fixin, og mange produsenter har benyttet denne muligheten for lettere å kunne omsette appellasjonens mindre kjente viner. Kommunen har seks premier cru’er.
Gevrey-Chambertin
Med den påfølgende kommunen Gevrey-Chambertin befinner vi oss for alvor i Côte de Nuits. Det burde være naturlig å anta at en kommunevin fra Gevrey-Chambertin er en langt bedre og interessant vin med større distinksjon enn gode representanter for Marsannay og Fixin, men det er ikke nødvendigvis tilfellet. Kommunevin fra Gevrey-Chambertin kan være både god og regionaltypisk, men er ofte ikke det. En av de viktigste årsakene er at navnet Gevrey-Chambertin har vært en vinner i det internasjonale vinmarkedet. En flik av Chambertin i navnet, om bare i form av et suffiks, har bidratt positivt til salg. Den fremste årsaken til at kvaliteten er sterkt varierende er at nærmere 40 % av kommunevinene kommer fra vinmarker dyrket på nedsiden av motorveien N 74. Dette er flatt land, og kunne vel så gjerne vært brukt til andre landbruksmessige formål. Det bærer mye kommunevin fra Gevrey-Chambertin preg av.
Gevrey-Chambertin på toppnivå fra kommunens beste produsenter er til gjengjeld en nokså pålitelig investering når det gjelder kvalitet. Kommunen inneholder ikke mindre enn ni grand cru’er og en lang rekke godt reputerte premier cru’er og er med god margin den største i Côte de Nuits (over 500 hundre hektar). Det sier seg selv at i en slik stor kommune skal det godt gjøres å destillere en klar, distinkt og gjenkjennelig vinstil. Det finnes avgjort kommuner i Burgund hvor det er lettere å gi en karakteristikk av vinstilen. Skal man likevel begi seg inn på en forsøkt beskrivelse, må det være at en stor andel gevrey’er på alle kvalitetsnivåer er forholdsvis jordlige og strukturelt sett faste viner med et bredt og sammensatt smaksregister og noe grovkornede tanniner. Her finner man oftest mer kraft og dybde enn egentlig finesse og eleganse, men bildet er langt fra entydig. Grand cru’ene ligger alle i en sørøsteksponert skråning med en høydeforskjell på mellom 60-70 meter. Geologien er sterkt kalkholdig med varierende tykkelse og med hyppig forekommende forkastninger, noe som gir seg utslag i markante variasjoner fra den ene vinmarken til den neste og selvsagt også lokalt i den enkelte vinmarken.
Morey St.-Denis
Den påfølgende kommunen Morey St.-Denis har alltid kommet i skyggen av Gevrey-Chambertin. Mange vil hevde at Morey St.-Denis er den minst anerkjente kommunen Côte de Nuits. Det skyldes dels at den kommer i skvis mellom Gevrey-Chambertin og Chambolle-Musigny og dels at kommunen for øvrig har hatt en tendens til å forsvinne i fokuseringen på kommunens mange og store grand cru’er. En historisk forklaring er også viktig: Tidligere ble appellasjonens viner solgt under nabokommunes – Gevrey-Chambertin og Chambolle-Musignys – navn, og i særlig grad gjaldt dette for grand cru’enes del. Og Morey St.-Denis er vel utrustet med grand cru’er, fem i alt, hvorav fire ligger innenfor kommunegrense og én – Bonnes Mares – deles med Chambolle-Musigny. Clos de Tart er et monopol (med kun én eier) og Clos Lambrays ligger heller ikke langt etter med én stor og tre små eiere. I tillegg kommer grand cru’ene Clos St.-Denis og Clos de la Roche. Den sensoriske tilnærmingen til Morey St.-Denis er komplisert, og kan muligens bidra til å forklare hvorfor kommunen har en tendens til å forsvinne mellom nabokommunene i sør og nord. Det vanligste er å forklare og beskrive kommunens viner alt etter hvor innenfor kommunegrensen vinen kommer fra. Grenser den for eksempel i sør til Chambolle-Musigny, poengteres gjerne denne kommunens sofistikerte og transparente egenskaper. Grenser den mot Gevrey-Chambertin i nord, er det derimot denne kommunens tyngre, strukturerte og mer kantete egenskaper som fremheves. Dette er neppe fullt tilfredsstillende, for plasseringen på et kart er sjelden en presis sensorisk veiviser, men helt skjør er likevel ikke denne måten å karakterisere kommunens viner på. Vurderingen kan rett og slett skyldes at nabokommunes sensoriske egenskaper er så vidt forskjellige og markante, og gjensidig utelukkende – Gevrey-Chambertin og Chambolle-Musigny i glasset minner sjelden om hverandre – at plasseringen midt mellom korrekt kan oppfattes som en gradvis overgang fra en tyngre og kompakt vinstil til en stil mer preget av sensorisk finesse, renhet og delikat struktur.
Fat hos Roumier
Vinmarken Bonnes Mares
Chambolle-Musigny
Med overgangen til Chambolle-Musigny beveger vi oss inn i det mange mener er den mest aristokratiske og forfinede delen av Côte de Nuits. Kommunens to grand cru’er ligger på hver side av kommunegrensen – Bonnes Mares strekker seg inn i Morey St.-Denis i nord, og i sør, grensende til Vougeot, ligger selveste Le Musigny. Gaston Roupnel, kjent fransk historiker, geograf, etnograf og poet, og spesialist på Burgund og burgunderlandskapet, beskriver kommunens viner som ”silke og kniplinger”. Det er ikke vanskelig å nikke gjenkjennende til en slik karakteristikk. Kommunens viner har på det beste og mest karakteristiske en finesse i aroma og struktur som bare har sin parallell i kommunen Volnay lenger syd i Côte de Beaune. Naturligvis er det også her store forskjeller fra vinmark til vinmark, men generelt sett kleber karakteristikken ”silke og kniplinger” til kommunens viner i en ganske annen og sterkere grad enn når det gjelder vin fra andre appellasjoner i Burgund.
Appellasjonens viner preges av poengtert syrlighet og kald, transparent, detaljert og spindelvevaktig frukt og en frisk og moderat tanninpreget utgang av smakskurven. Dette til forskjell fra rik og jordlig frukt og fast ettersmak, som er mye utbredt i kommunene Gevrey-Chambertin og Morey St.-Denis lenger nord. Bonnes Mares på Chambolle-siden ligner mest på seg selv, og har mindre til felles med en textbook-chambolle. Den er en diger og elegant vintype, gjerne meget fast i strukturen, og med et upåklagelig raffinement. En Bonnes-Mares kan med berettigelse påstås å gi mer grand cru for pengene enn noen annen vinmark på samme klassifikasjonsnivå i Burgund. Musigny har mye av Bonnes Mares’ struktur og autoritet, men er samtidig mer finessepreget, mer eksotisk og klarere og mer distinkt i fruktbildet.
Vougeot
Vougeot er den minste av appellasjonene i Côte d’Or og er på i underkant av 70 hektar. Til gjengjeld er i overkant av 50 av disse klassifisert grand cru. Den gjenværende delen er klassifisert premier cru. I underkant av 90 eiere har andeler i vinmarken, som strekker seg fra litt i overkant av slottet, plassert høyt oppe i vinmarken, og ned til RN 74. Det sier seg selv at variasjonsmulighetene for en Clos Vougeot må bli store. Ikke bare er geologien variert, men det store antallet produsenter bidrar til å forvirre ytterligere. Det å skulle gi en noenlunde pålitelig sensorisk vurdering av Clos Vougeot, er tilnærmet umulig, men en god Clos Vougeot får en ofte til å tenke på vin fra de tilgrensende kommunene i syd, Flagey-Echézeaux og Vosne-Romanée. Clos Vougeot kan ha noe av den aromatiske rikdommen og fedmen i strukturen til en kommunetypisk Vosne-Romanée, særlig fra parseller plassert sentralt i vinmarken på nedsiden av slottet.
Vosne-Romanée og Flagey-Echézeaux
Vosne-Romanée og Flagey-Echézeaux har en tetthet av premier cru- og grand cru-vinmarker som bare Gevrey-Chambertin kan måle seg med. Her ligger hele batteriet av formidable grand cru’er; Echézeaux og Grands Echézeaux mot Vougeot og de resterende – Romanée St.-Vivent, Richebourg, La Tâche, La Romanée, Romanée-Conti, La Grande Rue – i den sørlige delen av kommunen. Selv om Echézeaux og Grands Echézeaux ligger i Flagey-Echézeaux, er det vanlig å regne dem med blant grand cru’ene i Vosne-Romanée.
Vinstilen i Vosne-Romanée går i retning av det substansrike, uttrykksfulle, parfymerte og intense. Vinstilen er dominerende på både premier- og grand cru-nivå, med et høyere nivå av intensitet og kraft på topp i klassifikasjonen. Vellykkede grand cru’er fra gode produsenter er så pakket med intensitet og kraft at det kan være vanskelig å ikke føle seg berørt når slik vin svinger i glasset. Kombinasjonen av stor uttrykksfullhet, indre kraft og en tilnærmet perfekt strukturell matrise, plasserer opplevelsen av røde burgundere fra gode vinmarker i Vosne-Romanée blant vinverdenens sterkeste sanselige erfaringer.
Det finnes nok burgundere med klarere fruktintensitet og spindelvevaktig presisjon enn det vi finner i Vosne-Romanée. Men når det gjelder intensitet, kraft og struktur, er vinene fra denne kommunen uten sidestykke i Burgund. Aromatisk sett er de uforlignelige. Frukten er gjerne mørk, men oppleves ikke som jordlig og kompakt, slik tilfellet kan være i vin fra Gevrey-Chambertin eller Morey St.-Denis. Vinenes uttrykksfullhet er knyttet til en kombinasjon av velur- eller pelsdyraktig struktur – de oppleves samtidig som fete, glatte og friksjonsfrie i munnhulen – og intenst parfymerte i retning av sous bois (underskog), orientalske krydderier og mørke florale komponenter.
Nuits St.-Georges og Prémeaux-Prissey
Med Nuits St.-Georges nærmer vi oss slutten av Côte de Nuits. Kommunen er delt i to av landsbyen og ikke minst av elven Meuzin som renner gjennom den. Vinstilene på hver side av elven er nokså forskjellige. På Vosne-siden ligger det 13 premier cru’er og på Prémeaux-siden lokaliseres 16 premier cru’er. Når vi tar i betraktning at vinmarkene på Vosne-siden preges av mye av den samme geologien som gir premier cru’ene på Vosne-siden mye av deres egenart og kvalitet, er det underlig at ikke kommunens beste vinmarker ligger her. Men det gjør de altså ikke. Tradisjonelt sett er det nemlig slik at det er vinmarkene i motsatt ende av landsbyen som regnes som de beste og mest karakteristiske. Her tenker vi i første rekke på Les St.-George, Pruliers, Cailles og Vaucrains. Vinene på sørsiden av landsbyen er strukturerte, faste og mindre raffinert parfymerte enn på nordsiden av landsbyen, og med en distinkt jordlighet og krevende tanninstruktur. Gjennomgående kreves lang flaskelagring for at vin fra denne delen av Nuits-St.-Georges skal modne tilfredsstillende. Den sydligste kommunen i Côte de Nuits – Prémeaux-Prissey – har anledning til å klassifisere sine premier cru’er som Nuits St.-George premier cru, og benytter seg naturligvis av denne muligheten.