De røde vinene fra Côte de Beaune

I grove trekk er pinot noir fra Côte de Beaune fruktigere, mer markant rødfruktpreget, lettere og mer delikat enn i Côte de Nuits. Fruktkarakteren er lys bærpreget og transparent, aromatisk sett går den ofte i retning av (røde) rips, moreller, bringebær eller jordbær.
49981807316_b89af2a34f_o.jpg

Ladoix-Serrigny

Sannsynligvis har bare de færreste noe å melde om denne kommunens produsenter og vinstil. Kommunen, som er inngangsporten til Côte de Beaune, omtales sjelden. Det skyldes flere forhold. Mye Ladoix-Serrigny selges fullt lovlig som Côte de Beaune-Villages. Det sier ikke så lite om kommunens lave omdømme. Ladoix-Serrigny regnes ikke desto mindre for å være en god kilde til underprisede røde burgundere. Det er i underkant av ti premier cru’er i Ladoix-Serrigny, hvorav Corvée og Micaude nord i kommunen er best reputert. De to siste premier cru’ene kom til så sent som i 2002. Åtte hektar av kommunens best beliggende vinmarker på Aloxe-Corton-siden i syd har anledning til å selge under denne langt mer kjente kommunens navn, dels som premier cru og som grand cru (både som røde og hvite). Det er nødvendigvis slik at dette tapper kommunen for identitet og omdømme.

Aloxe-Corton

Den påfølgende kommunen Aloxe-Corton har til gjengjeld ingen problemer med verken reputasjon eller selvfølelse. Det skyldes i første rekke kommunens store andel av grand cru’ene Corton, den eneste rødvinen klassifisert som Grand Cru  i Côte de Beaune, og den hvite Corton-Charlemagne. Corton-toppen er det udiskutable topografiske landemerket i Burgund. Vinmarkene dreier seg nesten 270 grader, og begynner med østvendte vinmarker i Ladoix-Serrigny, i hovedsak sydvest og sørøstvendte vinmarker i Aloxe-Corton til helt vestvendte vinmarker i Pernand-Vergelesses. Rød Corton er ingen udiskutabel grand cru dersom grand cru forutsetter sensorisk likhet med de store grand cru’ene i Côte de Nuits: Musigny, Bonnes Mares, Richebourg, La Tache osv. Det er imidlertid en helt urimelig sammenlikning. Corton fra ulike vinmarker som for eksempel Clos du Roi, Bressandes, Pougets, Les Meix, Renardes, Perrières osv, er terroirtypiske i like sterk grad som all annen kvalitetsvin fra Burgund. Perrières har for eksempel langt mer finesse enn Renards, som på sin side utmerker seg med kraft og maskulin styrke. Men i det store og hele er rød Corton en fast, strukturert, kantete og varierende jordlig vintype med merkbar tanninstruktur. Det den mangler i finesse tar den til gjengjeld igjen i kraft, struktur og lagringsevne. Corton er derfor ikke det man skal gå etter dersom ens smak og preferanser går i retning av grand cru’er med raffinerte, intense og elegante sensoriske smakskomponenter, selv om enkelte viner må kunne sies å ha noen slike kvaliteter. Da skal man heller klore seg fast i Côte de Nuits. Corton velger man for kraften og soliditetens skyld. Det skal godt gjøres å forsvare grand cru i alle stiler og utgaver rundt de 270 gradene, fra østliggende vinmarker til rent vestvendte vinmarker. Det hersker neppe tvil om at vinmarker som for eksempel Taillepieds i Volnay og Vaucrains og St.-George i Nuits-St-George burde kvalifisere i større grad for grand cru enn mange Corton’er, men slik er nå engang situasjonen i Burgund. Det hender at vinmarker skrives opp i Burgund, men ytterst sjelden ned. Og mye rød Corton er definitivt også grand cru i kvalitet. Plassering nær en diger grand cru har en tendens til å overskygge kringliggende vinmarker. Det er nettopp det Corton gjør i forhold til Aloxe-Corton premier cru. Disse vinene kommer fra lavtliggende vinmarker på Corton-åsen eller fra flatlandet rett under åsen. Mineraliteten er ofte den samme, men det indre trykket i vinene er mindre og substansen er heller ikke den samme som lenger oppe på åssiden. Aloxe-Corton premier cru kan likevel være en utmerket kilde til forholdsvis rimelige og gode røde burgundere. 

Chorey-lès-Beaune

Chorey-lès-Beaune er definitivt en kommune som ikke skinner på burgunderfirmamentet. Appellasjonen er forholdsvis ny (1974) og er aldri blitt tilgodesett med én eneste premier cru. Årsaken er sannsynligvis at det aller meste av appellasjonens vinmarker ligger på flatmark på nedsiden av RN 74, i likhet med en svært stor andel av kommunevinen i Gevrey-Chambertin. Det er ingen god lokalisering, men i motsetning til Gevrey-Chambertin, er Chorey-lès-Beaune bare i begrenset grad tilgodesett med gode vinmaker på oversiden av veien. Her finner vi ikke overraskende kommunens beste vinmarker. En stor andel av kommunens rødviner (praktisk talt alt er rødt) selges som Côte de Beaune-Villages, og det sier vel det meste om ambisjonene og mulighetene på det dårlig drenerte og leirholdige flatlandet på nedsiden av RN 74.

Pernand-Vergelesses

Pernand-Vergelesses sliter med mange av de samme problemene som Ladoix-Serrigny. Landsbyens stolthet er En Charlemagne, en fremragende del av Corton-Charlemagne, som i sin helhet ligger innenfor appellasjonen. Det er lite rød Pernand-Vergelesses å se i markedet, og en viktig årsak er at mange produsenter foretrekker å selge sin vin som Côte de Beaune-Villages. Vinmarkenes beliggenhet med dårlig soleksponering gjennom store deler av dagen, bidrar sterkt til at Pernand-Vergelesses sjelden er interessant i kjølige årganger. Vinstilen er utpreget bærpreget og nokså rustikk. I den grad man skal beskjeftige seg med Pernand-Vergelesses ”rouge”, bør man holde seg til årganger med god modning av druematerialet.

Savigny-lès-Beaune

Savigny-lès-Beaune er en utmerket kilde til gode røde burgundere. I grove trekk finnes det to vinstiler i appellasjonen, en tyngre, nokså massiv og kompakt vinstil fra vinmarker som grenser til nabo-appellasjonen Beaune og en mer delikat og elegant utgave fra vinmarker som ligger grensende mot Pernand-Vergelesses. Jarrons, Marconnets og Narbantons er utmerkede premier cru’er som representerer førstnevnte stil mens Serpentières og Gravains er gode eksempler på appellasjonens andre stiltype. Begge de to vinstilene i kommunen har imidlertid en underliggende strukturell fasthet. På det beste gir kommunens beste viner mye valuta for pengene.

Beaune

Sensorisk sett kan man få inntrykk av at rød Savigny-lès-Beaune er mer distinkt som vinstil enn den påfølgende kommunen Beaune. Forklaringen kan være at appellasjonen Beaune er blant de største i hele Côte d’Or, og følgelig spenner over et stort tverrsnitt av vekstområder og ulike mikroklima. Når det er sagt er det alltid vanskelig å bli helt entusiastisk over vin fra appellasjonen Beaune. Det er videre problematisk å skille de ulike terroir’ene på premier cru fra hverandre. Det er en viss ensartethet ved appellasjonens viner, de oppleves i mange tilfeller som fruktdrevne snarere enn markant terroirdrevne. Dette betyr ikke at de er å betrakte som mindreverdige i forhold til andre appellasjoners viner, men at intensitetsgraden i det enkelte terroir later til å være mindre, eller er orkestrert annerledes. Av i alt hele 39 premier cru’er i appellasjonen Beaune, er det enkelte vinmarker som peker seg ut som mer distinkte og intense enn andre. De fleste ligger i retning av kommunegrensen mot Savigny-lès-Beaune: Grèves, Bressandes, Marconnets og Tourons er alle verdt å merke seg.

Pommard

Med overgangen til Pommard beveger vi oss inn i hjertet av Côte de Beaune, selv om Corton naturligvis også skal tas med i betraktning når dette regnskapet skal gjøres opp. Pommard har tradisjonelt sett vært noe av et ”brand” i Burgund. Av en eller annen grunn viste det seg på 1920-30-tallet at Pommard lot seg selge med stor suksess i det internasjonale vinmarkedet. Mange har med varierende hell og troverdighet forsøkt å forklare fenomenet. Vanligst og minst troverdig er den historiske forklaringen at det engelskspråklige markedet foretrakk Pommard fordi navnet enkelt lot seg uttale. Forklaringen er nok heller at vinstilen i Pommard – mørk i frukten, jordlig, fast, strukturert og lagringssterk – kunne påminne om Bordeaux, som på denne tiden utgjorde vinstandarden for det store og viktige engelskspråklige markedet. Nå kan man naturligvis innvende at forskjellene er betraktelig større enn likhetene, men det er i hvert fall større likhet mellom Pommard og Bordeaux enn mellom sistnevnte og en typisk Volnay. Og med en etterspørsel langt høyere enn hva kommunens produsenter kunne levere, ble mye annen burgunder tappet under en slik etikett. Pommard-appellasjonens stil er langt mindre ensartet enn den tradisjonelle oppfatningen som ble markedsført og solgt på 1920-30-tallet, men er det ingen tvil om at Pommard stadig er en nokså rustikk og tettpakket vintype med mørk frukt, stor kraft, struktur og lagringsevne. Det er vanlig å karakterisere Les Epenots (fra Grands-Epenots og Petits-Epenots) på Beaune-siden av kommunen og Rugiens (delt i Rugiens-Hauts og Rugiens-Bas, sistnevnte regnes som det beste climat av de to) som kommunens to beste (egentlig fire) vinmarker.

Volnay

Overgangen fra Pommard til Volnay er vanskelig å beskrive i den forstand at den bare i begrenset grad knapt nok lar seg forklare som overgangsfenomen mellom kommuner. Dertil er vinstilene for forskjellige. Riktignok er det slik at Pommard’ene i syd, på Volnay-siden, er mindre ”pommardaktige” enn på nordsiden, mot appellasjonen Beaune, men i det store og hele beskrives appellasjonene Pommard og Volnay i vinlitteraturen som svært forskjellige mht typisitet. Naturligvis er det den geologiske sammensetningen av jordsmonnet som forklarer forskjellene mellom de to kommunene. En stor andel av vinmarkene i Volnay, kommunevinene inkludert, domineres geologisk av et bredt belte bestående av kalkstein og med en overflategeologi dominert av mergel, en blanding av leire og kalk, ofte i kombinasjon med sandforekomster av varierende mengde. Volnay er det reneste uttrykket som pinot noir frembringer i Burgund. De som liker veluraktige, glatte og dype burgundere, pleier ikke å få øye på lyset her. Går preferansene i retning av glassklare, detaljerte, syrlige og samtidig konsentrerte viner, så har man landet korrekt i Volnay. Vinmarker som Taillepieds, Clos des Ducs, Mitan, Cailleret og Clos des Chênes er viktige vinmarksreferanser i Volnay. Volnay Santenots, bestående av seks forskjellige bolker, ligger i sin helhet i Meursault, men har lovbestemt rett til å kalle seg Volnay. Den antatt beste delen av vinmarken er Santenots-du-Milieu.

Monthélie og Auxey-Duresses

I innlandet bakenfor Meursault finner vi appellasjonene Monthélie og Auxey-Duresses, begge undervurderte kommuner og gode kilder til røde burgundere til en hyggelig pris. Inntrykket er at Monthélie er en bedre rødvinskommune enn Auxey-Duresses, som på sin side er en bedre kilde til rimelige hvite burgundere enn nabokommunen. Tradisjonelt sett har mye Monthélie og Auxey-Duresses blitt tappet av negosianter i Beaune som Côte de Beaune-Villages. De beste vinmarkene i Monthélie, premier cru’ene Les Champs Fuillot, Sur la Velle og Les Vignes Rondes, har en geologi som i mange henseender påminner om jordsmonnet i deler av Pommard og Volnay.

Blagny

Blagny er en appellasjon som bare de færreste har god kjennskap til. Det er beklagelig, for Blagny er en fremragende kilde til gode røde burgundere. Fra høyt beliggende vinmarker og fra sterkt kalkholdige jordsmonn produseres en distinkt vinstil preget av markant syrlighet, fast struktur og stramme tanniner.

Saint-Aubin

Saint-Aubin rouge har aldri imponert som rødvinskommune. Erfaringene går i retning av en nokså enkel og fruktig vinstil, markant syrlighet og faste tanniner.

Chassagne-Montrachet

Chassagne-Montrachet rouge har av naturlige årsaker kommet i skyggen av kommunens hvite viner. Det finnes skribenter som omtaler rødvinene fra denne kommunen med stor entusiasme. Det er det neppe grunnlag for. Når det er sagt, skal det legges til at rød Chassagne-Montrachet er en sterk regionaltypisk og egenartet vin. I motsetning til i Puligny-Montrachet, hvor rødvin er en sjeldenhet, produseres det overraskende mye rød Chassagne-Montrachet, faktisk mer rødvin enn hvitvin, i hovedsak fra vinmarker på sørsiden av landsbyen hvor jordsmonnet er bedre egnet for rødvinsproduksjon. Rødvinene er faste og bærpregede og med god holdbarhet. Det er imidlertid ikke opplagt at holdbarheten kaster mye av seg i form av interessant lagringsgevinst.

Santenay

Santenay rouge kan være en kilde til gode røde burgundere i en fast og nokså rustikk stil. I motsetning til rød Chassagne-Montrachet, som selv med en del år i kjelleren beholder en distinkt bæraktig fruktkomponent, utvikler rød Santenay seg oftere ofte i en mer interessant retning mot underskog og mørkere aromakomponenter.