Tyskland

Italia

Frankrike

Hellas

Japan

Spania

Argentina

England

Australia

Skottland

Norge

Storbritannia

Østerrike

Ungarn

Chile

Portugal

Slovenia

Produsenter

PageHtmlOutputCachingEnabled

TitleFormat

ProducerActive

IsActive

DateOfEvent

Location

IsBlog

EndOfEvent

OutsideLink

MetaTitleAddOn

Venue

EventAttendanceMode

EventOffers

EventOffersCurrency

EventOffersPrice

EventOffersUrl

EventOrganizerName

EventOrganizerUrl

EventPerformer

EventStatus

VirtualLocation

PostalCode

Region

Country

LocationStreetAddress

EventValidFrom

Description

EndOfEventFullDay

DateOfEventFullDay

Utvalg

3 Winner

Mark Shannon og hans partner Elvezia Sbalchiero har lyktes i å gjøre primitivo til en av Italias mest omtalte druesorter. Ved å betale høye priser for de beste druene (fra 70 til 100 år gamle vinstokker) og kun fokusere på kvalitet og en moderne stil, har de revolusjonert primitivo-druens stil og tatt den til et helt nytt nivå. A Manos suksess kan videre i hvert fall delvis tilskrives kunnskapen Mark og Elvezia har opparbeidet seg etter 18 årganger i regionen. Ikke bare får de tilgang til Salentos beste druer, men dyrkerne deres har også innsett at hvis de vil ha den høyere prisen som A Mano betaler, må de sørge for å stadig øke druekvaliteten for hvert år som går.       

A Mano

Samtlige vinmarker ligger innenfor to kilometer fra vinhuset i Ingelheim, nord i Rheinhessen, og familien gj&oslash;r alt vinmarksarbeid selv. De kalkholdige vinmarkene har v&aelig;rt dyrket &oslash;kologisk siden 2016, og siden 2020 er de ogs&aring; kultivert etter biodynamiske og regenerative prinsipper. I noen av parsellene benyttes teknikken tr&eacute;ssage, som g&aring;r ut p&aring; at de apikale skuddene ikke beskj&aelig;res p&aring; sommerhalv&aring;ret, og istedenfor tvinnes til en slags flette. Dette er en teknikk som man blant annet ser hos enkelte innovative dyrkere i Burgund, og i tillegg til &aring; tilf&oslash;re skygge f&oslash;rer dette til sm&aring;, l&oslash;se klaser med h&oslash;y konsentrasjon. AdamsWein har sitt klare fokus p&aring; Sp&auml;tburgunder - alle helt t&oslash;rre, og av topp kvalitet &ndash; men det lages ogs&aring; hvitvin p&aring; Weissburgunder, Grauburgunder og Chardonnay. Samtlige viner er spontanfermentert p&aring; rustfrie st&aring;ltanker. De r&oslash;de vinene lages med hele klaser, hvilket endrer tanninstrukturen og gir vinene en unik kompleksitet. Lagringen varer i 12-18 m&aring;neder p&aring; store eikefat for kommunevinene og barriques for enkeltvinmarksvinene, og andelen ny eik ligger p&aring; maksimalt 20-25 prosent, avhengig av cuv&eacute;e. Det benyttes ingen klaring eller filtrering, og sm&aring; mengder sulfitt tilsettes bare ved tapping p&aring; flaske.

Adams Wein

Graillot har 20 hektar med vinmark i Crozes-Hermitage, for det meste fra Chassis-flaten av appellasjonen. Jordsmonnet er en miks av kompakt sand- og grusholdig toppjord og store mengder steinmasser fra prehistoriske elvel&oslash;p. Den mikrobiologiske balansen i vinmarkene rundt eiendommen &laquo;Les Ch&ecirc;nes Verts&raquo; var i utgangspunktet ikke den aller beste som f&oslash;lge av et overskudd av kunstgj&oslash;dsel og nitrogen i jordsmonnet, det hadde v&aelig;rt grisefarm her tidligere, men i dag er vinmarkene i langt bedre forfatning. Det gir seg utslag i merkbart bedre syreverdier, og s&aelig;rlig tydelig og ikke minst &oslash;nskelig er dette i varme &aring;rganger.
Graillot driver sine vinmarker etter moderne prinsipper for &oslash;kologisk landbruk. Det pl&oslash;yes for eksempel mellom radene av vinstokker for &aring; lufte jorden, noe som &oslash;ker den bakterielle aktiviteten i den &oslash;vre delen av jordsmonnet. Dette gj&oslash;res for at vinen skal f&aring; et mest mulig distinkt og individuelt uttrykk. Pl&oslash;yingen kutter ogs&aring; r&oslash;ttene i overflaten av i de &oslash;vre jordlagene. Det tvinger i sin tur vinstokken til &aring; utvikle dypere rotsystemer, noe som gj&oslash;r stokkene mer motstandsdyktige mot ekstreme p&aring;virkninger som varmestress og sterk nedb&oslash;r.
Selv om en meget stor andel av flatlandsvinmarkene i appellasjonen i dag h&oslash;stes maskinelt, velger Graillot &aring; videref&oslash;re den manuelle innh&oslash;stingen av domainets druer. Druene, som vanligvis beholdes som hele klaser, gis en kort periode med kaldmaserasjon f&oslash;r gj&aelig;ringen starter p&aring; betongtanker. Temperaturen overstiger aldri 32 grader, med to daglige overpumpinger. Fermentering og maserasjon varer i rundt tre uker, noe avhengig av &aring;rgangens karakter. Kun lokal gj&aelig;rsopp anvendes og ingen svoveltilsetting finner sted p&aring; dette tidspunktet i produksjonen. Vinene tilbringer 12 m&aring;neder p&aring; eikefat av varierende alder, men den nye andelen ligger aldri h&oslash;yere enn 5-10 prosent. Vinene gis en lett filtrering, men klares ikke, f&oslash;r de tappes p&aring; flaske.
Vinen som blir til La Guiraude er en seleksjon av det Graillot mener er de beste fatene i hver enkelt &aring;rgang. Er &aring;rgangen for d&aring;rlig, lages det ingen La Guiraude. Det har skjedd fire ganger siden 1993.
Den hvite Crozes-Hermitage lages p&aring; en kombinasjon av st&aring;ltank og 600-liters eikefat, som regel uten malolaktisk gj&aelig;ring. De f&oslash;rste par &aring;rgangene ble laget p&aring; grunnlag av druer fra innleide vinmarker, deretter startet Graillot systematisk &aring; kj&oslash;pe opp vinmark, og det gj&oslash;r han fortsatt. I dag ligger det totale arealet p&aring; rundt 20 hektar fordelt p&aring;:
<ul>
<li>Hermitage (eierandel p&aring; 0,12 ha i vinmarken Greffieux, tilsvarende fire fat). Vinmarken ble opprinnelig plantet med kloner i 1993, men ble i 2018 toppodet med s&eacute;lection massale fra Auguste Clape i Cornas.</li>
<li>Saint-Joseph (0.75 ha i Saint-Jean-de-Muzols og 0.75 ha i Saint-D&eacute;sirat)</li>
<li>Crozes-Hermitage (17.3 ha syrah, 2.6 ha hvite druer fordelt p&aring; marsanne (80%) og roussanne (20%).</li>
</ul>
&nbsp;
Det siste oppkj&oslash;pet er en forlatt vinmark p&aring; 1.0 hektar innenfor appellasjonsgrensene av Crozes-Hermitage ved Larnage, som naturlig f&oslash;lger i forlengelsen av Hermitage-berget. Nye stokker ble plantet i 2003. Fra 2018 har denne vinmarken blir tappet som en egen vin. Graillots vinmarker ligger ellers i sin helhet rundt produksjonsfasilitetene p&aring; flatlandet i Chassis, hvor vinmarkene ble beplantet mellom 1973 og 1978.

Alain Graillot

Vinmarksarbeidet foreg&aring;r uten bruk av kjemiske spr&oslash;ytemidler. Det benyttes organisk kompost, pl&oslash;yes mellom radene og i enkelte parseller plantes det cover crops for &aring; gi konkurranse til plantene og ivareta fuktighet.
Vinene som produseres omfatter ber&oslash;mte appellasjoner som grand cru-ene Corton-Charlemagne, B&acirc;tard-Montrachet og Criots-B&acirc;tard-Montrachet, samt en pen rekke premier cru-marker i Chassagne-Montrachet; Les Grandes Ruchottes, La Maltroie, Les Chenevottes, Les Fairendes, Les Caillerets, La Cardeuse, Les Champs Gain og Clos Saint-Jean. Vinene lages som de gjorde under Bernard Moreau, med blant annet sakte pressing, vinifikasjon uten tilsatt gj&aelig;r og lagring p&aring; eikefat, prim&aelig;rt fra Fran&ccedil;ois Fr&egrave;res, etterfulgt av seks m&aring;neder p&aring; st&aring;ltank f&oslash;r tapping under naturkork. De r&oslash;de vinene lages med en andel hele klaser. Andelen ny eik varierer med 0 prosent for regionalvinene, 30-50 prosent for premier cru og 100 prosent for grand cru, men her er det snakk om fat med moderat toast, som dermed ikke dominerer smaksbildet. Vinene klares lett, men filtreres ikke.

Alex Moreau

Damery er en landsby i Vall&eacute;e de la Marne, like vest for premier cru-kommunen Cumi&egrave;res. P&aring; &Eacute;chelle des crus-skalaen, Champagnes n&aring; avbl&aring;ste rangering av kommunene som grand cru, premier cru og cru, er Damery klassifisert p&aring; det laveste niv&aring;et. Men de bratte vinmarkene har utvilsomt flott potensiale, som vist i vinene til Fabrice Gass. Hans 1 hektar med vinmark er arvet fra hans mor og fordeler seg p&aring; syv parseller. Vinmarksarbeidet er &oslash;kologisk, men uten sertifisering. Kommunen er mest kjent for pinot meunier, men Fabrice har mest fokus p&aring; pinot noir og chardonnay. Fra 2023 har han sluttet &aring; selge en andel av druene sine, og dette kommer dermed til &aring; gi en noe &oslash;kt produksjon fra eiendommen i &aring;rene som kommer, fra 4000-5000 flasker til rundt 9000 flasker i &aring;ret. Druene presses i en tradisjonell 2000 kg vertikalpresse, f&oslash;r d&eacute;bourbage i emaljerte st&aring;ltanker og fermentering med lokal gj&aelig;r p&aring; en kombinasjon av gamle eikefat fra Bollinger og akasiefat. De eldste fatene er nesten 100 &aring;r gamle. Den malolaktiske gj&aelig;ringen gjennomf&oslash;res ikke, noe som f&oslash;rer til viner med h&oslash;ye syreniv&aring;er, men som balanseres med solid fruktmodning og rundes av med fatlagringen. Vinene omstikkes tre ganger i l&oslash;pet av modningen og klares forsiktig med isinglass, men uten filtrering eller kald-stabilisering. 30 prosent av hver &aring;rgang tas vare p&aring; som reservevin p&aring; fat til neste &aring;rgang. Andregangsgj&aelig;ringen foreg&aring;r under crown cap eller champagnekork, avhengig av cuv&eacute;e. Alt arbeid gj&oslash;res for h&aring;nd, og resultatet er konsentrerte og komplekse viner med rik struktur i kombinasjon med flott friskhet og fokus. Viner Selv om Fabrice bare har 1 hektar med vinmark, produseres det flere cuv&eacute;er. Cuv&eacute;e Sp&eacute;ciale (45 prosent pinot noir, 30 prosent chardonnay, 25 prosent pinot meunier) er en non-vintage champagne med 20 prosent reservevin, lagret p&aring; bunnfallet i 3 &aring;r under crown cap og tilsatt 5-6 g/l dosage. Cuv&eacute;e DMY (45 prosent pinot noir, 30 prosent chardonnay, 25 prosent pinot meunier) har lik druesammensetning, men lagres p&aring; bunnfallet i 5 &aring;r under champagnekork og har 4 g/l dosage. Komposisjonen av hans sjeldne &aring;rgangsvin, Cuv&eacute;e Sensuum Vertigo, varierer fra &aring;r til &aring;r, mens hans enda sjeldnere r&oslash;de Coteaux Champenois (pinot noir, pinot meunier) lages fra en vinmark som er rammet av court-nou&eacute;, en sykdom som gir mindre vig&oslash;r men druer med solid konsentrasjon.

Alexandre Filaine

Under ledelse av br&oslash;drene Francesco, Giovanni, Matteo Allegrini, og deres kusine Silvia, st&aring;r Allegrini for en filosofi som forener tradisjon med innovasjon. Deres dedikasjon til &aring; bevare familiearven og de lokale tradisjonene, i kombinasjon med en vilje til &aring; utforske nye veier, etablerer dem som en ledestjerne i vinproduksjonen i Veneto. Med et spekter fra den lettdrikkelige og fruktige Valpolicella til den komplekse og rike Amarone, opprettholder Allegrini et konsekvent fokus p&aring; kvalitet, produktutvikling og innovasjon i prosesser, som uttrykker deres forpliktelse til vinproduksjon og markedsutvikling. Det var Giovanni Allegrini som f&oslash;rst startet med tapping av vin fra familiens eiendommer. P&aring; 1960-tallet markerte han seg, som den femte generasjonen Allegrini, med en n&oslash;kkelrolle i renessansen for Valpolicella-regionen. Med innf&oslash;ring av innovative og banebrytende metoder innen b&aring;de dyrking og vinmaking, behersket Giovanni kunsten &aring; produsere fremragende viner. Etter hans bortgang i 1983, overtok hans tre barn, Franco, Marilisa og Walter, stafettpinnen. I dag er det Francos barn, Francesco, Giovanni og Matteo, som sammen med deres kusine Silvia, b&aelig;rer Allegrinis lidenskap videre.

Allegrini

Alois Lageder har gjennom over 150 år med vinproduksjon alltid vært fokusert på å levere vin av høyeste kvalitet. Vinhuset fokuserer på bærekraftighet, og mye av produksjonen gjøres i dag etter biodynamiske prinsipper.  Vinene produseres av druer som er typiske for regionen. Alto Aldige byr på enorm variasjon i mikroklima, soleksponering og jordsmonn og er derfor en utmerket region for høyst individuelle viner med destinktivt preg av terroiret. I tillegg til 17 hektar med egne vinmarker, kjøper Alois Lageder inn druer fra en rekke lokale produsenter, noe som er nødvendig i en region der eierskapet i vinmarkene svært fragmentert. Alois Lageder er for øvrig veldig nøye med innkjøp av druer, og har en tett dialog med de eksterne produsentene om produksjon og kvalitet.    Cantina Riff Cantina Riff er Alois Lageders negociantprosjekt, der han kjøper druer fra lokale bønder. Lageder samarbeider tett med bøndene på langtidskontrakter for å ha best mulig kontroll og tilgang på godt druemateriale.

Alois Lageder

 Alpha Estate ble etablert i 1997 av den anerkjente ønologen Angelos Iatridis og vinbonden Makis Mavridis. Fra start valgte de en kvalitetsfilosofi som stod i skarp kontrast til den rådende kulturen i Hellas på 90 tallet: lave avlinger, streng seleksjon og kompromissløs vinmaking. Resultatet lot ikke vente på seg – internasjonal anerkjennelse fulgte raskt, og i dag regnes Alpha Estate som en av Hellas fremste produsenter.
I dag drives eiendommen videre av neste generasjon, Angeliki Iatridou og Emorfili Mavridou, som viderefører visjonen om bærekraftig vinproduksjon med mennesket og økosystemet i sentrum. Eiendommen ligger på Amyndeon-platået, 620 til 710 meter over havet, nær grensen til Nord-Makedonia. Området er preget av sandholdige jordsmonn, kalkrik undergrunn og et semi-kontinentalt klima med kalde vintre, varme somre og store temperatursvingninger mellom dag og natt. To nærliggende innsjøer bidrar til å moderere ekstremene og gir perfekte forhold for både lokale og internasjonale druer.
Samlet areal er 220 hektar fordelt på homogene vinmarker i svakt skrånende terreng. Plantetettheten er 5900 vinstokker pr ha, og avlingene holdes svært lave for å sikre konsentrasjon og balanse. Alt i vinkjelleren er designet for å minimere stress på druene og ivareta råvarens kvalitet:
Gravitasjonsflyt i produksjonen (ingen pumping).
Transport av druer i kjølerom rett etter høsting
Bruk av droner og værstasjoner for presis vitikultur.
Fokus på bærekraft    

Alpha Estate

Gjær er viktig i sakebrygging. Selv om gjær er det generelle navnet på mikroorganismen som spiller en viktig rolle i alkoholfermenteringen, er typen gjær som vanligvis brukes sakegjær, som er kultivert fra en gjærstamme ekstrahert fra sakemos. Amabuki bruker imidlertid blomstergjær, som er en gjærtype som er utvunnet fra blomster. Ulike typer blomstergjær kan ha alt fra myke og florale aromaer til kraftige og dype smaksprofiler. Hver type blomstergjær har sin egen tydelige distinkte smak og aroma, som den fruktige og skarpe aromaprofilen til abelia, eller den sofistikerte duften og robuste smaken av ringblomst, som skaper en aromaprofil som passer perfekt for oppvarmet sake.       

Amabuki Brewery

Jordsmonnet er granittrikt og n&aelig;ringsfattig, noe som holder avlingene nede. Anne-Sophie Dubois kultiverer vinmarkene p&aring; &oslash;kologisk vis, og bruker kompost i stedet for kjemisk gj&oslash;dsling.
Anne-Sophies &aring;tte hektar med vinmarker ligger i &eacute;n sammenhengende parsell med sitt eget &oslash;kosystem, hvor jordsmonnet spiller en viktig rolle.&nbsp;For &aring; styrke det biologiske mangfoldet er vinmarkene dekket av gress hele &aring;ret. Kun de beste druene blir plukket, utelukkende for hånd. Anne-Sophie foretrekker å bruke sementtanker og større nøytrale eikefat fremfor ny eik, noe som fremhever gamay-druens delikate karakter og gir vinene god balanse, flott frukt og finesse. Halvparten av vinene modnes med bunnfallet på fat (3-7 år gamle franske eikefat), og det gjøres ingen filtrering før vinen tappes på flaske. AOC Fleurie og AOC Bourgogne Gamay

Anne-Sophie Dubois

Weingut Ansgar Cl&uuml;sserath i Trittenheim i Mosel har v&aelig;rt i drift siden 1670, og drives n&aring; av Eva Cl&uuml;sserath-Wittmann i samarbeid med sin far Ansgar. De jobber med &oslash;kologiske metoder, grundig vinmarksarbeid, lave avlinger, og h&aring;ndplukking med fokus p&aring; optimalt h&oslash;stetidspunkt. I kjelleren er det spontanfermentering i store foudres som gjelder, med skallkontakt opp i 24 timer og lang bunnfallkontakt etter alkoholgj&aelig;ringen. T&aring;lmodighet trengs for &aring; lage gode viner, og tid f&aring;r de i familiens m&oslash;rke, kalde og fuktige kjeller.

Ansgar Clüsserath

Av de tre distriktene er Ghemme det minste, og har i realiteten bare med &eacute;n stor og betydningsfull produsent, nemlig Antichi Vigneti di Cantalupo. Det er i dag mindre enn 50 aktive produsenter i regionen, og antallet er &oslash;kende. Antichi Vigneti di Cantalupo disponerer i dag over ca 100 ha vinmark og vokser stadig i areal. Druematerialet til firmaets viner kommer fra terrasseanlagte &aring;ssidevinmarker p&aring; 250-300 meters h&oslash;yde med en karrig og lite fruktbar miks av grus, sand og leire, som ble dannet etter prehistoriske elvel&oslash;p i kombinasjon med moreneansamlinger etter at Monte Rosa-isbreen trakk seg tilbake mot slutten av siste istid. Generelt sett er jordsmonnet i Ghemme mer karrig enn hva tilfellet ellers er i Langhe. Historisk sett er Ghemme et gammelt omr&aring;de for produksjon av vin, arkeologiske utgravinger viser at det har v&aelig;rt dyrket druer og produsert vin i regionen i mer enn to tusen &aring;r. Arlunno-familien, dagens eiere av Antichi Vigneti di Cantalupo, ervervet vinmarker i Ghemme og omegnen rundt 1800. Familien har imidlertid hatt sin virksomhet i regionen siden 1500-tallet. F&oslash;rst i 1977 fikk eiendommen dagens navn. Toppvinene hos Antichi Vigneti di Cantalupo er enkeltvinmarksghemmene Collis Breclemae og Collis Carellae, begge vinmarker p&aring; ca 10 ha hver, som produserer 100 % nebbiolobasert vin med noks&aring; ulike sensoriske egenskaper. Vinmarken Collis Breclemae har et tyngre jordsmonn med en h&oslash;yere andel leire, og vinen smaker deretter: Dypt fruktig og fast med m&oslash;rk og jordlig smaksintensitet, betydelig vekt og fast struktur. Collis Carellae har mer stein og grus i jordsmonnsmiksen og vinmarken er langt bedre drenert. Collis Carellae er en typisk r&oslash;dfruktpreget ghemme, slank og elegant med delikat r&oslash;dfruktpreg og fine tanniner. Collis Breclemae og Collis Carellae produseres p&aring; tiln&aelig;rmet samme m&aring;te. Maserasjon og fermentasjon finner sted p&aring; 28-30 grader i 2-3 uker. Vinen overf&oslash;res deretter til store eikeliggere der den lagres og modnes videre i 25-30 mnd frem til tapping p&aring; flaske. Vanlig Ghemme produseres omtrent som de to store cru'ene, men med noe kortere opphold i eikeliggere.
En s&aelig;rpreget vin og ikke minst etterspurt vin fra Antichi Vigneti di Cantalupo er Il Mimo, en ros&eacute; basert p&aring; 100 % nebbiolo. Dens egenartede ripsfruktige, rike og samtidig syrlige stil har gjort den til en sv&aelig;rt popul&aelig;r vin i det norske markedet. Il Mimo har vanligvis 8 timer skallkontakt og fermenteres p&aring; 16-18 grader. Vinen gjennomg&aring;r ikke malolaktisk gj&aelig;ring for &aring; beholde en mest mulig ripspreget og energisk fersk r&oslash;dfrukt i vinen. Druematerialet til Agamium Nebbiolo Colline Novaresi stammer fra vinmarker i Colline Novarsi, som fikk sin DOC s&aring; sent som i 1994, og som ligger rett nord for kommunen Novara. Lovverket her gir et visst slingringsmonn med hensyn til druemiks; i Agamium er det imidlertid 100% nebbiolo snarere enn den tillatte minstegrensen p&aring; 85%. DOCG Ghemme, DOC Colline Novaresi

Antichi Vigneti di Cantalupo

Bierzo er en fjellendt vinregion i den nordvestlige delen av Castilla y Le&oacute;n. Som vindistrikt har riktig nok omr&aring;det mer til felles med Galicia. Klimaet har en nedkj&oslash;lende p&aring;virkning fra Atlanterhavet, jordsmonnet best&aring;r hovedsakelig av skifer, og ogs&aring; her er Menc&iacute;a den dominerende druesorten.
Vinen Encinas lages med druer fra tre gamle vinmarker i underomr&aring;dene Valtuille de Abajo og Otero i den nordvestlige delen av Bierzo. I tillegg tappes det enkeltvinmarksviner fra to av de mest ber&oslash;mte parsellene i omr&aring;det; &laquo;El Rapolao&raquo;, f&oslash;rst produsert i 2019, og &laquo;La Rata&raquo;, f&oslash;rst produsert i 2021. Vinene er hovedsakelig laget av Menc&iacute;a, men inneholder ogs&aring; sm&aring; mengder Bastardo og Alicante Bouschet. Vinene lages med lite grad av intervenering. Druene h&oslash;stes for h&aring;nd og spontanfermenteres som hele klaser p&aring; betongtanker, etter inspirasjon fra Graillot i Crozes-Hermitage. En av tankene som Antoine kj&oslash;pte var for stor til &aring; komme inn i vineriet, og derfor m&aring;tte de lage et hull i taket for &aring; f&aring; tanken p&aring; plass med kran! Etter Ra&uacute;l sitt forslag, fortsetter skallmaserasjon i en ekstra periode etter at alkoholgj&aelig;ringen er ferdig for &aring; f&aring; mer finkornede tanniner. Deretter lagres vinene i 10 m&aring;neder p&aring; store, brukte eikefat.

Antoine Graillot & Raúl Pérez

Jobard-familien har historie i Meursault siden 1860. Fran&ccedil;ois Jobard styrte eiendommen fra 1957 frem til hans s&oslash;nn Antoine tok over vinifikasjonen i 2005. Filosofien til familien er sentrert rundt vinmarkene, og de mener at arbeidet her er den viktigste faktoren for &aring; lage vin av h&oslash;y kvalitet. Fran&ccedil;ois brukte aldri ugressmidler, men vinmarkene ble ikke sertifisert &oslash;kologisk f&oslash;r i 2019. Antoine har gjort noen justeringer p&aring; vinifikasjonen sammenlignet med sin far.
Druematerialet presses langsomt p&aring; en gammel Willmess-presse og overf&oslash;res s&aring; til eikefat for fermentering uten tilsatt gj&aelig;r. Fran&ccedil;ois brukte &aring; lagre vinene i to &aring;r p&aring; fat, men Antoine har redusert dette til ett &aring;r, etterfulgt av opp mot 7 m&aring;neder p&aring; st&aring;ltank, som reduserer behovet for tilsetning av sulfitt. Vinene filtreres ogs&aring; n&aring; lett for &aring; gi &oslash;kt presisjon og friskhet. Det brukes aldri mer enn 20 prosent nye fat og ingen b&acirc;ttonage p&aring; noen av vinene.
Vinstilen her i huset er syrlig, klar, reservert og lagringssterk. Vinmarkene til Domaine Jobard er sentrert rundt Meursault. Her lages det tre kommuneviner, Meursault (3.0 ha, 1960-1999), samt lieux-dit&rsquo;ene &laquo;En la Barre&raquo; (1.3 ha, 1975), &laquo;Les Tillets&raquo; (0.64 ha, 1980) og &laquo;Clos le Meix Tavaux&raquo; (0.34 ha, 1984). &nbsp;Videre kommer tre premier cru-viner fra Genevri&egrave;res (0.53 ha, 1974), Charmes (0.16 ha, 1963) og Poruzots (0.8 ha, 1978), Meursault-Blagny 1er Cru (0.50 ha, 1957/2009).
Det lages en kommunevin fra Puligny-Montrachet &laquo;Le Tr&eacute;zin&raquo; (0.17 ha, 1956), samt to premier cru-viner fra Saint-Aubin; Sur le Sentier du Clou (0.40 ha, 1961/1987/1990) og Derri&egrave;re Chez Edouard (0.12 ha, 2015).
Nytt fra 2019 var oppkj&oslash;pet av vinmarkene til den nedlagte eiendommen Domaine Andr&eacute; Mussy. Disse ligger i Pommard, Beaune og Volnay, og med det har det blitt introdusert en rekke r&oslash;dviner til portef&oslash;ljen. Antoine &oslash;nsker &aring; lage en lettere, mer parfymert og tilgjengelig stil fra Pommard, som ellers er kjent for relativt strukturerte viner.

Antoine Jobard

Etter at Georgios Argyros overlot styringen til sin s&oslash;nn Matthaios Argyros i 1950, &oslash;kte gradvis st&oslash;rrelsen p&aring; vinmarkene til 6 hektar totalt. P&aring; vei mot 1970-tallet fokuserte driften hovedsakelig p&aring; produksjon av rimelig bulkvin, i likhet med mange andre vinprodusenter p&aring; Santorini. Det var f&oslash;rst under Yiannis Argyros, den tredje generasjonens eier av ving&aring;rden, som tok over ansvaret i 1974, at produsenten virkelig opplevde en renessanse. Vinens kvalitetsniv&aring; ble hevet og appellerte til et bredere publikum. Under Yiannis Argryos' ledelse &oslash;kte vinmarkene i st&oslash;rrelse, fra 25 hektar til over 100 hektar. Bulkvinen ble erstattet av vin som ble tappet p&aring; flaske p&aring; eiendommen, og den f&oslash;rste flasken fra Estate Argyros ble introdusert i 1987. I dag er ving&aring;rden ledet av Matthew Argyros, fjerde generasjons vinmaker, i samarbeid med &oslash;nologen Michalis Probonas. Estate Argyros har n&aring; imponerende 130 hektar med &oslash;kologiske vinmarker, noe som plasserer dem blant Santorinis st&oslash;rste vinprodusenter. Et nytt vineri, ferdigstilt i 2014, finnes i Episkopi Gonia landsbyen. Santorini har et unikt terroir. &Oslash;yen ligger p&aring; en vulkan og toppjorden best&aring;r av sand, vulkansk aske, pimpstein og magmatisk lava, noe som bidrar til at vinene ofte viser en karakteristisk salinitet. Dette gj&oslash;r ogs&aring; at vinlusen phylloxera ikke er en utfordring. Noe som derimot m&aring; hensyntas flere steder p&aring; &oslash;ya er den sterke vinden, og derfor er disse vinmarkene tradisjonelt bundet opp med en metode som kalles kouloura, som inneb&aelig;rer at plantens vekst hvert &aring;r bindes rundt veksten fra det forrige &aring;ret og over tid danner en beskyttende kurv. Dette er sv&aelig;rt arbeidskrevende, men gj&oslash;r ogs&aring; at plantene klarer &aring; samle tilstrekkelig fuktighet, noe som eliminerer behovet for vanning. En annen variant som Estate Argyros benytter i mindre vindutsatte omr&aring;der, er koulouri, hvor planten bindes opp h&oslash;yere, har mindre treverk og gir mer eksponerte klaser, noe som vil si mer direkte sollys, men ogs&aring; bedre ventilering.
Vinstokkene til Estate Argyros er upodede og sv&aelig;rt gamle. I gjennomsnitt er plantene 70 &aring;r gamle, men de eldste har en alder p&aring; opp mot 220 &aring;r. Vinmarkene kultiveres p&aring; &oslash;kologisk vis, og biodynamiske prinsipper anvendes ogs&aring; i noen av toppvinmarkene. Utbyttene i dette t&oslash;ffe, t&oslash;rre klimaet ligger p&aring; beskjedne 20 hektoliter per hektar. De fleste av vinene til Argyros fermenteres ved 16-17 grader i st&aring;ltanker og lagres en liten periode p&aring; det fine bunnfallet. Toppvinene Cuvee Evdemon og Cuvee Monsignori lages fra meget gamle planter og lagres lenger f&oslash;r tapping p&aring; flaske. Cuvee Evdemon er i tillegg delvis fermentert og lagret p&aring; eikefat. Den tradisjonelle vinen Nykteri h&oslash;stes opptil tre uker senere enn normalt og blir fermentert p&aring; eikefat.

Argyros

Br&eacute;z&eacute; er et unikt sted p&aring; grunn av sin relativt h&oslash;ye beliggenhet og s&aelig;rdeles nyanserte geologiske profil. Med betydelig tilstedev&aelig;relse av tuffeau, (en por&oslash;s, krittaktig kalkstein som ogs&aring; ble brukt i konstruksjonen av mye av Loires renessansearkitektur) resulterer det i meget mineralsk Chenin Blanc og Cabernet Franc. Leire og sand gir kropp til de r&oslash;de vinene og rikhet til de hvite. Arnaud's drivende ambisjon er &aring; virkelig forst&aring; og fremvise forskjellene innen denne ekstraordin&aelig;re appelasjonen. I kjelleren jobber Arnaud etter konsekvente metoder for &aring; fremheve hver enkelt vinmark. Saumur Blanc og Rouge er vinifisert og lagret utelukkende i st&aring;ltanker for &aring; opprettholde frukt og friskhet. Clos'ene ser en andel ny eik og har lenger &eacute;levage. Druene blir alltid avstilket.

Arnaud Lambert

"Det finnes ingen snarveier til god kvalitet, og det finnes ingen snarveier for å spare tid!" Essensen i Benantis filosofi dreier seg ikke bare om vinproduksjon, men også om selve livet. Vinene deres er preget av familiens respekt for Etna med dets tradisjoner og unike biologiske mangfold, og gjennom vinene ønsker Benanti å formidle essensen av det mangfoldige Sicilia. I&nbsp;Viagrande, rett utenfor Catania, startet Giuseppe Benanti opp med vinproduksjon p&aring; en av sin fars gamle g&aring;rder p&aring; slutten av 1800-tallet. Etter omfattende studier av jordsmonn og gamle kloner gjenopplivet Giuseppes barnebarn ved samme navn vinhuset i 1988, og det ble et l&oslash;ft for vinproduksjonen b&aring;de p&aring; Etna og hele Sicilia.
I 2012 overtok tvillingbr&oslash;drene Salvino og Antonio, og satte umiddelbart i gang det de selv kaller en brutal og effektiv endringsprosess, ettersom Benanti p&aring; denne tiden hadde mistet mye av sin identitet.&nbsp;Siden den gang er eiendommen utvidet til dagens st&oslash;rrelse p&aring; 30 hektar, samtidig som fokuset p&aring; b&aelig;rekraft er &oslash;kt. Klimaet er varmt med 300 soldager i året, men terrasserte og høyt beliggende vinmarker med skrint vulkansk jordsmonn, avkjølende vind og kjølige netter sørger for å moderere temperaturene og muliggjøre optimal druemodning. Cantina Benanti produserer også egen grappa og olivenolje.

Benanti

Benjamin vokste opp i Beaune og befant seg naturlig omgitt av vinstokker - til tross for at han kom fra en familie som ikke produserte vin. Hans nysgjerrighet f&oslash;rte ham til Lyc&eacute;e Viticole i en alder av 15, til sin bestemors store fortvilelse. Med mindre man kom fra en vinproduserende familie ble tekniske skoler sett p&aring; som det siste alternativet n&aring;r annet hadde mislyktes. Selv om Leroux var ganske flink i andre fag p&aring; skolen tenkte han kun p&aring; vin. For &aring; tilfresdstille b&aring;de hans og familiens &oslash;nsker valgte han et generelt landbruksstudie, med mulighet for fordypning i vitikultur og &oslash;nologi. Innerst inne var det ingen tvil om hvor studiene ville lede ham.
I l&oslash;pet av de tre &aring;rene f&oslash;r sin baccalaur&eacute;at (bachelor grad) l&aelig;rte Benjamin det meste som var &aring; l&aelig;re om beskj&aelig;ring og innh&oslash;sting via sine deltidsjobber rundt om i Burgund. Som 15-&aring;ring fikk han sin f&oslash;rste praksisplass hos Comte Armand, under Pascal Marchand, og det var nok en av de viktigste for ham. Tidlig p&aring; 1990-tallet var det et f&aring;tall vinmakere som diskuterte biodynamisk landbruk og svovelreduksjon - Marchand var &eacute;n av de som gjorde det. Jean-Claude Rateau, Emmanuel Giboulot og Yvon Contat kan ogs&aring; nevnes. "Dette var en gruppe mennesker som startet &aring; tenke at man kanskje kunne gj&oslash;re ting annerledes." Sier Leroux i et intervju. Med inspirasjon fra denne gruppens autodidaktisme, kombinert med nysgjerrighet og lidenskap for b&aelig;rekraftig landbruk, var dette kanskje de mest formative &aring;rene av Benjamin's spirende karriere.
Hans andre praksisplass var hos ITV, et statlig organ som forsket p&aring; alle slags saker knyttet til vindyrking og vinproduksjon. De unders&oslash;kte p&aring; den tiden bivirkninger ved bruk av kjemikalier hos ving&aring;rdene. Benjamin hadde b&aring;de empiriske og vitenskapelige synspunkter fra start. Til tross for sin unge alder valgte han &aring; avslutte begge praksisplassene, med en inderlig overbevisning om at &oslash;kologisk og biodynamisk landbruk var m&aring;ten &aring; f&aring; til positive endringer i Burgund.&nbsp;&nbsp;
Interessen for Pinot Noir og Chardonnay f&oslash;rte ham deretter til Domaine Drouhin i Oregon i 1994. Han kom tilbake til Burgund og avsluttet sin &oslash;nologigrad i Dijon, hvor han overraskende var den eneste regionale innf&oslash;dte i eksamensklassen. Uten vinstokker til&oslash;rende familiens navn, ble Benjamin's appetitt p&aring; reiser umettelig.
P&aring; universitetet ble han fortalt at hans eneste mulighet var &aring; gjennomf&oslash;re sin neste praksis i Burgund. Ben tok saken i egne hender og ba l&aelig;reren sin underskrive et dokument p&aring; en veldig travel dag - et som tillot ham &aring; f&aring; praksisplass hos Cos d&rsquo;Estournel i Bordeaux. Det var f&oslash;rste gang i livet han var borte fra Pinot Noir og Chardonnay og tilskriver d&rsquo;Estournel's sterke innvirking p&aring; hans kunnskap om blending. Samme &aring;r jobbet Benjamin en ekstra vin-h&oslash;st sammen med Jean-Yves Devevey i Burgund, som var fantastisk, og han klarte &aring; overbevise en offiser om &aring; la ham unnslippe sin obligatoriske ett&aring;rige milit&aelig;re plikt. Videre dro Leroux til den s&oslash;rlige halvkule for &aring; lage Sauvignon Blanc p&aring; en industriell ving&aring;rd i New Zeland. Dette ga ikke mersmak og Benjamin sier: "&Aring; lage Sauvignon Blanc l&aelig;rte meg at jeg aldri igjen kommer til &aring; lage Sauvignon Blanc!"
To uker f&oslash;r avreise til New Zeland ble Benjamin tilbudt en stilling hos Louis Jadot, et tilbud som ble liggende p&aring; bordet frem til han var tilbake. Benjamin takket ja til stillingen, men inns&aring; fort at han ikke &oslash;nsket &aring; jobbe for et vineri av den st&oslash;rrelsen. Rundt den samme tiden &oslash;nsket Pascal Marchand &aring; gj&oslash;re en endring, og snakket om &aring; avtre sin stilling hos Comte Armand. Benjamin var f&oslash;rstevalget som hans etterf&oslash;lger. Som 24-&aring;ring, i 1999, startet han hos Comte Armand.&nbsp;
Noen &aring;r senere mottok Benjamin et fristende tilbud fra Anne-Claude Leflaive, men han hadde ogs&aring; lekt med tanken om &aring; starte sin egen n&eacute;goce. Inspirasjonen kom fra det lille n&eacute;goce-prosjektet han hadde startet for Comte Armand i 2001 med kj&oslash;pte druer fra Auxey-Duresses og Meursault, det var da Benjamin inns&aring; at han fortsatt kunne lage seri&oslash;s vin uten &aring; dyrke sin egen frukt. Pierre Morey, som var teknisk direkt&oslash;r hos Leflaive p&aring; den tiden, st&oslash;ttet valget av Leroux som hans etterf&oslash;lger, men r&aring;det ham til &aring; beholde litt frihet. Ideen om et sideprosjekt passet ikke for Leflaive, men oppfordret ham til &aring; dr&oslash;fte ideen med Comte Armand. "Jeg sa, dette er situasjonen: Jeg har et smigrende forslag, jeg ber ikke om l&oslash;nns&oslash;kning for &aring; bli, men jeg ber om frihet til &aring; starte min egen etikett" gjenforteller han. Og akkurat slik, i 2007, skjedde det.
Leroux og forretningspartneren, som han hadde m&oslash;tt via Jasper Morris i England, diskuterte kj&oslash;p av vinmarker, men f&oslash;rsteprioritet var &aring; g&aring; til anskaffelse av sitt eget vineri. De fant etter hvert et gammelt vineri, bygget i 1848, som tildligere tilh&oslash;rte Jaboulet-Vercherre. Vineriet var overveldende stort, gammelt og trengte mye arbeid. Tanken var &aring; leie ut deler av lokalet til andre vinmakere. F&oslash;rste leietaker ble Dominique Lafon, som trengte et sted for sin egen n&eacute;goce. Videre ble det leid ut til blant annet Nicolas Potel og Nicolas Rossignol, som ble der til og med 2016 &aring;rgangen. Da hadde Leroux's produksjon vokst seg stor nok, og han trengte ikke lenger romkamerater.
Bejanmin's f&oslash;rste kj&oslash;p av vinmark var 0,16 hektar Batard-Montrachet i 2009. I 2013 kj&oslash;pte han 3,5 hektar p&aring; tvers av forskjellige steder i Meursault, og &oslash;kte sakte behodningen gjennom p&aring;f&oslash;lgende kj&oslash;p eller leieavtaler opp til de 8 hektarene han har i dag. Leroux har jobbet &oslash;kologisk og biodynamisk fra begynnelsen, det tok ham flere &aring;r &aring; s&oslash;ke om &oslash;kologisk sertifisering, som kom i 2016. N&aring;r det gjelder biodynamikk, sier Benjamin at: "det er en filosofi, ikke en teknikk. Det jeg liker mest med det er effekten det har p&aring; hele teamet. Det l&aelig;rer dem &aring; observere, ikke bare planten, men det som omgir den - &aring; tenke p&aring; hele milj&oslash;et og ikke lete etter den enkleste m&aring;ten &aring; gj&oslash;re noe p&aring;. Det er menneskelig natur. Vi har alle en tendens til &aring; lete etter den enkleste veien ut. Men noen ganger handler det ikke om oss, det handler om vinstokker eller jord - du m&aring; ta beslutninger, ikke bare tenke p&aring; deg selv." Han planlegger imidlertid ikke &aring; oppn&aring; en biodynamisk sertifisering. "Hvis det blir behandlet som en oppskrift, fungerer det ikke, og sertifiseringen er litt av en oppskrift". Hvite viner
Frukten knuses ikke, bortsett fra n&aring;r juiceforholdet er lavt. Hele klaser presses i en pneumatisk presse. Lengden p&aring; syklusen avhenger av &aring;rgangen, men den ligger vanligvis p&aring; omlag tre timer. Fermentering skjer med hjelp av stedegen gj&aelig;r. Vinene lagres i 12 til 22 m&aring;neder i en rekke forskjellige kar, noen ganger tanker av rustfritt st&aring;l, men mest p&aring; fat eller foudres av varierende st&oslash;rrelse, stavtykkelse og alder. Andelen ny eik varierer fra ingen til 30%. Svovel tilsettes vanligvis p&aring; v&aring;ren n&aring;r kjelleren varmes opp. Filtrering unng&aring;s om mulig. N&aring;r filtrering skjer, er det vanligvis i modne &aring;rganger som sliter med &aring; stabilisere seg, og bare for de siste literene i tanken som representerer omtrent 10% av en cuv&eacute;e. Leroux pleide tidligere &aring; favorisere skrukork, men fra og med 2019 vil de hvite vinene ha Diam kork. Total svovel ved tapping er 50 til 70 ppm.
R&oslash;de viner
Bruk av hele klaser varierer fra ingen til 30%, med noen f&aring; unntak. Det avhenger av det genetiske materialet og modenheten og den endelige avgj&oslash;relsen tas p&aring; sorteringsbordet. Frukten avkj&oslash;les til 15 &deg; C, hvoretter gj&aelig;ringen starter med hjelp av stedegen gj&aelig;r. En liten mengde svovel tilsettes druene, mindre enn 10 ppm. Hvis fermenteringen sliter med &aring; starte brukes juice fra en allerede gj&aelig;rende tank som hjelpemiddel for &aring; starte gj&aelig;ringen. Maserasjonen varer i omtrent tre uker, ca halvpartene av drueskallene brukes. Generelt gj&oslash;res det "pump-overs" i begynnelsen og "punch-downs" mot slutten - totalt 3 til 5 ganger. Antall gjentakelser avgj&oslash;res ved &aring; smake. &Eacute;n tank kan st&aring; uber&oslash;rt i flere dager. Vinene lagres i 12 til 22 m&aring;neder, for det meste p&aring; fat hvorav maksimalt 30% nye, og noen i store trefoudres. Svovel tilsettes n&aring;r kjelleren varmes opp p&aring; v&aring;ren. De r&oslash;de vinene blir nesten aldri klarnet og filtrering er sv&aelig;rt sjelden. Leroux bruker naturkork p&aring; de r&oslash;de vinene. Total svovel ved tapping varierer fra 40 til 50 ppm. Domainet eier 8 hektar vinmark med &oslash;kologisk sertifisering, og ut&oslash;ver biodynamisk praksis. De innkj&oslash;pte druene kommer fra 20 hektar spredt utover Burgund og omfatter alle kvaliteter i Burgund-hierarkiet. Fra Gevrey-Chambertin i nord til Chassagne-Montrachet i s&oslash;r - druene dyrkes &oslash;kologisk, biodynamisk eller lutte raisonn&eacute;e. 
Hvite viner
<ul>
<li>Aligot&eacute;</li>
<li>Bourgogne</li>
<li>Auxey-Duresses Blanc</li>
<li>Monthelie Les Duresses</li>
<li>Puligny-Montrachet</li>
<li>Meursault</li>
<li>Meursault Les Vireuils</li>
<li>Meursault 1er&nbsp;Cru La Pi&egrave;ce Sous Le Bois</li>
<li>Meursault 1er&nbsp;Cru Genevri&egrave;res Dessous</li>
<li>Meursault 1er&nbsp;Cru Genevri&egrave;res Dessus</li>
<li>Meursault 1er&nbsp;Cru Le Porusot</li>
<li>Chassagne-Montrachet Blanc 1er&nbsp;Cru Abbaye De Morgeot</li>
<li>Chassagne-Montrachet 1er&nbsp;Cru Les Embaz&eacute;es</li>
<li>Chassagne-Montrachet 1er&nbsp;Cru T&ecirc;te du Clos</li>
<li>Batard-Montrachet Grand Cru</li>
<li>Corton Charlemagne Grand Cru </li>
</ul>
R&oslash;de viner
<ul>
<li>Bourgogne</li>
<li>Blagny 1er&nbsp;Cru La Pi&egrave;ce sous le Bois</li>
<li>Chambolle-Musigny</li>
<li>Chambolle-Musigny 1er&nbsp;Cru Les Amoureuses</li>
<li>Gevrey-Chambertin</li>
<li>Gevrey-Chambertin 1er&nbsp;Cru Les Champeaux</li>
<li>Gevrey-Chambertin 1er&nbsp;Cru La Perri&egrave;re</li>
<li>Gevrey-Chambertin 1er&nbsp;Cru Les Goulots</li>
<li>Nuits-Saint-Georges</li>
<li>Nuits-Saint-Georges Les Allots</li>
<li>Nuits-Saint-Georges 1er&nbsp;Cru Aux Boudots</li>
<li>Nuits-Saint-Georges Rouge 1er&nbsp;Cru Aux Thorey</li>
<li>Pommard</li>
<li>Pommard 1er&nbsp;Cru Rugiens-Hauts</li>
<li>Savigny Rouge</li>
<li>Savigny-les-Beaune 1er&nbsp;Cru Les Hauts Jarrons</li>
<li>Volnay</li>
<li>Volnay 1er&nbsp;Cru Clos de la Cave Des Ducs Monopole</li>
<li>Volnay 1er&nbsp;Cru Les Mitans</li>
<li>Volnay 1er&nbsp;Cru Les Caillerets</li>
<li>Vosne-Roman&eacute;e</li>
<li>Vosne-Roman&eacute;e 1er&nbsp;Cru Au Dessus des Malconsorts</li>
<li>Bonnes-Mares Grand Cru</li>
<li>Chambertin Grand Cru</li>
<li>Clos de la Roche Grand Cru</li>
<li>Clos de Vougeot Grand Cru Petit Maupertuis</li>
<li>Corton Grand Cru</li>
<li>Echezeaux Grand Cru</li>
<li>Mazoy&egrave;res-Chambertin Grand Cru</li>
</ul>

Benjamin Leroux

Beno&icirc;t Lahaye, som holder til i grand cru-landsbyen Bouzy i Montagne de Reims, tok over familieeiendommen og vinmarkene i 1993. I 1996 forlot han det lokale kooperativet og begynte &aring; produserere vin under egen etikett. Fra og med 1994 sluttet Beno&icirc;t i sin helhet med plantevernmidler og siden 1996 har vinmarkene v&aelig;rt drevet etter &oslash;kologiske metoder, i tillegg til at det har v&aelig;rt foretatt eksperimenter med biodynamiske dyrkingsmetoder. Vinmarkene ble &oslash;kologisk sertifisert i 2003 og biodynamisk sertifisert i 2009, og Beno&icirc;t mener klart at overgangen har gitt seg utslag i bedre druemateriale og bedre viner. Frukten oppn&aring;r h&oslash;yere modning enn tidligere samtidig som syreniv&aring;ene er ivaretatt. Cover crops benyttes i alle vinmarkene, noe som bidrar til &oslash;kt konkurranse mellom plantene, mindre erosjon og &oslash;kt biodiversitet. Traktor er i flere av vinmarkene byttet ut med hest, som gir mindre kompakt jord. Siden 2014 er ogs&aring; den neste generasjonen til stede, i form av &Eacute;tienne Lahaye og hans kone Alexia. Beno&icirc;t Lahaye eier beskjedne 5 hektar vinmark. 3 hektar ligger i Bouzy, med andeler i parseller som "Le Jardin de la Grosse Pierre", "Les Juliennes", "Monts de Tauxi&egrave;res" og "Haut des Argenti&egrave;res". De resterende vinmarkene ligger i Ambonnay og Tauxi&egrave;res, som p&aring; hver sin side av Bouzy gir viner med noe mer friskhet sammenlignet med den solrike karakteren man finner i Bouzy, samt en liten andel "Le Mont Ferr&eacute;" i C&ocirc;te des Blancs-kommunen Voipreux. Druene presses i en horisontal presse og vinifikasjonen gjennomf&oslash;res s&aring; med lokal gj&aelig;r p&aring; 228-liters eikefat, stort sett fra Taransaud. Hvert &aring;r kj&oslash;pes det inn en h&aring;ndfull nye fat, og de brukes til de er opptil 20 &aring;r gamle. Det er alts&aring; en stor overvekt av brukte fat i vinene. I tillegg benyttes det 16- og 25-hektoliters foudres til lagring av reservevin, og 50 prosent amfora til Ros&eacute; de Mac&eacute;ration. Valg om gjennomf&oslash;ring av malolaktisk konvertering gj&oslash;res for hver basevin. Vinene lages med lite eller ingen tilsatt sulfitt, som Beno&icirc;t forklarer er mulig etter lang &eacute;levage p&aring; bunnfall f&oslash;r tapping p&aring; flaske, men han har ikke en dogmatisk tiln&aelig;rming til dette. I 2020 er alle vinene uten tilsatt sulfitt, men i &aring;rganger hvor det er behov for det benyttes det sm&aring; doser. Vinene demonstrerer sin opprinnelse tydelig med stor konsentrasjon, dybde og rikhet, men de er ogs&aring; detaljerte med frisk struktur, eleganse og en str&oslash;ken bruk av eik som f&aring; i Champagne kan m&aring;le seg med. Viner Brut Nature (90 prosent pinot noir og 10 prosent chardonnay) inneholder druer fra Bouzy og Ambonnay og inkluderer 40 prosent reservevin.
Blanc de Noirs Extra Brut (100 prosent pinot noir) kommer fra &laquo;Les Cercets&raquo; i Bouzy, mens magnum-utgaven av denne viner kommer fra parseller i Bouzy som er leid fra Marie-No&euml;lle Ledru.
Mill&eacute;sime (90 prosent pinot noir og 10 prosent chardonnay) produseres bare i utvalgte &aring;rganger og f&aring;r fire-fem &aring;r p&aring; bunnfallet. Druene kommer her fra vinmarken "Le Mont de Tauxi&egrave;res" i Bouzy, som ble plantet i 1966. En andel av denne vinen holdes tilbake og lagres 5 &aring;r ekstra p&aring; bunnfall under champagnekork og lanseres p&aring; et senere tidspunkt.&nbsp;
Blanc de Blancs (100 prosent Chardonnay) kommer fra vinmarken &laquo;Le Mont Ferr&eacute;&raquo; i Voipreux, en premier cru-kommune i C&ocirc;te des Blancs, og er en blend av to &aring;rganger.
Ros&eacute; de Mac&eacute;ration (100 prosent pinot noir) lages med 2-3 dagers skallkontakt og kommer fra den kalkholdige vinmarken &laquo;Les Juliennes&raquo; i Bouzy.
Violaine (50 prosent pinot noir, 50 prosent chardonnay) er en blend av to nabovinmarker, &laquo;Les Argenti&egrave;res&raquo; i Tauxi&egrave;res og &laquo;Les Monts des Tours&raquo; i Bouzy, og denne vinen lages helt uten tilsatt sulfitt.
Le Jardin de la Grosse Pierre er den mest unike cuv&eacute;en i rekken, da den kommer fra en vinmark med blandet beplantning av en rekke ulike druesorter, inkludert pinot noir, pinot meunier, pinot blanc, chardonnay, arbanne, petit meslier, samt de ikke lenger autoriserte druetypene chasselas, gros plant og ulike teinturier-sorter (druer med farget fruktkj&oslash;tt). Vinmarken ble plantet av bestefaren til Beno&icirc;t i perioden 1927-1929, samt noe i 1952, med tanke om &aring; bruke vinmarken som planteskole.
Til slutt lages det ogs&aring; en r&oslash;d Coteaux Champenois fra tre sydvestvendte parseller i hjertet av Bouzy.

Benoît Lahaye

Benoit Moreau jobbet fra 1990 i vinmarkene p&aring; familieeiendommen Domaine Bernard Moreau &amp; Fils sammen med hans far, Bernard, og hans bror Alex, f&oslash;r han valgte &aring; skille ut sin del av vinmarkene og starte sin egen eiendom. Hans f&oslash;rste &aring;rgang under egen etikett, 2020, er utelukkende laget av innkj&oslash;pte druer fra &oslash;kologiske og biodynamiske vinmarker i og rundt Chassagne-Montrachet, for det var ikke f&oslash;r i november dette &aring;ret at hans del av familievinmarkene, totalt 4,2 hektar, kom under hans eie. Den f&oslash;rste &aring;rgangen produsert fra egne vinmarker er dermed 2021. Vinmarkene befinner seg i noen av de beste lokasjonene i Chassagne-Montrachet og Saint-Aubin og kultiveres etter biodynamiske prinsipper. Sertifiseringsprosessen er underveis. Det benyttes stor grad av manuelt arbeid, og til pl&oslash;ying benyttes sm&aring; og lette maskiner for &aring; unng&aring; at jorden kompakteres. Gr&oslash;nne cover crops vokser mellom radene, noe som tilf&oslash;rer organisk masse til jorden, samt bidrar med beskyttelse mot sommervarmen. Det eksperimenteres ogs&aring; med tr&eacute;ssage, en teknikk man ser mer og mer til i Burgund og som inneb&aelig;rer at plantene ikke beskj&aelig;res om sommeren, men isteden f&aring;r vokse h&oslash;yere opp og blir bundet ned i en slags flette. Druene til de hvite vinene knuses noen ganger f&oslash;r pressingen og noen ganger ikke, avhengig av modningen. Vinifikasjonen finner sted uten tilsatt gj&aelig;r p&aring; 228-liters eikefat og den p&aring;f&oslash;lgende lagringen varer i 18 m&aring;neder. De r&oslash;de vinene lages med varierende mengder hele klaser, avhengig av &aring;rgangen, ogs&aring; her med lokal gj&aelig;r, og med en sk&aring;nsom maserasjon, eller rettere sagt infusjon. Vinene tappes under h&oslash;ykvalitets naturkork og forsegles med voks. Viner I Chassagne-Montrachet produseres det hvite viner fra f&oslash;lgende premier-cru-vinmarker; Grandes Ruchottes (0.17 ha), Fairendes (0.10 ha), La Maltroie (0.34 ha), Chenevottes, Champ Gain og Cardeuse (0.15 ha), som ogs&aring; finnes i r&oslash;d utgave. Det lages ogs&aring; to hvite kommuneviner; Chassagne-Montrachet, som en blend av seks ulike parseller, Chassagne-Montrachet &laquo;Charri&egrave;res&raquo; (0.25 ha), fra en lieu-dit p&aring; flaten under 1er Cru Vide Bourse, samt den r&oslash;de Chassagne-Montrachet Vieilles Vignes. I tillegg produseres Saint-Aubin 1er Cru En Remilly (0.28 ha) og en Bourgogne Blanc fra tre parseller i Chassagne-Montrachet. Vinene gir et elegant og livlig bilde av Chassagne-Montrachet.
Benoit Moreau lager ogs&aring; vin under navnet L&rsquo;Arlesienne fra 1,7 hektar med vinmark i Beaujolais.

Benoit Moreau

Bernard jobbet tidligere i en fabrikk i Tournon f&oslash;r han begynte med vinproduksjon som femte generasjon i 1980. P&aring; denne tiden hadde familien 0.56 hektar med vinmark i Hermitage. Dette &oslash;kte etter hvert til 1.7 hektar i toppvinmarkene &laquo;Le M&eacute;al&raquo;, &laquo;Les Bessards&raquo; og &laquo;Les Greffieux&raquo;. Bernard er i ferd med &aring; pensjonere seg og har fra 2021 bare laget vin fra 0.2 hektar i &laquo;Le M&eacute;al&raquo;, plantet av hans far i 1960, mens de resterende 1.5 hektar er leid ut til hans svigers&oslash;nn Emmanuel Darnaud. Faurie produserte ogs&aring; Saint-Joseph fra vinmarken &laquo;Dardouille&raquo; i Tournon fram til parsellen ble overf&oslash;rt til Darnaud i 2013. Vinmarkene har gamle planter med s&eacute;rine, en lokal og h&oslash;yt verdsatt klone av syrah.
Faurie har skilt seg litt ut i Hermitage ved &aring; lage vinmarksspesifikke viner fremfor &aring; n&oslash;dvendigvis blende parsellene sammen, s&aring;nn som for eksempel Jean-Louis Chave er kjent for &aring; gj&oslash;re. Vinene har lik etikett, men kan skilles fra hverandre med hjelp av fargen p&aring; kapselen. Greffieux/Bessards har hvit folie og Bessards/M&eacute;al har gullfarget folie. I enkelte &aring;rganger lages det ogs&aring; ren Bessards med r&oslash;d folie og ren M&eacute;al med gullfarget folie og bokstaven &laquo;M&raquo;
Vinmarksarbeidet gjennomf&oslash;res for h&aring;nd av Bernard selv eller med hest, og foreg&aring;r uten kjemiske spr&oslash;ytemidler. Beskj&aelig;ringen blir gjort i takt med m&aring;nefasene (&laquo;The first quarter of a new moon encourages too much leaf growth&raquo;). Vinifikasjonen hos Faurie er tradisjonell med bruk av hele klaser og uten tilsatt gj&aelig;r. Maserasjonen varer i 18-21 dager p&aring; gamle eiketanker med en kombinasjon av remontage (overpumping av druemost) og pig&eacute;age (nedpressing av drueskall). Etter gj&aelig;ringen lagres vinene i 15-24 m&aring;neder p&aring; eikefat av ulike st&oslash;rrelser. Andelen ny eik ligger p&aring; 0-30 prosent, avehngig av cuv&eacute;e. Vinene klares ikke, men filtreres lett.
N&aring;r det kommer til hvit Hermitage er Faurie s&aring; &aring; si den enste produsenten i appellasjonen som blokkerer (i hvert fall delvis) den malolaktiske gj&aelig;ringen. Vinen kommer fra en liten parsell med Marsanne-planter fra 1920- og 1960-tallet i &laquo;Les Greffieux&raquo;, og lagres i 6-8 m&aring;neder p&aring; prim&aelig;rt brukte eikefat.

Bernard Faurie

  Vinmarkene har forskjellige jordsmonn. 65% av vinmarkene er kalkbaserte med store mengder delvis nedbrutt stein, herunder flint, på overflaten ("caillotes"), 32% består av en miks av leire og kalkstein (terre blanche) mens de resterende 3% av jordsmonnet er flintbasert (silex). De tre jordsmonnstypene gir seg utslag i ulike vintyper: "Caillotes" gir en fruktig og floral vinstil, terre blanche gir en fruktig og samtidig mineralsk vintype, mens silex produserer harde, mineralske og kantete viner. Etter pressingen kjøles mosten ned til 7-8 grader for utfelling av bunnfall og urenheter (débourbage). Deretter heves temperaturen og fermenteringen starter ved ca 15 grader. Cuvaisontiden er ca tre uker. Vinen modnes og oppbevares på ståltank før den tappes på våren året etter vinhøsten.    

Bernard Reverdy

 Borja er en allsidig fyr som tok over familiens vinhus i 2011 etter en karriere som både brannmann og racerbilmekaniker. Han satte umiddelbart i gang med flere omfattende endringer med mål om å lage rene jordsmonnsviner som på en best mulig måte uttrykker det unike terroiret i de ypperste vinmarkene på Tenerife. Metoden er kjent og brukt av mange gode vinprodusenter over hele verden - det handler selvfølgelig om å gå tilbake til røttene. Borja har lagt om til en mer bærekraftig og biodynamisk inspirert vitikultur, med dyrking av utelukkende stedegne druer som listán negro og listán blanco (palomino fino), vijariego negro og babosa negro (sumoll), hovedsakelig upodete stokker og lave avlinger i vinmarker med stort biologisk mangfold. I kjelleren ekstraheres vinene skånsomt på nøytrale fat, stål- eller betongtanker for å bevare finesse. Vinene spontanfermenteres, og han benytter hel eller delvis helklasefermentering på de røde vinene, avhengig av druetype og årgang. Borja er ingen fanatiker og er pragmatisk i sin vei til målet. Er traktor det mest hensiktsmessige bruker han det. Truer sykdom vinplantene behandler han dem, men så skånsomt som mulig med økologiske preparater. Og han tilsetter svovel før tapping.  DO Ycoden-Daute-Isora  

Borja Pérez

Fratelli Brovia holder til i kommunen Castiglione Falletto, og produserer vin fra i underkant av 20 hektar vinmark med geografisk plassering i henholdsvis Barolo-kommunene Castiglione Falletto og Serralunga d&rsquo;Alba. Dette omfatter andeler i de ber&oslash;mte cru-ene Rocche, Villero og Garbl&egrave;t Sue ligger i Castiglione Falletto, mens Ca'Mia er lokalisert i Serralunga d&rsquo;Alba.
Vinmarken Rocce (1,5 hektar beplantet i 1966) i Castiglione Falletto har et kalkholdig jordsmonn iblandet sand, og ligger syd&oslash;stlig eksponert cirka 350 meter over havet. Villero (1,5 hektar beplantet i 1961) i samme kommune har likeledes kalkholdig jordsmonn med en andel leire i miksen, noe som gir et noks&aring; kompakt jordsmonn og en noe mer rustikk og kraftig vintype. Eksponeringen her er sydvestlig, og vinmarken ligger ogs&aring; ved 350 meter over havet. Garblet Su&eacute; (0,7 hektar beplantet i 1970 og 1979) ligger sydvestvendt til ved 250 meter over havet og har et variert jordsmonn der leiregehalten varierer mye; minst i de h&oslash;yere og mest i de lavere delene av vinmarken. Ca'Mia (1 hektar beplantet i 1955) i Serralunga d&rsquo;Alba er en hovedsakelig kalksteinbasert vinmark som ligger 350 meter over havet med syd- til syd&oslash;stlig eksponering. Barbaresco Rio Sordo (0,8 hektar beplantet i 1960) har et leire- og kalksteinsbasert jordsmonn. Vinmarken ligger 330 meter over havet og er vendt mot sydvest.
Beplantningen er fordelt p&aring; 55 prosent nebbiolo fra Barolo-sonen, 25 prosent dolcetto, 10 prosent barbera og 10 prosent nebbiolo fra Langhe-sonen, samt mindre deler freisa og arneis. Vinmarksarbeidet er &oslash;kologisk, men uten sertifisering. Hele portef&oslash;ljen til Brovia er produsert i en typisk tradisjonell stil p&aring; en kombinasjon av botti, barriques og st&aring;ltank. Druene h&oslash;stes for h&aring;nd og knuses lett f&oslash;r fermentering ved temperaturer p&aring; rundt 28-30 grader. Maserasjonstiden avhenger av druesort.
De nebbiolo-baserte vinene fra DOCG Barolo gj&aelig;res i store slovenske eikeliggere og franske eikefat med en total maserasjonstid p&aring; 15-20 dager. Vinene overf&oslash;res deretter til franske eikefat p&aring; 30 hektoliter for et opphold p&aring; 2 &aring;r.
Nebbiolo d'Alba Valmaggione (0,5 hektar beplantet i 1975) fra vinmarker i Vezza fermenteres i 10-15 dager og modnes p&aring; store eikeliggere i 12 m&aring;neder.
Eiendommens to beste dolcetto-viner, Solatio (0,8 hektar beplantet i 1960) og Ciabot del Re (1,1 hektar beplantet i 1981) har en vinifikasjonsperiode p&aring; 10-12 dager. Solatio modnes i rundt 10 m&aring;neder, dels i tank og dels i sm&aring; eikefat og produseres kun i s&aelig;rlig fremragende &aring;rganger. Ciabot del Re modnes kun p&aring; st&aring;ltank.
Dolcetto d&rsquo;Alba Vignavillej (3,7 hektar beplantet i 1981 og 1993), eiendommens enkleste dolcetto, vinifiseres over 7-8 dager p&aring; st&aring;ltank og lagres videre i 7-8 m&aring;neder.
Barbera d'Alba Brea (0,6 hektar beplantet i 1975) fermenteres over en periode p&aring; 7-8 dager. Lagringen varer i 15-18 m&aring;neder, hovedsakelig p&aring; st&aring;ltank, mens en mindre del lagres videre p&aring; sm&aring; franske eikefat.
Barbera d'Albo Sor&igrave; del Drago (0,8 hektar beplantet i 1970 og 1993) gj&aelig;res i 7-8 dager og lagres videre p&aring; st&aring;ltank i 15-18 m&aring;neder.
Brovia produserer &eacute;n hvitvin, Roero Arneis Sanche di Vezza, fra vinmarken Sanche i Vezza (0,8 hektar beplantet i 1980). Denne vinen fermenteres ved rundt 15 grader p&aring; st&aring;ltank over 15-20 dager, og modnes deretter i 7-8 m&aring;neder f&oslash;r tapping p&aring; flaske.

Brovia

I dag omfatter eiendommen 29 hektar med &oslash;st- og s&oslash;r&oslash;stvendte &aring;ssidevinmarker 150-300 meter over havet. Beplantningen er basert p&aring; de lokale druesortene corvina, corvinone, rondinella og molinara. Siden 1990 har familien restaurert de gamle steinveggene, kalt marogne, hvor radene er anlagt i terrasser som s&oslash;rger for at plantene er bedre eksponert og dermed ogs&aring; oppn&aring;r en bedre modning. Vinmarkene har v&aelig;rt kultivert etter &oslash;kologiske prinsipper siden 2000, med sertifisering fra 2016. Det dyrkes cover crops mellom radene som senere pl&oslash;yes inn i jorden, noe som blant annet tilf&oslash;rer nitrogen og karbon til jorden. H&aring;ndtering av ugress blir gjort av en lokal type sau, som ogs&aring; gir naturlig fertilisering.
Jordsmonnet er kalksteinbasert som et resultat av marine avleiringer, noe som bidrar til &aring; gi vinene h&oslash;y syrlighet og en transparent og delikat karakter. S&aelig;rlig tydelig er stilen i firmaets amarone, som har en sjeldent god balanse mellom s&oslash;dme, et resultat av t&oslash;rkingen av druematerialet, og vinens friske og syrlige kvaliteter og egenskaper. Generelt sett kan man si at hele portef&oslash;ljen hos Ca' la Bionda har klokkeren frukt og appetittvekkende syrlighet i kombinasjon med uvanlig god konsentrasjon. Vinifikasjonen foreg&aring;r uten tilsatt gj&aelig;r og tilsettingen av sulfitt er relativt moderat.
VALPOLICELLA CLASSICO
Eiendommens Valpolicella produseres av druer som h&oslash;stes rundt to uker etter at druene beregnet til Amarone har kommet i hus. Gj&aelig;ringen finner sted p&aring; temperaturkontrollerte st&aring;ltanker ved 25-28 grader, etterfulgt av 6 m&aring;neders lagring. Dette gir en klassisk Valpolicella med preg av syrlige kirseb&aelig;r og fruktkjerner p&aring; duft. I munnen er vinen rik og saftig med en lett syrlig og bitters&oslash;t finish. Druemiksen er 80 prosent corvina og corvinone og 20 prosent rondinella, mollinara og oseleta.
&nbsp;
CAMPO CASAL VEGRI VALPOLICELLA CLASSICO SUPERIORE
Enkeltvinmarksvinen Casal Vegri, perfekt plassert p&aring; toppen av en &oslash;stvendt &aring;sside, er basert p&aring; h&aring;ndplukkede druer som avstilkes og gj&aelig;res i temperaturkontrollerte rustfrie st&aring;ltanker med 15-20 dagers maserasjon. Siden lagres vinen halvparten i klassiske botte og halvparten i franske barriques, som tidligere har v&aelig;rt benyttet til Amarone. Casal Vegri er en klassisk valpolicella laget av godt modne druer h&oslash;stet rett f&oslash;r Amarone-druene. Vinen kombinerer god frukts&oslash;dme med en rik og syrlig munnf&oslash;lelse. Erfaringsmessig trenger den gjerne noe tid for &aring; &aring;pne seg. Druemiksen er den samme som for Valpolicella Classico.
&nbsp;
AMARONE DELLA VALPOLICELLA CLASSICO
Druematerialet til eiendommens Amarone della Valpolicella kommer som for Casal Vegri fra gunstig anlagte &aring;ssidevinmarker. Vinen er basert p&aring; h&aring;ndplukkede druer som t&oslash;rkes p&aring; t&oslash;rkeloft. Druene avstilkes og gj&aelig;res i temperaturkontrollerte rustfrie st&aring;ltanker p&aring; en temperatur som starter p&aring; 7 grader og avsluttes ved 20-22 grader. Deretter lagres vinen i klassiske botte p&aring; 3000 i cirka 36 m&aring;neder f&oslash;r flasketapping. Resultatet blir en elegant og transparent Amarone med flott frukt i retning kirseb&aelig;r, kirseb&aelig;rkjerne, mandel og t&oslash;rket frukt. Vinen er t&oslash;rr, rik og saftig vin med mye struktur og matchende syre, lett bitter avslutning og usedvanlig god lengde, og dette gj&oslash;r det til en meget anvendelig matvin. Druemiksen er 80 prosent corvina, 10 prosent corvinone og 10 prosent rondinella.
&nbsp;
MALAVOGLIA VALPOLICELLA CLASSICO SUPERIORE RIPASSO
Husets Ripasso, Malavoglia, har en litt kuri&oslash;s historie og navn. Alessandro Castellani fra Ca la Bionda sa alltid at han aldri noensinne skulle lage en Ripasso-vin, da han mener at dette ikke er tradisjonelle viner for Valpolicella. Mange kunder &oslash;nsket allikevel en slik vin, og da han til slutt ga etter for presset kalte han vinen Malavoglia, "mot min vilje", og laget en Ripasso med s&aelig;regen flott friskhet og eleganse. Malavoglia er en klassisk Ripasso-laget vin, og ikke en vanlig valpolicella som er blandet med amarone slik mange gj&oslash;r i dag. Vinen best&aring;r av 80 prosent Corvina, 10 prosent Rondinella, 5 prosent Oseleta og 5 prosent Molinara.
&nbsp;
VALPOLICELLA CLASSICO SUPERIORE RIPASSO
Husets Ripasso, Malavoglia, har en litt kuri&oslash;s historie og navn. Alessandro Castellani fra Ca la Bionda sa alltid at han aldri noensinne skulle lage en Ripasso-vin, da han mener at dette ikke er tradisjonelle viner for Valpolicella. Mange kunder &oslash;nsket allikevel en slik vin, og da han til slutt ga etter for presset kalte han vinen Malavoglia, "mot min vilje", og laget en Ripasso med s&aelig;regen flott friskhet og eleganse. Malavoglia er en klassisk Ripasso-laget vin, og ikke en vanlig valpolicella som er blandet med amarone slik mange gj&oslash;r i dag. Vinen best&aring;r av 80 prosent Corvina, 10 prosent Rondinella, 5 prosent Oseleta og 5 prosent Molinara.
&nbsp;
LE TORDARE RECIOTO DELLA VALPOLICELLA CLASSICO
Druene for Ca&rsquo; la Bionda sin Recioto h&oslash;stes for h&aring;nd, normalt fra slutten august til slutten av september, og t&oslash;rkes deretter i sm&aring; trekasser fram til slutten av februar det p&aring;f&oslash;lgende &aring;ret. Dette konsentrerer blant annet sukkeret i druene og gj&oslash;r at vinen ender opp med &aring; ha mellom 120-140 g/l restsukker. Fermenteringen foreg&aring;r p&aring; rustfrie st&aring;ltanker med 20 dagers skallkontakt, og deretter lagres vinen p&aring; sm&aring; eikefat i rundt 24 m&aring;neder.

Ca' La Bionda

Vingården har blitt sertifisert av den respekterte Casa Clima-organisasjonen som bærekraftig siden 2013 og alle viner er økologisk sertifisert fra 2017-årgang, og vegansk sertifisert fra 2019-årgang. Denne eiendommen ble kjøpt av Marilisa Allegrini i 2006. Marilisa har fortsatt å investere tungt i eiendommen, og denne investeringen er nå tydelig i den stadig økende kvaliteten på vinene. Denne eiendommen, som ligger i den østlige delen av Montalcino, dekker 22 hektar, hvorav 16 er under vinstokk, og produserer viner som er klassiske i stilen, men med litt mer vekt enn det som finnes i viner laget nord i sonen.      

Campo dei Lecci

Metoden til Caroline for de hvite vinene er &aring; presse druene og bevare sedimentene, med vinifikasjon og lagring i opptil 20 m&aring;neder p&aring; 350-liters eikefat uten omr&oslash;ring av bunnfallet. Andelen ny eik er moderat, men opp til 20 prosent for premier cru-vinene.
De r&oslash;de druene h&oslash;stes tidlig om morgenen og spontangj&aelig;res med mellom 20-40 prosent hele klaser. Masersjonstiden ligger p&aring; 15-25 dager og fatlagringen varer i rundt 12 m&aring;neder. &nbsp;Stilen er relativt lett og delikat.
Vinene er ikke filtrert, tappes med lange naturkorker og fullf&oslash;rt med voks. Vinmarkene ligger prim&aelig;rt i Chassagne-Montrachet. Av hvite viner lages Chassagne-Montrachet Chambr&eacute;es Village (0.81 ha) fra de tre parsellene &laquo;Les Ch&ecirc;nes&raquo;, &laquo;Les Masures&raquo; og &laquo;La Bergerie&raquo;. De fire premier cru-vinene er; Caillerets (0.36 ha), Chaum&eacute;es (0.38 ha), Vergers (0.31 ha) og Champs Gain (0.35 ha). De to r&oslash;de vinene er Chassagne-Montrachet Rouge (0.69 ha) og 1er Cru Champs Gain (0.11 ha).
Caroline Morey er ogs&aring; en av de beste produsentene av Santenay. Hun produserer r&oslash;de lieu-dit-viner fra &laquo;La Comme&raquo; (0.28 ha) og &laquo;Le Chainey&raquo; (0.29 ha), og b&aring;de en hvit og r&oslash;d utgave fra &laquo;Corni&egrave;res&raquo; (0.45 ha).
Lenger nord i Beaune lages det en r&oslash;d og faktisk ogs&aring; en hvit cuv&eacute;e fra 1er Cru Gr&egrave;ves (0.65 ha), fra 450 meter lange rader som g&aring;r fra topp til bunn i vinmarken.
Juvelen i rekken er en sjelden parsell i Criots-B&acirc;tard-Montrachet Grand Cru (0.14 ha).

Caroline Morey

Totalt er Castello di Verduno i besittelse av 10 hektar med vinmark &ndash; 5 hektar med Nebbiolo og Pelaverga i kommunen Verduno i Barolo, og 5 hektar med Nebbiolo, Barbera og Dolcetto i Barbaresco.
Verduno er med sine 99 hektar en liten og relativt ukjent kommune, som tidligere har v&aelig;rt mest kjent for den lokale druesorten Pelaverga. &nbsp;Det lette, sandholdige jordsmonnet som finnes her er godt tilpasset Pelaverga, men i nyere tid har Nebbiolo fra kommunens 12 MGA-vinmarker f&aring;tt mer oppmerksomhet, og spesielt gjelder dette den sydvendte, amfiteaterlignende vinmarken Monvigliero. Jordsmonnet her kalles Marne di Sant-Agata og best&aring;r av leire og sand med h&oslash;yt innhold av kalkstein. Castello di Verduno lager ogs&aring; vin fra Massara, som er en cru med tilsvarende jordsmonn som ligger like s&oslash;r for Monvigliero. Eiendommens kommunevin kommer fra tre vinmarker; Boscatto, Campasso og Rodasco.
Vinmarkene i Barbaresco kommer fra Franco Bianco sin familie og er sentrert rundt den ber&oslash;mte cru-en Rabaj&agrave;. Det lages en ren Rabaj&agrave;, samt en kommunevin fra Faset, Rabaj&agrave; og Rabaj&agrave;-Bas. Det er ogs&aring; plantet Barbera i Faset, som benyttes til Barbera d&rsquo;Alba Bricco del Cuculo.
Vinmarksarbeidet er &oslash;kologisk. Vinene lages p&aring; tradisjonelt vis i to kjellere; en i Verduno og en i Barbaresco. Etter skallmaserasjon p&aring; rustfrie st&aring;ltanker eller &aring;pne eiketanker i 20-60 dager, lagres vinene i 28-31 m&aring;neder p&aring; store &oslash;sterrikske og slovenske botti, som f&oslash;rer til &oslash;kt aromatisk kompleksitet og en elegant tanninstruktur. Det gjennomf&oslash;res ingen klaring eller filtrering. Etter tapping p&aring; flaske lagres enkelte av vinene videre i opptil 40 m&aring;neder f&oslash;r de lanseres p&aring; markedet.

Castello di Verduno

Castro Candaz er et samarbeidsprosjekt mellom Rodrigo Méndez (Forjas del Salnés, Rías Baixas) og Raúl Pérez (Bod y Vin Raúl Pérez, Bierzo) nær landsbyen A Cova i Ribeira Sacra. Vi befinner oss i den nordre og kjøligste sonen av appellasjonen, Chantada, der terraserte vinmarker stuper ned mot elven Miño cirka 500 m.o.h. (Guímaro som vi også jobber med, holder til i den varmere Amandi-sonen lengre sør.) Alt av vinmark leies, for øyeblikket er det vanskelig å få kjøpt noe land i området pga arverettigheter. I Finca el Curvado er det også litt kjøpte druer i tillegg til frukt fra de tre parsellene de leier. De kjøpte druene er fra venner hvor Raúl ig Rodri selv deltar i kultiveringen av vinmarken. Boca de Demo er kun fra denne enkeltvinmarken. Vineriet er også leid - i landsbyen Bendollo av en produsent som la ned for noen år siden. Rául Pérez satte Ribeira Sacra tilbake på vinkartet med sin El Pecado 2005 som fikk topp internasjonal skår. Vinen banet vei for gjenoppdagelsen av enkeltvinmarksviner og terroirviner fra Ribeira Sacra. El Pecado var og er fortsatt et samarbeid med Pedro Rodriguez fra Guímaro, mens Castro Candaz er Raúls prosjekt med Rias Baixas -produsenten Rodrigo Méndez (Forjas del Salnés). Første årgang Castro Candaz ble laget i 2013. Den amerikanske vinimportøren Skurnik har tidligere hatt enerett til deres entry level vin, Mencia Joven, men fra 2020 fikk vi endelig lov til å la den bli en del av vårt sortiment også i Norge. Vinmarkene er i den kjøligste delen av Ribeira Sacra, Chantada. Her dominerer granitt jordsmonnet, i motsetning den varmere sonen Amandi, der Guímaro holder til, hvor skifer dominerer. Men prinsippene og filosofien til Castro Candaz er sammenfallende med Guímaros. Det er ikke overraskende, kanskje, at de alle tre er gode venner og sparringspartnere i vinmarkene og i kjelleren. Første årgang ble laget i 2013. Vinstokkene er fra 80 til godt over 100 år gamle. Vinifikasjonen er lik for alle vinene: 100 % spontan heklasefermentering i store tronkoniske eikefat, deretter lagring i store foudres og brukte franske 500-liters fat. Ingen filtrering eller klaring Tre vinmarker inngår I Finca el Curvado og der dominerer granittjordsmonn, mens Boca de Demo er en enkeltvinmark med over 100 år gamle vinstokker i en betydelig større andel skiferjord.  Ribeira Sacra  

Castro Candaz

Cavallotto-familien har dyrket druer siden 1929 og laget vin under eget navn siden 1948. Cavallotto holder til i Castiglione Falletto, midt i Barolosonen, p&aring; mange m&aring;ter midt i skillet mellom den geologisk eldre &oslash;stsiden (Serralunga og Monforte), med mer m&oslash;rkere, jernholdig leire, og en struktrert, kraftig og lagringskrevende vinstil, og den lysere leirholdige og geologisk yngre vestsiden (Barolo og La Morra), som gir en mer elegant og finessepreget vinstil. Man kan gjerne p&aring;st&aring; at Castiglione Falletto innehar en kombinasjon av disse egenskapene, selv om slektskapet nok er sterkere til Serralunga enn La Morra.
Hos Cavallotto dyrkes vinmarkene med en sterk &oslash;kologisk forst&aring;else. Det brukes ingen ugressmidler eller kunstgj&oslash;dsel, man lar gress og urter vokse mellom radene, og alt arbeidet foreg&aring;r manuelt. Det fokuseres p&aring; st&oslash;rst mulig biologisk balanse i vinmarken, og sunne planter og sunt jordsmonn. I kjelleren hos Cavallotto lages vinene etter tradisjonell modell, riktignok med den heldige modernisering av teknikker og utstyr som de senere årtier har bidratt med. Fermenteringen skjer med naturlig forekommende gjærstammer i temperaturkontrollerte ståltanker, med metoden capello sommerso (drueskallene konstant nedpresset i mosten) over 18 til 30 dager avhenging av cuvée og årgang. Videre lagres Langhe Nebbiolo i 15-24 måneder i botti (tradisjonelle store slavonske eikeliggere), mens Barolo Bricco Boschis lagres i 3-3,5 år. Riservaene lagres opp mot 5 år i botti. Cavallotto bruker botti på mellom 20 og 100 hl.

Cavallotto

Cave des Hautes-Côtes

Cave du Roi Dagobert

Fem hektar økologisk drift – uoffisielt siden 2004 og offisielt siden 2014 – som tilsvarer muligheten for å jobbe selvstendig og for hånd. Alt gjøres for hånd, ranke for ranke, fem trinn i året for hver, kun svovel og kobber brukes. Minimul intervensjon for lyse, deilige viner. I 1998 ble Marco uteksaminert fra universitetet med hovedfag i økonomi i valutamarkeder. er bestefar Alfie bønnfalt Marco om å ta vare på vingårdene han ikke lenger kunne passe på, og Marco vervet vennene sine for å hjelpe til med å gjenopplive familiens land. Marco flyttet fra byen til familiegården og eksperimenterte for de første årgangene da han fant veien som vinmaker.      

Cecchini Marco

M&aring;let er &aring; fremvise de fineste jordsmonnsuttrykkene gjennom den stedegne druen Xarel-lo.
Med deres holistiske tiln&aelig;rming til vin, handler prosjektet like mye om &aring; ta vare p&aring; kulturlandskapet for kommende generasjoner. De inspirerer andre til &aring; gj&oslash;re det samme gjennom sk&aring;nsom og respektfull vitikultur som tar vare p&aring; lokal fauna og flora. De samarbeider med forskere i ulike prosjekter, blant annet et et prosjekt som ser p&aring; hvordan de mennskelige avtrykkene i vinmarken p&aring;virker de lokale sommerfulgenes adferd. De samarbeider om et flaggermusprosjekt og r&oslash;kter ogs&aring; egne bier som bidrar til biomangfoldet i vinmarkene. De har siden 2010 v&aelig;rt sertifisert biodynamisk og jobber s&aring; sk&aring;nsomt som mulig ogs&aring; i kjelleren med minimale mengder svovel i vinmakingen. Vinene som kommer ut i andre enden er rene, friske og teksturelle uttrykk for Xarel-lo og jordsmonnet druene vokser i. Celler Credo er stillevinsprosjektet til Corpinnat-produsenten Recaredo (tidligere DO Cava). De har laget stilleviner under Recaredo-labelen siden 1990, men begynte for alvor &aring; produsere gode enkeltvinmarksviner i litt mengder fra 2005. I 2010 var prosjektet s&aring;pass omfattende at de valgte &aring; opprette Celler Credo som egen produsent for stillevinene. &Oslash;nologen Joan Rubi&oacute; var p&aring;driveren for prosjektet og ikke minst for &oslash;kologisk og biodynamisk landbruk. Recaredo ble som f&oslash;rste cavaprodusent Demeter-sertifisert i 2006. I dag er det N&uacute;ria Artiaga og tredje generasjon av Receredo-familien Ton Mata som har ansvaret for vinifikasjon og vitikultur hos Celler Credo, sammen med &oslash;nologen Roger Rovira.
I dag eier Celler Credo 15 ha vinmark og leier ytterligere 8 ha p&aring; lange kontrakter. Det betyr at ikke alle vinene er sertifiserte biodynamisk, selv om de leide vinmarkene drives etter &oslash;kologiske og biodynamiske prinsipper.
De dyrker kun stedegne druer og 90% er Xarel-lo. I tillegg har de noen spennede viner basert blant annet p&aring; Parellada, Macabeu og Malvasia.
Bermekontakt, litt skallkontakt, h&oslash;y friskhet, tekstur, jordsmonnspreg og matvennlige viner er eksempler p&aring; hva du kan forvente fra en hvitvin fra Celler Credo. I stor grad veldig steinete og kalkholdige vinmarker som gir lave avlinger. Sand, leire og kalkstein i ulike sammensetninger dominerer. &Oslash;kologisk og biodynamisk tiln&aelig;rming.&nbsp; &nbsp; Sv&aelig;rt sk&aring;nsom vinifikasjon, ofte med litt skallkontakt og betydelig bermekontakt.&nbsp; 23 hektar, 15 egne, resten leide DO Pened&egrave;s

Celler Credo

Alberto Antonini er Chakanas konsulterende vinmaker. Hans navn er kjent i den moderne Argentinske vinverden, etter han involverte seg i renessansen av druen Malbec i landet fra rundt 1995. I dag er han flyvende vinmaker hos en lang rekke vinhus i Argentina og resten av verden. Antonini har doktorgrad i landbruk fra Universitetet i Firenze, samt &oslash;nologistudier i Bordeaux og California, og har v&aelig;rt vinmaker hos Antinori og Frescobaldi i Toscana. Bodega Chakanas stiftelsesdato 2. mai 2002 er ul&oslash;selig knyttet til omr&aring;dets historie og kultur. Chakana er Inkaenes navn p&aring; stjernetegnet S&oslash;rkorset. Dette korset st&aring;r helt vertikalt p&aring; himmelen mellom 2. mai og 3. mai, og dette representerer overgangen fra &eacute;n dyrkningssesong til en annen. Juan Pelizzatti tok navnet fordi han ogs&aring; s&aring; p&aring; sitt nye prosjekt som overgangen til en ny tid med nye muligheter. Klimaet i Mendoza er preget av at det ligger h&oslash;yt over havet. Dette gir kj&oslash;lig og lang vekstsesong, og s&aelig;rlig er det forskjellen p&aring; natt- og dagtemperatur som spiller inn for &aring; gi friske og saftige viner. &Aring;rstidene og v&aelig;rforholdene er normalt sv&aelig;rt forutsigbare og jevne, med hagl om sommeren, kalt La Piedra, som st&oslash;rste trussel. Jordsmonnet er preget av alluviale forekomster, i hovedsak sand over leire. Det er sv&aelig;rt t&oslash;rt i omr&aring;det (200 mm &aring;rlig regn), og jordbruket er helt avhengig av vanning. Vannet kommer fra fjellene og smeltevann fra isbreer. Vanningssystemet er infl&oslash;kt utbygget gjennom kanaler i landskapet, og tilgangen styres av myndighetene.

Chakana

I 2005 tok Lo&iuml;c over familieg&aring;rden i Bethon og startet umiddelbart konverteringen fra bruk av konvensjonelle ugressmidler til &oslash;kologisk landbruk i vinmarkene. Med st&oslash;tte fra Aur&eacute;lie, som er &oslash;nolog, var konverteringen fullf&oslash;rt i 2009, og de f&oslash;rste vinene ble laget i 2011. I dag er alle vinene fra Barrat-Masson &oslash;kologisk sertifisert av Ecocert. De sunne vinmarkene skiller seg tydelig ut fra de livl&oslash;se, gr&aring; parsellene som dessverre ellers preger landskapet i omr&aring;det, og fruktkvaliteten er ogs&aring; noe helt annet enn det meste annet fra denne kanten. Barrat-Masson sine vinmarker ligger jevnt fordelt mellom landsbyene Bethon og Villenauxe-la-Grande. Dette er den sydvestlige enden av C&ocirc;te de S&eacute;zanne, som i seg selv er en slags sydvestlig forlengelse av C&ocirc;te des Blancs. Omr&aring;det var historisk viktig, men etter at vinlusen phylloxera herjet p&aring; starten av 1900-tallet, forble de fleste vinmarker ute av produksjon fram til 60- og 70-tallet. Jordsmonnet er ogs&aring; her kalkholdig, med varierende innslag av leire, men klimaet er noe varmere enn i de mer kjente landsbyene lenger nord. Vinene fra Bethon er typisk hakket mer mineralske enn i Villenauxe-la-Grande, som skyldes at det er mindre leire i Bethon. I tillegg har Bethon innslag av flint, som gir viner med ekstra friskhet og salinitet, men det er ogs&aring; noe varmere og mindre vind enn i Villenauxe-la-Grande, s&aring; druene modnes litt raskere. Chardonnay utgj&oslash;r 90 prosent av Barrat-Masson sine vinmarker. Omtrent halvparten av druene selges videre, men deres egen produksjon er ventet &aring; &oslash;ke noe de neste &aring;rene. Hos Barrat-Masson er kvaliteten p&aring; druene i h&oslash;ysetet, og Lo&iuml;c's arbeid og presisjon i vinmarkene er uvurderlig. Sunne druer h&oslash;stes ved optimal modning. Deretter tar Aur&eacute;lie over og vinifikasjonen blir utf&oslash;rt etter hennes ekspertise. To Coquard-presser, p&aring; henholdsvis 2000 kg og 4000 kg, benyttes til den parsellvise pressingen. Aur&eacute;lie deler pressingen i hele fem ulike fraksjoner, det gjennomf&oslash;res alts&aring; fem retrousses. Etter 24 timers sedimentering vinifiseres mosten fra hver enkelt pressefraksjon b&aring;de p&aring; rustfrie st&aring;ltanker og 300- eller 600-liters eikefat. Dette gir en bred palett av baseviner som deretter kan blendes sammen med stor presisjon. Vinene ligger p&aring; bunnfall uten omr&oslash;ring frem til de blendes og tappes p&aring; flaske uten klaring eller filtrering i juli. Malolaktisk gj&aelig;ring gjennomf&oslash;res som regel ikke, men det blokkeres ikke og det forekommer derfor av seg selv i noen tilfeller. Etter lagring p&aring; bunnfallet i 30-48 m&aring;neder, degorgeres flaskene maskinelt, men uten nedfrysning av flaskehalsen, siden Aur&eacute;lie mener at nedfrysning er et ugunstig sjokk for vinen.. Sm&aring; mengder sulfitt tilsettes ved pressing og tapping. Ingen av vinene har tilsatt&nbsp;dosage. Viner Barrat-Masson sine viner har en kalkaktig nerve og friskhet over seg, men ogs&aring; en noe mer fruktig og floral smaksprofil sammenlignet med C&ocirc;te des Blancs. Med unntak av Grain d&rsquo;Argile kommer alle vinene fra en enkelt &aring;rgang og de demonstrerer &aring;rgangsforskjellene tydelig.
Fleur de Craie (100 prosent chardonnay) er den slankeste, mest mineralske vinen i rekken, og denne kommer fra 40 &aring;r gamle kalkholdige vinmarker i Bethon og er hovedsakelig vinifisert p&aring; st&aring;ltank for &aring; bevare salinitet.
Grain d&rsquo;Argile (70 prosent chardonnay, 30 prosent pinot noir) er basert p&aring; parseller med mer leire, og her gj&oslash;res vinifikasjonen p&aring; 80 prosent eikefat og 20 prosent st&aring;ltank. I tillegg benyttes det 30 prosent reservevin fra forrige &aring;rs blend, som bidrar til &aring; gi vinen et bredere anslag.
Les Margannes (100 prosent chardonnay) er en mer vin&oslash;s og elegant cuv&eacute;e med vinifikasjon p&aring; 85 prosent eikefat og 15 prosent st&aring;ltank, og her benyttes en st&oslash;rre andel av de f&oslash;rste og mest delikate pressefraksjonene.
Les Volies (50 prosent chardonnay, 50 prosent pinot noir) lages utelukkende med de f&oslash;rste pressefraksjonen og har utelukkende vinifikasjon p&aring; eikefat. Innslaget av pinot noir gir en tanke mer dybde og kompleksitet.
Nuances de Cornoie (100 prosent pinot noir) kommer fra to parseller i Villenauxe-la-Grande; &laquo;Fontaine&raquo; og &laquo;Les Col&egrave;res&raquo;. Vinifikasjonen gjennomf&oslash;res p&aring; 45 prosent eikefat og 55 prosent st&aring;ltank.
Det lages ogs&aring; i enkelte &aring;rganger, sist i 2018, en ros&eacute; de saign&eacute;e, La Grande Hom&eacute;e (100 prosent pinot noir), med 24 timers skallkontakt og vinifikasjon p&aring; st&aring;ltank.

Champagne Barrat-Masson

Billecart-Salmon holder til i Mareuil-sur-A&yuml;, en landsby som mange mener burde v&aelig;rt klassifisert grand cru, men som alts&aring; er klassifisert 99 poeng snarere enn de n&oslash;dvendige 100. Firmaet startet opp i 1818, men rotet seg bort i finansielle vanskeligheter p&aring; 1830-tallet, noe som skulle komme til &aring; p&aring;virke firmaet negativt gjennom flere generasjoner. Charles Roland-Billecart overtok kontrollen i 1917 og besluttet seg for &aring; selge unna samtlige av firmaets vinmarker. Det var n&oslash;dvendigvis en meget kontroversiell avgj&oslash;relse, men beslutningen har i hvert fall resultert i kontinuerlig vekst siden den gang, s&aring; beslutningen kan neppe ha v&aelig;rt helt gal. I dag kj&oslash;per Billecart-Salmon inn druer fra 26 forskjellige landsbyer. De kj&oslash;per 40-50 % mer druer enn de trenger til egen produksjon. Etter en grundig seleksjon videreselger firmaet basevin, den anses for &aring; v&aelig;re sv&aelig;rt ettertraktet p&aring; grunn av den h&oslash;ye kvaliteten. I dag eier firmaet igjen ogs&aring; noe vinmark, druene til prestisjecuv&eacute;en Clos Saint Hilaire kommer fra egne vinmarker rett bak produksjonslokalene i Mareuil-sur-A&yuml;. Totalt sett kommer 40 % av druene fra C&ocirc;te de Blanc, 30 % fra Montagne de Reims og 30 % fra Vall&eacute;e de la Marne. Dagens produksjon er p&aring; ca 2 millioner flasker, noe som gj&oslash;r Billecart-Salmon til et mellomstort champagnehus. Internasjonale journalister med god kjennskap til vinene herfra, p&aring;peker at Billecart-Salmons viner utvikler seg meget langsomt frem til h&oslash;y grad av finesse og kompleksitet samtidig som de i ung alder opptrer som friske, spr&oslash;e og lettdrikkelige. &Aring;rsaken til at vinene utvikler seg p&aring; denne positive m&aring;ten henger n&oslash;ye sammen med m&aring;ten de er produsert p&aring;. Flere produksjonstekniske forhold er spesielle her i huset: Mosten klares ved ca 5 grader. Denne kaldstabiliseringen fjerner det meste av den lokale gj&aelig;rsoppen fra vinmarkene og det tilsettes t&oslash;rket gj&aelig;rsopp tilpasset husets stil hentet fra spesielt utvalgte vinmarker i Avize, Cramant og Verzenay. Denne gj&aelig;rsoppen brukes i begge gj&aelig;ringene. Spesielt hos Billecart-Salmon er at alkoholgj&aelig;ringen finner sted p&aring; s&aring; lav temperatur som ca 10 grader og varer i hele 3 uker. Det resulterer i en helt uforlignelig kj&oslash;lig, transparent og samtidig elegant vinstil. Temperaturen &oslash;kes s&aring; til 18 grader for &aring; sette i gang den malolaktiske gj&aelig;ringen. Spesielt her er ogs&aring; et enormt batteri med mindre 4000 liters tanker som gj&oslash;r det mulig &aring; blande basevinene med h&oslash;yest mulig grad av detaljering og presisjon.
Hos Billecart-Salmon arbeides det etter en strengt praktisert reduktiv m&aring;lsetting. I alle tekniske faser av produksjonen er det en overordnet m&aring;lsetting &aring; unng&aring; oksidasjon. Resultatet av er en syrlig, elegant og klokkeren stil som meget langsomt legger p&aring; seg kompleksitet og vekt ved lagring og som f&oslash;lgelig har et usedvanlig sjener&oslash;st drikkevindu. Vinene kan drikkes for ferskhetens skyld, men bel&oslash;nner samtidig den t&aring;lmodige n&aring;r flaskene omsider &aring;pnes. Tidlige 1980-talls&aring;rganger er i dag forbl&oslash;ffende ferske, energiske og unge og det samme gjelder ogs&aring; for eldre &aring;rganger. F&aring; om noen champagner lagrer bedre og med h&oslash;yere grad av positiv forutsigelighet enn vinene fra Billecart-Salmon.

Champagne Billecart-Salmon

Familien har de siste &aring;rene jobbet aktivt for &aring; redusere sitt avtrykk p&aring; milj&oslash;et og omr&aring;dene de er s&aring; heldige &aring; jobbe i. De startet i 2015 en prosess med &aring; tenke p&aring; hele vinmarkene som et kretsl&oslash;p hvor alle valg m&aring; tas for fremtiden &ndash; hva er mest b&aelig;rekraftig og hva gj&oslash;r plantene sterke, sunne og klare for et langt liv? Det samme tankesettet gjennomsyrer vineriet &ndash; hvilke prosesser kan elimineres, hva bruker for mye energi, genererer for mye avfall og s&aring; videre. Dette har b&aring;de f&oslash;rt til flere sertifiseringer og gitt inspirasjon til flere av deres kolleger. Men reisen har s&aring; vidt begynt, og &oslash;kosertifiseringen er p&aring; plass fra 2023. Familien eier totalt 8 hektar i Bouzy, deriblant parsellene &laquo;Les Hauts Vaudayants&raquo;, &laquo;Les Doyennes&raquo;, &laquo;Le Poteau&raquo;, &laquo;Le Mont des Tours&raquo;, &laquo;Les Cercets&raquo; og &laquo;Les Chantereine&raquo; &ndash; vinmarker som for flere av landsbyens vinmakere representerer essensen av Bouzy pinot noir. I tillegg eier de 1,5 hektar i Chigny-l&egrave;s-Roses i Montagne de Reims og 2,5 hektar i Loches-sur-Ource i Aube. Alle parseller i familiens eie replantes med et s&eacute;lection massale-program fra egne parseller. Det brukes ikke lenger maskiner i vinmarkene til Brice, og de har v&aelig;rt dyrket etter &oslash;kologiske prinsipper siden 2015. Annenhver rad pl&oslash;yes for &aring; ventilere jorden. Brice fermenterte alle vinene p&aring; st&aring;ltank frem til 2015, men har siden den gang ogs&aring; eksperimentert med 228-, 350- og 500-liters franske eikefat fra Tonnellerie D og Seguin Moreau. I dag benyttes det rundt 20 prosent fatfermentering, og enkelte rene parselltapninger har v&aelig;rt over 50 prosent fatfermentert. Malolaktisk gj&aelig;ring gjennomf&oslash;res normalt ikke, med unntak av spesielt syrefriske &aring;rganger som 2021. Vinene mottar ingen eller moderat dosage, avhengig av cuv&eacute;e. Viner H&eacute;ritage Brut (70 prosent pinot noir, 30 prosent chardonnay) lages med 35 prosent reservevin. H&eacute;ritage E.P. Brut Nature har samme druesammensetning, men er lagret i et &aring;r lenger p&aring; eikefat og st&aring;ltank f&oslash;r tapping p&aring; flaske og er ikke tilsatt dosage. H&eacute;ritage Ros&eacute; Brut har ogs&aring; samme blend, men 10 prosent av pinot noir-andelen er laget som r&oslash;dvin og det tilf&oslash;res 15 prosent reservevin. Blanc de Noirs Extra Brut (100 prosent pinot noir) kommer fra tre lieux-dits i Bouzy; &laquo;Les Chantereines&raquo;, &laquo;Les Cercets&raquo; og &laquo;Les Grosses Pierre&raquo;. Til slutt lages det en enkeltvinmarksvin uten dosage fra "Le Poteau" i Bouzy, en 1,6 hektar parsell i bunnen av skr&aring;ningen med 60 cm leire over kalkgrunnen og 50-60 &aring;r gamle planter.

Champagne Brice

Tradisjonelle metoder kombineres med moderne utstyr i kjelleren hos Sav&egrave;s. Bare den f&oslash;rste pressingen benyttes, med p&aring;f&oslash;lgende gj&aelig;ring i termoregulerte fat for &aring; sikre en kontrollert og naturlig alkoholfermentering. Spesielt her i huset er at ingen av vinene gjennomg&aring;r malolaktisk gj&aelig;ring, noe som ivaretar friskhet i vinene. Kombinert med lang bunnfallslagring, typisk 5 &aring;r, gir dette komplette champagner som kombinerer fylde med livlig frukt.

Champagne Camille Savès

Chartogne-familien kom til Merfy i 1870, og i 1920 giftet Marie Chartogne seg med &Eacute;tienne Taillet og skapte eiendommen Chartogne-Taillet. Philippe og &Eacute;lisabeth Chartogne overtok domainet i 1978, f&oslash;r Alexandre fikk ansvaret i 2006. Taillet-familien har f&oslash;rt dagbok om druedyrkning og vinmaking siden 1700-tallet, og denne tradisjonen videref&oslash;res fremdeles den dag i dag med detaljer om &aring;rganger, v&aelig;rforhold, utbytter og andre vitikulturdata. Chartogne-Taillet er i dag eneste&nbsp;r&eacute;coltant-manipulant&nbsp;i Merfy, det vil si en som produserer champagne av druer fra egne vinmarker. Alexandre jobbet en periode sammen med Anselme Selosse i 2006, som har v&aelig;rt en stor inspirasjon for hans vitikultur. Det vesentlige er &aring; f&aring; bevart og uttrykt de distinkte karakterene fra landsbyens terroir, og totalt produsert det seks enkeltvinmarksviner fra Merfy. Siden jordsmonnet i kommunen best&aring;r av sand, l&oslash;ss, sandstein og leire over kalk, er det viktig at r&oslash;ttene g&aring;r dypt ned i jorden for &aring; ekstrahere mineralitet. Halvparten av parsellene pl&oslash;yes med hest og resten kultiveres med en lett traktor. Det benyttes ingen ugressmidler eller syntetisk gj&oslash;dsel, og det dyrkes cover crops i flere av parsellene for &aring; gi &oslash;kt biodiversitet. I tillegg til vinmarkene i Merfy og Saint-Thierry i den nordlige delen av Champagne, har han siden 2015 laget vin fra 1 hektar fordelt p&aring; 13 parseller i Avize.&nbsp; Hver parsell vinifiseres for seg, i en kombinasjon av brukte eikefat, samt noe st&aring;ltank, betongegg og amfora. Alexandre benytter gj&aelig;r fra sine egne vinmarker til alkoholfermenteringen og den malolaktiske gj&aelig;ringen gjennomf&oslash;res. Tidligere foregikk en andel av vinifikasjonen p&aring; st&aring;ltank, men etter at vineriet ble utvidet i 2019 benyttes det n&aring; utelukkende eikefat. Ingen satt oppskrift f&oslash;lges hvert &aring;r, da Alexandre f&oslash;ler at man hvert &aring;r m&aring; tilpasse seg &aring;rgangen, og derfor benytter han et bredt utvalg eikefat fra syv ulike leverand&oslash;rer, hovedsakelig 228-liters fat men ogs&aring; st&oslash;rre demi-muids. Sulfitt tilsettes under pressing og senere bare ved behov. For Sainte-Anne foreg&aring;r lagringen p&aring; bunnfallet under&nbsp;crown cap, mens resten av vinene lagres&nbsp;tir&eacute; li&egrave;ge, det vil si under champagnekork.&nbsp;Det anvendes sm&aring; mengder dosage, typisk 1-3 g/l avhengig av cuv&eacute;e. Viner Portef&oslash;ljen starter med Sainte-Ann&eacute;, som inneholder vin fra flere terroirer i Merfy og noen ganger Avize, mens resten av vinene er en representasjon av enkeltvinmarker.
Heurtebise (100 prosent chardonnay, plantet i 1972 og 1985) har et tykt lag av sand og leire over kalkstein, mens Chemin de Reims (100 prosent Chardonnay, plantet i 1981) er en historisk viktig sydvendt vinmark med jernholdig sandjord. Les Orizeaux (100 prosent pinot noir, plantet i 1961) er ogs&aring; sandholdig, men med mer innslag av kalk, mens Les Couarres (60 prosent pinot noir, 40 prosent chardonnay) er rikere i leire. Basevinene fra denne vinmarken er mer utsatt for oksidasjon enn resten av parsellene, og derfor toppes fatene opp jevnlig. Les Barres (100 prosent meunier, plantet i 1961), er stjernen i portef&oslash;ljen, laget av upodete, sydvendte planter i jordsmonn av sand og kalkstein over kalk. Fatene til denne vinen toppes ikke opp f&oslash;r i mars &aring;ret etter innh&oslash;stningen, som gj&oslash;r at det dannes et tynt lag av flor. Dette er en meunier av &oslash;verste klasse, mer definert av mineralitet og salinitet enn av de fruktige, aromatiske tonene som vanligvis preger meunier-baserte viner.
&nbsp;&laquo;Les Grands Champs&raquo; er den mest solrike parsellen p&aring; eiendommen og denne benyttes til vinen Saint-Thierry (100 prosent chardonnay), som er nabokommunen til Merfy.
Med 2015 som f&oslash;rste &aring;rgang er Hors S&eacute;rie (100 prosent chardonnay) en vin fra utvalgte kalkdominerte parseller i den nedre delen av Avize i C&ocirc;te des Blancs, hvor toppjorden er meget tynn. Dette distinkte terroiret i kombinasjon med Alexandre sin vin&oslash;se stil gir en vin som kombinerer kraft og presisjon p&aring; uanstrengt vis.

Champagne Chartogne-Taillet

S&oslash;nnen til Ernest, Olivier, fortsatte i farens fotspor, og barnebarnet, Claude, var en viktig bidragsyter i utviklingen av den f&oslash;rste gyropalletten i 1969, en teknisk nyvinning i sin tid som automatiserte prosessen remuage, hvor man samler gj&aelig;rrestene i vinene i flaskehalsen ved &aring; sakte vri flasken fra horisontal til vertikal posisjon. Claude Cazals gikk bort i 1996, og siden har det v&aelig;rt datteren Delphine som har drevet Champagne Claude Cazals. Samtlige av vinmarkene til Cazals ligger i C&ocirc;te des Blancs og er utelukkende plantet med chardonnay. Totalt dreier det seg om 9 hektar med vinmark, fordelt p&aring; grand cru-ene Le Mesnil-sur-Oger og Oger, og premier cru-ene Vertus og Villeneuve-Renneville. Vinmarksarbeidet er b&aelig;rekraftig, blant annet med bruk av cover crops. Druene presses med pneumatiske presse. Vinifikasjonen foreg&aring;r prim&aelig;rt p&aring; temperaturkontrollerte st&aring;ltanker ved 18-20 oC, men en andel eikefat benyttes til La Chapelle du Clos og Clos Cazals. Vinene lagres generelt lenge p&aring; bunnfallet, fra 6-10 &aring;r avhengig av cuv&eacute;e. Viner B&aring;de Cuv&eacute;e Vive og Mill&eacute;sime lages av druer fra Oger og Le Mesnil-sur-Oger. Disse to kommunene ligger i den s&oslash;rlige halvdelen av C&ocirc;te des Blancs. Vinmarkene i Oger danner et &oslash;stvendt amfiteater som samler opp varme og gir &oslash;kt druemodning. Kommunen gir derfor ofte viner med en &aring;pen floral fruktighet, med kalkens salinitet som strukturb&aelig;rer. Over grensen til Le Mesnil-sur-Oger blir toppjorden tynnere og r&oslash;ttene g&aring;r dypt ned i kalkjorden. Vinene herfra er mer nakne, intense og saltaktige med en karakteristisk nerve.
Juvelen i rekken er Clos Cazals, en 3,7 ha innhegnet vinmark i Oger, som ble kj&oslash;pt av Olivier Cazals i 1950. Det produseres to viner herfra; La Chapelle du Clos fra en parsell plantet i 1981, og Clos Cazals med planter fra 1957. Murene bidrar til &aring; fange varme, som gir godt modne druer, og kombinert med lang bunnfallslagring gir dette viner med en rik og ekspansiv karakter.

Champagne Claude Cazals

&laquo;Largillier&raquo; er 3,4 hektar i st&oslash;rrelse og er utelukkende beplantet med pinot noir. De eldste plantene kommer fra 1972 og 1976, mens resten stammer fra 1986, 1993 og 1994. Det pl&oslash;yes mellom vinstokkene for &aring; tvinge r&oslash;ttene dypere ned i jorden, og de lar gress og urter gro mellom plantene for &aring; &oslash;ke biodiversiteten og bidra til &oslash;kt konkurranse om n&aelig;ring for vinplanten. Slikt blir det ivrige og gode planter av.
Coessens har gjort mye grundig forskning p&aring; sitt jordsmonn, som kan oppsummeres som en kombinasjon av kimmeridgekalk og leire, noe navnet &laquo;Largillier&raquo; henviser til. Dette er eksakt samme jordsmonn som i grand cru-vinmarkene i Chablis. De har definert fire ulike sektorer i vinmarken, noen rike p&aring; kalk, noen med dypere leire, og disse er navngitt for deres singul&aelig;re smaksprofil; &laquo;Mineral&raquo;, &laquo;Fruity&raquo;, &laquo;Flowery&raquo; og &laquo;Substance&raquo;. Druene presses i en Coquard PAI-presse. Mosten fermenteres p&aring; rustfrie st&aring;ltanker eller eikefat, avhengig av cuv&eacute;e, og etter gjennomf&oslash;rt malolaktisk gj&aelig;ring tappes vinene p&aring; flaske i mai &aring;ret etter innh&oslash;stingen. Viner Det lages totalt 8 viner p&aring; eiendommen. Brut Nature kommer fra &laquo;Mineral&raquo;, mens Blanc de Noirs er en blend av &laquo;Fruity&raquo; og &laquo;Flowery&raquo;. &laquo;Substance&raquo; benyttes til Mill&eacute;sime og Les Sens Bois&eacute;s, den eneste av vinene som har vinifikasjon p&aring; eikefat, samt Ros&eacute; de Saign&eacute;e, som lages i utvalgte &aring;rganger. Alle vinene kommer fra en enkelt &aring;rgang, bortsett fra Exogyre, som i tillegg til &aring; v&aelig;re en blend av alle de fire parsellene lages som en perp&eacute;tual cuv&eacute;e med 2006 som f&oslash;rste &aring;rgang. I tillegg lages det i &aring;rganger med god modning to ulike r&oslash;de Coteaux Champenois-viner, hvor druene til Vendange Egrapp&eacute;e er avstilket, mens Vendange Enti&egrave;re gj&aelig;res med hele klaser. Begge vinene kommer fra &laquo;Substance&raquo; og lagres i 33 m&aring;neder p&aring; 228-liters eikefat.
Vinene er representative for hva topp pinot noir fra C&ocirc;te des Bar kan by p&aring;. De har fyldig, ekspressiv frukt, men med en underliggende nerve og salinitet fra kimmeridge-jordsmonnet.

Champagne Coessens

S&oslash;skenparet Blandine og Mathieu Cr&eacute;t&eacute; er 15. generasjons vindyrkere og 5. generasjons vinmakere. Deres forfedre startet med vinmarksarbeid allerede i 1683 og begynte &aring; lage egen vin i 1887, men det er den n&aring;v&aelig;rende generasjonen som har satt inn st&oslash;tet p&aring; terroirfokuserte kvalitetsviner. Vineriet ligger i Moussy, en kommune i det fortsatt litt ukjente underomr&aring;det Coteaux Sud d&rsquo;Epernay, like vest for C&ocirc;te des Blancs, men de totalt 8 hektarene med vinmark fordeler seg p&aring; 84 parseller i 11 ulike kommuner. 4 hektar ligger i C&ocirc;te des Blancs. Vinene lages utelukkende med den f&oslash;rste pressefraksjonen, og hver enkelt parsell vinifiseres individuelt p&aring; rustfrie st&aring;ltanker uten malolaktisk gj&aelig;ring. Deres liqueur d&rsquo;exp&eacute;dition, miksturen som tilsettes vinene f&oslash;r andregangsgj&aelig;ringen, lages av chardonnay fra Le Mesnil-sur-Oger blandet med r&oslash;rsukker. Etter lagring p&aring; bunnfall mottar vinene en moderat eller ingen dosage, mellom 0-5 g/l, avhengig av cuv&eacute;e. Viner 1683 Origine best&aring;r av 70 prosent meunier fra Coteaux Sud d&rsquo;Epernay og 30 prosent chardonnay fra C&ocirc;te des Blancs, som gir en fruktdreven champagne med underliggende frisk energi. Vinen er basert rundt 2019-&aring;rgangen, med 64 prosent reservevin fra 2018-2017-2016-2015.
CDB 1er Cru (chardonnay) kombinerer fire parseller i to kommuner; Cuis gir syrlighet og Villeneuve-Renneville gir fruktighet, og sammen blir det til en detaljert og elegant blanc de blancs.
Familiens parseller i Oger og Le Mesnil-sur-Oger benyttes til CDB Grand Cru 2018 (chardonnay), en vin som f&oslash;rst demonstrerer Oger sin ekspressive frukt, men som ender i Le Mesnil-sur-Oger sin karakteristiske salinitet.
Les Mazaux (chardonnay) er en blend av tre naboparseller i vinmarken med samme navn i Villeneuve-Rennneville. Parsellene ble plantet i 2010 og er rammet av court-nou&eacute;, et plantevirus som gir lave avlinger med intenst konsentrerte druer.
Quintile (chardonnay) lages av tre parseller plantet mellom 1963-1987 i vinmarken Les Zaieux i Le Mesnil-sur-Oger, og med 10 &aring;rs bunnfallslagring er dette et relativt rikt uttrykk for kommunen.
TDN (chardonnay) kommer fra Terre de No&euml;l, en vinmark i Oger med planter fra 1903, og er en typeriktig vin for kommunen, med konsentrert, ekspressiv frukt og underliggende mineralitet.
Eclipsis (meunier) lages fra vinmarker i Pierry og Moussy i Coteaux Sud d&rsquo;Epernay, og viser s&oslash;skenparets forkj&aelig;rlighet for meunier med heftig konsentrasjon og stor fylde.

Champagne Crété Chamberlin

Doyard-familien har v&aelig;rt involvert i druedyrking i Champagne siden 1677. Den moderne eiendommen ble etablert da Maurice Doyard begynte &aring; produsere egen vin i 1927. Eiendommen ble overtatt av Yannick Doyard i 1981, og han ble s&aring; assistert av sin s&oslash;nn Charles fra 2006. Dessverre gikk Charles br&aring;tt bort i 2017, og eiendommen er n&aring; ledet av Charles sin bror, Guillaume Doyard. Doyard produserer vin fra 10 hektar med vinmark, fordelt p&aring; 54 parseller i landsbyene Vertus, Oger, Le Mesnil-sur-Oger, Avize og Cramant i C&ocirc;te des Blancs, og A&yuml; i Grande Vall&eacute;e de la Marne. Plantene har en gjennomsnittsalder p&aring; over 40 &aring;r, og istedenfor &aring; replante hele parseller, skiftes d&oslash;de enkeltplanter ut ved behov. M&aring;let er &aring; &oslash;ke gjennomsnittsalderen. En uvanlig detalj i C&ocirc;te des Blancs er at 90 prosent av vinmarkene er bundet opp som&nbsp;cordon du royat, noe som begrenser avlingene med 15-20 prosent, men som gir mer konsentrert frukt. Ellers er&nbsp;taille chablis&nbsp;den mest utbredte oppbindingen for chardonnay i Champagne.
Vitikulturen kan kategoriseres som&nbsp;lutte raisonn&eacute;e, eller b&aelig;rekraftig. Vinmarkene har ikke sett kjemisk gj&oslash;dsel eller insektmidler siden starten av 1990-tallet og det benyttes i dag biodynamiske virkemidler. Jorden pl&oslash;yes for &aring; tvinge r&oslash;ttene dypt ned i kalkgrunnen. Av og til benyttes gr&oslash;nn innh&oslash;stning for &aring; korrigere avlingene. Resultatet er topp fruktkvalitet, men bare det beste er godt nok og derfor selges omtrent halvparten av druene til&nbsp;n&eacute;gocianter.
Vertus er en premier cru-kommune like s&oslash;r for Le Mesnil-sur-Oger. Landsbyens terroir kan deles i to. Vinmarkene i den nordlige delen ved Le Mesnil er kalkholdige med skrinn toppjord, som gir fokuserte, intense og salte viner. Her finner vi blant annet vinmarken Clos de l&rsquo;Abbaye, en varm, kalkdominert parsell, og vinen Doyard produserer herfra kombinerer vin&oslash;s modning med en gjennomtrengende mineralitet.
Den s&oslash;rlige delen av kommunen har derimot dypere jordsmonn med mer leire, og i tillegg gj&oslash;r skr&aring;ningen en vending som gir s&oslash;r&oslash;stvendt eksponering, i motsetning til den nordlige delens noe kj&oslash;ligere &oslash;stvendte orientering. Vinene herfra har typisk en tettere og rundere karakter, og det dyrkes faktisk sm&aring; mengder pinot noir, en sjeldenhet i C&ocirc;te des Blancs. I vineriet jobbes det med lav intervenering. Druene presses med en Coquard PAI-presse, og bare&nbsp;cuv&eacute;en, den f&oslash;rste pressingen, benyttes til Doyard&rsquo;s champagner. Til &aring;rgangsvinene g&aring;r de ett skritt lenger og beholder bare de f&oslash;rste 2/3 av f&oslash;rstepressingen. Hver parsell vinifiseres for seg i en kombinasjon av rustfrie st&aring;ltanker og gamle eikefat. Malolaktisk gj&aelig;ring fullf&oslash;res bare for noen av basevinene, som gir muligheten til &aring; blande viner med og uten malisk syre. Det gj&oslash;res ingen omr&oslash;ring av bunnfallet f&oslash;r tapping p&aring; flaske. Vinene tappes p&aring; flaske i juli og det benyttes mindre sukker enn vanlig i liqueur de tirage, mellom 17-20 g/l, som resulterer i et trykk p&aring; mellom 4,5 og 5 bar. Dette gir en mer delikat mousse enn viner laget med 6 bar, som ellers er standarden i Champagne. Kombinasjonen av intenst konsentrert og mineralsk frukt, et diskr&eacute; innslag av fatlagring og redusert trykk gir en unik, vin&oslash;s og meget delikat stil p&aring; vinene. Viner Portef&oslash;ljen starter med Vend&eacute;miaire, som er en blend av tre &aring;rganger, hovedsakelig fra Vertus, men ogs&aring; med andeler fra Le Mesnil-sur-Oger, Oger, Avize og Cramant, og som mottar 2-4 g/l dosage. R&eacute;volution er basert rundt Avize, men inneholder ogs&aring; vin fra Le Mesnil-sur-Oger, Oger og Cramant. Denne vinen lages uten dosage.
Clos de l&rsquo;Abbaye er en innemuret vinmark p&aring; 0,36 hektar som ligger helt inntil vineriet i Vertus. Foruten om ordin&aelig;r chardonnay inneholder denne vinmarken ogs&aring; chardonnay muscat. Denne vinen lages hvert &aring;r
Oeil de Perdrix (75 prosent pinot noir fra A&yuml;, 25 prosent chardonnay fra Avize) er en &laquo;ros&eacute; de press&eacute;e&raquo;, en referanse til vinene fra 1700- og 1800-tallet som gjerne hadde noe mer farge fra drueskallene enn dagens champagner. Pinot noir med h&oslash;y modning presses sakte for &aring; trekke ut en lys farge fra skallene.
Frem til 2015 ble det laget en &aring;rgangsdatert Blanc de Blancs, men fra 2016-&aring;rgangen har denne blitt erstattet med to eksepsjonelle enkeltvinmarksviner.
Monts Ferr&eacute;s er en ber&oslash;mt lieu-dit i den nordlige delen av Vertus, like ved Le Mesnil-sur-Oger. Doyard har fem parseller med tre ulike eksponeringer i denne vinmarken, og dermed lages det en utgave av denne vinen hvert &aring;r.
Voie d&rsquo;Oger er en meget kalkpreget parsell i den s&oslash;rlige delen av Avize. Denne vinen lages bare i utvalgte &aring;rganger. Etter debuten i 2016 vil den neste utgaven komme i 2019.
Stjernen i rekken er Les Lumi&egrave;res, som bare lages i eksepsjonelle &aring;rganger og som blendes av de beste basevinene i Le Mesnil-sur-Oger, Avize og A&yuml;. Vinen ble f&oslash;rst laget i 2008, deretter i 2012, og neste utgave vil etter hvert komme fra 2018-&aring;rgangen.
La Libertine er noe s&aring; sjeldent som en Doux, en kategori for champagne med over 50 g/l dosage. I dette tilfellet er det snakk om 65 g/l. Vinen er en blend av en rekke &aring;rganger og den n&aring;v&aelig;rende lanseringen har 2007 som base&aring;rgang. Kombinasjonen av moden, pent utviklet frukt, karamelliserte terti&aelig;raromaer, en lush, s&oslash;dmefull mousse og likevel en l&oslash;ftet, lys syrlighet, gj&oslash;r dette til en helt s&aelig;regen vin som ikke har sin make, verken i Champagne eller noe annet sted.
Til slutt produseres det ogs&aring; sm&aring; mengder Ratafia, samt hvit Coteaux Champenois fra Vertus og r&oslash;d Coteaux Champenois fra A&yuml;. I 2020 plantet Guillaume en ny parsell med pinot noir i den s&oslash;rlige delen av Vertus som skal benyttes til en fremtidig r&oslash;d Coteaux Champenois.

Champagne Doyard

Girard-Bonnet er en helt ny produsent i Champagne, men utgangspunktet kommer fra to familier som har dyrket druer siden starten av 1900-tallet. Paul Girard er s&oslash;nn av Philippe Girard og Dominique Bonnet, og etter at utleieavtalene til foreldrenes vinmarker utl&oslash;p, valgte han &aring; sl&aring; sammen de to eiendommene til Girard-Bonnet. Paul har studert vitikultur og &oslash;nologi i Avize, samt Wine Management and Business i Bordeaux, og er en ung og utforskende type. Eiendommen best&aring;r av totalt 12 hektar med vinmark i Le Mesnil-sur-Oger, Oger og Vertus, i den s&oslash;rlige halvdelen av C&ocirc;te des Blancs, samt en parsell med meunier i Epernay, men forel&oslash;pig selges halvparten av druene til andre likesinnede kvalitetsprodusenter. Vinmarkene har v&aelig;rt uten ugressmidler siden starten av 2000. Etter Paul sin overtakelse har de ogs&aring; blitt kultivert etter &oslash;kologiske prinsipper, og fra 2023 er de sertifisert &oslash;kologisk og biodynamisk. Cover crops og tr&aelig;r mellom parsellene bidrar til &oslash;kt biodiversitet, og det pl&oslash;yes mellom radene, enten maskinelt eller med hest, avhengig av tykkelsen p&aring; toppjorden, for &aring; ventilere jorden og tvinge r&oslash;ttene dypere ned. Denne delen av Champagne er relativt hardt rammet av court-nou&eacute;, et plantevirus som gir sm&aring; avlinger med konsentrerte druer. I Girard sine parseller som er p&aring;virket av viruset, kuttes ikke de apikale skuddene om sommeren, noe som bidrar til &aring; bevare mer syrlighet i druene. I Girard sitt nyrenoverte vineri foreg&aring;r arbeidet med liten grad av intervenering, men med st&oslash;dig kontroll. Druene presses p&aring; en moderne Coquard PAI 6000-presse, som gir fleksibilitet til &aring; presse varierende volum, og dermed kan hver parsell behandles individuelt. Mosten gjennomg&aring;r en bunnfallssedimentering p&aring; 10-12 timer, som er cirka halvparten s&aring; lenge som normalt. Dette bidrar til at mosten inneholder et h&oslash;yere innhold av solide partikler, noe som tilf&oslash;rer tekstur til vinen og som reduserer behovet for &aring; tilsette sulfitt under modningen. Det tilsettes sm&aring; mengder sulfitt etter pressingen for &aring; utelukke u&oslash;nskede gj&aelig;rarter. Etter alkoholfermenteringen, holdes de ferske basevinene ved rundt 22 grader for &aring; gjennomf&oslash;re den malolaktiske gj&aelig;ringen, og deretter lagres de kj&oslash;lig. Modningen foreg&aring;r p&aring; en kombinasjon av rustfrie st&aring;ltanker, eikefat fra fem ulike leverand&oslash;rer (Chassin, Rousseau, Cavin, Tonnellerie de Mercurey og Damy) og i ulike st&oslash;rrelser (fra 114 til 600 liter), samt en h&aring;ndfull med fatformede st&aring;ltanker og amfora. Girard foretrekker mindre fat for Le Mesnil-sur-Oger og st&oslash;rre fat for Vertus og Oger. Fatene toppes bare opp to ganger i l&oslash;pet av den 10 m&aring;neder lange modningen - i november og i april. Reservevin lagres p&aring; foudres og st&aring;ltank. Vinene tappes p&aring; flaske like f&oslash;r neste &aring;rs innh&oslash;stning, etter en naturlig kaldstabilisering og uten klaring eller filtrering. Det benyttes en liqueur de tirage p&aring; 22 g/l, som produserer cirka 5,3 bars trykk i flaskene, litt mindre enn standarden for regionen. For &oslash;yeblikket lagres alle flaskene p&aring; bunnfallet under crown cap, men etter hvert vil det ogs&aring; komme viner lagret under champagnekork. Det tilsettes en moderat dosage p&aring; 1-2 g/l, avhengig av cuv&eacute;e. Viner Au Bout de Chemin kommer fra to &oslash;stvendte vinmarker &laquo;La Justice&raquo; og &laquo;La Grande Borne&raquo;, som ligger i Vertus og en liten andel i Voipreux. Base&aring;rgangen blendes med 20 prosent reservevin fra de to foreg&aring;ende &aring;rgangene. Vinifikasjonen er p&aring; 60 prosent st&aring;ltank og 40 prosent eikefat.
A Mi-Chemin er en blend av 9 sm&aring; parseller i Le Mesnil-sur-Oger og Oger. Her foreg&aring;r vinifikasjonen p&aring; 60 prosent eikefat og 40 prosent tank, og det benyttes det 30 prosent reservevin.
Mon Village er en intens og typeriktig kalkmineralsk vin fra fire parseller i Le Mesnil-sur-Oger. Base&aring;rgangen vinifiseres p&aring; eikefat og komplementeres med 30 prosent reservevin. &nbsp;
Les Mussettes er en enkeltvinmarksvin fra en parsell i Le Mesnil-sur-Oger som ble plantet i 1971. For denne vinen benyttes 60 prosent 228-lites eikefat og 40 prosent fatformede st&aring;lbarriques. Resultatet er en tett konsentrert og strukturert utgave med en delikat kalkbitterhet i utgangen.
Hvert &aring;r lages det en ny unik cuv&eacute;e under serien Recueil Extrait. Den andre utgaven av denne vinen, som er den f&oslash;rste som blir tilgjengelig i Norge, kommer fra 2020-&aring;rgangen og er en seleksjon fra &laquo;Les Volibarts&raquo;, en kalkholdig, nordvendt parsell i Le Mesnil-sur-Oger, som ble plantet i 1982 og som er hardt rammet av court-nou&eacute;. Dette gir mindre juice i forhold til skall i druene, og vinen er derfor intenst konsentrert og strukturert.
En ordentlig kuriositet i kjelleren til Girard er en feuillette (114-liters fat) med r&oslash;d Coteaux Champenois laget fra en sjelden 250 planter liten flekk med pinot noir i Le Mesnil-sur-Oger. Vinen lages med 20 prosent hele klaser, 10-12 dagers skallmaserasjon, og er en sjarmerende fruktig, salt og lett krydret r&oslash;dvin.

Champagne Girard-Bonnet

Gonet-M&eacute;deville fokuserer p&aring; utrettelig og grundig vinmarksarbeid med pl&oslash;ying av jorden og begrensede avlinger for &aring; s&oslash;rge for best mulig druemateriale til sine champagner. Druene h&aring;ndplukkes, presses og omstikkes f&oslash;r fermentering, hovedsakelig p&aring; eikefat, men ogs&aring; noe p&aring; temperaturkontrollerte st&aring;ltanker, avhengig av cuv&eacute;e. Ingen av vinene g&aring;r gjennom malolaktisk gj&aelig;ring. Ingen av vinene chaptaliseres, klares eller filtreres. Vinene er preget av gener&oslash;s frukt, og flere av de med lang bunnfallslagring, men dette er balansert mot lav dosage og gode syreniv&aring;er.&nbsp; Gonet-Medevilles 12 hektar vinmark er fordelt over 8 landsbyer i omr&aring;det rundt &Eacute;pernay, med blant annet disse vinmarkene:
GRAND CRU
<ul>
<li>Le Mesnil-sur-Oger: Champs d'Alouette, Boulang&egrave;re, La Louvi&egrave;re (chardonnay)</li>
<li>Oger: Tilleul (chardonnay)</li>
<li>Ambonnay: Grandes Ruelles, Champs Muets (pinot Noir)</li>
</ul>
PREMIER CRU
<ul>
<li>Mareuil-sur-A&yuml;: La Clef (pinot meunier)</li>
<li>Bisseuil: Les Pentes, Pirouette, Dessulchene (chardonnay/pinot noir)</li>
<li>Tr&eacute;pail: Fosse Toret (chardonnay)</li>
</ul> Viner Blanc de Noirs Premier Cru er basert p&aring; pinot noir fra Bisseuil og en liten andel fra Ambonnay, mens Ros&eacute; Extra Brut er en blend av 70 prosent chardonnay fra Le Mesnil-sur-Oger og 30 prosent pinot noir fra Ambonnay, hvorav 3 prosent er r&oslash;dvin. Det lages ogs&aring; tre enkeltvinmarksviner i utvalgte &aring;rganger. La Louvi&egrave;re (100 prosent Chardonnay) er en bratt og kj&oslash;lig vinmark i Le Mesnil-sur-Oger, mens Champ d&rsquo;Alouette (100 prosent chardonnay) ligger litt varmere til i samme landsby og gir en rikere, men fortsatt fokusert blanc de blancs. La Grande Ruelle (100 prosent pinot noir) dekker 0,2 hektar i Ambonnay. De to sistnevnte vinmarkene blendes sammen til Cuv&eacute;e Th&eacute;ophile (60 prosent chardonnay, 40 prosent pinot noir). Det lages ogs&aring; en r&oslash;d Coteaux Champenois, Cuv&eacute;e Ath&eacute;nais, fra en 0,3 hektar bratt vinmark i Ambonnay som har pinot noir-planter fra 1905.

Champagne Gonet-Médeville

Josselin-familien kj&oslash;pte sin f&oslash;rste vinmark i 1854, og allerede i 1957 begynte Jean Josselin med produksjon av champagne under egen etikett. Han har siden blitt fulgt av sin s&oslash;nn Jean-Pierre fra 1980, og hans barnebarn Jean-F&eacute;lix fra 2010. Vinmarkene i Aube var lenge en viktig kilde til vin, men da de f&oslash;rste forslagene til appellasjonsbetegnelse for Champagne kom p&aring; starten av 1900-tallet ble dette omr&aring;det ekskludert, og f&oslash;rst etter en rekke oppt&oslash;yer ble denne delen motvillig inkludert i appellasjonen. Og da&nbsp;&eacute;chelle des crus&nbsp;ble innf&oslash;rt, Champagnes rangering av landsbyer i kategoriene grand cru, premier cru og cru, ble alle kommunene i Aube plassert p&aring; nederste niv&aring;. B&oslash;ndene har med andre ord jobbet mye i motgang, men i dag utgj&oslash;r de omtrent en fjerdedel av vinmarksarealet i Champagne. Store deler av produksjonen selges til n&eacute;gocianter i de sentrale omr&aring;dene i nord, men de siste &aring;rene har det skjedd en interessant utvikling som en f&oslash;lge av b&oslash;nder som har sluttet &aring; selge druene sine og isteden lager stedegne viner fra kommuner man tidligere ikke hadde h&oslash;rt om.
Jean Josselin sine vinmarker fordeler seg mellom tre landsbyer; Gy&eacute;-sur-Seine, Neuville-sur-Seine og Essoyes. Her er vi helt s&oslash;r i Champagne, n&aelig;rmere Chablis enn resten av Champagne, og det kjente jordsmonnet fra Chablis,&nbsp;kimmeridgian marl, er ogs&aring; gjeldene her, i tillegg til&nbsp;portlandian marl. Beplantingen hos Josselin best&aring;r av 80 prosent pinot noir, 16 prosent chardonnay, samt en liten andel meunier og pinot blanc. Plantenes gjennomsnittsalder er 30 &aring;r. Snart skal det ogs&aring; plantes petit meslier. Vinmarksarbeidet er &oslash;kologisk, men uten sertifisering. De siste &aring;rene har det v&aelig;rt flere utfordrende vekstsesonger, som i 2021 og 2024, og man &oslash;nsker derfor ikke &aring; binde seg til et satt system. Det pl&oslash;yes i vinmarkene for &aring; kontrollere veksten mellom radene, ventilere jorden og tvinge r&oslash;ttene dypere ned. Deler av &aring;ret g&aring;r det ogs&aring; sauer mellom radene for &aring; kontrollere veksten og tilf&oslash;re naturlig fertilisering. Druene h&oslash;stes relativt sent og hver av de 14 parsellene presses individuelt p&aring; en tradisjonell Coquard-presse. Etter et d&oslash;gns bunnfallssedimentering vinifiseres mosten p&aring; rustfrie st&aring;ltanker ved rundt 13 grader. Det benyttes selektert gj&aelig;r for noen baseviner og villgj&aelig;r for noen, avhengig av druesort og karakteren p&aring; &aring;rgangen. Jean-F&eacute;lix f&oslash;ler at man kan miste presisjonen i vinene ved bruk av villgj&aelig;r, s&aelig;rlig i varme &aring;rganger. Den malolaktiske gj&aelig;ringen gjennomf&oslash;res. Basevinene lagres p&aring; store, runde, fatformede st&aring;ltanker, noe som gir mindre press p&aring; bunnfallet og mindre reduksjon. Omstikking av basevinene blir gjort &eacute;n gang i januar for &aring; kontrollere eventuell reduksjon. Vinene gjennomg&aring;r ingen filtrering eller kaldstabilisering f&oslash;r de tappes p&aring; flaske i juli og lagres p&aring; bunnfallet i 18-48 m&aring;neder, avhengig av cuv&eacute;e. Det benyttes moderate mengder dosage, 1-4 g/l, avhengig av cuv&eacute;e. Lik&oslash;ren til dosage lages p&aring; eiendommen. Flaskene stoppes med Amorim-korker. Det benyttes sm&aring; mengder sulfitt ved pressing og ved den f&oslash;rste omstikkingen, og noen ganger ogs&aring; noe ved d&eacute;gorgering. Viner Jean-F&eacute;lix Josselin lager tre hvite champagner p&aring; 100 prosent pinot noir; Cuv&eacute;e des Jean er en hyllest til Jean Josselin, hvor 85 prosent basevin blandes med 15 prosent&nbsp;r&eacute;serve perp&eacute;tuelle, og denne lages ogs&aring; som Demi-Sec under navnet Douceur de l&rsquo;Aube, mens Aux Origines er en blend av familiens eldste planter i de 60 &aring;r gamle nordvendte parsellene &laquo;Comelle Navier&raquo; og &laquo;Davasgn&eacute;&raquo;. &laquo;Davasgn&eacute;&raquo; benyttes ogs&aring; sammen med &laquo;Lavrivaux&raquo; til vinen Les Blancs, som best&aring;r av 100 prosent chardonnay. I tillegg lages det to viner som kombinerer flere druesorter; Alliance, med 70 prosent pinot noir og 30 prosent chardonnay, og Contexture, med 50 prosent chardonnay, 30 prosent pinot noir og 20 prosent pinot meunier. Til slutt er Audace Ros&eacute; en skallmaserert ros&eacute;champagne med 100 prosent pinot noir fra vinmarken "Beauregard", hvor planteviruset court-nou&eacute; gir sm&aring; druer med &oslash;kt konsentrasjon. Klasene avstilkes, tilsettes karbondioksid og gjennomg&aring;r en delvis karbonisk maserasjon, som gir en ekspressiv parfymert r&oslash;dfruktskarakter. Vinen er en blend av 75 prosent free-run-vin og 25 prosent press-vin.&nbsp;&nbsp;

Champagne Jean Josselin

Familien Laborde har dyrket druer i Nogent l&rsquo;Abbesse i hele 13 generasjoner, men har i mesteparten av sin historie solgt druer og ikke produsert egen vin. Dette ble endret i 2018, som f&oslash;lge av et generasjonsskifte anf&oslash;rt av Delphine Laborde og hennes mann Pierre-Emmanuel, som da avsluttet samarbeidet med det lokale kooperativet og totalrenoverte familiens vineri.
Delphine er utdannet &oslash;nolog og landbruksingeni&oslash;r og har mange &aring;rs erfaring fra Champagnehus som Bollinger og Veuve Clicquot, og hun har ogs&aring; jobbet med forskning for Comit&eacute; Champagne. Hun er med andre ord sv&aelig;rt kunnskapsrik og detaljorientert, og har et imponerende nettverk i regionen. Dr&oslash;mmen har alltid v&aelig;rt &aring; returnere til familieeiendommen og starte produksjon av vin under eget navn, og dette er n&aring; realisert. Mens Delphine har kontroll over vinifikasjonen, har Pierre-Emmanuel, som opprinnelig kommer fra Burgund, ansvar for vinmarksarbeidet. Eiendommen til Laborde best&aring;r av 5 hektar med vinmark fordelt p&aring; 20 parseller, hovedsakelig i Nogent l&rsquo;Abbesse, men ogs&aring; med to parseller i kommunen Berru. Plantene har en gjennomsnittsalder p&aring; 35 &aring;r og de eldste er over 50 &aring;r gamle, og ved nyplantinger benyttes s&eacute;lection massale. Vinmarkene er sertifisert Viticulture durable en Champagne og Haute valeur environnementale. Det anvendes dermed ingen kjemiske spr&oslash;ytemidler og isteden benyttes ulike &oslash;kologiske preparater. Det er plantet busker og blomster og plassert bikuber mellom vinmarkene, og det eksperimenteres ogs&aring; med dekkvekster og mulching mellom radene.
&Aring;rsaken til at man tidligere ikke har h&oslash;rt om Mont de Berru, skyldes at nesten alle dyrkerne i omr&aring;det er tilknyttet det lokale kooperativet eller selger druene til de store husene, og det har v&aelig;rt sv&aelig;rt sjeldent &aring; finne terroirspesifikke viner herfra. Mont de Berru regnes som en del av Montagne de Reims og deler samme type jordsmonn som b&aring;de Montagne de Reims og C&ocirc;te des Blancs, det vil si kalk og en kombinasjon av kalkstein og leire, og som ofte er tilfelle i Champagne er det mer leire mot toppen av skr&aring;ningene enn nederst mot flaten. Vinmarkene er anlagt i slake skr&aring;ninger vendt mot s&oslash;r og s&oslash;r&oslash;st og er for det meste plantet med chardonnay, samt sm&aring; andeler pinot noir. Laborde sammenligner vinene fra Mont de Berru med Tr&eacute;pail og Villers-Marmery, de to chardonnay-dominerte kommunene i den &oslash;stlige svingen av Montagne de Reims. Vinene fra Mont de Berru er typisk delikate og mineralske, anf&oslash;rt av en lys fruktighet. Delphine Laborde gjennomf&oslash;rer vinifikasjonen med stor presisjon. Det nyrenoverte vineriet er designet for at vinifikasjonsprosessen skal kunne gjennomf&oslash;res ved hjelp av tyngdekraften. Hver enkelt parsell presses individuelt p&aring; en moderne pneumatisk presse, og bare cuv&eacute;e, den f&oslash;rste pressingen, benyttes. De p&aring;f&oslash;lgende pressefraksjonene blir sendt til destillering. Den ferske mosten sedimenteres naturlig i l&oslash;pet av 24 timer f&oslash;r vinfikasjon p&aring; en kombinasjon av st&aring;ltank og 300-liters eikefat. Fatene kj&oslash;pes nye fra Tonnellerie de Champagne, Cavin og Tonnellerie de Mercurey, dette for &aring; kunne velge fatspesifikasjonene selv, men intensjonen er &aring; beholde fatene i mange &aring;r og det benyttes lite ny eik til vinene. Dermed er fatpreget generelt subtilt. Vinen Terre d&rsquo;Abbaye er utelukkende vinifisert p&aring; fat, mens resten av vinene lages med cirka 10 prosent fat. Reservevinene lagres som perpetual cuv&eacute;e, som vil si at ulike &aring;rganger blendes sammen i den samme beholderen, st&aring;ltank i Laborde sitt tilfelle, over tid.
For &oslash;yeblikket produseres det rundt 15.000 flasker i &aring;ret, men fortsatt selges en andel av druene og produksjonen vil etter hvert kunne &oslash;ke til rundt 24.000 flasker i &aring;ret. Viner Vinstilen hos Laborde er lys, presis og elegant, med en tydelig fruktkjerne og en delikat mineralsk ramme. Samtlige viner er extra brut.
Perp&eacute;tuelle (100 prosent chardonnay) best&aring;r av 70 prosent base&aring;rgang, som for &oslash;yeblikket er 2021, og 30 prosent reservevin fra en perpetual cuv&eacute;e som ble startet i 2018. 3 &aring;rs bunnfallslagring og 5 g/l dosage.
Terre d&rsquo;Abbaye (100 prosent chardonnay) kommer fra parsellen &laquo;Les Ecus&raquo; i Nogent l&rsquo;Abbesse og har vinifikasjon p&aring; 300-liters eikefat. Fatbruken gir en diskr&eacute; kompleksitet og struktur til vinen, uten &aring; dominere over vinens frukt og mineralitet.
Hvert &aring;r lages det &eacute;n enkeltvinmarksvin fra den beste parsellen det &aring;ret. Fra 2019 er &laquo;Les Beaux Lieux&raquo; den utvalgte. 1415 flasker er laget fra denne 0,45 hektar store parsellen med 50 &aring;r gamle planter.

Champagne Laborde

Vinmarkene ligger samlet i en enkelt clos, 4 hektar fordelt p&aring; 7 parseller, plantet med regionens tre hoveddruer; pinot noir, pinot meunier og chardonnay. Jordsmonnet er dominert av kalkstein og leire. Arbeidet i vinmarkene f&oslash;lger lutte raisonn&eacute;e, som inneb&aelig;rer et b&aelig;rekraftig fokus, blant annet med bruk av cover crops. Insektsmidler har ikke blitt brukt siden 1991. Det pl&oslash;yes mellom radene for &aring; ventilere jorden og s&oslash;rge for at r&oslash;ttene g&aring;r dypt ned i grunnen. Hver parsell vinifiseres for seg for &aring; bevare dens identitet. I vineriet benyttes pneumatisk presse, og most og vin forflyttes ved hjelp av tyngdekraften, som er mer sk&aring;nsomt enn pumping. Vinene gj&aelig;res i temperaturkontrollerte st&aring;ltanker og malolaktisk gj&aelig;ring gjennomf&oslash;res. De ulike cuv&eacute;ene lagres i 3-5 &aring;r p&aring; bunnfallet i flaske.

Champagne Le Gallais

Familien har dyrket druer i regionen siden 1746 og har produsert champagne siden starten av 1900-tallet. Bertrand Lilbert har ledet eiendommen siden 1998. Lilbert-Fils holder til i Cramant, hvor ogs&aring; 60 prosent av vinmarkene befinner seg. I tillegg ligger 30 prosent i Chouilly og 10 prosent i Oiry, alle klassifisert som grand cru. Totalt er det bare snakk om 3,5 hektar med vinmark fordelt p&aring; 15 parseller. Plantenes gjennomsnittsalder er rundt 45 &aring;r og de eldste stammer fra 1936. Det jobbes med lave avlinger, og vinene lages i en klassisk strukturert stil preget av h&oslash;y finesse og en brilliant klarhet. Druene presses med pneumatisk presse og kun den f&oslash;rste pressingen benyttes. Vinifikasjonen foreg&aring;r p&aring; rustfrie st&aring;ltanker med gjennomf&oslash;rt malolaktisk gj&aelig;ring. Etter bunnfallslagringen utf&oslash;res remuage og d&eacute;gorgement for h&aring;nd i de dype, gamle kalkkjellerne. Viner Eiendommens &aring;rgangsl&oslash;se Blanc de Blancs (50 prosent basevin, 50 prosent perpetual cuv&eacute;e) kombinerer frukt fra Cramant, Chouilly og Oiry, og gir en solid innf&oslash;ring i denne nordlige delen av C&ocirc;te des Blancs. Perle (33% basevin, 33% reservevin fra forrige &aring;rgang, 33% perpetual cuv&eacute;e) kommer fra gamle planter i de samme landsbyene, men lages i en historisk stil hvor det benyttes mindre sukker, 18 g/l, i liqueur de tirage, noe som f&oslash;rer til en musserende vin med mindre trykk enn normalt; i dette tilfellet 4 bar istedenfor 6 bar, som er standarden i Champagne. Til slutt lages det en &aring;rgangsvin som kombinerer to ulike terroir i Cramant; &laquo;Les Buissons&raquo; p&aring; Butte de Saran, en av Cramants beste vinmarker, og &laquo;Les Moyens&raquo;, som ligger i den vestlige delen av Cramant. Denne parsellen har mindre soleksponering og bidrar dermed med friskhet til blenden. Vinmarkene h&oslash;stes og presses sammen. &Aring;rgangsvinen tappes ogs&aring; p&aring; magnum, men disse flaskene er ikke &aring;rgangsdeklarert.

Champagne Lilbert-Fils

Ledru-familien begynte &aring; produsere vin fra egne planter s&aring; tidlig som i 1946, en tid hvor Champagne var fullstendig dominert av grandes marques. Marie-No&euml;lle, som kaller seg selv viticultrice, tok over driften som fjerde generasjon i 1984 og produserte 32 &aring;rganger frem til hennes pensjonisttilv&aelig;relse startet etter 2016-&aring;rgangen. Hun jobbet for det meste alene og har blitt et forbilde for de som verdsetter Champagne som reflekterer sitt voksested. Marie-No&euml;lle Ledru disponerer 6 hektar med vinmark i landsbyene Ambonnay og Bouzy i Montagne de Reims. Det dyrkes b&aring;de pinot noir og chardonnay, men all den stund Montagne de Reims er pinot noir-land fremfor noe, er det alltid minst 85 prosent pinot noir i samtlige av domainets viner. Vinmarkene drives i dag &oslash;kologisk. Det benyttes blant annet cover crops og det pl&oslash;yes mellom radene. Halvparten av druene selges til n&eacute;gocianter, og produksjonen er dermed begrenset. Vinene gj&aelig;res p&aring; klassisk vis i rustfrie og emaljerte st&aring;ltanker. Malolaktisk gj&aelig;ring gjennomf&oslash;res alltid. Ingen av vinene er filtrert eller kald-stabilisert. Remuage og degorgering er gjort for h&aring;nd, uten tilsetting av sulfitt, og med lav eller ingen dosage. For tiden importeres Extra Brut (85 prosent pinot noir, 15 prosent chardonnay), Mill&eacute;sime (85 prosent pinot noir, 15 prosent chardonnay) og Cuv&eacute;e du Goult&eacute; (100 prosent pinot noir). Vinstilen her er rik, tett og dyp, men ogs&aring; drevet av finesse, og kvaliteten er gjennomg&aring;ende meget god. Ledrus viner har kun v&aelig;rt solgt som spesialimport.

Champagne Marie-Noëlle Ledru

Familien har v&aelig;rt involvert i druedyrking siden 1776, har produsert vin siden 1920. S&eacute;bastien Mouzon utgj&oslash;r den niende generasjonen og har v&aelig;rt involvert i produksjonen siden 2001. Til &aring; begynne med jobbet han konvensjonelt sammen med sine foreldre, men fra 2008 startet han konverteringen til &oslash;kologisk og biodynamisk vitikultur. I dag best&aring;r eiendommen av 10 hektar med vinmarker. 8,5 hektar fordelt p&aring; 65 parseller ligger i grand cru-landsbyen Verzy, mens de &oslash;vrige parsellene ligger i Verzenay, Ludes og Villers-Marmery, ogs&aring; disse i Montagne de Reims. Vinene til Mouzon-Leroux kommer utelukkende fra Verzy og druene fra de andre kommunene selges videre. Vinmarkene hos Mouzon-Leroux er noen av de mest unike i Champagne. Biodynamisk sertifisering har v&aelig;rt p&aring; plass i flere &aring;r, men S&eacute;bastien har tatt det noen skritt lenger enn de fleste. Totalt 1500 frukt- og n&oslash;ttetr&aelig;r er plantet i vinmarkene, typisk i en diagonal linje p&aring; tvers av vinstokkene. Om man spaserer gjennom parsellene kan man kjenne duften fra 700-800 ferske urteplanter, som timian, oregano og mynte, og om sommeren kan man ogs&aring; f&aring; &oslash;ye p&aring; gr&oslash;nnsaker, som poteter, tomater og aubergine. Ideen er &aring; bryte opp monokulturen som ellers preger landskapet i Champagne og &aring; skape et milj&oslash; av biodiversitet som ikke er avhengig av ekstern input i form av spr&oslash;ytemidler og lignende. Inspirasjonen til dette arbeidet kom fra tre arbeidsopphold i Senegal hos milj&oslash;forkjemperen Pierre Rahbi.
Verzy er en grand cru-kommune i det nordvestlige hj&oslash;rnet av Grande Montagne de Reims. Mye av forskjellene mellom landsbyene i denne delen av Champagne handler om soleksponering. De ulike kommunene ligger anlagt i skr&aring;ninger langs en slags hesteskoformet h&oslash;yde, som gir eksponeringer mot syd, syd&oslash;st, &oslash;st, nord&oslash;st og nord i l&oslash;pet av en 15 minutters kj&oslash;retur. Vinmarkene i Verzy er vendt mot nord&oslash;st, noe som gir viner med finesse, nerve og energi, i kontrast med Bouzy og Ambonnay sin mer modne, fyldige og sydvendte fruktighet. Videre kan Verzy deles inn i tre sm&aring; &laquo;daler&raquo; med ulikt jordsmonn og spesielt med ulik andel leire. Lengst syd er jordsmonnet kalkholdig og toppjorden tynn, noe som er best egnet for chardonnay og som gir en distinkt mineralsk og saltpreget vinstil. Lengst nord er jorden dypere med mer leire og pinot noir er den foretrukne druesorten. I den midtre dalen er toppjorden mellomdyp og dette er ogs&aring; en av de f&aring; stedene i Champagne hvor flint er en del av jordsmonnet. Her finner man b&aring;de chardonnay og pinot noir, og det er ogs&aring; her hvor &laquo;Les Fervins&raquo;, Mouzon-Leroux sin mest kjente vinmark, befinner seg. Denne parsellen er plantet med alle de syv tillatte druesortene i Champagne; arbanne, chardonnay, meunier, petit meslier, pinot blanc, pinot gris og pinot noir. Druene h&oslash;stes ved en potensiell alkohol p&aring; rundt 11-11,5 prosent; nok til &aring; gi god fruktkonsentrasjon, men ikke for mye til &aring; miste friskhet og presisjon. I kjelleren arbeides det med pneumatisk pressing, og mosten gjennomg&aring;r en uvanlig kort bunnfallssedimentering f&oslash;r vinifikasjonen starter, noe som gir en fermentering med h&oslash;yt innhold av solide partikler og som gir relativt reduktive baseviner. Til fermenteringen benyttes pied de cuve, hvilket inneb&aelig;rer at det lages en startkultur av gj&aelig;r fra drueklaser som h&oslash;stes noen dager f&oslash;r selve innh&oslash;stingen. S&eacute;bastien bruker druer fra alle vinmarkene for &aring; f&aring; st&oslash;rst mulig mangfold av gj&aelig;rstammer. Druene knuses og begynner en spontanfermentering, som s&aring; tilsettes i resten av mosten. Dette er da en kontrollert m&aring;te &aring; jobbe med villgj&aelig;r p&aring;. Fermenteringen og lagringen foreg&aring;r p&aring; 5-15 &aring;r gamle eikefat fra Cadus og den malolaktiske gj&aelig;ringen fullf&oslash;res. Vinene er ikke filtrert og det jobbes med lav tilsetning av sulfitt, avhengig av cuv&eacute;e og &aring;rgang. Hvert enkelt av de 300 eikefatene i kjelleren smakes jevnlig. Dersom et fat utvikler seg oksidativt r&oslash;res bunnfallet om for &aring; dytte det i en mer reduktiv fase, og dersom dette ikke er nok tilsettes sm&aring; mengder sulfitt. Alle vinene ender opp med under 15 mg/L sulfitt. Andregangsgj&aelig;ringen finner sted med litt mindre sukker enn normalt, som gir viner med 5 bars trykk. Det tilsettes lite eller ingen dosage. Viner L&rsquo;Atavique (60 prosent pinot noir, 40 prosent chardonnay) er en blend av vinmarker fra hele kommunen og gir en god introduksjon til Verzy sin salte mineralitet.
L&rsquo;Ascendant (60 prosent pinot noir, 40 prosent chardonnay) er en solera av de samme vinmarkene som benyttes til L&rsquo;Atavique, og blenden ble startet i 2014. Denne vinen gir en dypere smaksprofil, men har likevel et lysere og mindre oksidativt uttrykk enn man ofte finner i tilsvarende viner.
L&rsquo;Incadescent (100 prosent pinot noir) er en strukturert men sjarmerende ros&eacute; de saign&eacute;e, alts&aring; laget med en kort skallmaserasjon istedenfor den mer vanlige metoden som inneb&aelig;rer &aring; blande hvitvin med en liten andel r&oslash;dvin. Skallmaserasjonen varer i rundt 14-19 timer avhengig av &aring;rgang.
L&rsquo;Ineffable (100 prosent pinot noir) og L&rsquo;Ang&eacute;lique (100 prosent chardonnay) er begge endrueviner utvalgt fra de beste fatene fra den gitte &aring;rgangen.
L&rsquo;Opini&acirc;tre (100 prosent chardonnay) en cuv&eacute;e laget uten tilsatt sulfitt, og her velges chardonnay-fatene med mest modning og som best kan h&aring;ndtere lagringen uten tilsatt sulfitt.
Les Fervins er en unik enkeltvinmarksvin som kombinerer like mengder av syv ulike druesorter; arbanne, chardonnay, meunier, petit meslier, pinot blanc, pinot gris og pinot noir.
I tillegg lages det sm&aring; mengder hvit Coteaux Champenois. Ogs&aring; denne er en blend av syv druesorter, og den gjennomg&aring;r 20 m&aring;neders lagring p&aring; brukte eikefat f&oslash;r tapping p&aring; flaske.

Champagne Mouzon-Leroux

Familien har v&aelig;rt involvert i vinproduksjon siden 1808 og drives i dag av den femte generasjonen, Isabelle og Benoist Perseval. Perseval-Farge holder til i Chamery, en liten premier cru-kommune i hjertet av Montagne de Reims, hvor vinmarkene er anlagt i amfiteaterlignende skr&aring;ninger, gjerne kalt Chamery Circus, og dette betyr at det er en del variasjon i soleksponeringen. De fleste parsellene befinner seg mellom nord&oslash;stlig til nordvestlig eksponering. Jordsmonnet er dominert av sand og leire, som gir en karakteristisk salinitet til vinene.
Familien har 4,5 hektar med vinmarker i kommunen og dette er fordelt p&aring; seks relativt store parseller. Beplantningene best&aring;r av 40 prosent chardonnay, 35 prosent pinot noir, 15 prosent meunier, samt 10 prosent av de historiske druene pinot gris, petit meslier og arbanne, som benyttes til vinen Les Goulats. Vinmarkene kultiveres b&aelig;rekraftig og har HVE3-sertifisering. Druene presses p&aring; en tradisjonell champagnepresse. Vinifikasjonen foreg&aring;r p&aring; emaljerte st&aring;ltanker, og en andel av vinene lagres deretter p&aring; brukte eikefat. Det lages viner b&aring;de med og uten malolaktisk gj&aelig;ring. Ideen er &aring; f&aring; en bred palett med baseviner, som gir fleksibilitet n&aring;r man setter sammen blandingene. Mange av vinene er meget detaljerte sammensetninger av ulike &aring;rganger med stor andel reservevin, og det er ikke n&oslash;dvendigvis den yngste &aring;rgangen som utgj&oslash;r hovedparten av blenden. I tillegg blandes viner med og uten fatlagring og viner med og uten malolaktisk gj&aelig;ring. Etter tapping p&aring; flaske lagres vinene i to til rundt ti &aring;r p&aring; bunnfallet, avhengig av cuv&eacute;e. Enkeltvinmarksvinene lagres under champagnekork, men resten av vinene ligger under crown cap. Det tilsettes lite eller ingen dosage.
Vinene har en str&aring;lende dybde og kompleksitet, ofte med en viss gener&oslash;sitet og modenhet, men alltid med en underliggende saltaktig energi, som tilf&oslash;rer n&oslash;dvendig nerve og struktur. Vinene modner imponerende sakte og beholder en ungdommelig fruktighet over flere &aring;r.

Champagne Perseval-Farge

Den lille eiendommen ligger i Polisot, en kommune p&aring; bare 16 hektar, hvor Paul-Bastien lager vin fra 4 hektar med vinmark. I tillegg lages det sm&aring; mengder vin fra 0,4 hektar i vinmarken &laquo;Haut Revers du Ch&ucirc;tat&raquo; i Montgueux, samt r&oslash;dvin fra 0,2 hektar i Les Riceys. Her er vi i den s&oslash;rlige delen av Champagne, og det er her mye av den mest spennende utviklingen i regionen foreg&aring;r. Paul-Bastien er et godt eksempel p&aring; unge mennesker som tar opp jobben med &aring; sette disse relativt ukjente landsbyene p&aring; champagnekartet, med stedegne viner som har sitt utgangspunkt i dedikert vinmarksarbeid og h&oslash;y fruktkvalitet. Hans vinmarker kultiveres etter &oslash;kologiske prinsipp, med sertifisering fra 2021, noe som inneb&aelig;rer at det ikke benyttes noen kjemiske virkemidler. Paul-Bastien lager sin egen kompost og har sauer og gris i vinmarkene for &aring; kontrollere veksten mellom radene og tilf&oslash;re naturlig fertilisering. Vinmarksarbeidet blir gjort med en liten traktor for &aring; redusere kompakteringen av jorden, og ellers pl&oslash;yes det mellom radene for &aring; tvinge r&oslash;ttene dypt ned i kimmeridge-kalken som preger vinmarkenes jordsmonn. Paul-Bastien eksperimenter ogs&aring; med &aring; heve fruktsonen p&aring; plantene og &aring; la v&aelig;re &aring; beskj&aelig;re de apikale skuddene om sommeren, noe som man oftest h&oslash;rer om hos innovative vitikulturister som Olivier Lamy og Thomas Bouley i Burgund. Druene presses p&aring; en tradisjonell Coquard-presse og vinifiseres p&aring; en rekke ulike beholdere, inkludert rustfrie st&aring;ltanker, eikefat, amfora og fatformede st&aring;lbeholdere. De forberedes en pied de cuve til alkoholgj&aelig;ringen, som vil si at man lager en fermenteringsstarter av druer som h&oslash;stes rundt 10 dager f&oslash;r den ordin&aelig;re innh&oslash;stningen. Det benyttes sm&aring; mengder sulfitt, tilpasset &aring;rgangen, men ingen dosage.
Vinene er pure, rene, salte og intense med ekspressiv frukt og tydelig stedegen karakter. Med 2018 som f&oslash;rste &aring;rgang er dette et av de mest spennende navnene i regionen, og ett som vi er spente p&aring; &aring; f&oslash;lge videre.&nbsp;

Champagne Petit Clergeot

Familieeiendommen Y. Lancelot-Wanner ble etablert i 1961 av Philippe&rsquo;s bestefar. Hans foreldre, Yves og Fran&ccedil;oise, tok over driften i 1974, og Philippe selv har ledet eiendommen siden 2008. Eiendommen er p&aring; totalt 4 hektar, hovedsakelig i C&ocirc;te des Blancs-kommunene Cramant, Chouilly, Oiry og Avize, samt noen andeler i A&yuml; og &Eacute;pernay. Vinmarkene har siden 2012 v&aelig;rt kultivert etter biodynamiske prinsipper, med Demeter-sertifisering fra 2015 og Biodyvin-sertifisering fra 2020. Dette inneb&aelig;rer bruk av en rekke naturlige preparater for &aring; styrke vinmarkens biodiversitet og skape et b&aelig;rekraftig &oslash;kosystem. Druene h&oslash;stes ved optimal modning, som bidrar til vinenes ekspressive karakter. Philippe sitt &oslash;nske er &aring; lage viner som hvert &aring;r har en unik identitet. Druene presses i en tradisjonell skrupresse, med p&aring;f&oslash;lgende vinifikasjon i en kombinasjon av rustfrie st&aring;ltanker og eikefat. Vinene lagres i disse beholderne i 9 m&aring;neder f&oslash;r tapping. Malolaktisk gj&aelig;ring gjennomf&oslash;res. Det tilsettes ingen sulfitt og dosage-niv&aring;ene er gjennomg&aring;ende lave. Viner Les Hauts d&rsquo;Epernay best&aring;r av 50 prosent chardonnay fra &laquo;Mont Jaillard&raquo; (plantet i 1990) i Cramant, og 30 prosent pinot noir og 20 prosent pinot meunier fra &laquo;Sainte Antoine&raquo; (plantet i 1973) i Cumi&egrave;res.
Videre dreier det seg om chardonnay fra C&ocirc;te des Blancs. Fine Fleur kommer fra &laquo;Le Fond du B&acirc;teau&raquo; (plantet i 1971 og 1998) og &laquo;Plumcoq&raquo; (plantet i 1965), som begge ligger i Chouilly. Denne landsbyen ligger helt nord i C&ocirc;te des Blancs, er temperert av n&aelig;rheten til Marne-elven, og vinene herfra er gjerne karakterisert av en noe mer kremet og bl&oslash;t profil enn kommunene lenger syd. &laquo;Le Fond du B&acirc;teau&raquo; benyttes ogs&aring; til en enkeltvinmarkscuv&eacute;e.
Fra i gjennomsnitt 45 &aring;r gamle planter fra ulike parseller i Cramant lages det en cuv&eacute;e med landsbyens navn som har 1,6 g/l dosage. Cramants &aring;pne, &oslash;stvendte amfiteater er kjent for noen av regionens mest elegante viner.
Les Bas de Saran er en blend av fire parseller; &laquo;Le Fond du B&acirc;teau&raquo; i Chouilly, &laquo;Le B&acirc;teau&raquo; (plantet i 1987) i Cramant, og &laquo;Broque aux Pierres&raquo; (plantet i 1984) og &laquo;Sur les Gros Monts&raquo; (plantet i 1965) i Oiry. Disse vinmarkene ligger ved Butte de Saran, en h&oslash;yde ved grensene til landsbyene som danner et utspring fra C&ocirc;te des Blancs&rsquo; sammenhengende &oslash;stvendte skr&aring;ning og gir variasjon i vinmarkenes eksponering.

Champagne Philippe Lancelot

Pierre Gerbais holder til i landsbyen Celles-sur-Ource og ledes i dag av Aur&eacute;lien Gerbais, den &aring;ttende generasjonen til &aring; dyrke druer og den fjerde til &aring; produsere vin. Etter &aring; ha studert &oslash;nologi i Burgund og blant annet jobbet hos Olivier Lamy i Saint-Aubin, returnerte han til familieeiendommen i 2009. Aur&eacute;lien er en meget reflektert og talentfull vinmaker som siden returen til Celles-sur-Ource har l&oslash;ftet eiendommen til et nytt niv&aring;, blant annet ved introduksjonen av fem enkeltvinmarksviner.
Vinmarkene i C&ocirc;te des Bar var lenge en viktig kilde til vin, men da de f&oslash;rste forslagene til appellasjonsbetegnelsen for Champagne kom p&aring; starten av 1900-tallet ble Aube ekskludert, og f&oslash;rst etter en rekke oppt&oslash;yer ble denne delen motvillig inkludert i appellasjonen. Og da&nbsp;&eacute;chelle des crus&nbsp;ble innf&oslash;rt, Champagnes rangering av landsbyer i kategoriene grand cru, premier cru og cru, ble alle kommunene i Aube plassert p&aring; nederste niv&aring;. B&oslash;ndene har med andre ord jobbet mye i motgang, men i dag utgj&oslash;r de omtrent en fjerdedel av vinmarksarealet i Champagne. Store deler av produksjonen i omr&aring;det selges til n&eacute;gocianter i nord, men den interessante utviklingen dreier seg om b&oslash;ndene som har sluttet &aring; selge druene sine og isteden lager stedegne viner fra kommuner man tidligere ikke hadde h&oslash;rt om. C&ocirc;te des Bar ligger alts&aring; s&oslash;r i Champagne, omtrent to timer med bil fra Reims. Med andre ord ligger vinmarkene egentlig n&aelig;rmere Chablis, og det kjente jordsmonnet fra Chablis,&nbsp;kimmeridgian marl, er ogs&aring; gjeldene her, i tillegg til&nbsp;portlandian marl. Pinot noir utgj&oslash;r mesteparten av beplantningen i C&ocirc;te des Bar, og i dette noe mildere klimaet er druesorten kjent for &aring; produsere viner med en noe mer moden fruktighet enn i nord, men vinstiler varierer mye fra produsent til produsent, og Gerbais viser at omr&aring;det ogs&aring; har potensiale til &aring; gi viner med intensitet og nerve. I tillegg til kalkmergel er jordsmonnet ogs&aring; preget av to typer leire, hvit og brun. Aur&eacute;lien foretrekker hvite druesorter p&aring; hvit leire og r&oslash;de druesorter p&aring; brun leire, og med det hevder han at halvparten av C&ocirc;te des Bar er plantet til feil druesort og at andelen pinot noir i regionen egentlig burde v&aelig;rt redusert.
Totalt eier familien 17,5 hektar med vinmark fordelt p&aring; 20 parseller, alle i Celles-sur-Ource, plantet med omtrent 50 prosent pinot noir, 25 prosent chardonnay og hele 25 prosent pinot blanc, lokalt kjent som blanc vrai, som faktisk gj&oslash;r Gerbais til Champagnes st&oslash;rste produsent av denne druesorten. I tillegg til &aring; ha god resistens mot frost, gir pinot blanc viner med en unik floral og krydret aromaprofil og en distinkt salt struktur.
I Celles-sur-Ource m&oslash;tes flere elver &ndash; Laignes, Seine, Ource og Arce &ndash; noe som gir stor variasjon i orienteringen til vinmarkene. Hos Gerbais er parsellene relativt jevnt fordelt mellom s&oslash;rvendt og nordvendt eksponering.
Vinmarkene ble plantet av Aur&eacute;liens far og bestefar, og de fleste av dem har aldri v&aelig;rt p&aring;virket av syntetiske plantevernmidler og soppdrepende midler. Det jobbes i dag &oslash;kologisk, og det benyttes blant annet&nbsp;cover crops&nbsp;og pl&oslash;ying mellom radene. Med m&aring;l om &aring; senke utbyttene er plantene i vinmarkene med leire bundet opp som&nbsp;cordon de royat, mens de kalkholdige parsellene har guyot-poussard-oppbinding, etter inspirasjon fra Olivier Lamy. Plantene har en gjennomsnittsalder p&aring; 30 &aring;r, men de eldste parsellene er over 100 &aring;r gamle.&nbsp; Druene h&oslash;stes for h&aring;nd og plasseres direkte i kj&oslash;lebiler som venter ute i vinmarkene. I Champagne er det faktisk ikke tillatt &aring; sortere druene i vineriet, og derfor er det viktig at de sorteres n&oslash;ye i vinmarken og at de ankommer vineriet i perfekt tilstand. Det benyttes b&aring;de en klassisk Coquard-presse og pneumatisk presse. Etter et d&oslash;gn med bunnfallssedimentering ved 10 grader, initieres vinifikasjonen p&aring; rustfrie st&aring;ltanker med pied de cuve. Dette inneb&aelig;rer &aring; lage en startkultur av gj&aelig;r fra drueklaser som h&oslash;stes noen dager f&oslash;r selve innh&oslash;stingen. Gj&aelig;ringen foreg&aring;r relativt sakte p&aring; rustfrie st&aring;ltanker ved 15 grader. Den malolaktiske gj&aelig;ringen fullf&oslash;res, ettersom Aur&eacute;lien ikke liker den skarpe munnf&oslash;lelsen dette kan tilf&oslash;re viner fra kimmeridgian marl. Vinene tappes uten kaldstabilisering, klaring eller filtrering. Flaskene lagres p&aring; bunnfallet i 30-36 m&aring;neder og degorgeres med 2-4 g/l dosage. Viner Portef&oslash;ljen starter med Grain de Celles og Grain de Celles Ros&eacute;, som begge er en blend av 50 prosent pinot noir, 25 prosent chardonnay og 25 prosent pinot blanc vrai, og hvor den siste inneholder 10 prosent r&oslash;dvin. Deretter kommer en serie av fem viner laget som&nbsp;cuv&eacute;e perpetuelle. Fire av disse ble p&aring;begynt i 2011, mens Bochot Meunier ble startet i 2016, og de nyeste lanseringene har alle 2020 som sine yngste &aring;rganger i blenden. Andelen reservevin ligger generelt p&aring; rundt 50 prosent, men dette er ikke dogmatisk og Aur&eacute;lien tester seg frem til korrekt mengde i hvert enkelt tilfelle. Unntaket er Beauregard Ros&eacute; de Saign&eacute;e, hvor det bare anvendes rundt 15 prosent reservevin for &aring; bevare en lysere fruktprofil. Vinene i denne serien er gjennomg&aring;ende lysere, mer prim&aelig;re og mer lagringsdyktige enn hva som vanligvis er tilfellet for perpetual cuv&eacute;e-champagner.
Champ Viole (100 prosent chardonnay) er en sydvendt vinmark med 50 &aring;r gamle planter som gir en vin&oslash;s og elegant vin, mens Les Grandes C&ocirc;tes (100 prosent pinot noir) er en blend av tre parseller og gir en mer ekspressiv og kraftfull smaksprofil. Bochot (100 prosent meunier) kommer fra en vinmark plantet i 2012, og er med det en av f&aring; muligheter til &aring; smake en ren meunier fra C&ocirc;te des Bar. Beauregard (100 prosent pinot noir) en en unik vinmark som faktisk ligger utenfor appellasjonsgrensen, men som ble godkjent plantet som f&oslash;lge av en administrasjonsfeil og som aksepteres som Champagne s&aring; lenge de originale plantene er intakte. Det er i hvert fall lite &aring; utsette p&aring; kvalitetspotensialet til vinmarken, og med sin isolerte beliggenhet produserer den pinot noir med eksepsjonell modning, og derfor benyttes druene til en distinkt r&oslash;db&aelig;rsfruktig ros&eacute; de saign&eacute;e. Stjernen i rekken er likevel La Loge (100 prosent pinot blanc vrai), som har opp mot hundre &aring;r gamle planter og som gir den aller mest egenartede vinen i rekken.
Til sist lages det ogs&aring; sm&aring; mengder hvit Coteaux Champenois, og Aur&eacute;lien har flere eksperimenter p&aring; gang som kanskje eller kanskje ikke vil se dagens lys i fremtiden.&nbsp;

Champagne Pierre Gerbais

Paillard har en sterkt vinmarksorientert filosofi, og mener at det er der grunnlaget for vin av h&oslash;y kvalitet kan oppst&aring;. De har ikke brukt kunstig gj&oslash;dsel p&aring; over 20 &aring;r og lar gresset gro mellom vinrankene. Ved nyplantinger brukes stiklinger (s&eacute;lection massale), hvorp&aring; de lar jorden hvile i to &aring;r. Dette har resultert i at vinstokkene har blitt sterkere og mer selvstendige, at avkastningen regulerer seg selv og at de resulterende vinene har bedre balanse. Vinmarkene er sertifisert &oslash;kologisk fra 2024. Druene h&aring;ndplukkes og fermenteres parsellvis i mindre fermenteringstanker. Hvite viner ligger i hovedsak p&aring; 350- og 600-liters eikefat, mens r&oslash;dvinen Les Mignottes ligger p&aring; 228-liters eikfat. Fatleverand&oslash;rene er hovedsakelig Cavin, Chassin, Fran&ccedil;ois Fr&egrave;res og Atelier Centre France. I tillegg benyttes det noe Stockinger-fat, rustfrie st&aring;ltanker og keramiske tanker. Etter alkoholgj&aelig;ringen ligger vinene p&aring; bunnfallet frem til v&aring;ren og gjennomf&oslash;rer den malolaktiske gj&aelig;ringen, f&oslash;r blendingen finner sted og annengangsfermentering i flaske kan begynne i deres dype, gamle kjellere. Temperaturen ligger stabilt p&aring; ti grader, og fermenteringen foreg&aring;r sakte i en periode p&aring; over to m&aring;neder. Champagnene har atmosf&aelig;risk trykk p&aring; rundt 5,5 bar, som er noe lavere enn standarden i regionen. Vinene ligger s&aring; p&aring; de d&oslash;de gj&aelig;rcellene i flasken i alt fra 30 m&aring;neder til ti &aring;r, avhengig av cuv&eacute;e, og tilsettes til slutt en moderat eller ingen dosage. Viner Bouzy er en sydvendt grand cru-kommune i Montagne de Reims, og Paillards viner eksemplifiserer kommunens rike, luksuri&oslash;se frukt i kombinasjon med friskhet og kalkekstrakt. Eiendommen best&aring;r som sagt av hele 40 prosent chardonnay, som er uvanlig h&oslash;yt i Bouzy, men det skal nevnes at Paillard fokuserer p&aring; pinot noir ved nyplantninger, s&aring; over tid vil andelen chardonnay reduseres. Les Parcelles (80 prosent pinot noir, 20 prosent chardonnay) og ros&eacute;champagnen Les Terres Roses (70 prosent chardonnay, 30 prosent pinot noir (hvorav 5 prosent r&oslash;dvin)) er blandinger fra ulike vinmarker i landsbyen og inneholder 15-20 prosent reservevin. La Grande R&eacute;colte (55 prosent pinot noir, 45 prosent chardonnay) lages i de beste &aring;rgangene fra de eldste plantene til domainet og viser Bouzy sin gener&oslash;se, lagringsdyktige side.
Videre dreier det seg om enkeltvinmarksviner. De to kronjuvelene i Bouzy er Les Maillerettes, med pinot noir-planter fra 1970, og Les Mottelettes, som er en for Bouzy sjelden endruevin p&aring; chardonnay plantet i 1961. Plantemateriell fra disse to vinmarkene benyttes til eiendommens nye s&eacute;lection massale-plantinger. Ogs&aring; i Bouzy ligger Les Mignottes, en pinot noir-vinmark fra 1970 som benyttes til r&oslash;dvin. Dette er utvilsomt en av de beste utgavene av Coteaux Champenois, laget med lave utbytter, seri&oslash;s fruktkvalitet og intelligent &eacute;levage.
Fra 2018-&aring;rgangen er det ogs&aring; produsert enkeltkommuneviner fra gamle planter i Ludes og Verzenay, begge to kommuner beliggende p&aring; nordsiden av Montagne de Reims. Vinen fra Ludes (100 prosent pinot meunier) kommer fra to nordvendte vinmarker p&aring; &oslash;stsiden av kommunen, hvor det er kalkholdig og lite toppjord. Disse er &laquo;Les Hautes Pertet&raquo; og &laquo;Les Vigneulles de Levant&raquo;, begge plantet i 1970. I Verzenay (100 prosent pinot noir) benyttes parsellene &laquo;Les Corettes&raquo;, som er kalkholdig med lite toppjord, og &laquo;Les Champs St-Martin&raquo;, som er en skrinn, kj&oslash;lig, nordvendt vinmark. De to vinene demonstrerer noe av terroirforskjellene i Montagne de Reims, med et noe slankere uttrykk enn man finner i Bouzy.
Fra 2019-&aring;rgangen ble det introdusert en ny cuv&eacute;e fra Taissy, en relativt ukjent premier cru-kommune i Montagne de Reims, like s&oslash;r for Reims by. Denne vinen kommer hovedsakelig fra den nordvendte og kalkdominerte vinmarken &laquo;Les Dessus de Monthouzons&raquo;, som best&aring;r av meunier-planter fra 1962.
Fra 2020-&aring;rgangen kommer nok en ny vin fra gamle planter i Ambonnay, og senere vil det ogs&aring; komme viner fra Verzy og Le Mesnil-sur-Oger.&nbsp;

Champagne Pierre Paillard

Opprinnelsen til Sanger var de velst&aring;ende champagne-negociantene Louise-Eugenie and Jules-Arthur Puisard som testamenterte hele eiendommen sin p&aring; en betingelse: at den skulle gj&oslash;res om til utdanningsinstitusjon for champagneprodusenter. Skolen som i dag heter Avize-Viticampus, ble opprettet i 1927 av de franske myndighetene og har blitt en sentral utdanningsinstitusjon for champagne-&oslash;nologi.
Skolen har siden starten utvidet vinmarksarealet og har i dag 10 hektar egne vinmarker kun med Chardonnay i grand cru-parseller i C&ocirc;te de Blancs.
For at skolen skulle kunne ekspandere og utvikle seg bestemte 16 tidligere studenter, de fleste fra Montagne de Reims, sammen med deres tidligere l&aelig;rere &aring; opprette kooperativet Champagne Sanger for &aring; promotere og selge vinene fra skolens vinmarker. I 1952 var huset Sanger etablert i Avize, rett ved skolens vinmarker.
<h3>Annerledes kooperativ</h3>
Sanger er alts&aring; et kooperativ, men det har lite til felles med tradisjonelle kooperativer. 70 prosent av vinene kommer fra skolens egne grand cru-vinmarker p&aring; 10 hektar og de resterende 30 prosentene, cirka 4 hektar, fra medlemmenes vinmarker. Alt dyrkes &oslash;kologisk og er under konvertering til &oslash;kologisk sertifisering. Det er fortsatt kun 16 medlemmer i det lille koperativet. Overskuddet fra Sanger investeres tilbake i skolens virksomhet.
De to grand cruene Terroir Natal og Triangle Mineral er perfekte eksempler p&aring; at Sanger i praksis lager blanc de blancs grower champagne (r&eacute;coltant manipulant &ndash; RM). Druene kommer utelukkende fra skolens egne grand cru-plotteri C&ocirc;te de Blancs. Triangle Mineral er sogar enkeltvinmarksvin fra Avize med &aring;rgangsbetegnelse og ekstra lang lagring p&aring; bunnfall. Alle parsellene dyrkes etter &oslash;kologiske prinsipper og med viltvoksende planter mellom vinstokkene. Vinmarkene er under konvertering til &oslash;kologisk sertifisering. Jordsmonnet er klassisk, grunt og kalkholdig C&ocirc;te de Blancs-jordsmonn. Tradisjonell vinifikasjon av hver parsell separat. Modning hovedsaklig i st&aring;ltanker og med delvis blokkering av malolaktisk gj&aelig;ring. Modningen p&aring; bunnfallet av stillevinen foreg&aring;r i 6-10 m&aring;neder, avhengig av vinen. Med unntak av enkeltvinmarksvinene blandes ulike de parsellvinene og tilsettes eventuelt cirka 30 prosent reservevin der det ikke skal v&aelig;re &aring;rgangsbetegnelse. Ingen filtrering f&oslash;r tapping. Det tilsettes minimalt med med svoveldioksid og sukker, maks 6 g/l dosage. 10 hektar som eies av skolen, pluss cirka 4 hektar fra kooperativmedlemmene. AOC/AOP Champagne og AOC/AOP Champagne Grand Cru

Champagne Sanger

I henhold til lokale arkiver startet Pierre Tarlant &aring; dyrke druer allerede i 1687 - i praksis har dermed Tarlant-familien produsert champagne sammenhengende i over 300 &aring;r. Og som for alle gamle champagnefamilier, har ogs&aring; denne familien m&aring;tte leve med oppgangs- og nedgangstider knyttet til &oslash;konomiske konjunkturer, uroligheter og kriger. Det inneb&aelig;rer at familien har f&aring;tt erfare den brutale slutten p&aring; Napoleonskrigene, den fransk-tyske krigen fra begynnelsen av 1870-tallet og to omganger med verdenskriger. S&aelig;rlig var &aring;rene 1916-18 en t&oslash;ff periode, den gangen skyttergravenes inferno gikk midt gjennom vinmarkene.
Siden 1780 har Champagne Tarlant holdt til h&oslash;yt oppe i &aring;ssiden over landsbyen Oeuilly, noen kilometer vest for &Eacute;pernay. I dag drives eiendommen av Beno&icirc;t Tarlant, som laget sin f&oslash;rste vin i 1999, og hans s&oslash;ster M&eacute;lanie, som har v&aelig;rt involvert ved eiendommen siden 2005, og sammen utgj&oslash;r de familiens 12. generasjon. Eiendommen best&aring;r av 14,9 hektar med vinmark fordelt p&aring; hele 65 forskjellige parseller i de fire landsbyene Oeuilly, Boursault, Saint-Agnan og Celles-l&egrave;s-Cond&eacute;, som alle er &aring; finne i Vall&eacute;e de la Marne. Dette er i f&oslash;rste rekke meunier-druens omr&aring;de, og det er her de store champagnehusene f&aring;r dekt sitt enorme behov for meunier til sine NV-viner, men hos Tarlant utgj&oslash;r druen bare 15 prosent av beplantningen. Ellers best&aring;r eiendommen av 45 prosent pinot noir og 30 prosent chardonnay, og de resterende 10 prosentene er plantet med de historiske druene arbanne, petit meslier og pinot blanc, som Tarlant er opptatt av &aring; ivareta og som tilf&oslash;rer aromatisk kompleksitet og intensitet til vinene.
Mens det etter hvert finnes flust av anerkjente grower-produsenter i C&ocirc;te des Blancs, Montagne de Reims og C&ocirc;te des Bar, er det ikke like mange dyrkere som har frontet Vall&eacute;e de la Marne p&aring; den m&aring;ten Tarlant har gjort det, og det st&aring;r s&aring;nn sett enda mer respekt for jobben familien har gjort med &aring; fronte sitt terroir, som i andres hender sjelden blir kultivert med samme grad av h&aring;ndverk og dedikasjon. En kort titt p&aring; et kart over Champagne forteller oss at vi ikke befinner oss i de mest anerkjente vinmarkene i Champagne, men det har ikke forhindret Tarlant-familien fra &aring; jobbe like seri&oslash;st, og vel s&aring; det, som de antatt beste produsentene i Champagne.
Vinmarksarbeidet til Tarlant er blant de mest respekterte i Champagne, og eiendommen mottok sin &oslash;kologiske sertifisering i 2019. Bruken av ugressmidler ble faset ut i 2009, og siden den gang har vinmarkene blitt pl&oslash;yet mekanisk. Det benyttes ogs&aring; dekkvekster mellom radene, som bidrar med &oslash;kt biodiversitet, &oslash;kt konkurranse til vinstokkene, i tillegg til &aring; begrense erosjon og hjelpe vinmarkene med &aring; bevare fuktighet og begrense fordamping. &Oslash;kt biodiversitet s&oslash;rger ogs&aring; en flokk med gjess for, som har f&aring;tt boltre seg i vinmarkene siden 2019, prim&aelig;rt om h&oslash;sten og vinteren. De tar h&aring;nd om ugress, tilf&oslash;rer naturlig fertilisering, og tiltrekker ogs&aring; andre fugler og insekter. Deres hverdag kan f&oslash;lges p&aring; Instagram-kontoen @goosechampagne.
Vinterbeskj&aelig;ringen blir gjort s&aring; sent som mulig for &aring; forsinke plantenes vekstsyklus og redusere risikoen for v&aring;rfrost, som er en s&aelig;rlig stor utfordring i Vall&eacute;e de la Marne, uten behov for vannsprinklere eller &aring; tenne lys. Om sommeren blir en del av bladverket fjernet for &aring; &oslash;ke ventileringen rundt klasene og redusere sykdomspress. Tr&eacute;ssage er en annen teknikk som benyttes, og dette g&aring;r ut p&aring; at de apikale skuddene ikke beskj&aelig;res om sommeren, men isteden flettes de sammen med m&aring;l om &aring; redusere plantenes stress og bedre h&aring;ndtere deres vannkonsum. Innh&oslash;stningen gjennomf&oslash;res relativt sent, ettersom man s&oslash;ker h&oslash;y fruktmodning for &aring; kunne lagre vinene lenge p&aring; bunnfall, samt &aring; gi nok balanse mot mangelen av malolaktisk gj&aelig;ring og dosage. Sm&aring;, grunne kasser holder klasene intakte og forhindrer oksidasjon av mosten f&oslash;r druene n&aring;r vineriet. Ellers er gamle planter med dype r&oslash;tter en avgj&oslash;rende faktor, b&aring;de for fruktkvaliteten, men ogs&aring; for plantenes resistens mot perioder med t&oslash;rke. Druene presses i to klassiske Coquard-presser og hver enkelt parsell vinifiseres individuelt for &aring; ha en bredest mulig palett av ulike terroir til disposisjon n&aring;r basevinene skal blendes. Vinifikasjonen forekommer spontant, prim&aelig;rt p&aring; 228-liters eikefat fra Burgund, samt rundt 5 prosent amfora. St&aring;ltanker benyttes bare til lagring av reservevin. Sulfitt tilsettes bare like etter pressingen, samt under lagringen av reservevin. Ingen av vinene gjennomg&aring;r malolaktisk gj&aelig;ring, noe som bevarer en distinkt friskhet i vinene. Dette er spesielt vesentlig med tanke p&aring; vinmarkenes kj&oslash;lige beliggenhet, hvor god fruktmodning langt fra alltid er en selvf&oslash;lge. &Aring; lage vin p&aring; denne m&aring;ten krever hardt arbeid og lave utbytter for &aring; oppn&aring; tilstrekkelig modning p&aring; druene til &aring; balansere den intense syrligheten. Tarlant skiller seg ogs&aring; ut med uvanlig lang bunnfallslagring. Selv deres innstegscuv&eacute;e Z&eacute;ro Brut Nature lagres i fem og et halvt &aring;r f&oslash;r degorgering, og enkeltvinmarksvinene lagres i noen tilfeller i helt opptil 27 &aring;r p&aring; bunnfallet! Denne lange lagringen gir ikke bare viner med et bredt aromatisk spekter, men ogs&aring; en strukturell dybde og vekt som fjerner behovet for dosage. Viner Tarlant&rsquo;s flaggskip, Z&eacute;ro Brut Nature, er en blend av like mengder pinot noir, pinot meunier og chardonnay, i tillegg til 4 prosent arbanne, pinot blanc og petit meslier. Denne cuv&eacute;en utgj&oslash;r rundt 80 prosent av eiendommens produksjon. Ros&eacute; Z&eacute;ro Brut Nature lages av 44 prosent pinot noir og 6 prosent pinot meunier, som begge g&aring;r gjennom en kort skallmaserasjon, og 50 prosent chardonnay som presses direkte.
Tarlant produserer en rekke enkeltvinmarkschampagner. Seks av disse kommer fra Oeuilly. La Vigne d&rsquo;Antan lages fra den sandholdige vinmarken &laquo;Les Sables&raquo;, som er plantet med upodet chardonnay. &laquo;Pierre de Bellevue&raquo; er en parsell med pinot meunier-planter fra 1947, som benyttes til vinen La Vigne d&rsquo;Or. Tarlants prestisjecuv&eacute;e, Cuv&eacute;e Louis, er oppkalt etter Beno&icirc;t og Melanie sin tipp-tipp-oldefar, og druene kommer her fra den flate, kalkholdige vinmarken &laquo;Les Crayons&raquo;, som Louis Tarlant plantet med pinot noir og chardonnay i 1946-48. Denne vinen er som regel en blend av to &aring;rganger, for eksempel 2004 og 2005, men i noen tilfeller lages den som en ren &aring;rgangsvin, som i 1996. L&rsquo;Enclume er en ny lansering, med 2011 som f&oslash;rste &aring;rgang, laget fra en steinete, &oslash;stvendt parsell plantet med chardonnay. Den mest kuri&oslash;se cuv&eacute;en i rekken er den eksotisk fruktige, men ogs&aring; intenst syrlige, BAM!, som st&aring;r for de tre druesortene som benyttes; 27 prosent pinot blanc, 27 prosent arbanne og 46 prosent petit meslier. Disse druene kommer fra &laquo;Four &agrave; Chaux-Sabl&eacute;&raquo;, en lieu-dit med sandholdig, silikarik kalkstein som ble plantet i 2003. Saign&eacute;e des Temp&ecirc;t&eacute;es er en skallmaserert ros&eacute; av pinot noir fra parsellen &laquo;La Temp&ecirc;t&eacute;e&raquo;.
Ogs&aring; to vinmarker i Celles-l&egrave;s-Cond&eacute; benyttes til hver sin vin; La Vigne Royal, som best&aring;r av pinot noir fra den s&oslash;rvendte parsellen &laquo;Mocque Tonneau&raquo;, og Argilit&eacute;, som vinifiseres p&aring; amfora og som kommer fra vinmarken &laquo;Notre Dame&raquo;.
Tarlant lager ogs&aring; en &aring;rgangsvin med nytt navn og ny blend av parseller hvert &aring;r.
I tillegg til Champagne, lages det sm&aring; mengder, typisk ett fat per vin, hvit Coteaux Champenois fra &laquo;Les Crayons&raquo; (pinot noir), &laquo;l&rsquo;Enclume&raquo; (chardonnay) og &laquo;Pierre de Bellevue&raquo; (meunier), samt en r&oslash;d Coteaux Champenois fra &laquo;Grand Picou&raquo; (pinot noir) i Saint-Agnan.

Champagne Tarlant

Det viktigste for Maxime er den holistiske tiln&aelig;rmingen til eiendommen; bygninger, jordsmonn, biodiversitet og druedyrkning skal henge sammen. Eiendommen skal v&aelig;re et sted hvor menneskene trives side om side med dyr og jordbruk. &Oslash;kologisk dyrkning er en selvf&oslash;lge for bror og s&oslash;ster. De samarbeider med &oslash;nologene Lydia og Claude Bourguignon, som er anerkjent for sine r&aring;d til noen av Frankrikes fremste druedyrkere.&nbsp; Eiendommen ble kj&oslash;pt i 2012, men de f&oslash;rste &aring;rene ble druene solgt til det lokale kooperativet og n&eacute;gocianter. Vinifikasjonsfasilitetene trengte en oppussing og stod ferdig i 2020. De f&oslash;rste basevinene ble produsert i 2016. Massif de Saint-Thierry er den nordligste delen av Champagne. Jordsmonnet her er typisk sandholdig, men ogs&aring; med innslag av leire, lignitt og kalkstein. Eiendommen er for det meste beplantet med Pinot Meunier, samt mindre mengder Chardonnay. Druene h&aring;ndh&oslash;stes i sm&aring; kasser og presses i Coquard og pneumatisk presse avhengig av druetype. Alle vinene spontanfermenteres p&aring; 205-liters fat fra Tonnellerie de Champagne Cauroy-l&egrave;s-Hermonville, en lokal leverand&oslash;r som bruker lokale eiketr&aelig;r til produksjonen. &Eacute;levage gjennomf&oslash;res med h&oslash;y grad av presisjon i en kj&oslash;lig kjeller. Etter lagring p&aring; bunnfall i flaske i 18-24 m&aring;neder, tilsettes det sm&aring; mengder dosage, mellom 0 og 3 g/l avhengig av cuv&eacute;e.

Champagne Ullens

"Jeg har alltid brydd meg om naturen, og jeg studerer omhyggelig mine vinstokkers behov. Jeg overf&oslash;rer energi og velv&aelig;re til dem gjennom biodynamiske behandlinger", sier Vincent. Han mener at uts&oslash;kt vin blir til ute i selve vinmarken, og foretrekker s&aring; lite innblanding i naturen som mulig.
Vincent Couche bruker innovative metoder, tester hele tiden resultatene og deltar aktivt i studier og samarbeid for p&aring; best mulig m&aring;te f&aring; fram kvalitet og potensiale. Han er &eacute;n av fem vinprodusenter i verden som er med p&aring; &aring; teste ut om bruken av proto-musikk kan bidra til friskere og mer motstandsdyktige vinstokker. I dette vitenskapelige eksperimentet plasseres h&oslash;yttalere i vinmarken, og i seks minutter hver morgen sendes spesialdesignet lyd ut.
Demeter- og AB "Agriculture Biologique"- serifisert. Vinstokkene i Buxeuil best&aring;r hovedsakelig av pinot noir. Etter r&aring;d fra Claude Bourguignon ble chardonnay plantet p&aring; enkelte parseller. Vinmarkene har s&oslash;rlig og vestlig eksponering, med bratte bakker og elva Seinen nedenfor. Dette omr&aring;det har et bestemt mikroklima. Temperaturen kan bli h&oslash;y, samtidig som elva sikrer en viss luftfuktighet. Jordsmonnet best&aring;r av leire og kalkstein, eller leire og mergel. Gress har f&aring;tt lov til &aring; vokse i vinmarkene siden 1999, for &aring; forbedre jorda, unng&aring; erosjon og kontrollere produksjonen.
Fra midten av august blir druene smakstestet og analysert to ganger per uke. Denne regelmessige overv&aring;kingen gj&oslash;r det mulig &aring; bestemme dato for innh&oslash;stingingen i hver enkelt vinmark. Druene plukkes utelukkende for h&aring;nd, med streng n&oslash;yaktighet. Kun modne og sunne druer presses. Kjelleren er dyp og holder en konstant vin-vennlig temperatur. De naturlige gjæringsprossesene tar lang tid, noen ganger godt utover vårparten året etter innhøsting. Vinene blir gjæret og modnet i eik uten tilsatt gjær. Alle viner går gjennom full malolaktisk gjæring. Utmerkelser Tre av Vincent Couches viner vant bronsje i Decanter World Wine Awards både i 2013 og 2015.

Champagne Vincent Couche

Familien har vært pionere for økologisk jordbruk i regionen, og domainet har vært sertifisert siden 2006. Chasselay er et av de eldste vinhusene i Beaujolais, og familien har dyrket druer her helt siden 1464!  Chasselay bruker ingen kunstgjødsel eller kjemiske sprøytemidler i vinmarkene - som i stedet fulle av planter og blomster som øker det biologiske mangfoldet, motvirker erosjon, beskytter mot sykdommer hos vinplantene og bevarer dyre- og insektslivet i vinmarkene. Chasselay bruker også flere biodynamiske teknikker, og er generelt opptatt av å lytte til naturen og det den forteller dem. Druene høstes for hånd, og spontanfermenteres i sementtanker. Blant annet som følge av Fabiens opphold hos Bruno Clavelier i Vosne-Romanée gjøres det i større grad avstilking hos Chasselay enn det som tradisjonelt har vært vanlig i Beaujolais. Etter noen dager med skallmaserasjon presses mosten, og vinene modner videre i eikefat i seks til tolv måneder. Vinene vinifiseres helt uten svovel, men tilsettes noen ganger en liten dose like før tapping.  AOC Côte de Brouilly, AOC Brouilly, AOC Morgon, AOC Fleurie, AOC Chénas og AOC Moulin à Vent  

Chasselay

  Jordsmonnet består av kalkholdig leire og pyrineisk grus. Gjennomsnittelig alder på vinstokkene er 40 år. Slottet ligger i kommunen Listrac, og druene som dyrkes er 60 prosent merlot, 25 prosent cabernet sauvignon, 10 prosent petit verdot og 5 prosent cabernet franc. Tradisjonell vinifikasjon med skallmaserasjon i temperaturkontrollerte tanker i 25 dager. Vinene modnes så i 12 måneder i franske eikefat, hvorav 40 prosent er nye.  AOC Haut-Médoc og AOC Listrac-Médoc  

Château Bibian

  Jordsmonnet består av grus over leire. For å opprettholde et sunt jordsmonn pløyes vinmarkene på tradisjonelt vis, eller gresset mellom radene bevares. Alle vinmarkene høstes for hånd.

Beplantningen består av 65% Cabernet Sauvignon, 28% Merlot, 4% Petit Verdot og 3% Cabernet Franc. Fermenteringen foregår på 26-28 grader i temperaturkontrollerte ståltanker, hvor størrelsen på tankene er tilpasset størrelsen på de ulike parsellene. Tankene fylles ved hjelp av tyngdekraften (Branaire-Ducru var i 1991 blant de første slottene som bygget en gravitasjonsbasert vinifikasjonskjeller).

Vinene får rundt tre uker med skallmaserasjon (nøyaktig lengde varierer fra tank til tank). Blendingen gjøres tidlig, senest i slutten av februar året etter innhøstingen. Vinene modnes så i 16-20 måneder på eikefat, hvorav 60-65% er nye.  AOC Médoc  

Château Branaire-Ducru

Henri Lurton mener at man ikke kan stole på teknologi alene, men at man må forstå og respektere jordsmonnet for å oppnå optimal druekvalitet og perfekt modning.  Jordsmonnet inneholder mye grus, er rikt på leire og har mye sand i topplaget. Det brukes kun organisk gjødsel, og man foretrekker bruk av sertifiserte økologiske produkter til sykdomsbekjempelse i vinmarkene.   AOC Margaux  

Château Brane-Cantenac

  Jordsmonnet består av elveavleiringer i form av et dypt gruslag over et annet lag som hovedsakelig består av leire. Denne kombinasjonen er en av hovedårsakene til symbiosen av kraft og finesse som kjennetegner Calon-Ségurs viner. Vinen modnes på nye eikefat i 18 til 20 måneder. Klaring med eggehviter ble gjeninnført for noen år siden.  AOC Medoc  

Château Calon-Ségur

 Vinproduksjonen her startet i 1894 og vinen ble laget under navnet Chateau Capbern Gasqueton. Godset eies nå av Suravenir Insurance. Fra og med 2013 produseres vinen under navnet Chateau Capbern. Jordsmonnet er en blanding av grus og leire.  Druene sorteres først ved innhøsting, og deretter en gang med vibrasjonsbånd og en gang manuelt før vinification. Fermentering i ståltanker i omtrent tre uker ved en temperatur på 26 ° C.
Vinen lagres et halvt år på eikefat. 60 % nye tønner. Vinen klares med eggehviter før tapping.
  AOC Saint-Estephe  

Château Capbern

Vinmarkene dyrkes etter b&aelig;rekraftige og milj&oslash;ansvarlige prinsipper. Eiedommen har derfor oppn&aring;dd en HEV (High Environmental Value) sertifisering. Jordsmonnet over de 100 hektarene er delt opp i 119 parseller med stor variasjon og innholder kobminasjoner av leire og grus, leire og kalkstein, sand og grus, samt forskjellige typer kalkstein.

Château Carbonnieux

Slottets historie går tilbake til det 13. århundre, og var i familien Donissan de Citran eie helt fram til 1832. Château Citrans moderne æra startet i det andre verdenskrig sluttet. Da tok Miailhe-familien over, som også har eid flere andre vinslott, deriblant Château Palmer og Château Coufran. I 1987 ble Château Citran kjøpt av et japansk selskap som gjorde betydelige investeringer i eiendommen og deretter solgt til Bordeaux-familien Merlaut i 1996. Jordsmonnet består av en kombinasjon av sandholdig grus og kalkstein med mye mergel. De nåværende eierne har opprettholdt fokuset på å stadig øke kvaliteten på produksjonen ved eiendommen, og har gjort store forbedringer i vinmarkene. De siste årene har man for eksempel sørget for bedre soleksponering ved å snu retningen på noen av radene. Alle parsellene kultiveres med hensyn til deres unike terroirer – noen dyrkes på tradisjonelt vis, mens det i andre deler av vinmarken sås dekkvekst mellom radene for å optimalisere jordsmonnet. Vinmarksarbeidet er forankret i eldgammel visdom, samtidig som de ansatte kontinuerlig holder seg oppdatert på siste nytt innen vitikultur og samarbeider tett med slottets vinmakere. Hos Château Citran er det essensielt å ha respekt for vinmarkene, og en tredjedel av parsellene er nå økologisk kultivert. Druene plukkes for hånd og selekteres nøye. Vinifikasjonen finner sted i store temperaturkontrollerte ståltanker. Vinen modnes på nøye utvalgte eikefat av ypperste kvalitet, hvorav en tredjedel er nye, i minst 15 måneder. Vinen omstikkes hvert tredje måned, klares og tappes på slottet.

Château Citran

De beste cabernet franc-baserte r&oslash;dvinene i Loire kommer fra Touraine, i f&oslash;rste rekke fra omr&aring;dene rundt landsbyene Chinon, Bourgueil og St.-Nicolas-de-Bourgueil (som ogs&aring; har lov til &aring; kalle seg Bourgueil). De best vinmarkene i Chinon ligger i &aring;ssidene &oslash;st for byen, der jordsmonnet best&aring;r av kalkholdig leire ispedd grusmasser, og ogs&aring; fra mer krittholdige vinmarker nord og vest for landsbyen. Druematerialet til ukens vin kommer fra vinmarker p&aring; plat&aring;et rundt eiendommen Ch. de Coulaine. Her er jordsmonnet en miks av kalkstein, sand og grus.
Cabernet franc trenger god modning for &aring; utvikle full aromatisk bredde, rikdom og kompleksitet. Og naturen begunstiger ikke regionen med slike &aring;rganger s&aring; altfor ofte. I mindre modne &aring;rganger f&aring;r cabernet franc en gr&oslash;nn og stilkete karakter som sjelden vekker stor entusiasme. Vinene virker da som oftest hule, tynne og overflatiske. Men i rike og varme &aring;r kan cabernet franc vise seg fra en helt annen side. I slike &aring;rganger lagrer de like godt og lenge som god cru class&eacute; fra M&eacute;doc. En gammel og vellagret Chinon eller Bourgueil kan v&aelig;re den reneste &aring;penbaring i aromatisk kompleksitet og smaksmessig dybde. Lokalt i Loire er det stadig mulig &aring; finne slike viner p&aring; restaurantenes vinkart. Vanligvis er de forholdsvis rimelige ogs&aring;.
Ch. de Coulaine drives i dag etter det som i praksis om ikke i navnet er biodynamisk landbruk. Det inneb&aelig;rer nulltoleranse i forhold til bruk av kjemiske plantevernmidler. Vinmarkene holdes i god mikrobiologisk balanse. Det bidrar til &aring; holde avlingene nede (ca 35 hl/hk) i tillegg til &aring; motvirke sykdommer og angrep fra skadelige insekter. Ch. de Coulaine produserer flere forskjellige cuv&eacute;er basert p&aring; cabernet franc, der de eldste vinstokkene g&aring;r inn i de to cuv&eacute;ene Clos Turpenay og La Diablesse, som tilbringer henholdsvis 10 og 18 mnd p&aring; sm&aring; franske eikefat.

Château de Coulaine

Eiendommen har tre typer jordsmonn, hvor det ene har et topplag med hard hvit kalkstein over r&oslash;dbrun leire. Det andre inneholder ogs&aring; store mengder kalkstein, mens det siste best&aring;r av gr&aring; leirjord av typen "boulb&egrave;ne". Dette er viktig kunnskap som eiendommen har bestemt hvilke druesorter som skal plantes hvor, for &aring; oppn&aring; optimal modning og kvalitet.&nbsp;
Eiendommen er &oslash;kologisk sertifisert, og de har i mange h&aring;r hatt en holistisk tiln&aelig;rming til jordbruk, og bevarer tr&aelig;r og andre nyttevekster som gj&oslash;r at det er et rikt dyreliv omkring eiendommen.&nbsp; Hugh Ryman er en mann som er opptatt av &aring; ta i bruk ny teknologi for &aring; best mulig flytte jordsmonnets kvaliteter og personlighet ned i glasset. Det er utstrakt bruk av st&aring;ltank, temperaturkontroll og korrekte analyser, samt n&oslash;ye sortering av druer. Dette gj&oslash;r at vinene fremst&aring;r presise og gjenkjennelige med sine forskjellige stiler. De r&oslash;de ser ogs&aring; en andel fat, og p&aring; deres prestisjecuvee Mirabelle, s&aring; ser den r&oslash;de noen nye fat for &aring; tilf&oslash;re kompleksitet og temme de kraftige tanninene. AOC Bergerac

Château de la Jaubertie

 Beliggende sørøst for Bordeaux er Château des Antonins en familiedrevet eiendom som er gjennomsyret av historie. Eiendommen, bygget på 1200-tallet, skylder sitt navn til munkene 'Antonins' som bodde der i 500 år. En stor del overlever fortsatt i dag, inkludert en bomstasjon, kapell, kloster og ulike vindmøller. Phylloxera ødela vingårdene på slutten av 1800-tallet, men familien de Roquefeuil, som har eid eiendommen siden 1850-tallet, har gradvis plantet om vinstokker, som i dag dekker 38 hektar. Geoffroy og Martine de Roquefeuil overtok i 1985 og har gått over til bærekraftig landbruk. Sønnen deres, Antoine, tilbrakte tid med å jobbe i New Zealand før han returnerte til familiens eiendom som hovedvinmaker i 2016. Han overtok styringen av eiendommen i 2020.
  Bordeaux Supérieur er en blanding av 55% Merlot, 43% Cabernet Sauvignon og 2% Cabernet Franc. Druene gjennomgår temperaturkontrollert gjæring ved 27-30°C i rustfritt stål i tre til fire uker, med regelmessig omstikking og overpumping for å trekke ut farge og smak. Den endelige blandingen blir deretter lagret i rustfritt stål før tapping på flaske. Resultatet er en rik, smidig vin, fylt med lag av ren rød frukt og nyanser av krydder og svart kirsebær. Bordeaux Blanc er en blanding av 80% Sauvignon Blanc og 20% Semillon. Druene gjennomgår en 12-timers skallmaserasjon for å trekke ut aromatikk før de blir forsiktig presset og gjæret i rustfritt stål ved kontrollerte temperaturer på 16-18°C. Bâtonnage i tank utføres i 15-30 dager for å gi tekstur til den ferdige vinen. Blandingen forblir i rustfritt stål for å bevare de friske aromaene før tapping på flaske følgende vår. Bordeaux Blanc viser lokkende aromaer av fersk grapefrukt og hvit fersken, med løftet syrlighet og en uttrykksfull, teksturert munnfølelse.
 Fem kilometer fra Graves ligger vingårdene på venstre bredd av elven Garonne. Kun syv hektar er beplantet med hvite druer, fordelt på 80% Sauvignon Blanc og 20% Semillon. Vinstokkene vokser i hovedsakelig sand- og leirjord, noe som gir vinen en eleganse og forhøyet syrlighet. De gjenværende 31 hektarene er beplantet med 65% Merlot, 33% Cabernet Sauvignon og 2% Cabernet Franc på leir-grusjord, noe som resulterer i tilgjengelige viner med en utmerket frukt konsentrasjon.   

Château des Antonins

  Jordsmonnet i de 44 hektarene med vinmark i det bølgende landskapet består av leire og kalkstein.   AOC Médoc  

Château d'Issan

Château Ducru-Beaucaillou

Château Gloria lever utvilsomt opp til sitt navn, som henspiller på prakt og suksess, men også på viljestyrke og standhaftighet – hos en mann som greide å skape en ny «Cru» og gjøre den like anerkjent som sine naboer. Henri Martin ble født inn i en familie som har holdt til i Médoc-regionen i over 300 år, med en bestefar som var kjellermester hos Château Gruaud-Larose og en far som var bøkker. Henri var en visjonær mann som utvilsomt har satt sitt preg på Saint-Julien-regionens historie, og Château Gloria var hans livsverk. De første seks hektarene og en fatkjeller ble anskaffet i 1942. Rad for rad, og parsell for parsell, forhandlet han tålmodig og systematisk med kjente vinmarkseiere som Saint-Pierre, Beychevelle, Léoville-Poyferré, Gruaud-Larose, Léoville-Barton, Ducru-Beaucaillou, Lagrange og Duhart-Milon inntil han på 1970-tallet hadde bygd opp Château Gloria til en eiendom bestående av 44 hektar med vinmark. Siden den gang har ytterligere seks hektar blitt innlemmet i eiendommen. Henri Martin var en svært populær skikkelse i Bordeaux frem til sin død i 1991, og var blant annet borgermester i Saint-Julien i over 40 år. Han var også administrerende direktør for Conseil Interprofessionnel des Vins de Bordeaux, og var med på å grunnlegge La Commanderie de Bordeaux, som han også var leder for i en periode. I dag er det Henris datter Françoise, hennes mann Jean-Louis Triaud og deres barn Vanessa og Jean Triaud (med sine respektive ektefeller Orphée og Caroline) som driver eiendommen videre i Henris ånd. Jordsmonnet er grusholdig, og vinmarkene er plantet med 65 prosent cabernet sauvignon, 25 prosent merlot, 5 prosent cabernet franc og 5 prosent petit verdot. Familien jobber kontinuerlig med kvalitetsheving, og har investert i moderne produksjonsfasiliteter med blant annet to optiske sorteringsbord. Deler av vinifikasjonskjelleren ble renovert i 2008, og det ble etablert et nytt fermenteringsrom fullspekket med innovativ teknologi og temperaturkontrollerte ståltanker med automatiske overpumpingssystemer. AOC Saint-Julien

Château Gloria

Jordsmonnet best&aring;r av grus iblandet sand og litt leire. Spr&oslash;ytemiddelbruken i vinmarkene er halvert de siste 20 &aring;rene.&nbsp;De siste 10 &aring;rene er det ikke brukt kjemiske insektsmidler i det hele tatt, noe som har gjenopprettet det naturlige livet i vinmarkene. AOC Pauillac

Château Grand-Puy-Lacoste

Château Gravas har vært i Bernard-familiens eie i fem generasjoner, og eies i dag av Michel og Florence Bernard. Domenet ble grunnalgt i 1789, og navnet Gravas kommer fra «graves», en steinete jord som er utmerket for for produksjon av Sauternes-viner. Jordsmonnet best&aring;r av en blanding av leire, sand og kalksten. Vinrankene er 70 &aring;r gamle, og h&oslash;stes for h&aring;nd. Vinen lagres på både fransk og amerikansk eik.

Produsenter

3 Winner

3 Winner

A Mano

Adams Wein

Alain Graillot

Alex Moreau

Alexandre Filaine

Allegrini

Alois Lageder

Alpha Estate

Amabuki Brewery

Anne-Sophie Dubois

Få informasjon om kommende arrangementer