Alain Graillot

Frankrike | Rhône | Crozes-Hermitage

Alain Graillot forlot tidlig på 1980-tallet et innbringende sivilt yrke innen eksport av landbruksprodukter til fordel for dyrking av vindruer. Da var han 40 år.

I den første årgangen, som var 1985, testet han ut den umulige prøvelsen som består i å skulle oppholde seg to steder samtidig, vinbonde i Nord-Rhône med base i Paris - og seks uker fri for å få avlingen i hus & vinen på fat. Det viste seg å være en uhensiktsmessig måte å jobbe på, omtrent som å ukependle mellom jobb og familie; det går som kjent nokså dårlig. Graillot konkluderte lakonisk: "Jeg ønsket å lage en syrahbasert vin; det kunne jeg ikke gjøre med fulltidsjobb".

  • Frankrike

    Land

  • Rhône

    Distrikt

  • Alain Graillot

    Vinmaker

  • 20,0

    Antall eide hektar

  • 1984

    Grunnlagt

Jordsmonn og vitikultur

Jordsmonnet er en miks av kompakt sand- og grusholdig toppjord og store mengder steinmasser fra prehistoriske elveløp. Den mikrobiologiske balansen i vinmarkene rundt eiendommen Les Chênes Verts var i utgangspunktet ikke den aller beste som følge av et overskudd av kunstgjødsel og nitrogen i jordsmonnet, det hadde vært grisefarm her tidligere, men i dag er vinmarkene i langt bedre forfatning. Det gir seg utslag i merkbart bedre syreverdier, og særlig tydelig og ikke minst ønskelig er dette i varme årganger.

Graillot driver sine vinmarker etter moderne prinsipper for økologisk landbruk. Det pløyes for eksempel mellom radene av vinstokker for å lufte jorden, noe som øker den bakterielle aktiviteten i den øvre delen av jordsmonnet. Dette gjøres for at vinen skal få et mest mulig distinkt og individuelt uttrykk. Pløyingen kutter også røttene i overflaten av i de øvre jordlagene. Det tvinger i sin tur vinstokken til å utvikle dypere rotsystemer, noe som gjør stokkene mer motstandsdyktige mot ekstreme påvirkninger som varmestress og sterk nedbør.

Selv om en meget stor andel av flatlandscroze-vinmarkene i appellasjonen i dag høstes maskinelt, velger Graillot å videreføre den manuelle innhøstingen av domainets druer.

Vinifikasjon

Druene gis en kort periode med kaldmaserasjon før gjæringen starter. Temperaturen overstiger aldri 32 grader, med to daglige overpumpinger. Fermentering og maserasjon tar ca tre uker, noe avhengig av årgangens karakter. Kun lokal gjærsopp anvendes og ingen svoveltilsetting finner sted på dette tidspunktet i produksjonen. Vinen tilbringer 12 mnd på eikefat av varierende alder, den nye andelen ligger aldri høyere enn 5-10 %. Vinen gis en lett filtrering før den tappes på flaske.

Vinen som blir til La Guiraude er en seleksjon av det Graillot mener er de beste fatene i hver enkelt årgang. Er årgangen for dårlig, lages ingen Guiraude. Det har skjedd fire ganger siden 1993.

Vinmarksareal

De første par årgangene ble laget på grunnlag av druer fra innleide vinmarker, deretter startet Graillot systematisk å kjøpe opp vinmark. Og det gjør han fortsatt. I dag ligger det totale arealet på ca 20 ha fordelt på:

 

  • Hermitage (eierandel på 0,12 ha i vinmarken Greffieux, tilsvarende fire fat)
  • St.-Joseph (1,4 ha ved Andance og St.-Désiret)
  • Crozes-Hermitage (17,3 ha, der 2,6 ha er dedikert til hvite druer fordelt på marsanne (80%) og rousanne (20%).

 

Det siste oppkjøpet er en forlatt vinmark på ett hektar innenfor appellasjonsgrensene av Crozes-Hermitage ved Larnage, som følger naturlig i forlengelsen av Hermitage-berget. Nye stokker ble plantet i 2003. Graillots vinmarker ligger ellers i sin helhet rundt produksjonsfasilitetene på flatlandet i Chassis. Vinmarkene er beplantet mellom 1973 og 1978.