Tyskland

Italia

Frankrike

Hellas

Japan

Spania

Argentina

England

Australia

Skottland

Norge

Storbritannia

Østerrike

Ungarn

Chile

Portugal

Slovenia

Produsenter

PageHtmlOutputCachingEnabled

TitleFormat

ProducerActive

IsActive

DateOfEvent

Location

IsBlog

EndOfEvent

OutsideLink

MetaTitleAddOn

Venue

EventAttendanceMode

EventOffers

EventOffersCurrency

EventOffersPrice

EventOffersUrl

EventOrganizerName

EventOrganizerUrl

EventPerformer

EventStatus

VirtualLocation

PostalCode

Region

Country

LocationStreetAddress

EventValidFrom

Description

EndOfEventFullDay

DateOfEventFullDay

Utvalg

3 Winner

Mark Shannon og hans partner Elvezia Sbalchiero har lyktes i å gjøre primitivo til en av Italias mest omtalte druesorter. Ved å betale høye priser for de beste druene (fra 70 til 100 år gamle vinstokker) og kun fokusere på kvalitet og en moderne stil, har de revolusjonert primitivo-druens stil og tatt den til et helt nytt nivå. A Manos suksess kan videre i hvert fall delvis tilskrives kunnskapen Mark og Elvezia har opparbeidet seg etter 18 årganger i regionen. Ikke bare får de tilgang til Salentos beste druer, men dyrkerne deres har også innsett at hvis de vil ha den høyere prisen som A Mano betaler, må de sørge for å stadig øke druekvaliteten for hvert år som går.       

A Mano

Samtlige vinmarker ligger innenfor to kilometer fra vinhuset i Ingelheim, nord i Rheinhessen, og familien gj&oslash;r alt vinmarksarbeid selv. De kalkholdige vinmarkene har v&aelig;rt dyrket &oslash;kologisk siden 2016, og siden 2020 er de ogs&aring; kultivert etter biodynamiske og regenerative prinsipper. I noen av parsellene benyttes teknikken tr&eacute;ssage, som g&aring;r ut p&aring; at de apikale skuddene ikke beskj&aelig;res p&aring; sommerhalv&aring;ret, og istedenfor tvinnes til en slags flette. Dette er en teknikk som man blant annet ser hos enkelte innovative dyrkere i Burgund, og i tillegg til &aring; tilf&oslash;re skygge f&oslash;rer dette til sm&aring;, l&oslash;se klaser med h&oslash;y konsentrasjon. AdamsWein har sitt klare fokus p&aring; Sp&auml;tburgunder - alle helt t&oslash;rre, og av topp kvalitet &ndash; men det lages ogs&aring; hvitvin p&aring; Weissburgunder, Grauburgunder og Chardonnay. Samtlige viner er spontanfermentert p&aring; rustfrie st&aring;ltanker. De r&oslash;de vinene lages med hele klaser, hvilket endrer tanninstrukturen og gir vinene en unik kompleksitet. Lagringen varer i 12-18 m&aring;neder p&aring; store eikefat for kommunevinene og barriques for enkeltvinmarksvinene, og andelen ny eik ligger p&aring; maksimalt 20-25 prosent, avhengig av cuv&eacute;e. Det benyttes ingen klaring eller filtrering, og sm&aring; mengder sulfitt tilsettes bare ved tapping p&aring; flaske.

Adams Wein

Graillot har 20 hektar med vinmark i Crozes-Hermitage, for det meste fra Chassis-flaten av appellasjonen. Jordsmonnet er en miks av kompakt sand- og grusholdig toppjord og store mengder steinmasser fra prehistoriske elvel&oslash;p. Den mikrobiologiske balansen i vinmarkene rundt eiendommen &laquo;Les Ch&ecirc;nes Verts&raquo; var i utgangspunktet ikke den aller beste som f&oslash;lge av et overskudd av kunstgj&oslash;dsel og nitrogen i jordsmonnet, det hadde v&aelig;rt grisefarm her tidligere, men i dag er vinmarkene i langt bedre forfatning. Det gir seg utslag i merkbart bedre syreverdier, og s&aelig;rlig tydelig og ikke minst &oslash;nskelig er dette i varme &aring;rganger.
Graillot driver sine vinmarker etter moderne prinsipper for &oslash;kologisk landbruk. Det pl&oslash;yes for eksempel mellom radene av vinstokker for &aring; lufte jorden, noe som &oslash;ker den bakterielle aktiviteten i den &oslash;vre delen av jordsmonnet. Dette gj&oslash;res for at vinen skal f&aring; et mest mulig distinkt og individuelt uttrykk. Pl&oslash;yingen kutter ogs&aring; r&oslash;ttene i overflaten av i de &oslash;vre jordlagene. Det tvinger i sin tur vinstokken til &aring; utvikle dypere rotsystemer, noe som gj&oslash;r stokkene mer motstandsdyktige mot ekstreme p&aring;virkninger som varmestress og sterk nedb&oslash;r.
Selv om en meget stor andel av flatlandsvinmarkene i appellasjonen i dag h&oslash;stes maskinelt, velger Graillot &aring; videref&oslash;re den manuelle innh&oslash;stingen av domainets druer. Druene, som vanligvis beholdes som hele klaser, gis en kort periode med kaldmaserasjon f&oslash;r gj&aelig;ringen starter p&aring; betongtanker. Temperaturen overstiger aldri 32 grader, med to daglige overpumpinger. Fermentering og maserasjon varer i rundt tre uker, noe avhengig av &aring;rgangens karakter. Kun lokal gj&aelig;rsopp anvendes og ingen svoveltilsetting finner sted p&aring; dette tidspunktet i produksjonen. Vinene tilbringer 12 m&aring;neder p&aring; eikefat av varierende alder, men den nye andelen ligger aldri h&oslash;yere enn 5-10 prosent. Vinene gis en lett filtrering, men klares ikke, f&oslash;r de tappes p&aring; flaske.
Vinen som blir til La Guiraude er en seleksjon av det Graillot mener er de beste fatene i hver enkelt &aring;rgang. Er &aring;rgangen for d&aring;rlig, lages det ingen La Guiraude. Det har skjedd fire ganger siden 1993.
Den hvite Crozes-Hermitage lages p&aring; en kombinasjon av st&aring;ltank og 600-liters eikefat, som regel uten malolaktisk gj&aelig;ring. De f&oslash;rste par &aring;rgangene ble laget p&aring; grunnlag av druer fra innleide vinmarker, deretter startet Graillot systematisk &aring; kj&oslash;pe opp vinmark, og det gj&oslash;r han fortsatt. I dag ligger det totale arealet p&aring; rundt 20 hektar fordelt p&aring;:
<ul>
<li>Hermitage (eierandel p&aring; 0,12 ha i vinmarken Greffieux, tilsvarende fire fat). Vinmarken ble opprinnelig plantet med kloner i 1993, men ble i 2018 toppodet med s&eacute;lection massale fra Auguste Clape i Cornas.</li>
<li>Saint-Joseph (0.75 ha i Saint-Jean-de-Muzols og 0.75 ha i Saint-D&eacute;sirat)</li>
<li>Crozes-Hermitage (17.3 ha syrah, 2.6 ha hvite druer fordelt p&aring; marsanne (80%) og roussanne (20%).</li>
</ul>
&nbsp;
Det siste oppkj&oslash;pet er en forlatt vinmark p&aring; 1.0 hektar innenfor appellasjonsgrensene av Crozes-Hermitage ved Larnage, som naturlig f&oslash;lger i forlengelsen av Hermitage-berget. Nye stokker ble plantet i 2003. Fra 2018 har denne vinmarken blir tappet som en egen vin. Graillots vinmarker ligger ellers i sin helhet rundt produksjonsfasilitetene p&aring; flatlandet i Chassis, hvor vinmarkene ble beplantet mellom 1973 og 1978.

Alain Graillot

Under ledelse av br&oslash;drene Francesco, Giovanni, Matteo Allegrini, og deres kusine Silvia, st&aring;r Allegrini for en filosofi som forener tradisjon med innovasjon. Deres dedikasjon til &aring; bevare familiearven og de lokale tradisjonene, i kombinasjon med en vilje til &aring; utforske nye veier, etablerer dem som en ledestjerne i vinproduksjonen i Veneto. Med et spekter fra den lettdrikkelige og fruktige Valpolicella til den komplekse og rike Amarone, opprettholder Allegrini et konsekvent fokus p&aring; kvalitet, produktutvikling og innovasjon i prosesser, som uttrykker deres forpliktelse til vinproduksjon og markedsutvikling. Det var Giovanni Allegrini som f&oslash;rst startet med tapping av vin fra familiens eiendommer. P&aring; 1960-tallet markerte han seg, som den femte generasjonen Allegrini, med en n&oslash;kkelrolle i renessansen for Valpolicella-regionen. Med innf&oslash;ring av innovative og banebrytende metoder innen b&aring;de dyrking og vinmaking, behersket Giovanni kunsten &aring; produsere fremragende viner. Etter hans bortgang i 1983, overtok hans tre barn, Franco, Marilisa og Walter, stafettpinnen. I dag er det Francos barn, Francesco, Giovanni og Matteo, som sammen med deres kusine Silvia, b&aelig;rer Allegrinis lidenskap videre.

Allegrini

Alois Lageder har gjennom over 150 år med vinproduksjon alltid vært fokusert på å levere vin av høyeste kvalitet. Vinhuset fokuserer på bærekraftighet, og mye av produksjonen gjøres i dag etter biodynamiske prinsipper.  Vinene produseres av druer som er typiske for regionen. Alto Aldige byr på enorm variasjon i mikroklima, soleksponering og jordsmonn og er derfor en utmerket region for høyst individuelle viner med destinktivt preg av terroiret. I tillegg til 17 hektar med egne vinmarker, kjøper Alois Lageder inn druer fra en rekke lokale produsenter, noe som er nødvendig i en region der eierskapet i vinmarkene svært fragmentert. Alois Lageder er for øvrig veldig nøye med innkjøp av druer, og har en tett dialog med de eksterne produsentene om produksjon og kvalitet.    Cantina Riff Cantina Riff er Alois Lageders negociantprosjekt, der han kjøper druer fra lokale bønder. Lageder samarbeider tett med bøndene på langtidskontrakter for å ha best mulig kontroll og tilgang på godt druemateriale.

Alois Lageder

 Alpha Estate ble etablert i 1997 av den anerkjente ønologen Angelos Iatridis og vinbonden Makis Mavridis. Fra start valgte de en kvalitetsfilosofi som stod i skarp kontrast til den rådende kulturen i Hellas på 90 tallet: lave avlinger, streng seleksjon og kompromissløs vinmaking. Resultatet lot ikke vente på seg – internasjonal anerkjennelse fulgte raskt, og i dag regnes Alpha Estate som en av Hellas fremste produsenter.
I dag drives eiendommen videre av neste generasjon, Angeliki Iatridou og Emorfili Mavridou, som viderefører visjonen om bærekraftig vinproduksjon med mennesket og økosystemet i sentrum. Eiendommen ligger på Amyndeon-platået, 620 til 710 meter over havet, nær grensen til Nord-Makedonia. Området er preget av sandholdige jordsmonn, kalkrik undergrunn og et semi-kontinentalt klima med kalde vintre, varme somre og store temperatursvingninger mellom dag og natt. To nærliggende innsjøer bidrar til å moderere ekstremene og gir perfekte forhold for både lokale og internasjonale druer.
Samlet areal er 220 hektar fordelt på homogene vinmarker i svakt skrånende terreng. Plantetettheten er 5900 vinstokker pr ha, og avlingene holdes svært lave for å sikre konsentrasjon og balanse. Alt i vinkjelleren er designet for å minimere stress på druene og ivareta råvarens kvalitet:
Gravitasjonsflyt i produksjonen (ingen pumping).
Transport av druer i kjølerom rett etter høsting
Bruk av droner og værstasjoner for presis vitikultur.
Fokus på bærekraft    

Alpha Estate

Gjær er viktig i sakebrygging. Selv om gjær er det generelle navnet på mikroorganismen som spiller en viktig rolle i alkoholfermenteringen, er typen gjær som vanligvis brukes sakegjær, som er kultivert fra en gjærstamme ekstrahert fra sakemos. Amabuki bruker imidlertid blomstergjær, som er en gjærtype som er utvunnet fra blomster. Ulike typer blomstergjær kan ha alt fra myke og florale aromaer til kraftige og dype smaksprofiler. Hver type blomstergjær har sin egen tydelige distinkte smak og aroma, som den fruktige og skarpe aromaprofilen til abelia, eller den sofistikerte duften og robuste smaken av ringblomst, som skaper en aromaprofil som passer perfekt for oppvarmet sake.       

Amabuki Brewery

Jordsmonnet er granittrikt og n&aelig;ringsfattig, noe som holder avlingene nede. Anne-Sophie Dubois kultiverer vinmarkene p&aring; &oslash;kologisk vis, og bruker kompost i stedet for kjemisk gj&oslash;dsling.
Anne-Sophies &aring;tte hektar med vinmarker ligger i &eacute;n sammenhengende parsell med sitt eget &oslash;kosystem, hvor jordsmonnet spiller en viktig rolle.&nbsp;For &aring; styrke det biologiske mangfoldet er vinmarkene dekket av gress hele &aring;ret. Kun de beste druene blir plukket, utelukkende for hånd. Anne-Sophie foretrekker å bruke sementtanker og større nøytrale eikefat fremfor ny eik, noe som fremhever gamay-druens delikate karakter og gir vinene god balanse, flott frukt og finesse. Halvparten av vinene modnes med bunnfallet på fat (3-7 år gamle franske eikefat), og det gjøres ingen filtrering før vinen tappes på flaske. AOC Fleurie og AOC Bourgogne Gamay

Anne-Sophie Dubois

Weingut Ansgar Cl&uuml;sserath i Trittenheim i Mosel har v&aelig;rt i drift siden 1670, og drives n&aring; av Eva Cl&uuml;sserath-Wittmann i samarbeid med sin far Ansgar. De jobber med &oslash;kologiske metoder, grundig vinmarksarbeid, lave avlinger, og h&aring;ndplukking med fokus p&aring; optimalt h&oslash;stetidspunkt. I kjelleren er det spontanfermentering i store foudres som gjelder, med skallkontakt opp i 24 timer og lang bunnfallkontakt etter alkoholgj&aelig;ringen. T&aring;lmodighet trengs for &aring; lage gode viner, og tid f&aring;r de i familiens m&oslash;rke, kalde og fuktige kjeller.

Ansgar Clüsserath

Av de tre distriktene er Ghemme det minste, og har i realiteten bare med &eacute;n stor og betydningsfull produsent, nemlig Antichi Vigneti di Cantalupo. Det er i dag mindre enn 50 aktive produsenter i regionen, og antallet er &oslash;kende. Antichi Vigneti di Cantalupo disponerer i dag over ca 100 ha vinmark og vokser stadig i areal. Druematerialet til firmaets viner kommer fra terrasseanlagte &aring;ssidevinmarker p&aring; 250-300 meters h&oslash;yde med en karrig og lite fruktbar miks av grus, sand og leire, som ble dannet etter prehistoriske elvel&oslash;p i kombinasjon med moreneansamlinger etter at Monte Rosa-isbreen trakk seg tilbake mot slutten av siste istid. Generelt sett er jordsmonnet i Ghemme mer karrig enn hva tilfellet ellers er i Langhe. Historisk sett er Ghemme et gammelt omr&aring;de for produksjon av vin, arkeologiske utgravinger viser at det har v&aelig;rt dyrket druer og produsert vin i regionen i mer enn to tusen &aring;r. Arlunno-familien, dagens eiere av Antichi Vigneti di Cantalupo, ervervet vinmarker i Ghemme og omegnen rundt 1800. Familien har imidlertid hatt sin virksomhet i regionen siden 1500-tallet. F&oslash;rst i 1977 fikk eiendommen dagens navn. Toppvinene hos Antichi Vigneti di Cantalupo er enkeltvinmarksghemmene Collis Breclemae og Collis Carellae, begge vinmarker p&aring; ca 10 ha hver, som produserer 100 % nebbiolobasert vin med noks&aring; ulike sensoriske egenskaper. Vinmarken Collis Breclemae har et tyngre jordsmonn med en h&oslash;yere andel leire, og vinen smaker deretter: Dypt fruktig og fast med m&oslash;rk og jordlig smaksintensitet, betydelig vekt og fast struktur. Collis Carellae har mer stein og grus i jordsmonnsmiksen og vinmarken er langt bedre drenert. Collis Carellae er en typisk r&oslash;dfruktpreget ghemme, slank og elegant med delikat r&oslash;dfruktpreg og fine tanniner. Collis Breclemae og Collis Carellae produseres p&aring; tiln&aelig;rmet samme m&aring;te. Maserasjon og fermentasjon finner sted p&aring; 28-30 grader i 2-3 uker. Vinen overf&oslash;res deretter til store eikeliggere der den lagres og modnes videre i 25-30 mnd frem til tapping p&aring; flaske. Vanlig Ghemme produseres omtrent som de to store cru'ene, men med noe kortere opphold i eikeliggere.
En s&aelig;rpreget vin og ikke minst etterspurt vin fra Antichi Vigneti di Cantalupo er Il Mimo, en ros&eacute; basert p&aring; 100 % nebbiolo. Dens egenartede ripsfruktige, rike og samtidig syrlige stil har gjort den til en sv&aelig;rt popul&aelig;r vin i det norske markedet. Il Mimo har vanligvis 8 timer skallkontakt og fermenteres p&aring; 16-18 grader. Vinen gjennomg&aring;r ikke malolaktisk gj&aelig;ring for &aring; beholde en mest mulig ripspreget og energisk fersk r&oslash;dfrukt i vinen. Druematerialet til Agamium Nebbiolo Colline Novaresi stammer fra vinmarker i Colline Novarsi, som fikk sin DOC s&aring; sent som i 1994, og som ligger rett nord for kommunen Novara. Lovverket her gir et visst slingringsmonn med hensyn til druemiks; i Agamium er det imidlertid 100% nebbiolo snarere enn den tillatte minstegrensen p&aring; 85%. DOCG Ghemme, DOC Colline Novaresi

Antichi Vigneti di Cantalupo

Bierzo er en fjellendt vinregion i den nordvestlige delen av Castilla y Le&oacute;n. Som vindistrikt har riktig nok omr&aring;det mer til felles med Galicia. Klimaet har en nedkj&oslash;lende p&aring;virkning fra Atlanterhavet, jordsmonnet best&aring;r hovedsakelig av skifer, og ogs&aring; her er Menc&iacute;a den dominerende druesorten.
Vinen Encinas lages med druer fra tre gamle vinmarker i underomr&aring;dene Valtuille de Abajo og Otero i den nordvestlige delen av Bierzo. I tillegg tappes det enkeltvinmarksviner fra to av de mest ber&oslash;mte parsellene i omr&aring;det; &laquo;El Rapolao&raquo;, f&oslash;rst produsert i 2019, og &laquo;La Rata&raquo;, f&oslash;rst produsert i 2021. Vinene er hovedsakelig laget av Menc&iacute;a, men inneholder ogs&aring; sm&aring; mengder Bastardo og Alicante Bouschet. Vinene lages med lite grad av intervenering. Druene h&oslash;stes for h&aring;nd og spontanfermenteres som hele klaser p&aring; betongtanker, etter inspirasjon fra Graillot i Crozes-Hermitage. En av tankene som Antoine kj&oslash;pte var for stor til &aring; komme inn i vineriet, og derfor m&aring;tte de lage et hull i taket for &aring; f&aring; tanken p&aring; plass med kran! Etter Ra&uacute;l sitt forslag, fortsetter skallmaserasjon i en ekstra periode etter at alkoholgj&aelig;ringen er ferdig for &aring; f&aring; mer finkornede tanniner. Deretter lagres vinene i 10 m&aring;neder p&aring; store, brukte eikefat.

Antoine Graillot & Raúl Pérez

Jobard-familien har historie i Meursault siden 1860. Fran&ccedil;ois Jobard styrte eiendommen fra 1957 frem til hans s&oslash;nn Antoine tok over vinifikasjonen i 2005. Filosofien til familien er sentrert rundt vinmarkene, og de mener at arbeidet her er den viktigste faktoren for &aring; lage vin av h&oslash;y kvalitet. Fran&ccedil;ois brukte aldri ugressmidler, men vinmarkene ble ikke sertifisert &oslash;kologisk f&oslash;r i 2019. Antoine har gjort noen justeringer p&aring; vinifikasjonen sammenlignet med sin far.
Druematerialet presses langsomt p&aring; en gammel Willmess-presse og overf&oslash;res s&aring; til eikefat for fermentering uten tilsatt gj&aelig;r. Fran&ccedil;ois brukte &aring; lagre vinene i to &aring;r p&aring; fat, men Antoine har redusert dette til ett &aring;r, etterfulgt av opp mot 7 m&aring;neder p&aring; st&aring;ltank, som reduserer behovet for tilsetning av sulfitt. Vinene filtreres ogs&aring; n&aring; lett for &aring; gi &oslash;kt presisjon og friskhet. Det brukes aldri mer enn 20 prosent nye fat og ingen b&acirc;ttonage p&aring; noen av vinene.
Vinstilen her i huset er syrlig, klar, reservert og lagringssterk. Vinmarkene til Domaine Jobard er sentrert rundt Meursault. Her lages det tre kommuneviner, Meursault (3.0 ha, 1960-1999), samt lieux-dit&rsquo;ene &laquo;En la Barre&raquo; (1.3 ha, 1975), &laquo;Les Tillets&raquo; (0.64 ha, 1980) og &laquo;Clos le Meix Tavaux&raquo; (0.34 ha, 1984). &nbsp;Videre kommer tre premier cru-viner fra Genevri&egrave;res (0.53 ha, 1974), Charmes (0.16 ha, 1963) og Poruzots (0.8 ha, 1978), Meursault-Blagny 1er Cru (0.50 ha, 1957/2009).
Det lages en kommunevin fra Puligny-Montrachet &laquo;Le Tr&eacute;zin&raquo; (0.17 ha, 1956), samt to premier cru-viner fra Saint-Aubin; Sur le Sentier du Clou (0.40 ha, 1961/1987/1990) og Derri&egrave;re Chez Edouard (0.12 ha, 2015).
Nytt fra 2019 var oppkj&oslash;pet av vinmarkene til den nedlagte eiendommen Domaine Andr&eacute; Mussy. Disse ligger i Pommard, Beaune og Volnay, og med det har det blitt introdusert en rekke r&oslash;dviner til portef&oslash;ljen. Antoine &oslash;nsker &aring; lage en lettere, mer parfymert og tilgjengelig stil fra Pommard, som ellers er kjent for relativt strukturerte viner.

Antoine Jobard

Etter at Georgios Argyros overlot styringen til sin s&oslash;nn Matthaios Argyros i 1950, &oslash;kte gradvis st&oslash;rrelsen p&aring; vinmarkene til 6 hektar totalt. P&aring; vei mot 1970-tallet fokuserte driften hovedsakelig p&aring; produksjon av rimelig bulkvin, i likhet med mange andre vinprodusenter p&aring; Santorini. Det var f&oslash;rst under Yiannis Argyros, den tredje generasjonens eier av ving&aring;rden, som tok over ansvaret i 1974, at produsenten virkelig opplevde en renessanse. Vinens kvalitetsniv&aring; ble hevet og appellerte til et bredere publikum. Under Yiannis Argryos' ledelse &oslash;kte vinmarkene i st&oslash;rrelse, fra 25 hektar til over 100 hektar. Bulkvinen ble erstattet av vin som ble tappet p&aring; flaske p&aring; eiendommen, og den f&oslash;rste flasken fra Estate Argyros ble introdusert i 1987. I dag er ving&aring;rden ledet av Matthew Argyros, fjerde generasjons vinmaker, i samarbeid med &oslash;nologen Michalis Probonas. Estate Argyros har n&aring; imponerende 130 hektar med &oslash;kologiske vinmarker, noe som plasserer dem blant Santorinis st&oslash;rste vinprodusenter. Et nytt vineri, ferdigstilt i 2014, finnes i Episkopi Gonia landsbyen. Santorini har et unikt terroir. &Oslash;yen ligger p&aring; en vulkan og toppjorden best&aring;r av sand, vulkansk aske, pimpstein og magmatisk lava, noe som bidrar til at vinene ofte viser en karakteristisk salinitet. Dette gj&oslash;r ogs&aring; at vinlusen phylloxera ikke er en utfordring. Noe som derimot m&aring; hensyntas flere steder p&aring; &oslash;ya er den sterke vinden, og derfor er disse vinmarkene tradisjonelt bundet opp med en metode som kalles kouloura, som inneb&aelig;rer at plantens vekst hvert &aring;r bindes rundt veksten fra det forrige &aring;ret og over tid danner en beskyttende kurv. Dette er sv&aelig;rt arbeidskrevende, men gj&oslash;r ogs&aring; at plantene klarer &aring; samle tilstrekkelig fuktighet, noe som eliminerer behovet for vanning. En annen variant som Estate Argyros benytter i mindre vindutsatte omr&aring;der, er koulouri, hvor planten bindes opp h&oslash;yere, har mindre treverk og gir mer eksponerte klaser, noe som vil si mer direkte sollys, men ogs&aring; bedre ventilering.
Vinstokkene til Estate Argyros er upodede og sv&aelig;rt gamle. I gjennomsnitt er plantene 70 &aring;r gamle, men de eldste har en alder p&aring; opp mot 220 &aring;r. Vinmarkene kultiveres p&aring; &oslash;kologisk vis, og biodynamiske prinsipper anvendes ogs&aring; i noen av toppvinmarkene. Utbyttene i dette t&oslash;ffe, t&oslash;rre klimaet ligger p&aring; beskjedne 20 hektoliter per hektar. De fleste av vinene til Argyros fermenteres ved 16-17 grader i st&aring;ltanker og lagres en liten periode p&aring; det fine bunnfallet. Toppvinene Cuvee Evdemon og Cuvee Monsignori lages fra meget gamle planter og lagres lenger f&oslash;r tapping p&aring; flaske. Cuvee Evdemon er i tillegg delvis fermentert og lagret p&aring; eikefat. Den tradisjonelle vinen Nykteri h&oslash;stes opptil tre uker senere enn normalt og blir fermentert p&aring; eikefat.

Argyros

Br&eacute;z&eacute; er et unikt sted p&aring; grunn av sin relativt h&oslash;ye beliggenhet og s&aelig;rdeles nyanserte geologiske profil. Med betydelig tilstedev&aelig;relse av tuffeau, (en por&oslash;s, krittaktig kalkstein som ogs&aring; ble brukt i konstruksjonen av mye av Loires renessansearkitektur) resulterer det i meget mineralsk Chenin Blanc og Cabernet Franc. Leire og sand gir kropp til de r&oslash;de vinene og rikhet til de hvite. Arnaud's drivende ambisjon er &aring; virkelig forst&aring; og fremvise forskjellene innen denne ekstraordin&aelig;re appelasjonen. I kjelleren jobber Arnaud etter konsekvente metoder for &aring; fremheve hver enkelt vinmark. Saumur Blanc og Rouge er vinifisert og lagret utelukkende i st&aring;ltanker for &aring; opprettholde frukt og friskhet. Clos'ene ser en andel ny eik og har lenger &eacute;levage. Druene blir alltid avstilket.

Arnaud Lambert

"Det finnes ingen snarveier til god kvalitet, og det finnes ingen snarveier for å spare tid!" Essensen i Benantis filosofi dreier seg ikke bare om vinproduksjon, men også om selve livet. Vinene deres er preget av familiens respekt for Etna med dets tradisjoner og unike biologiske mangfold, og gjennom vinene ønsker Benanti å formidle essensen av det mangfoldige Sicilia. I&nbsp;Viagrande, rett utenfor Catania, startet Giuseppe Benanti opp med vinproduksjon p&aring; en av sin fars gamle g&aring;rder p&aring; slutten av 1800-tallet. Etter omfattende studier av jordsmonn og gamle kloner gjenopplivet Giuseppes barnebarn ved samme navn vinhuset i 1988, og det ble et l&oslash;ft for vinproduksjonen b&aring;de p&aring; Etna og hele Sicilia.
I 2012 overtok tvillingbr&oslash;drene Salvino og Antonio, og satte umiddelbart i gang det de selv kaller en brutal og effektiv endringsprosess, ettersom Benanti p&aring; denne tiden hadde mistet mye av sin identitet.&nbsp;Siden den gang er eiendommen utvidet til dagens st&oslash;rrelse p&aring; 30 hektar, samtidig som fokuset p&aring; b&aelig;rekraft er &oslash;kt. Klimaet er varmt med 300 soldager i året, men terrasserte og høyt beliggende vinmarker med skrint vulkansk jordsmonn, avkjølende vind og kjølige netter sørger for å moderere temperaturene og muliggjøre optimal druemodning. Cantina Benanti produserer også egen grappa og olivenolje.

Benanti

Benjamin vokste opp i Beaune og befant seg naturlig omgitt av vinstokker - til tross for at han kom fra en familie som ikke produserte vin. Hans nysgjerrighet f&oslash;rte ham til Lyc&eacute;e Viticole i en alder av 15, til sin bestemors store fortvilelse. Med mindre man kom fra en vinproduserende familie ble tekniske skoler sett p&aring; som det siste alternativet n&aring;r annet hadde mislyktes. Selv om Leroux var ganske flink i andre fag p&aring; skolen tenkte han kun p&aring; vin. For &aring; tilfresdstille b&aring;de hans og familiens &oslash;nsker valgte han et generelt landbruksstudie, med mulighet for fordypning i vitikultur og &oslash;nologi. Innerst inne var det ingen tvil om hvor studiene ville lede ham.
I l&oslash;pet av de tre &aring;rene f&oslash;r sin baccalaur&eacute;at (bachelor grad) l&aelig;rte Benjamin det meste som var &aring; l&aelig;re om beskj&aelig;ring og innh&oslash;sting via sine deltidsjobber rundt om i Burgund. Som 15-&aring;ring fikk han sin f&oslash;rste praksisplass hos Comte Armand, under Pascal Marchand, og det var nok en av de viktigste for ham. Tidlig p&aring; 1990-tallet var det et f&aring;tall vinmakere som diskuterte biodynamisk landbruk og svovelreduksjon - Marchand var &eacute;n av de som gjorde det. Jean-Claude Rateau, Emmanuel Giboulot og Yvon Contat kan ogs&aring; nevnes. "Dette var en gruppe mennesker som startet &aring; tenke at man kanskje kunne gj&oslash;re ting annerledes." Sier Leroux i et intervju. Med inspirasjon fra denne gruppens autodidaktisme, kombinert med nysgjerrighet og lidenskap for b&aelig;rekraftig landbruk, var dette kanskje de mest formative &aring;rene av Benjamin's spirende karriere.
Hans andre praksisplass var hos ITV, et statlig organ som forsket p&aring; alle slags saker knyttet til vindyrking og vinproduksjon. De unders&oslash;kte p&aring; den tiden bivirkninger ved bruk av kjemikalier hos ving&aring;rdene. Benjamin hadde b&aring;de empiriske og vitenskapelige synspunkter fra start. Til tross for sin unge alder valgte han &aring; avslutte begge praksisplassene, med en inderlig overbevisning om at &oslash;kologisk og biodynamisk landbruk var m&aring;ten &aring; f&aring; til positive endringer i Burgund.&nbsp;&nbsp;
Interessen for Pinot Noir og Chardonnay f&oslash;rte ham deretter til Domaine Drouhin i Oregon i 1994. Han kom tilbake til Burgund og avsluttet sin &oslash;nologigrad i Dijon, hvor han overraskende var den eneste regionale innf&oslash;dte i eksamensklassen. Uten vinstokker til&oslash;rende familiens navn, ble Benjamin's appetitt p&aring; reiser umettelig.
P&aring; universitetet ble han fortalt at hans eneste mulighet var &aring; gjennomf&oslash;re sin neste praksis i Burgund. Ben tok saken i egne hender og ba l&aelig;reren sin underskrive et dokument p&aring; en veldig travel dag - et som tillot ham &aring; f&aring; praksisplass hos Cos d&rsquo;Estournel i Bordeaux. Det var f&oslash;rste gang i livet han var borte fra Pinot Noir og Chardonnay og tilskriver d&rsquo;Estournel's sterke innvirking p&aring; hans kunnskap om blending. Samme &aring;r jobbet Benjamin en ekstra vin-h&oslash;st sammen med Jean-Yves Devevey i Burgund, som var fantastisk, og han klarte &aring; overbevise en offiser om &aring; la ham unnslippe sin obligatoriske ett&aring;rige milit&aelig;re plikt. Videre dro Leroux til den s&oslash;rlige halvkule for &aring; lage Sauvignon Blanc p&aring; en industriell ving&aring;rd i New Zeland. Dette ga ikke mersmak og Benjamin sier: "&Aring; lage Sauvignon Blanc l&aelig;rte meg at jeg aldri igjen kommer til &aring; lage Sauvignon Blanc!"
To uker f&oslash;r avreise til New Zeland ble Benjamin tilbudt en stilling hos Louis Jadot, et tilbud som ble liggende p&aring; bordet frem til han var tilbake. Benjamin takket ja til stillingen, men inns&aring; fort at han ikke &oslash;nsket &aring; jobbe for et vineri av den st&oslash;rrelsen. Rundt den samme tiden &oslash;nsket Pascal Marchand &aring; gj&oslash;re en endring, og snakket om &aring; avtre sin stilling hos Comte Armand. Benjamin var f&oslash;rstevalget som hans etterf&oslash;lger. Som 24-&aring;ring, i 1999, startet han hos Comte Armand.&nbsp;
Noen &aring;r senere mottok Benjamin et fristende tilbud fra Anne-Claude Leflaive, men han hadde ogs&aring; lekt med tanken om &aring; starte sin egen n&eacute;goce. Inspirasjonen kom fra det lille n&eacute;goce-prosjektet han hadde startet for Comte Armand i 2001 med kj&oslash;pte druer fra Auxey-Duresses og Meursault, det var da Benjamin inns&aring; at han fortsatt kunne lage seri&oslash;s vin uten &aring; dyrke sin egen frukt. Pierre Morey, som var teknisk direkt&oslash;r hos Leflaive p&aring; den tiden, st&oslash;ttet valget av Leroux som hans etterf&oslash;lger, men r&aring;det ham til &aring; beholde litt frihet. Ideen om et sideprosjekt passet ikke for Leflaive, men oppfordret ham til &aring; dr&oslash;fte ideen med Comte Armand. "Jeg sa, dette er situasjonen: Jeg har et smigrende forslag, jeg ber ikke om l&oslash;nns&oslash;kning for &aring; bli, men jeg ber om frihet til &aring; starte min egen etikett" gjenforteller han. Og akkurat slik, i 2007, skjedde det.
Leroux og forretningspartneren, som han hadde m&oslash;tt via Jasper Morris i England, diskuterte kj&oslash;p av vinmarker, men f&oslash;rsteprioritet var &aring; g&aring; til anskaffelse av sitt eget vineri. De fant etter hvert et gammelt vineri, bygget i 1848, som tildligere tilh&oslash;rte Jaboulet-Vercherre. Vineriet var overveldende stort, gammelt og trengte mye arbeid. Tanken var &aring; leie ut deler av lokalet til andre vinmakere. F&oslash;rste leietaker ble Dominique Lafon, som trengte et sted for sin egen n&eacute;goce. Videre ble det leid ut til blant annet Nicolas Potel og Nicolas Rossignol, som ble der til og med 2016 &aring;rgangen. Da hadde Leroux's produksjon vokst seg stor nok, og han trengte ikke lenger romkamerater.
Bejanmin's f&oslash;rste kj&oslash;p av vinmark var 0,16 hektar Batard-Montrachet i 2009. I 2013 kj&oslash;pte han 3,5 hektar p&aring; tvers av forskjellige steder i Meursault, og &oslash;kte sakte behodningen gjennom p&aring;f&oslash;lgende kj&oslash;p eller leieavtaler opp til de 8 hektarene han har i dag. Leroux har jobbet &oslash;kologisk og biodynamisk fra begynnelsen, det tok ham flere &aring;r &aring; s&oslash;ke om &oslash;kologisk sertifisering, som kom i 2016. N&aring;r det gjelder biodynamikk, sier Benjamin at: "det er en filosofi, ikke en teknikk. Det jeg liker mest med det er effekten det har p&aring; hele teamet. Det l&aelig;rer dem &aring; observere, ikke bare planten, men det som omgir den - &aring; tenke p&aring; hele milj&oslash;et og ikke lete etter den enkleste m&aring;ten &aring; gj&oslash;re noe p&aring;. Det er menneskelig natur. Vi har alle en tendens til &aring; lete etter den enkleste veien ut. Men noen ganger handler det ikke om oss, det handler om vinstokker eller jord - du m&aring; ta beslutninger, ikke bare tenke p&aring; deg selv." Han planlegger imidlertid ikke &aring; oppn&aring; en biodynamisk sertifisering. "Hvis det blir behandlet som en oppskrift, fungerer det ikke, og sertifiseringen er litt av en oppskrift". Hvite viner
Frukten knuses ikke, bortsett fra n&aring;r juiceforholdet er lavt. Hele klaser presses i en pneumatisk presse. Lengden p&aring; syklusen avhenger av &aring;rgangen, men den ligger vanligvis p&aring; omlag tre timer. Fermentering skjer med hjelp av stedegen gj&aelig;r. Vinene lagres i 12 til 22 m&aring;neder i en rekke forskjellige kar, noen ganger tanker av rustfritt st&aring;l, men mest p&aring; fat eller foudres av varierende st&oslash;rrelse, stavtykkelse og alder. Andelen ny eik varierer fra ingen til 30%. Svovel tilsettes vanligvis p&aring; v&aring;ren n&aring;r kjelleren varmes opp. Filtrering unng&aring;s om mulig. N&aring;r filtrering skjer, er det vanligvis i modne &aring;rganger som sliter med &aring; stabilisere seg, og bare for de siste literene i tanken som representerer omtrent 10% av en cuv&eacute;e. Leroux pleide tidligere &aring; favorisere skrukork, men fra og med 2019 vil de hvite vinene ha Diam kork. Total svovel ved tapping er 50 til 70 ppm.
R&oslash;de viner
Bruk av hele klaser varierer fra ingen til 30%, med noen f&aring; unntak. Det avhenger av det genetiske materialet og modenheten og den endelige avgj&oslash;relsen tas p&aring; sorteringsbordet. Frukten avkj&oslash;les til 15 &deg; C, hvoretter gj&aelig;ringen starter med hjelp av stedegen gj&aelig;r. En liten mengde svovel tilsettes druene, mindre enn 10 ppm. Hvis fermenteringen sliter med &aring; starte brukes juice fra en allerede gj&aelig;rende tank som hjelpemiddel for &aring; starte gj&aelig;ringen. Maserasjonen varer i omtrent tre uker, ca halvpartene av drueskallene brukes. Generelt gj&oslash;res det "pump-overs" i begynnelsen og "punch-downs" mot slutten - totalt 3 til 5 ganger. Antall gjentakelser avgj&oslash;res ved &aring; smake. &Eacute;n tank kan st&aring; uber&oslash;rt i flere dager. Vinene lagres i 12 til 22 m&aring;neder, for det meste p&aring; fat hvorav maksimalt 30% nye, og noen i store trefoudres. Svovel tilsettes n&aring;r kjelleren varmes opp p&aring; v&aring;ren. De r&oslash;de vinene blir nesten aldri klarnet og filtrering er sv&aelig;rt sjelden. Leroux bruker naturkork p&aring; de r&oslash;de vinene. Total svovel ved tapping varierer fra 40 til 50 ppm. Domainet eier 8 hektar vinmark med &oslash;kologisk sertifisering, og ut&oslash;ver biodynamisk praksis. De innkj&oslash;pte druene kommer fra 20 hektar spredt utover Burgund og omfatter alle kvaliteter i Burgund-hierarkiet. Fra Gevrey-Chambertin i nord til Chassagne-Montrachet i s&oslash;r - druene dyrkes &oslash;kologisk, biodynamisk eller lutte raisonn&eacute;e. 
Hvite viner
<ul>
<li>Aligot&eacute;</li>
<li>Bourgogne</li>
<li>Auxey-Duresses Blanc</li>
<li>Monthelie Les Duresses</li>
<li>Puligny-Montrachet</li>
<li>Meursault</li>
<li>Meursault Les Vireuils</li>
<li>Meursault 1er&nbsp;Cru La Pi&egrave;ce Sous Le Bois</li>
<li>Meursault 1er&nbsp;Cru Genevri&egrave;res Dessous</li>
<li>Meursault 1er&nbsp;Cru Genevri&egrave;res Dessus</li>
<li>Meursault 1er&nbsp;Cru Le Porusot</li>
<li>Chassagne-Montrachet Blanc 1er&nbsp;Cru Abbaye De Morgeot</li>
<li>Chassagne-Montrachet 1er&nbsp;Cru Les Embaz&eacute;es</li>
<li>Chassagne-Montrachet 1er&nbsp;Cru T&ecirc;te du Clos</li>
<li>Batard-Montrachet Grand Cru</li>
<li>Corton Charlemagne Grand Cru </li>
</ul>
R&oslash;de viner
<ul>
<li>Bourgogne</li>
<li>Blagny 1er&nbsp;Cru La Pi&egrave;ce sous le Bois</li>
<li>Chambolle-Musigny</li>
<li>Chambolle-Musigny 1er&nbsp;Cru Les Amoureuses</li>
<li>Gevrey-Chambertin</li>
<li>Gevrey-Chambertin 1er&nbsp;Cru Les Champeaux</li>
<li>Gevrey-Chambertin 1er&nbsp;Cru La Perri&egrave;re</li>
<li>Gevrey-Chambertin 1er&nbsp;Cru Les Goulots</li>
<li>Nuits-Saint-Georges</li>
<li>Nuits-Saint-Georges Les Allots</li>
<li>Nuits-Saint-Georges 1er&nbsp;Cru Aux Boudots</li>
<li>Nuits-Saint-Georges Rouge 1er&nbsp;Cru Aux Thorey</li>
<li>Pommard</li>
<li>Pommard 1er&nbsp;Cru Rugiens-Hauts</li>
<li>Savigny Rouge</li>
<li>Savigny-les-Beaune 1er&nbsp;Cru Les Hauts Jarrons</li>
<li>Volnay</li>
<li>Volnay 1er&nbsp;Cru Clos de la Cave Des Ducs Monopole</li>
<li>Volnay 1er&nbsp;Cru Les Mitans</li>
<li>Volnay 1er&nbsp;Cru Les Caillerets</li>
<li>Vosne-Roman&eacute;e</li>
<li>Vosne-Roman&eacute;e 1er&nbsp;Cru Au Dessus des Malconsorts</li>
<li>Bonnes-Mares Grand Cru</li>
<li>Chambertin Grand Cru</li>
<li>Clos de la Roche Grand Cru</li>
<li>Clos de Vougeot Grand Cru Petit Maupertuis</li>
<li>Corton Grand Cru</li>
<li>Echezeaux Grand Cru</li>
<li>Mazoy&egrave;res-Chambertin Grand Cru</li>
</ul>

Benjamin Leroux

Benoit Moreau jobbet fra 1990 i vinmarkene p&aring; familieeiendommen Domaine Bernard Moreau &amp; Fils sammen med hans far, Bernard, og hans bror Alex, f&oslash;r han valgte &aring; skille ut sin del av vinmarkene og starte sin egen eiendom. Hans f&oslash;rste &aring;rgang under egen etikett, 2020, er utelukkende laget av innkj&oslash;pte druer fra &oslash;kologiske og biodynamiske vinmarker i og rundt Chassagne-Montrachet, for det var ikke f&oslash;r i november dette &aring;ret at hans del av familievinmarkene, totalt 4,2 hektar, kom under hans eie. Den f&oslash;rste &aring;rgangen produsert fra egne vinmarker er dermed 2021. Vinmarkene befinner seg i noen av de beste lokasjonene i Chassagne-Montrachet og Saint-Aubin og kultiveres etter biodynamiske prinsipper. Sertifiseringsprosessen er underveis. Det benyttes stor grad av manuelt arbeid, og til pl&oslash;ying benyttes sm&aring; og lette maskiner for &aring; unng&aring; at jorden kompakteres. Gr&oslash;nne cover crops vokser mellom radene, noe som tilf&oslash;rer organisk masse til jorden, samt bidrar med beskyttelse mot sommervarmen. Det eksperimenteres ogs&aring; med tr&eacute;ssage, en teknikk man ser mer og mer til i Burgund og som inneb&aelig;rer at plantene ikke beskj&aelig;res om sommeren, men isteden f&aring;r vokse h&oslash;yere opp og blir bundet ned i en slags flette. Druene til de hvite vinene knuses noen ganger f&oslash;r pressingen og noen ganger ikke, avhengig av modningen. Vinifikasjonen finner sted uten tilsatt gj&aelig;r p&aring; 228-liters eikefat og den p&aring;f&oslash;lgende lagringen varer i 18 m&aring;neder. De r&oslash;de vinene lages med varierende mengder hele klaser, avhengig av &aring;rgangen, ogs&aring; her med lokal gj&aelig;r, og med en sk&aring;nsom maserasjon, eller rettere sagt infusjon. Vinene tappes under h&oslash;ykvalitets naturkork og forsegles med voks. Viner I Chassagne-Montrachet produseres det hvite viner fra f&oslash;lgende premier-cru-vinmarker; Grandes Ruchottes (0.17 ha), Fairendes (0.10 ha), La Maltroie (0.34 ha), Chenevottes, Champ Gain og Cardeuse (0.15 ha), som ogs&aring; finnes i r&oslash;d utgave. Det lages ogs&aring; to hvite kommuneviner; Chassagne-Montrachet, som en blend av seks ulike parseller, Chassagne-Montrachet &laquo;Charri&egrave;res&raquo; (0.25 ha), fra en lieu-dit p&aring; flaten under 1er Cru Vide Bourse, samt den r&oslash;de Chassagne-Montrachet Vieilles Vignes. I tillegg produseres Saint-Aubin 1er Cru En Remilly (0.28 ha) og en Bourgogne Blanc fra tre parseller i Chassagne-Montrachet. Vinene gir et elegant og livlig bilde av Chassagne-Montrachet.
Benoit Moreau lager ogs&aring; vin under navnet L&rsquo;Arlesienne fra 1,7 hektar med vinmark i Beaujolais.

Benoit Moreau

Bernard jobbet tidligere i en fabrikk i Tournon f&oslash;r han begynte med vinproduksjon som femte generasjon i 1980. P&aring; denne tiden hadde familien 0.56 hektar med vinmark i Hermitage. Dette &oslash;kte etter hvert til 1.7 hektar i toppvinmarkene &laquo;Le M&eacute;al&raquo;, &laquo;Les Bessards&raquo; og &laquo;Les Greffieux&raquo;. Bernard er i ferd med &aring; pensjonere seg og har fra 2021 bare laget vin fra 0.2 hektar i &laquo;Le M&eacute;al&raquo;, plantet av hans far i 1960, mens de resterende 1.5 hektar er leid ut til hans svigers&oslash;nn Emmanuel Darnaud. Faurie produserte ogs&aring; Saint-Joseph fra vinmarken &laquo;Dardouille&raquo; i Tournon fram til parsellen ble overf&oslash;rt til Darnaud i 2013. Vinmarkene har gamle planter med s&eacute;rine, en lokal og h&oslash;yt verdsatt klone av syrah.
Faurie har skilt seg litt ut i Hermitage ved &aring; lage vinmarksspesifikke viner fremfor &aring; n&oslash;dvendigvis blende parsellene sammen, s&aring;nn som for eksempel Jean-Louis Chave er kjent for &aring; gj&oslash;re. Vinene har lik etikett, men kan skilles fra hverandre med hjelp av fargen p&aring; kapselen. Greffieux/Bessards har hvit folie og Bessards/M&eacute;al har gullfarget folie. I enkelte &aring;rganger lages det ogs&aring; ren Bessards med r&oslash;d folie og ren M&eacute;al med gullfarget folie og bokstaven &laquo;M&raquo;
Vinmarksarbeidet gjennomf&oslash;res for h&aring;nd av Bernard selv eller med hest, og foreg&aring;r uten kjemiske spr&oslash;ytemidler. Beskj&aelig;ringen blir gjort i takt med m&aring;nefasene (&laquo;The first quarter of a new moon encourages too much leaf growth&raquo;). Vinifikasjonen hos Faurie er tradisjonell med bruk av hele klaser og uten tilsatt gj&aelig;r. Maserasjonen varer i 18-21 dager p&aring; gamle eiketanker med en kombinasjon av remontage (overpumping av druemost) og pig&eacute;age (nedpressing av drueskall). Etter gj&aelig;ringen lagres vinene i 15-24 m&aring;neder p&aring; eikefat av ulike st&oslash;rrelser. Andelen ny eik ligger p&aring; 0-30 prosent, avehngig av cuv&eacute;e. Vinene klares ikke, men filtreres lett.
N&aring;r det kommer til hvit Hermitage er Faurie s&aring; &aring; si den enste produsenten i appellasjonen som blokkerer (i hvert fall delvis) den malolaktiske gj&aelig;ringen. Vinen kommer fra en liten parsell med Marsanne-planter fra 1920- og 1960-tallet i &laquo;Les Greffieux&raquo;, og lagres i 6-8 m&aring;neder p&aring; prim&aelig;rt brukte eikefat.

Bernard Faurie

  Vinmarkene har forskjellige jordsmonn. 65% av vinmarkene er kalkbaserte med store mengder delvis nedbrutt stein, herunder flint, på overflaten ("caillotes"), 32% består av en miks av leire og kalkstein (terre blanche) mens de resterende 3% av jordsmonnet er flintbasert (silex). De tre jordsmonnstypene gir seg utslag i ulike vintyper: "Caillotes" gir en fruktig og floral vinstil, terre blanche gir en fruktig og samtidig mineralsk vintype, mens silex produserer harde, mineralske og kantete viner. Etter pressingen kjøles mosten ned til 7-8 grader for utfelling av bunnfall og urenheter (débourbage). Deretter heves temperaturen og fermenteringen starter ved ca 15 grader. Cuvaisontiden er ca tre uker. Vinen modnes og oppbevares på ståltank før den tappes på våren året etter vinhøsten.    

Bernard Reverdy

 Borja er en allsidig fyr som tok over familiens vinhus i 2011 etter en karriere som både brannmann og racerbilmekaniker. Han satte umiddelbart i gang med flere omfattende endringer med mål om å lage rene jordsmonnsviner som på en best mulig måte uttrykker det unike terroiret i de ypperste vinmarkene på Tenerife. Metoden er kjent og brukt av mange gode vinprodusenter over hele verden - det handler selvfølgelig om å gå tilbake til røttene. Borja har lagt om til en mer bærekraftig og biodynamisk inspirert vitikultur, med dyrking av utelukkende stedegne druer som listán negro og listán blanco (palomino fino), vijariego negro og babosa negro (sumoll), hovedsakelig upodete stokker og lave avlinger i vinmarker med stort biologisk mangfold. I kjelleren ekstraheres vinene skånsomt på nøytrale fat, stål- eller betongtanker for å bevare finesse. Vinene spontanfermenteres, og han benytter hel eller delvis helklasefermentering på de røde vinene, avhengig av druetype og årgang. Borja er ingen fanatiker og er pragmatisk i sin vei til målet. Er traktor det mest hensiktsmessige bruker han det. Truer sykdom vinplantene behandler han dem, men så skånsomt som mulig med økologiske preparater. Og han tilsetter svovel før tapping.  DO Ycoden-Daute-Isora  

Borja Pérez

Fratelli Brovia holder til i kommunen Castiglione Falletto, og produserer vin fra i underkant av 20 hektar vinmark med geografisk plassering i henholdsvis Barolo-kommunene Castiglione Falletto og Serralunga d&rsquo;Alba. Dette omfatter andeler i de ber&oslash;mte cru-ene Rocche, Villero og Garbl&egrave;t Sue ligger i Castiglione Falletto, mens Ca'Mia er lokalisert i Serralunga d&rsquo;Alba.
Vinmarken Rocce (1,5 hektar beplantet i 1966) i Castiglione Falletto har et kalkholdig jordsmonn iblandet sand, og ligger syd&oslash;stlig eksponert cirka 350 meter over havet. Villero (1,5 hektar beplantet i 1961) i samme kommune har likeledes kalkholdig jordsmonn med en andel leire i miksen, noe som gir et noks&aring; kompakt jordsmonn og en noe mer rustikk og kraftig vintype. Eksponeringen her er sydvestlig, og vinmarken ligger ogs&aring; ved 350 meter over havet. Garblet Su&eacute; (0,7 hektar beplantet i 1970 og 1979) ligger sydvestvendt til ved 250 meter over havet og har et variert jordsmonn der leiregehalten varierer mye; minst i de h&oslash;yere og mest i de lavere delene av vinmarken. Ca'Mia (1 hektar beplantet i 1955) i Serralunga d&rsquo;Alba er en hovedsakelig kalksteinbasert vinmark som ligger 350 meter over havet med syd- til syd&oslash;stlig eksponering. Barbaresco Rio Sordo (0,8 hektar beplantet i 1960) har et leire- og kalksteinsbasert jordsmonn. Vinmarken ligger 330 meter over havet og er vendt mot sydvest.
Beplantningen er fordelt p&aring; 55 prosent nebbiolo fra Barolo-sonen, 25 prosent dolcetto, 10 prosent barbera og 10 prosent nebbiolo fra Langhe-sonen, samt mindre deler freisa og arneis. Vinmarksarbeidet er &oslash;kologisk, men uten sertifisering. Hele portef&oslash;ljen til Brovia er produsert i en typisk tradisjonell stil p&aring; en kombinasjon av botti, barriques og st&aring;ltank. Druene h&oslash;stes for h&aring;nd og knuses lett f&oslash;r fermentering ved temperaturer p&aring; rundt 28-30 grader. Maserasjonstiden avhenger av druesort.
De nebbiolo-baserte vinene fra DOCG Barolo gj&aelig;res i store slovenske eikeliggere og franske eikefat med en total maserasjonstid p&aring; 15-20 dager. Vinene overf&oslash;res deretter til franske eikefat p&aring; 30 hektoliter for et opphold p&aring; 2 &aring;r.
Nebbiolo d'Alba Valmaggione (0,5 hektar beplantet i 1975) fra vinmarker i Vezza fermenteres i 10-15 dager og modnes p&aring; store eikeliggere i 12 m&aring;neder.
Eiendommens to beste dolcetto-viner, Solatio (0,8 hektar beplantet i 1960) og Ciabot del Re (1,1 hektar beplantet i 1981) har en vinifikasjonsperiode p&aring; 10-12 dager. Solatio modnes i rundt 10 m&aring;neder, dels i tank og dels i sm&aring; eikefat og produseres kun i s&aelig;rlig fremragende &aring;rganger. Ciabot del Re modnes kun p&aring; st&aring;ltank.
Dolcetto d&rsquo;Alba Vignavillej (3,7 hektar beplantet i 1981 og 1993), eiendommens enkleste dolcetto, vinifiseres over 7-8 dager p&aring; st&aring;ltank og lagres videre i 7-8 m&aring;neder.
Barbera d'Alba Brea (0,6 hektar beplantet i 1975) fermenteres over en periode p&aring; 7-8 dager. Lagringen varer i 15-18 m&aring;neder, hovedsakelig p&aring; st&aring;ltank, mens en mindre del lagres videre p&aring; sm&aring; franske eikefat.
Barbera d'Albo Sor&igrave; del Drago (0,8 hektar beplantet i 1970 og 1993) gj&aelig;res i 7-8 dager og lagres videre p&aring; st&aring;ltank i 15-18 m&aring;neder.
Brovia produserer &eacute;n hvitvin, Roero Arneis Sanche di Vezza, fra vinmarken Sanche i Vezza (0,8 hektar beplantet i 1980). Denne vinen fermenteres ved rundt 15 grader p&aring; st&aring;ltank over 15-20 dager, og modnes deretter i 7-8 m&aring;neder f&oslash;r tapping p&aring; flaske.

Brovia

I dag omfatter eiendommen 29 hektar med &oslash;st- og s&oslash;r&oslash;stvendte &aring;ssidevinmarker 150-300 meter over havet. Beplantningen er basert p&aring; de lokale druesortene corvina, corvinone, rondinella og molinara. Siden 1990 har familien restaurert de gamle steinveggene, kalt marogne, hvor radene er anlagt i terrasser som s&oslash;rger for at plantene er bedre eksponert og dermed ogs&aring; oppn&aring;r en bedre modning. Vinmarkene har v&aelig;rt kultivert etter &oslash;kologiske prinsipper siden 2000, med sertifisering fra 2016. Det dyrkes cover crops mellom radene som senere pl&oslash;yes inn i jorden, noe som blant annet tilf&oslash;rer nitrogen og karbon til jorden. H&aring;ndtering av ugress blir gjort av en lokal type sau, som ogs&aring; gir naturlig fertilisering.
Jordsmonnet er kalksteinbasert som et resultat av marine avleiringer, noe som bidrar til &aring; gi vinene h&oslash;y syrlighet og en transparent og delikat karakter. S&aelig;rlig tydelig er stilen i firmaets amarone, som har en sjeldent god balanse mellom s&oslash;dme, et resultat av t&oslash;rkingen av druematerialet, og vinens friske og syrlige kvaliteter og egenskaper. Generelt sett kan man si at hele portef&oslash;ljen hos Ca' la Bionda har klokkeren frukt og appetittvekkende syrlighet i kombinasjon med uvanlig god konsentrasjon. Vinifikasjonen foreg&aring;r uten tilsatt gj&aelig;r og tilsettingen av sulfitt er relativt moderat.
VALPOLICELLA CLASSICO
Eiendommens Valpolicella produseres av druer som h&oslash;stes rundt to uker etter at druene beregnet til Amarone har kommet i hus. Gj&aelig;ringen finner sted p&aring; temperaturkontrollerte st&aring;ltanker ved 25-28 grader, etterfulgt av 6 m&aring;neders lagring. Dette gir en klassisk Valpolicella med preg av syrlige kirseb&aelig;r og fruktkjerner p&aring; duft. I munnen er vinen rik og saftig med en lett syrlig og bitters&oslash;t finish. Druemiksen er 80 prosent corvina og corvinone og 20 prosent rondinella, mollinara og oseleta.
&nbsp;
CAMPO CASAL VEGRI VALPOLICELLA CLASSICO SUPERIORE
Enkeltvinmarksvinen Casal Vegri, perfekt plassert p&aring; toppen av en &oslash;stvendt &aring;sside, er basert p&aring; h&aring;ndplukkede druer som avstilkes og gj&aelig;res i temperaturkontrollerte rustfrie st&aring;ltanker med 15-20 dagers maserasjon. Siden lagres vinen halvparten i klassiske botte og halvparten i franske barriques, som tidligere har v&aelig;rt benyttet til Amarone. Casal Vegri er en klassisk valpolicella laget av godt modne druer h&oslash;stet rett f&oslash;r Amarone-druene. Vinen kombinerer god frukts&oslash;dme med en rik og syrlig munnf&oslash;lelse. Erfaringsmessig trenger den gjerne noe tid for &aring; &aring;pne seg. Druemiksen er den samme som for Valpolicella Classico.
&nbsp;
AMARONE DELLA VALPOLICELLA CLASSICO
Druematerialet til eiendommens Amarone della Valpolicella kommer som for Casal Vegri fra gunstig anlagte &aring;ssidevinmarker. Vinen er basert p&aring; h&aring;ndplukkede druer som t&oslash;rkes p&aring; t&oslash;rkeloft. Druene avstilkes og gj&aelig;res i temperaturkontrollerte rustfrie st&aring;ltanker p&aring; en temperatur som starter p&aring; 7 grader og avsluttes ved 20-22 grader. Deretter lagres vinen i klassiske botte p&aring; 3000 i cirka 36 m&aring;neder f&oslash;r flasketapping. Resultatet blir en elegant og transparent Amarone med flott frukt i retning kirseb&aelig;r, kirseb&aelig;rkjerne, mandel og t&oslash;rket frukt. Vinen er t&oslash;rr, rik og saftig vin med mye struktur og matchende syre, lett bitter avslutning og usedvanlig god lengde, og dette gj&oslash;r det til en meget anvendelig matvin. Druemiksen er 80 prosent corvina, 10 prosent corvinone og 10 prosent rondinella.
&nbsp;
MALAVOGLIA VALPOLICELLA CLASSICO SUPERIORE RIPASSO
Husets Ripasso, Malavoglia, har en litt kuri&oslash;s historie og navn. Alessandro Castellani fra Ca la Bionda sa alltid at han aldri noensinne skulle lage en Ripasso-vin, da han mener at dette ikke er tradisjonelle viner for Valpolicella. Mange kunder &oslash;nsket allikevel en slik vin, og da han til slutt ga etter for presset kalte han vinen Malavoglia, "mot min vilje", og laget en Ripasso med s&aelig;regen flott friskhet og eleganse. Malavoglia er en klassisk Ripasso-laget vin, og ikke en vanlig valpolicella som er blandet med amarone slik mange gj&oslash;r i dag. Vinen best&aring;r av 80 prosent Corvina, 10 prosent Rondinella, 5 prosent Oseleta og 5 prosent Molinara.
&nbsp;
VALPOLICELLA CLASSICO SUPERIORE RIPASSO
Husets Ripasso, Malavoglia, har en litt kuri&oslash;s historie og navn. Alessandro Castellani fra Ca la Bionda sa alltid at han aldri noensinne skulle lage en Ripasso-vin, da han mener at dette ikke er tradisjonelle viner for Valpolicella. Mange kunder &oslash;nsket allikevel en slik vin, og da han til slutt ga etter for presset kalte han vinen Malavoglia, "mot min vilje", og laget en Ripasso med s&aelig;regen flott friskhet og eleganse. Malavoglia er en klassisk Ripasso-laget vin, og ikke en vanlig valpolicella som er blandet med amarone slik mange gj&oslash;r i dag. Vinen best&aring;r av 80 prosent Corvina, 10 prosent Rondinella, 5 prosent Oseleta og 5 prosent Molinara.
&nbsp;
LE TORDARE RECIOTO DELLA VALPOLICELLA CLASSICO
Druene for Ca&rsquo; la Bionda sin Recioto h&oslash;stes for h&aring;nd, normalt fra slutten august til slutten av september, og t&oslash;rkes deretter i sm&aring; trekasser fram til slutten av februar det p&aring;f&oslash;lgende &aring;ret. Dette konsentrerer blant annet sukkeret i druene og gj&oslash;r at vinen ender opp med &aring; ha mellom 120-140 g/l restsukker. Fermenteringen foreg&aring;r p&aring; rustfrie st&aring;ltanker med 20 dagers skallkontakt, og deretter lagres vinen p&aring; sm&aring; eikefat i rundt 24 m&aring;neder.

Ca' La Bionda

Vingården har blitt sertifisert av den respekterte Casa Clima-organisasjonen som bærekraftig siden 2013 og alle viner er økologisk sertifisert fra 2017-årgang, og vegansk sertifisert fra 2019-årgang. Denne eiendommen ble kjøpt av Marilisa Allegrini i 2006. Marilisa har fortsatt å investere tungt i eiendommen, og denne investeringen er nå tydelig i den stadig økende kvaliteten på vinene. Denne eiendommen, som ligger i den østlige delen av Montalcino, dekker 22 hektar, hvorav 16 er under vinstokk, og produserer viner som er klassiske i stilen, men med litt mer vekt enn det som finnes i viner laget nord i sonen.      

Campo dei Lecci

Metoden til Caroline for de hvite vinene er &aring; presse druene og bevare sedimentene, med vinifikasjon og lagring i opptil 20 m&aring;neder p&aring; 350-liters eikefat uten omr&oslash;ring av bunnfallet. Andelen ny eik er moderat, men opp til 20 prosent for premier cru-vinene.
De r&oslash;de druene h&oslash;stes tidlig om morgenen og spontangj&aelig;res med mellom 20-40 prosent hele klaser. Masersjonstiden ligger p&aring; 15-25 dager og fatlagringen varer i rundt 12 m&aring;neder. &nbsp;Stilen er relativt lett og delikat.
Vinene er ikke filtrert, tappes med lange naturkorker og fullf&oslash;rt med voks. Vinmarkene ligger prim&aelig;rt i Chassagne-Montrachet. Av hvite viner lages Chassagne-Montrachet Chambr&eacute;es Village (0.81 ha) fra de tre parsellene &laquo;Les Ch&ecirc;nes&raquo;, &laquo;Les Masures&raquo; og &laquo;La Bergerie&raquo;. De fire premier cru-vinene er; Caillerets (0.36 ha), Chaum&eacute;es (0.38 ha), Vergers (0.31 ha) og Champs Gain (0.35 ha). De to r&oslash;de vinene er Chassagne-Montrachet Rouge (0.69 ha) og 1er Cru Champs Gain (0.11 ha).
Caroline Morey er ogs&aring; en av de beste produsentene av Santenay. Hun produserer r&oslash;de lieu-dit-viner fra &laquo;La Comme&raquo; (0.28 ha) og &laquo;Le Chainey&raquo; (0.29 ha), og b&aring;de en hvit og r&oslash;d utgave fra &laquo;Corni&egrave;res&raquo; (0.45 ha).
Lenger nord i Beaune lages det en r&oslash;d og faktisk ogs&aring; en hvit cuv&eacute;e fra 1er Cru Gr&egrave;ves (0.65 ha), fra 450 meter lange rader som g&aring;r fra topp til bunn i vinmarken.
Juvelen i rekken er en sjelden parsell i Criots-B&acirc;tard-Montrachet Grand Cru (0.14 ha).

Caroline Morey

Totalt er Castello di Verduno i besittelse av 10 hektar med vinmark &ndash; 5 hektar med Nebbiolo og Pelaverga i kommunen Verduno i Barolo, og 5 hektar med Nebbiolo, Barbera og Dolcetto i Barbaresco.
Verduno er med sine 99 hektar en liten og relativt ukjent kommune, som tidligere har v&aelig;rt mest kjent for den lokale druesorten Pelaverga. &nbsp;Det lette, sandholdige jordsmonnet som finnes her er godt tilpasset Pelaverga, men i nyere tid har Nebbiolo fra kommunens 12 MGA-vinmarker f&aring;tt mer oppmerksomhet, og spesielt gjelder dette den sydvendte, amfiteaterlignende vinmarken Monvigliero. Jordsmonnet her kalles Marne di Sant-Agata og best&aring;r av leire og sand med h&oslash;yt innhold av kalkstein. Castello di Verduno lager ogs&aring; vin fra Massara, som er en cru med tilsvarende jordsmonn som ligger like s&oslash;r for Monvigliero. Eiendommens kommunevin kommer fra tre vinmarker; Boscatto, Campasso og Rodasco.
Vinmarkene i Barbaresco kommer fra Franco Bianco sin familie og er sentrert rundt den ber&oslash;mte cru-en Rabaj&agrave;. Det lages en ren Rabaj&agrave;, samt en kommunevin fra Faset, Rabaj&agrave; og Rabaj&agrave;-Bas. Det er ogs&aring; plantet Barbera i Faset, som benyttes til Barbera d&rsquo;Alba Bricco del Cuculo.
Vinmarksarbeidet er &oslash;kologisk. Vinene lages p&aring; tradisjonelt vis i to kjellere; en i Verduno og en i Barbaresco. Etter skallmaserasjon p&aring; rustfrie st&aring;ltanker eller &aring;pne eiketanker i 20-60 dager, lagres vinene i 28-31 m&aring;neder p&aring; store &oslash;sterrikske og slovenske botti, som f&oslash;rer til &oslash;kt aromatisk kompleksitet og en elegant tanninstruktur. Det gjennomf&oslash;res ingen klaring eller filtrering. Etter tapping p&aring; flaske lagres enkelte av vinene videre i opptil 40 m&aring;neder f&oslash;r de lanseres p&aring; markedet.

Castello di Verduno

Castro Candaz er et samarbeidsprosjekt mellom Rodrigo Méndez (Forjas del Salnés, Rías Baixas) og Raúl Pérez (Bod y Vin Raúl Pérez, Bierzo) nær landsbyen A Cova i Ribeira Sacra. Vi befinner oss i den nordre og kjøligste sonen av appellasjonen, Chantada, der terraserte vinmarker stuper ned mot elven Miño cirka 500 m.o.h. (Guímaro som vi også jobber med, holder til i den varmere Amandi-sonen lengre sør.) Alt av vinmark leies, for øyeblikket er det vanskelig å få kjøpt noe land i området pga arverettigheter. I Finca el Curvado er det også litt kjøpte druer i tillegg til frukt fra de tre parsellene de leier. De kjøpte druene er fra venner hvor Raúl ig Rodri selv deltar i kultiveringen av vinmarken. Boca de Demo er kun fra denne enkeltvinmarken. Vineriet er også leid - i landsbyen Bendollo av en produsent som la ned for noen år siden. Rául Pérez satte Ribeira Sacra tilbake på vinkartet med sin El Pecado 2005 som fikk topp internasjonal skår. Vinen banet vei for gjenoppdagelsen av enkeltvinmarksviner og terroirviner fra Ribeira Sacra. El Pecado var og er fortsatt et samarbeid med Pedro Rodriguez fra Guímaro, mens Castro Candaz er Raúls prosjekt med Rias Baixas -produsenten Rodrigo Méndez (Forjas del Salnés). Første årgang Castro Candaz ble laget i 2013. Den amerikanske vinimportøren Skurnik har tidligere hatt enerett til deres entry level vin, Mencia Joven, men fra 2020 fikk vi endelig lov til å la den bli en del av vårt sortiment også i Norge. Vinmarkene er i den kjøligste delen av Ribeira Sacra, Chantada. Her dominerer granitt jordsmonnet, i motsetning den varmere sonen Amandi, der Guímaro holder til, hvor skifer dominerer. Men prinsippene og filosofien til Castro Candaz er sammenfallende med Guímaros. Det er ikke overraskende, kanskje, at de alle tre er gode venner og sparringspartnere i vinmarkene og i kjelleren. Første årgang ble laget i 2013. Vinstokkene er fra 80 til godt over 100 år gamle. Vinifikasjonen er lik for alle vinene: 100 % spontan heklasefermentering i store tronkoniske eikefat, deretter lagring i store foudres og brukte franske 500-liters fat. Ingen filtrering eller klaring Tre vinmarker inngår I Finca el Curvado og der dominerer granittjordsmonn, mens Boca de Demo er en enkeltvinmark med over 100 år gamle vinstokker i en betydelig større andel skiferjord.  Ribeira Sacra  

Castro Candaz

Cavallotto-familien har dyrket druer siden 1929 og laget vin under eget navn siden 1948. Cavallotto holder til i Castiglione Falletto, midt i Barolosonen, p&aring; mange m&aring;ter midt i skillet mellom den geologisk eldre &oslash;stsiden (Serralunga og Monforte), med mer m&oslash;rkere, jernholdig leire, og en struktrert, kraftig og lagringskrevende vinstil, og den lysere leirholdige og geologisk yngre vestsiden (Barolo og La Morra), som gir en mer elegant og finessepreget vinstil. Man kan gjerne p&aring;st&aring; at Castiglione Falletto innehar en kombinasjon av disse egenskapene, selv om slektskapet nok er sterkere til Serralunga enn La Morra.
Hos Cavallotto dyrkes vinmarkene med en sterk &oslash;kologisk forst&aring;else. Det brukes ingen ugressmidler eller kunstgj&oslash;dsel, man lar gress og urter vokse mellom radene, og alt arbeidet foreg&aring;r manuelt. Det fokuseres p&aring; st&oslash;rst mulig biologisk balanse i vinmarken, og sunne planter og sunt jordsmonn. I kjelleren hos Cavallotto lages vinene etter tradisjonell modell, riktignok med den heldige modernisering av teknikker og utstyr som de senere årtier har bidratt med. Fermenteringen skjer med naturlig forekommende gjærstammer i temperaturkontrollerte ståltanker, med metoden capello sommerso (drueskallene konstant nedpresset i mosten) over 18 til 30 dager avhenging av cuvée og årgang. Videre lagres Langhe Nebbiolo i 15-24 måneder i botti (tradisjonelle store slavonske eikeliggere), mens Barolo Bricco Boschis lagres i 3-3,5 år. Riservaene lagres opp mot 5 år i botti. Cavallotto bruker botti på mellom 20 og 100 hl.

Cavallotto

Cave des Hautes-Côtes

Cave du Roi Dagobert

Fem hektar økologisk drift – uoffisielt siden 2004 og offisielt siden 2014 – som tilsvarer muligheten for å jobbe selvstendig og for hånd. Alt gjøres for hånd, ranke for ranke, fem trinn i året for hver, kun svovel og kobber brukes. Minimul intervensjon for lyse, deilige viner. I 1998 ble Marco uteksaminert fra universitetet med hovedfag i økonomi i valutamarkeder. er bestefar Alfie bønnfalt Marco om å ta vare på vingårdene han ikke lenger kunne passe på, og Marco vervet vennene sine for å hjelpe til med å gjenopplive familiens land. Marco flyttet fra byen til familiegården og eksperimenterte for de første årgangene da han fant veien som vinmaker.      

Cecchini Marco

M&aring;let er &aring; fremvise de fineste jordsmonnsuttrykkene gjennom den stedegne druen Xarel-lo.
Med deres holistiske tiln&aelig;rming til vin, handler prosjektet like mye om &aring; ta vare p&aring; kulturlandskapet for kommende generasjoner. De inspirerer andre til &aring; gj&oslash;re det samme gjennom sk&aring;nsom og respektfull vitikultur som tar vare p&aring; lokal fauna og flora. De samarbeider med forskere i ulike prosjekter, blant annet et et prosjekt som ser p&aring; hvordan de mennskelige avtrykkene i vinmarken p&aring;virker de lokale sommerfulgenes adferd. De samarbeider om et flaggermusprosjekt og r&oslash;kter ogs&aring; egne bier som bidrar til biomangfoldet i vinmarkene. De har siden 2010 v&aelig;rt sertifisert biodynamisk og jobber s&aring; sk&aring;nsomt som mulig ogs&aring; i kjelleren med minimale mengder svovel i vinmakingen. Vinene som kommer ut i andre enden er rene, friske og teksturelle uttrykk for Xarel-lo og jordsmonnet druene vokser i. Celler Credo er stillevinsprosjektet til Corpinnat-produsenten Recaredo (tidligere DO Cava). De har laget stilleviner under Recaredo-labelen siden 1990, men begynte for alvor &aring; produsere gode enkeltvinmarksviner i litt mengder fra 2005. I 2010 var prosjektet s&aring;pass omfattende at de valgte &aring; opprette Celler Credo som egen produsent for stillevinene. &Oslash;nologen Joan Rubi&oacute; var p&aring;driveren for prosjektet og ikke minst for &oslash;kologisk og biodynamisk landbruk. Recaredo ble som f&oslash;rste cavaprodusent Demeter-sertifisert i 2006. I dag er det N&uacute;ria Artiaga og tredje generasjon av Receredo-familien Ton Mata som har ansvaret for vinifikasjon og vitikultur hos Celler Credo, sammen med &oslash;nologen Roger Rovira.
I dag eier Celler Credo 15 ha vinmark og leier ytterligere 8 ha p&aring; lange kontrakter. Det betyr at ikke alle vinene er sertifiserte biodynamisk, selv om de leide vinmarkene drives etter &oslash;kologiske og biodynamiske prinsipper.
De dyrker kun stedegne druer og 90% er Xarel-lo. I tillegg har de noen spennede viner basert blant annet p&aring; Parellada, Macabeu og Malvasia.
Bermekontakt, litt skallkontakt, h&oslash;y friskhet, tekstur, jordsmonnspreg og matvennlige viner er eksempler p&aring; hva du kan forvente fra en hvitvin fra Celler Credo. I stor grad veldig steinete og kalkholdige vinmarker som gir lave avlinger. Sand, leire og kalkstein i ulike sammensetninger dominerer. &Oslash;kologisk og biodynamisk tiln&aelig;rming.&nbsp; &nbsp; Sv&aelig;rt sk&aring;nsom vinifikasjon, ofte med litt skallkontakt og betydelig bermekontakt.&nbsp; 23 hektar, 15 egne, resten leide DO Pened&egrave;s

Celler Credo

Alberto Antonini er Chakanas konsulterende vinmaker. Hans navn er kjent i den moderne Argentinske vinverden, etter han involverte seg i renessansen av druen Malbec i landet fra rundt 1995. I dag er han flyvende vinmaker hos en lang rekke vinhus i Argentina og resten av verden. Antonini har doktorgrad i landbruk fra Universitetet i Firenze, samt &oslash;nologistudier i Bordeaux og California, og har v&aelig;rt vinmaker hos Antinori og Frescobaldi i Toscana. Bodega Chakanas stiftelsesdato 2. mai 2002 er ul&oslash;selig knyttet til omr&aring;dets historie og kultur. Chakana er Inkaenes navn p&aring; stjernetegnet S&oslash;rkorset. Dette korset st&aring;r helt vertikalt p&aring; himmelen mellom 2. mai og 3. mai, og dette representerer overgangen fra &eacute;n dyrkningssesong til en annen. Juan Pelizzatti tok navnet fordi han ogs&aring; s&aring; p&aring; sitt nye prosjekt som overgangen til en ny tid med nye muligheter. Klimaet i Mendoza er preget av at det ligger h&oslash;yt over havet. Dette gir kj&oslash;lig og lang vekstsesong, og s&aelig;rlig er det forskjellen p&aring; natt- og dagtemperatur som spiller inn for &aring; gi friske og saftige viner. &Aring;rstidene og v&aelig;rforholdene er normalt sv&aelig;rt forutsigbare og jevne, med hagl om sommeren, kalt La Piedra, som st&oslash;rste trussel. Jordsmonnet er preget av alluviale forekomster, i hovedsak sand over leire. Det er sv&aelig;rt t&oslash;rt i omr&aring;det (200 mm &aring;rlig regn), og jordbruket er helt avhengig av vanning. Vannet kommer fra fjellene og smeltevann fra isbreer. Vanningssystemet er infl&oslash;kt utbygget gjennom kanaler i landskapet, og tilgangen styres av myndighetene.

Chakana

Familien har vært pionere for økologisk jordbruk i regionen, og domainet har vært sertifisert siden 2006. Chasselay er et av de eldste vinhusene i Beaujolais, og familien har dyrket druer her helt siden 1464!  Chasselay bruker ingen kunstgjødsel eller kjemiske sprøytemidler i vinmarkene - som i stedet fulle av planter og blomster som øker det biologiske mangfoldet, motvirker erosjon, beskytter mot sykdommer hos vinplantene og bevarer dyre- og insektslivet i vinmarkene. Chasselay bruker også flere biodynamiske teknikker, og er generelt opptatt av å lytte til naturen og det den forteller dem. Druene høstes for hånd, og spontanfermenteres i sementtanker. Blant annet som følge av Fabiens opphold hos Bruno Clavelier i Vosne-Romanée gjøres det i større grad avstilking hos Chasselay enn det som tradisjonelt har vært vanlig i Beaujolais. Etter noen dager med skallmaserasjon presses mosten, og vinene modner videre i eikefat i seks til tolv måneder. Vinene vinifiseres helt uten svovel, men tilsettes noen ganger en liten dose like før tapping.  AOC Côte de Brouilly, AOC Brouilly, AOC Morgon, AOC Fleurie, AOC Chénas og AOC Moulin à Vent  

Chasselay

  Jordsmonnet består av kalkholdig leire og pyrineisk grus. Gjennomsnittelig alder på vinstokkene er 40 år. Slottet ligger i kommunen Listrac, og druene som dyrkes er 60 prosent merlot, 25 prosent cabernet sauvignon, 10 prosent petit verdot og 5 prosent cabernet franc. Tradisjonell vinifikasjon med skallmaserasjon i temperaturkontrollerte tanker i 25 dager. Vinene modnes så i 12 måneder i franske eikefat, hvorav 40 prosent er nye.  AOC Haut-Médoc og AOC Listrac-Médoc  

Château Bibian

  Jordsmonnet består av grus over leire. For å opprettholde et sunt jordsmonn pløyes vinmarkene på tradisjonelt vis, eller gresset mellom radene bevares. Alle vinmarkene høstes for hånd.

Beplantningen består av 65% Cabernet Sauvignon, 28% Merlot, 4% Petit Verdot og 3% Cabernet Franc. Fermenteringen foregår på 26-28 grader i temperaturkontrollerte ståltanker, hvor størrelsen på tankene er tilpasset størrelsen på de ulike parsellene. Tankene fylles ved hjelp av tyngdekraften (Branaire-Ducru var i 1991 blant de første slottene som bygget en gravitasjonsbasert vinifikasjonskjeller).

Vinene får rundt tre uker med skallmaserasjon (nøyaktig lengde varierer fra tank til tank). Blendingen gjøres tidlig, senest i slutten av februar året etter innhøstingen. Vinene modnes så i 16-20 måneder på eikefat, hvorav 60-65% er nye.  AOC Médoc  

Château Branaire-Ducru

Henri Lurton mener at man ikke kan stole på teknologi alene, men at man må forstå og respektere jordsmonnet for å oppnå optimal druekvalitet og perfekt modning.  Jordsmonnet inneholder mye grus, er rikt på leire og har mye sand i topplaget. Det brukes kun organisk gjødsel, og man foretrekker bruk av sertifiserte økologiske produkter til sykdomsbekjempelse i vinmarkene.   AOC Margaux  

Château Brane-Cantenac

  Jordsmonnet består av elveavleiringer i form av et dypt gruslag over et annet lag som hovedsakelig består av leire. Denne kombinasjonen er en av hovedårsakene til symbiosen av kraft og finesse som kjennetegner Calon-Ségurs viner. Vinen modnes på nye eikefat i 18 til 20 måneder. Klaring med eggehviter ble gjeninnført for noen år siden.  AOC Medoc  

Château Calon-Ségur

 Vinproduksjonen her startet i 1894 og vinen ble laget under navnet Chateau Capbern Gasqueton. Godset eies nå av Suravenir Insurance. Fra og med 2013 produseres vinen under navnet Chateau Capbern. Jordsmonnet er en blanding av grus og leire.  Druene sorteres først ved innhøsting, og deretter en gang med vibrasjonsbånd og en gang manuelt før vinification. Fermentering i ståltanker i omtrent tre uker ved en temperatur på 26 ° C.
Vinen lagres et halvt år på eikefat. 60 % nye tønner. Vinen klares med eggehviter før tapping.
  AOC Saint-Estephe  

Château Capbern

Vinmarkene dyrkes etter b&aelig;rekraftige og milj&oslash;ansvarlige prinsipper. Eiedommen har derfor oppn&aring;dd en HEV (High Environmental Value) sertifisering. Jordsmonnet over de 100 hektarene er delt opp i 119 parseller med stor variasjon og innholder kobminasjoner av leire og grus, leire og kalkstein, sand og grus, samt forskjellige typer kalkstein.

Château Carbonnieux

Slottets historie går tilbake til det 13. århundre, og var i familien Donissan de Citran eie helt fram til 1832. Château Citrans moderne æra startet i det andre verdenskrig sluttet. Da tok Miailhe-familien over, som også har eid flere andre vinslott, deriblant Château Palmer og Château Coufran. I 1987 ble Château Citran kjøpt av et japansk selskap som gjorde betydelige investeringer i eiendommen og deretter solgt til Bordeaux-familien Merlaut i 1996. Jordsmonnet består av en kombinasjon av sandholdig grus og kalkstein med mye mergel. De nåværende eierne har opprettholdt fokuset på å stadig øke kvaliteten på produksjonen ved eiendommen, og har gjort store forbedringer i vinmarkene. De siste årene har man for eksempel sørget for bedre soleksponering ved å snu retningen på noen av radene. Alle parsellene kultiveres med hensyn til deres unike terroirer – noen dyrkes på tradisjonelt vis, mens det i andre deler av vinmarken sås dekkvekst mellom radene for å optimalisere jordsmonnet. Vinmarksarbeidet er forankret i eldgammel visdom, samtidig som de ansatte kontinuerlig holder seg oppdatert på siste nytt innen vitikultur og samarbeider tett med slottets vinmakere. Hos Château Citran er det essensielt å ha respekt for vinmarkene, og en tredjedel av parsellene er nå økologisk kultivert. Druene plukkes for hånd og selekteres nøye. Vinifikasjonen finner sted i store temperaturkontrollerte ståltanker. Vinen modnes på nøye utvalgte eikefat av ypperste kvalitet, hvorav en tredjedel er nye, i minst 15 måneder. Vinen omstikkes hvert tredje måned, klares og tappes på slottet.

Château Citran

De beste cabernet franc-baserte r&oslash;dvinene i Loire kommer fra Touraine, i f&oslash;rste rekke fra omr&aring;dene rundt landsbyene Chinon, Bourgueil og St.-Nicolas-de-Bourgueil (som ogs&aring; har lov til &aring; kalle seg Bourgueil). De best vinmarkene i Chinon ligger i &aring;ssidene &oslash;st for byen, der jordsmonnet best&aring;r av kalkholdig leire ispedd grusmasser, og ogs&aring; fra mer krittholdige vinmarker nord og vest for landsbyen. Druematerialet til ukens vin kommer fra vinmarker p&aring; plat&aring;et rundt eiendommen Ch. de Coulaine. Her er jordsmonnet en miks av kalkstein, sand og grus.
Cabernet franc trenger god modning for &aring; utvikle full aromatisk bredde, rikdom og kompleksitet. Og naturen begunstiger ikke regionen med slike &aring;rganger s&aring; altfor ofte. I mindre modne &aring;rganger f&aring;r cabernet franc en gr&oslash;nn og stilkete karakter som sjelden vekker stor entusiasme. Vinene virker da som oftest hule, tynne og overflatiske. Men i rike og varme &aring;r kan cabernet franc vise seg fra en helt annen side. I slike &aring;rganger lagrer de like godt og lenge som god cru class&eacute; fra M&eacute;doc. En gammel og vellagret Chinon eller Bourgueil kan v&aelig;re den reneste &aring;penbaring i aromatisk kompleksitet og smaksmessig dybde. Lokalt i Loire er det stadig mulig &aring; finne slike viner p&aring; restaurantenes vinkart. Vanligvis er de forholdsvis rimelige ogs&aring;.
Ch. de Coulaine drives i dag etter det som i praksis om ikke i navnet er biodynamisk landbruk. Det inneb&aelig;rer nulltoleranse i forhold til bruk av kjemiske plantevernmidler. Vinmarkene holdes i god mikrobiologisk balanse. Det bidrar til &aring; holde avlingene nede (ca 35 hl/hk) i tillegg til &aring; motvirke sykdommer og angrep fra skadelige insekter. Ch. de Coulaine produserer flere forskjellige cuv&eacute;er basert p&aring; cabernet franc, der de eldste vinstokkene g&aring;r inn i de to cuv&eacute;ene Clos Turpenay og La Diablesse, som tilbringer henholdsvis 10 og 18 mnd p&aring; sm&aring; franske eikefat.

Château de Coulaine

Eiendommen har tre typer jordsmonn, hvor det ene har et topplag med hard hvit kalkstein over r&oslash;dbrun leire. Det andre inneholder ogs&aring; store mengder kalkstein, mens det siste best&aring;r av gr&aring; leirjord av typen "boulb&egrave;ne". Dette er viktig kunnskap som eiendommen har bestemt hvilke druesorter som skal plantes hvor, for &aring; oppn&aring; optimal modning og kvalitet.&nbsp;
Eiendommen er &oslash;kologisk sertifisert, og de har i mange h&aring;r hatt en holistisk tiln&aelig;rming til jordbruk, og bevarer tr&aelig;r og andre nyttevekster som gj&oslash;r at det er et rikt dyreliv omkring eiendommen.&nbsp; Hugh Ryman er en mann som er opptatt av &aring; ta i bruk ny teknologi for &aring; best mulig flytte jordsmonnets kvaliteter og personlighet ned i glasset. Det er utstrakt bruk av st&aring;ltank, temperaturkontroll og korrekte analyser, samt n&oslash;ye sortering av druer. Dette gj&oslash;r at vinene fremst&aring;r presise og gjenkjennelige med sine forskjellige stiler. De r&oslash;de ser ogs&aring; en andel fat, og p&aring; deres prestisjecuvee Mirabelle, s&aring; ser den r&oslash;de noen nye fat for &aring; tilf&oslash;re kompleksitet og temme de kraftige tanninene. AOC Bergerac

Château de la Jaubertie

 Beliggende sørøst for Bordeaux er Château des Antonins en familiedrevet eiendom som er gjennomsyret av historie. Eiendommen, bygget på 1200-tallet, skylder sitt navn til munkene 'Antonins' som bodde der i 500 år. En stor del overlever fortsatt i dag, inkludert en bomstasjon, kapell, kloster og ulike vindmøller. Phylloxera ødela vingårdene på slutten av 1800-tallet, men familien de Roquefeuil, som har eid eiendommen siden 1850-tallet, har gradvis plantet om vinstokker, som i dag dekker 38 hektar. Geoffroy og Martine de Roquefeuil overtok i 1985 og har gått over til bærekraftig landbruk. Sønnen deres, Antoine, tilbrakte tid med å jobbe i New Zealand før han returnerte til familiens eiendom som hovedvinmaker i 2016. Han overtok styringen av eiendommen i 2020.
  Bordeaux Supérieur er en blanding av 55% Merlot, 43% Cabernet Sauvignon og 2% Cabernet Franc. Druene gjennomgår temperaturkontrollert gjæring ved 27-30°C i rustfritt stål i tre til fire uker, med regelmessig omstikking og overpumping for å trekke ut farge og smak. Den endelige blandingen blir deretter lagret i rustfritt stål før tapping på flaske. Resultatet er en rik, smidig vin, fylt med lag av ren rød frukt og nyanser av krydder og svart kirsebær. Bordeaux Blanc er en blanding av 80% Sauvignon Blanc og 20% Semillon. Druene gjennomgår en 12-timers skallmaserasjon for å trekke ut aromatikk før de blir forsiktig presset og gjæret i rustfritt stål ved kontrollerte temperaturer på 16-18°C. Bâtonnage i tank utføres i 15-30 dager for å gi tekstur til den ferdige vinen. Blandingen forblir i rustfritt stål for å bevare de friske aromaene før tapping på flaske følgende vår. Bordeaux Blanc viser lokkende aromaer av fersk grapefrukt og hvit fersken, med løftet syrlighet og en uttrykksfull, teksturert munnfølelse.
 Fem kilometer fra Graves ligger vingårdene på venstre bredd av elven Garonne. Kun syv hektar er beplantet med hvite druer, fordelt på 80% Sauvignon Blanc og 20% Semillon. Vinstokkene vokser i hovedsakelig sand- og leirjord, noe som gir vinen en eleganse og forhøyet syrlighet. De gjenværende 31 hektarene er beplantet med 65% Merlot, 33% Cabernet Sauvignon og 2% Cabernet Franc på leir-grusjord, noe som resulterer i tilgjengelige viner med en utmerket frukt konsentrasjon.   

Château des Antonins

  Jordsmonnet i de 44 hektarene med vinmark i det bølgende landskapet består av leire og kalkstein.   AOC Médoc  

Château d'Issan

Château Ducru-Beaucaillou

Château Gloria lever utvilsomt opp til sitt navn, som henspiller på prakt og suksess, men også på viljestyrke og standhaftighet – hos en mann som greide å skape en ny «Cru» og gjøre den like anerkjent som sine naboer. Henri Martin ble født inn i en familie som har holdt til i Médoc-regionen i over 300 år, med en bestefar som var kjellermester hos Château Gruaud-Larose og en far som var bøkker. Henri var en visjonær mann som utvilsomt har satt sitt preg på Saint-Julien-regionens historie, og Château Gloria var hans livsverk. De første seks hektarene og en fatkjeller ble anskaffet i 1942. Rad for rad, og parsell for parsell, forhandlet han tålmodig og systematisk med kjente vinmarkseiere som Saint-Pierre, Beychevelle, Léoville-Poyferré, Gruaud-Larose, Léoville-Barton, Ducru-Beaucaillou, Lagrange og Duhart-Milon inntil han på 1970-tallet hadde bygd opp Château Gloria til en eiendom bestående av 44 hektar med vinmark. Siden den gang har ytterligere seks hektar blitt innlemmet i eiendommen. Henri Martin var en svært populær skikkelse i Bordeaux frem til sin død i 1991, og var blant annet borgermester i Saint-Julien i over 40 år. Han var også administrerende direktør for Conseil Interprofessionnel des Vins de Bordeaux, og var med på å grunnlegge La Commanderie de Bordeaux, som han også var leder for i en periode. I dag er det Henris datter Françoise, hennes mann Jean-Louis Triaud og deres barn Vanessa og Jean Triaud (med sine respektive ektefeller Orphée og Caroline) som driver eiendommen videre i Henris ånd. Jordsmonnet er grusholdig, og vinmarkene er plantet med 65 prosent cabernet sauvignon, 25 prosent merlot, 5 prosent cabernet franc og 5 prosent petit verdot. Familien jobber kontinuerlig med kvalitetsheving, og har investert i moderne produksjonsfasiliteter med blant annet to optiske sorteringsbord. Deler av vinifikasjonskjelleren ble renovert i 2008, og det ble etablert et nytt fermenteringsrom fullspekket med innovativ teknologi og temperaturkontrollerte ståltanker med automatiske overpumpingssystemer. AOC Saint-Julien

Château Gloria

Jordsmonnet best&aring;r av grus iblandet sand og litt leire. Spr&oslash;ytemiddelbruken i vinmarkene er halvert de siste 20 &aring;rene.&nbsp;De siste 10 &aring;rene er det ikke brukt kjemiske insektsmidler i det hele tatt, noe som har gjenopprettet det naturlige livet i vinmarkene. AOC Pauillac

Château Grand-Puy-Lacoste

Château Gravas har vært i Bernard-familiens eie i fem generasjoner, og eies i dag av Michel og Florence Bernard. Domenet ble grunnalgt i 1789, og navnet Gravas kommer fra «graves», en steinete jord som er utmerket for for produksjon av Sauternes-viner. Jordsmonnet best&aring;r av en blanding av leire, sand og kalksten. Vinrankene er 70 &aring;r gamle, og h&oslash;stes for h&aring;nd. Vinen lagres på både fransk og amerikansk eik.

Château Gravas

Jordsmonnet best&aring;r av kvart&aelig;r Garonne-grus, som ble avleiret for over 600 000 &aring;r siden. Deres 82 hektar med vinmarker er plantet med 57 % cabernet sauvignon, 30 % merlot, 8 % cabernet franc, 3 % petit verdot og 2 % malbec. AOC Saint-Julien

Château Gruaud Larose

Haut-Baillys vinmarker ligger p&aring; en &aring;skam med eksepsjonell drenering, og har et mineralrikt jordsmonn med et topplag av sand og grus over et lag av sandstein fullt av fossiler. AOC Pessac-Léognan

Château Haut-Bailly

  Jordsmonnet inneholder mye leire og grustypen günzian. Denne grusen inneholder også ulike typer kvarts, som er med på å gi Château Haut-Brions viner sin distinkte karakter.  Vinene spontanfermenteres og modnes i 18 måneder i barriques, hvorav 35 prosent er nye.

I tillegg til deres hovedvin, Château Haut-Brion, produserer slottet en andrevin som tidligere ble kalt Château Bahans Haut-Brion. Den fikk i 2007 navnet Le Clarence de Haut Brion. Slottet produserer også to hvitviner - Haut-Brion Blanc og Les Plantiers du Haut-Brion, hvor sistnevnte ble omdøpt til La Clarté de Haut-Brion fra og med 2008-årgangen. Vinmarkene ligger i kommunen Pessac, noen få kilometer sørvest for Bordeaux sentrum. Av vinslottets 51 hektar med vinmarker er 48 plantet med røde druer (merlot, cabernet sauvignon, cabernet franc og petit verdot). AOC Pessac-Léognan  

Château Haut-Brion

Siden 1800-tallet har Ch&acirc;teau La Gaffeli&egrave;re imidlertid v&aelig;rt anerkjent for &aring; produsere St. Emilion-viner av topp kvalitet. Etter 1961 sank kvaliteten p&aring; vinene noe, og den klatret ikke til topps igjen f&oslash;r Stephane Derencourt inngikk et samarbeid med familien Malet-Roquefort.
I slutten av 2014 kj&oslash;pte grev Alexandre de Malet-Roquefort 13 hektar med vinmark fra Cassat-familien, deriblant Ch&acirc;teau Mauvezin, Domaine de Peyrelongue og Ch&acirc;teau Haut-Badon, hvorav tre-fire hektar er av Grand Cru-kvalitet. Jordsmonnet består av leire, kalkstein, kritt og sand, og under det øverste laget finner vi mer leire og kalkstein. Slottet produserer 80 prosent merlot og 20 prosent cabernet franc. AOC Saint-Emillion

Château La Gaffelière

Caroline er svært opptatt av å ta vare på både jordsmonn, terroir og vinplanter – og ikke minst helsen til de som jobber i vinmarkene. Caroline har derfor jobbet med bærekraftig vitikultur med økologiske og biodynamiske metoder i mange år, og slottet ble økologisk sertifisert i 2016. Det vakre slottet er tegnet av den anerkjente arkitekten Baron Victor Louis, og tok nesten 20 år å bygge – det ble påbegynt i 1715 og endelig ferdigstilt i 1734. De første vinstokkene ble plantet i 1724, og slottet ble raskt kjent for sin vinproduksjon. Château La Lagune var i Sèze-familiens eie fra 1886, men på 1950-tallet ble det tøffe tider i kjølvannet av andre verdenskrig, økonomisk krise og den store frosten i 1956, som tok knekken på en stor andel av vinmarkene i Bordeaux. Da slottet ble reddet fra vanskjøtsel av Georges Brunet i 1958 var det bare fem hektar som fortsatt var plantet med vinstokker! Brunet startet derfor et storstilt replantingsprosjekt ved slottet, renoverte kjelleren og økte vinmarksarealet ved å kjøpe opp naboeiendommen Petit La Lagune. Men også Brunet fikk økonomiske utfordringer, og måtte i 1962 selge slottet til Ducellier-familien, som på den tiden eide Champagne Ayala. I 2000 ble både La Lagune og Ayala solgt til Frey-familien, som i dag også eier blant annet Maison Jaboulet i Rhône-dalen og har en anselig eierandel i <a href="/frankrike/champagne/champagne-billecart-salmon">Champagne Billecart-Salmon</a>. La Lagunes vinmarker omkranser selve slottet på en av de beste grusholdige bakketoppene i Haut-Médoc, og vitikulturen tilpasses hver enkelt parsell. Vinmarkene er plantet med 51 prosent cabernet sauvignon, 41 prosent merlot og 8 prosent petit verdot, og av slottets totalt 80 hektar ligger 60 i én enkelt plott. Hver parsell høstes for hånd, og vinifiseres separat. Alle druene selekteres nøye i tre omganger, presses skånsomt, fermenteres i temperaturkontrollerte ståltanker og modnes i barriques (hvorav rundt halvparten er nye) i 18 måneder – i en 2000 m2 stor splitter ny og moderne kjeller. Haut-Médoc

Château La Lagune

  Jordsmonnet består primært av grus, leire, sand og kalkstein, og inneholder mye av den harde blå leiren som finnes i Pomerol hos Château Petrus.   AOC Saint-Estèphe  

Château Lafon-Rochet

Energiske Paz Espejo, som er utdannet ønolog og dessuten har lang erfaring med innkjøp og salg av vin, overtok direktørstolen fra Hubert Bouteiller i 2009. Siden den gang har hun gjort en utrettelig innsats for å øke kvaliteten både i vinmarkene og i kjelleren ved hjelp av en bærekraftig og miljøvennlig tilnærming. Hun har blant annet fått utført analyser av jordsmonnet, forbedret det vitikulturelle arbeidet og gått til anskaffelse av et hypermoderne optisk sorteringsbord. Summen av disse utbedringene har økt kvaliteten på vinene, samtidig som de gjenspeiler sitt terroir og har beholdt sin karakteristiske Médoc-stil.

I 2015 ble eiendommen klassifisert på nivå 3 i den franske miljøsertifiseringsordningen Haute Valeur Environnementale, som er det høyest mulige nivået som kan oppnås i dag. Lanessan-eiendommen har vært i familien Bouteillers eie siden 1700-tallet, og det er i dag åttende generasjon som bor her. Selve slottet er plassert på det høyeste punktet på eiendommen, og er bygget i en nyklassisk Tudor-inspirert stil, omkranset av en 8 hektar stor blomsterfylt park fra slutten av 1800-tallet, med klassiske pittoreske og idylliske hager i engelsk stil, komplett med lysthus, hekker, rosebed og trær. Samtidig som hagen ble anlagt ble det også bygget en hesteskoformet stall, som i dag fungerer som et museum med vakre hestevogner og stallutstyr fra La Belle Époque. Château Lanessan omfatter 45 hektar med vinmarker som alle ligger i én og samme plott (på totalt 80 hektar) med grusholdig jordsmonn i Cussac-Fort-Médoc i nærheten av Saint-Julien, omkranset av 145 hektar med skog. Vinstokkene er gjennomsnittlig 35 år gamle, og utgjøres av 60 prosent cabernet sauvignon, 35 prosent merlot, 4 prosent petit verdot og 1 prosent cabernet franc. Eiendommens ønolog er Eric Boissenot, som overtok jobben fra sin far Jacques i 2004. Siden 2015 har han i tillegg fått støtte fra Château Angélus' eier Hubert de Boüard, og all hans kunnskap og ekspertise på området.  AOC Haut-Médoc  

Château Lanessan

  Jordsmonnet består av grus og leirjord, og vinmarkene er plantet med 57 prosent cabernet sauvignon, 34 prosent merlot og 9 prosent cabernet franc.   AOC Saint-Julien  

Château Langoa Barton

  Château Latour-Martillac har to typer jordsmonn, hvor det er grusholdig med en blanding av kvarts, lydian, jaspis og flint, mens den andre består primært av leire og kalkstein, med litt grus på toppen.   AOC Pessac-Léognan  

Château Latour-Martillac

Hver parsell høstes for hånd når druene er perfekt modne, og ingenting tilfeldig i verken vitikultur eller vinifikasjon ved eiendommen. Eiendommen ble oppkjøpt av George Thienpont in 1946, og vinmarkene ble replantet på slutten av 1970-tallet. Hans sønn Nicolas har siden 1983 vært ansvarlig for vinifikasjonen ved slottet. Siden den gang har Château Lauriol vært et referanseslott for appellasjonen Côtes de Francs.    AOC Côtes de Francs  

Château Lauriol

  Jordsmonnet består av elveavleiringer i form av et topplag av grus over kalkholdig leire. Vinmarkene er plantet med 72 % cabernet sauvignon, 20 % merlot og 8 % cabernet franc.     

Château Léoville Barton

Jordsmonnet best&aring;r hovedsakelig av kalkholdig leire med noe l&oslash;ss over mergel. Vinmarksarbeidet skal sikre full modning av samtlige druer (dominert av s&eacute;millon), som h&oslash;stes for h&aring;nd og sorteres manuelt. Vinen gj&aelig;res i 500 liter store eikefat (hvorav 25 prosent er nye), hvilket bidrar med struktur uten &aring; g&aring; p&aring; akkord med vinens fruktighet. Vinen modnes s&aring; p&aring; bunnfallet i opptil &aring;tte m&aring;neder med jevnlig omr&oslash;ring. Malolaktisk gj&aelig;ring unng&aring;s for &aring; beholde friskhet og livlighet, hvilket gj&oslash;r dette til en sv&aelig;rt intens og aromatisk vin med flott tekstur. AOC Côtes de Francs

Château Les Charmes-Godard

Château Margaux

Eiendommen som ligger til grunn for dagens Ch.Montrose ble kj&oslash;pt i 1778 av Etienne Th&eacute;odore Dumoulin som en tilh&oslash;rende del av naboeiendommen S&eacute;gur, som p&aring; det aktuelle tidspunktet var en stor landeier i kommunen St.-Estephe nord i M&eacute;doc. Den gunstige beliggenheten i forhold til Gironde gjorde eieren interessert i omr&aring;det, som p&aring; dette tidspunktet var udyrket sletteland. Kunne jorden kanskje brukes som grunnlag for vinmark? Etter &aring; ha ryddet omr&aring;det for tr&aelig;r, busker og skrubb viste det seg at jordsmonnet inneholdt store mengder stein og grus over en leirebase av varierende tykkelse, et forholdsvis godt drenert jordsmonn, utmerket som utgangspunkt for vinmark. I 1820 hadde Dumoulin ekspandert ytterligere, vinmarkene var beplantet og et mindre slott reist p&aring; eiendommen som p&aring; dette tidspunktet gikk under navnet Lande de l'Escargeon. I 1824 solgte Dumoulin S&eacute;gureiendommen, men valgte &aring; beholde den nylig beplantede vinmarken. Det p&aring;f&oslash;lgende &aring;ret skiftet eiendommen navn til Ch. Montrose, og vinen herfra ble solgt under navnet Ch. Montrose-S&eacute;gur. I l&oslash;pet av kort tid vokste eiendommen til 50 hektar, og slottet ble klassifisert deuxi&egrave;me (andre) cru i 1955. Etter Dumoulins d&oslash;d i 1861 ble slottet solgt til Mathieu Dollfus i 1866. Flere eierskifter fulgte i de p&aring;f&oslash;lgende &aring;rene, og i 1896 overtok Louis Victor Charmol&uuml;e. Familien holdt det g&aring;ende med varierende ambisjoner frem til 2006, da nok et eierskifte fant sted. Slottet eies n&aring; av Martin og Olivier Bouygues, som har ansatt Jean Delmas, tidligere vinmaker ved Ch. Haut-Brion, til &aring; produsere vinen. Vitikulturen er kraftig forberdet og det er foretatt betydelige avlingsbegrensninger. Slottets druemiks i dag er 63 % cabernet sauvignon, 32 % merlot og 5 % cabernet franc. Håndplukkede druer gjæres i en blanding av temperaturkontrollerte sement- og rustfrie ståltanker på ca 30-32 grader i 21-25 dager. Den malolaktiske gjæringen skjer i ståltank. Vinen lagres siden i små franske eikefat i 19 mnd, der 35 % er nye hvert år. St. Estephe St.-Estephe er den nordligst beliggende av de "store" kommunene i Médoc. Vinstilen er generelt mer fast og rustikk enn i Pauillac, St.-Julien og Margaux. Det skyldes flere forhold. Grusen har høyere leiregehalt, noe som medvirker til en fast og jordlig vinstil. Jordsmonnet er følgelig dårligere drenert enn lenger syd i Médoc, der leireandelen er lavere. Leire er en kjølig jordsmonnstype. Det gir seg utslag i senere modning av druematerialet og er også årsaken til den forholdsvis høye andelen merlot som inngår i druemiksen. Merlot modner tidligere enn den sent modne cabernet sauvignon, noe som medvirker til å gi vinen bedre balanse i kjølige årganger. I varme årganger der vinstokkene her og der slet med varmestress i de godt drenerte grusformasjonene lenger syd i Médoc, klarte slottet seg utmerket grunnet leirens evne til å holde på vannet.

Château Montrose

  Château Mouton Rothschild omfatter 222 hektar, hvorav 90 er plantet med vinstokker. Disse utgjøres av 81 prosent cabernet sauvignon, 15 prosent merlot, 3 prosent cabernet franc og 1 prosent petit verdot. Jordsmonnet består av grus, diverse bergarter, sand, leire og kalkstein. Vinene modnes fortsatt på store eikefat.  AOC Pauillac  

Château Mouton Rothschild

  Jordsmonnet består av kalkstein og leire, og gir gjennom vinplantene ulike uttrykk for terroir avhengig av dets geografiske plassering, leiretype og ikke minst sistnevntes grad av nærhet til kalksteinslaget under.   AOC Saint-Émilion  

Château Pavie-Macquin 

Av den 120 hektar store eiendommen er 80 plantet med vinmarker. Jordsmonnet består hovedsakelig av grus over leire og kalkstein, og det dyrkes 60 prosent cabernet sauvignon, 33 prosent merlot, 5 prosent petit verdot og 2 prosent cabernet franc. Vinstokkene er gjennomsnittlig 35 år gamle. AOC Pauillac

Château Pontet-Canet

Jordsmonnet best&aring;r av grus med leire og kalkstein. Eiendommen ligger kun seks kilometer nord for Ch&acirc;teau Calon-S&eacute;gur, s&aring; jordsmonnet er ellers veldig likt det man finner i Saint-Est&egrave;phe. Vinmarkene er plantet med 46 prosent merlot, 35 prosent cabernet sauvignon, 16 prosent cabernet franc, 2 prosent carm&eacute;n&egrave;re og 1 prosent petit verdot. AOC Médoc

Château Potensac

Eiendommens historie strekker seg helt tilbake til 1755 og har vært i eie av den samme familien helt siden den gang. Slottet ble oppkalt etter navn på landsbyen, som denne tiden var Saint-Christophe. Dette ble i 1770 endret til Saint-Christoly de Médoc, men Château Saint-Christophe har beholdt sitt navn. I dag er slottet ledet av Frédéric Cruchon. Eiendommen består av 20 hektar med vinmark, hovedsakelig plantet med merlot, men også med cabernet sauvignon og mindre andeler cabernet franc og petit verdot. Beliggenheten nord i Bordeaux, nært Atlanterhavet og Gironde, gjør forholdene kjøligere og mer vindfulle enn ellers i regionen. Jordsmonnet i Saint-Christoly de Médoc består som så ofte i Bordeaux av grus, men også med innslag av kalkstein og leire, noe som gjør merlot til den foretrukne druesorten. Denne delen av Bordeaux må kunne sies å være undervurdert, men de siste års utvikling med varmere og tørrere klimatiske forhold har vært gunstig for druemodningen og vinkvaliteten, og Médoc som appellasjon fremstår i dag mer interessant enn noen gang. Druene høstes ved optimal modning, avstilkes og sorteres nøye, etterfulgt av fermentering ved 28-32 grader på temperaturkontrollerte ståltanker. Total varer maserasjonstiden i mellom 30 og 40 dager, noe som sikrer en god polymerisering av tanninene. 12 måneders modning på franske eikefat tilfører delikat kompleksitet og struktur.

Château Saint-Christophe

Slottets 17 hektar med vinmarker har en gjennomsnittlig vinstokkalder p&aring; 50 &aring;r. Jordsmonnet best&aring;r av grus over et lag av leire og sand. De dyrkes 75 prosent cabernet sauvignon, 15 prosent merlot og 10 prosent cabernet franc, og druene h&oslash;stes for h&aring;nd. Tre til fem ukers maserasjon f&oslash;r gj&aelig;ringen finner sted i en blanding av eikefat og temperaturkontrollert st&aring;ltank. Lagres videre p&aring; eikefat i 12 m&aring;neder, hvorav rundt 50-75% av fatene er nye hvert &aring;r. Vinen klares og filtreres f&oslash;r tapping. AOC Saint-Julien

Château Saint-Pierre

  Jordsmonnet består for det meste av grus. Vinmarkene er plantet med 48 prosent cabernet sauvignon, 37 prosent merlot, 11 prosent cabernet franc og 4 prosent petit verdot.   AOC Haut-Médoc  

Château Sénéjac

Christophe lager rene, delikate og lagringsdyktige viner med en helt egen energi. Han mener selv at det er vanskeligere å lage elegant syrah enn kraftig syrah, ettersom druen lett ekstraheres om man ikke gjør noen grep i vinmakingen som fremmer finesse og balanse fremfor tyngde og kraft. Christophe lager i dag akkurat den typen viner han hadde håpet å kunne lage - vin de plaisir som samtidig er vins de terroir. Christophe vokste ikke opp i noen vinfamilie og hadde egentlig hadde en strålende karriere på et helt annet felt, men sa opp jobben for å bokstavelig talt dyrke sin store kjærlighet i Nord-Rhône. Hans første årgang var 2005, da han fikk leie en parsell i Saint-Joseph og lage litt vin fra denne. Det hele ble imidlertid drukket opp av Christophe og vennene hans før den nådde markedet?

Det påfølgende året fikk han leie ett hektar fra Pascal Jamet, og herfra produserte han sin første årgang som faktisk kom i salg. Han begynte også å jobbe hos flere andre vinhus i bytte mot kjellerplass, og det er denne tiden som "nomade" navnet på hans røde Saint-Joseph spiller på.

I dag har Christophe Curtat et lite vinhus og åtte hektar med bratte vinmarker (primært rød Saint-Joseph med 60-100 år gamle vinstokker, samt ett hektar med Crozes-Hermitage og litt Saint-Joseph Blanc). Vinmarkene dyrkes på økologisk vis, og jordsmonnet er dominerte av granitt med et tynt topplag av leire, men i noen av parsellene er det også sand og småstein. To tredjedeler av vinplantene er syrah, mens resten består av marsanne og roussanne (90 prosent av dette er roussanne).

Christophe etterstreber å få røttene til å vokse så dypt ned i jordsmonnet som mulig for å gjøre dem bedre rustet til å takle utfordrende værforhold som store regnskyll eller tørke, og ikke minst gi mer balanserte viner med en mer intens mineralitet.

Han jobber også med å holde avkastningen nede på rundt 40 hl/ha - ikke bare fordi det gir druer med høyere kvalitet, men også fordi det gjør vinstokkene langt mer motstandsdyktige mot sykdommer. Vinifikasjonen er tradisjonell med minst mulig inngripen, så alle vinene spontanfermenteres, og det tilsettes kun små doser svovel. Den hvite gjærer i eikefat på lav temperatur, og modnes med bunnfallet i rundt 11 måneder med jevnlig battonage. De røde gjærer i rundt to uker med 25 prosent hele klaser med jevnlig remontage (men ingen pigeage), hvorpå de modnes på barriques (hvorav rundt 15 prosent er nye) i 20 måneder med kun én omstikking.  AOC Saint-Joseph, AOC Crozes-Hermitage & Vins de Pays (Ardèche)  

Christophe Curtat

Domainet drives i dag av Christophe Roumier, og han har i praksis v&aelig;rt ansvarlig for alle tekniske avgj&oslash;relser for vinene siden 1982, selv om far og s&oslash;nn i de f&oslash;rste &aring;rene offisielt sett samarbeidet om produksjonen. Roumier har v&aelig;rt en foregangsmann n&aring;r det gjelder &oslash;kologisk vitikultur og minst mulig manipulerte produksjonsmetoder. Dette inneb&aelig;rer i praksis en produksjonsfilosofi der det legges opp til minst mulig grad av intervenerende inngrep underveis i prosessen fra knoppskyting frem til tapping p&aring; flaske. Det dreier seg i langt st&oslash;rre grad om &aring; tilrettelegge for at de ulike prosessene i vinmark s&aring; vel som i kjeller skal gi et best mulig resultat. I vitikulturen brukes det for eksempel n&oslash;ye utvalgte kloner og et minimum av plantevernmidler. Det pl&oslash;yes videre mellom radene for &aring; lufte jorden og dermed tilrettelegge for &oslash;kt bakteriell, men ogs&aring; for &aring; kutte rotforbindelser mellom vinstokkene i det &oslash;vre jordlaget, slik at r&oslash;ttene blir tvunget til &aring; utvikle dypere rotsystemer. Avlingene holdes lave og kontrolleres ved gr&oslash;nn innh&oslash;stning. Disse inngrepene iverksettes for at hver enkelt vin skal f&aring; et mest mulig individuelt preg. Druene sorteres n&oslash;ye og mesteparten avstilkes, dog andelen hele klaser har &oslash;kt noe de siste &aring;rene. Vinifikasjonen finner sted p&aring; &aring;pne eiketanker, f&oslash;rst med en preferment&aelig;r maserasjon ved 15 grader f&oslash;r gj&aelig;ringen f&aring;r starte naturlig. Under gj&aelig;ringen utf&oslash;res pig&eacute;age (nedpressing av drueskall) to ganger daglig og temperaturen holdes under 32 grader. Etter gj&aelig;ringen lagres vinene p&aring; eikefat av typen langsomt t&oslash;rket allier, med en andel nye fat p&aring; mellom 15-50 prosent avhengig av &aring;rgangen og den enkelte vin. M&aring;lsettingen er igjen &aring; medvirke til at vinene i st&oslash;rst mulig grad reflekterer sin adresse i et spesifikt jordsmonn snarere enn &aring; poengtere eikens plass i produksjonsprosessen. St&oslash;rsteparten av vinmarkene ligger i kommunen Chambolle-Musigny. De aktuelle vinmarkene her omfatter Bourgogne Rouge (0.82 ha), Chambolle-Musigny (3.68 ha - fra vinmarkene &laquo;Veroilles&raquo;, &laquo;Fu&eacute;es&raquo; og &laquo;Les Pas de Chat&raquo;), Chambolle-Musigny 1er Cru Les Combottes (0.27 ha), Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras (1.75 ha), Chambolle-Musigny 1er Cru Les Amoureuses (0.39 ha), Bonnes Mares Grand Cru (1.45 ha) og Musigny Grand Cru (0.32 ha). I tillegg kommer monopoleiendommen Morey-Saint-Denis 1er Cru Clos de la Bussi&egrave;re (2.59 ha), Ech&eacute;zeaux Grand Cru (0.13 ha), som ble lagt til portef&oslash;ljen i 2016, samt Charmes-Chambertin &laquo;Aux Mazoy&egrave;res&raquo; Grand Cru (0.27 ha) og Ruchottes-Chambertin Grand Cru (0.54 ha), som begge leies p&aring; basis av delt utbytte, og som derfor markedsf&oslash;res under navnet Christophe Roumier, og ikke Domaine Georges Roumier. Endelig produseres det &eacute;n enkelt hvitvin, Corton-Charlemagne Grand Cru (0.20 ha), fra Pernand-Vergelesses-delen av vinmarken. Vinstil Vinstilen p&aring; domainet er p&aring; den transparente siden med delikat, konsentrert og intens pinot-karakter, god sensorisk detaljering, der hver vin reflekterer sitt individuelle jordsmonn, og stor smaksmessig dybde. Roumier lager viner med muskler; de kan drikkes unge med et visst utbytte, men vil tjene mye p&aring; lagring innenfor en tidshorisont tilpasset den enkelte &aring;rgang og vin.
De beste vinene fra Chambolle-Musigny har en klar, raffinert og detaljert r&oslash;dfruktkarakter, h&oslash;y syrlighet og delikate tanniner, selv om de enkelte vinmarkenes beliggenhet innenfor kommunegrensen naturlig nok p&aring;virker stilen i ulik retning. Det er en utbredt oppfatning at de lekreste og mest raffinerte burgunderne i C&ocirc;te de Nuits har adresse i de beste vinmarkene i Chambolle-Musigny. Jordsmonnet i kommunen er meget karrig, laget av toppjord er skrint og tynt og preget av nedbrutt kalkstein. I den grad vinene fra Chambolle-Musigny minner om stilen i andre kommuner i Burgund, m&aring; det v&aelig;re de klareste og mest distinkte eksemplarene fra kommunen Volnay. Jordsmonnsmessig er det da ogs&aring; mange likhetspunkter mellom disse to kommunene.

Christophe Roumier

Hos Azienda Agricola Cigliuti arbeides det i dag etter &oslash;kologiske prinsipper i vinmarkene. Det inneb&aelig;rer blant annet nulltoleranse i forhold til kjemiske tilsettingsstoffer / plantevernmidler. Kun organisk gj&oslash;dsel anvendes. P&aring; denne m&aring;ten holdes vinmarkene i god mikrobiologisk balanse, noe som ogs&aring; bidrar til &aring; holde avlingene nede i tillegg til &aring; motvirke sykdommer.
Azienda Agricola Cigliuti produserer kun r&oslash;de viner, basert p&aring; druene dolcetto, barbera, nebbiolo og (en mindre andel) cabernet sauvignon, druemiks forekommer ogs&aring;. Briccoserra, en Langhe DOC rosso p&aring; like deler nebbiolo og barbera, anses i alminnelighet for &aring; v&aelig;re blant de beste barbera og nebbiolo-kombinasjonene som produseres i Piemonte. Ellers er eiendommen mest kjent for Barbaresco Serraboella og Barbera d'Alba Serraboella. Sistnevnte har i en &aring;rrekke v&aelig;rt ansett som et s&aelig;rlig vellykket eksemplar i den moderne fatlagrede barberastilen. Azienda Agricola Cigliuti regnes blant dem som har v&aelig;rt med &aring; utvikle denne mektige, ekspressive og fremfor alt anvendelige vintypen. Azienda Agricola Cigliuti man&oslash;vrerer virtuost og uten anstrengelser mellom tradisjonell og moderne vinifikasjon. Alle viner spontanfermenteres ved hjelp av villgj&aelig;r. Barbaresco Serraboella gj&aelig;res p&aring; grunnlag av 100 % avstilkede druer i temperaturkontrollerte st&aring;ltanker ved ca. 28 grader. Maserasjonstiden er 12-14 dager. Videre lagring finner sted p&aring; store og sm&aring; eikefat (h&oslash;yst 40 %, 1-3 &aring;r gamle etter en vurdering av &aring;rgangens karakter) i ca. 17-18 mnd. Vinen blir deretter lagret ytterligere p&aring; flaske i ca 7 mnd f&oslash;r salg.

Cigliuti

Vinmarkene er orientert mot &oslash;st og ligger p&aring; en kombinasjon av kalkstein og leire, og plantene er over 85 &aring;r gamle. Da Olivier kj&oslash;pte eiendommen, var det &aring;penbart at terroiret hadde stort potensiale, men jorden var n&aelig;rmest livl&oslash;s, noe som overbeviste han om &aring; konvertere til &oslash;kologisk vitikultur. Den &oslash;kologiske sertifiseringen var p&aring; plass fra 2014, og siden 2021 har ogs&aring; biodynamiske metoder v&aelig;rt i bruk i alle vinmarkene. Det pl&oslash;yes mellom radene for &aring; lufte jorden og legge til rette for mikrobielt liv. Druene plukkes for h&aring;nd og presses langsomt. Mosten sedimenteres f&oslash;r vinifikasjonen starter uten tilsetting av gj&aelig;r. Lagringen varer i rundt 11 m&aring;neder og foreg&aring;r p&aring; en kombinasjon av tank og eikefat p&aring; 228 og 500 liter, avhengig av cuv&eacute;e. Eikefatene kommer Tonnellerie Minier. For vinen Clos des Rocs Revelation tilsettes det ingen sulfitt. &nbsp;

Clos des Rocs

Eiendommen ble grunnlagt midt p&aring; 1970-tallet etter giftem&aring;let mellom Jean-Fran&ccedil;ois Coche og Odile Dury, som begge kommer fra familier med vinmark i Meursault. Christopher har hatt en relasjon til familien siden tidlig p&aring; 1980-tallet og gjorde innh&oslash;stningen i 1985 med familien. Det er lite som er forandret her siden starten, de jobber fortsatt mye i vinmarkene og bruker lange dager p&aring; &aring; opprettholde sunne og gode vinplanter.&nbsp;
Etter &aring; ha jobbet side om side med far i nesten 20 &aring;r, har s&oslash;nnen til Jean-Fran&ccedil;ois, Raphael, fra 2014-&aring;rgangen, v&aelig;rt ansvarlig for vitikultur og vinifikasjon p&aring; eiendommen. Det er gjort lite forandringer, den st&oslash;rste er kanskje at de er blitt mer bevisst at vinene deres er gjenstand for en meget stor ettersp&oslash;rsel og ber&oslash;mmelse. Vinmarkene til familien har alltid hatt et tilsnitt av arbeid ved seg. Det er ikke disse parsellene som b&aelig;rer preg av naturens frihet, det er sirlig klipping, pl&oslash;ying, klipping og arbeid. Men sk&aring;nsomt p&aring; et vis som gj&oslash;r at jordlaget er fullt av liv, plantene lever godt og lenge, samt perfekt modning p&aring; druene.&nbsp;
De har arbeidet minimalt med kjemiske stoffer i alle &aring;r, men &oslash;nsker &aring; ha muligheten til &aring; redde en avling om det blir for mye sopp eller r&aring;te i en v&aring;t vekstsesong, og er derfor ikke sertifisert.
En av de unike tingene i deres vinmarker er at de aldri har plantet kloner, men har isteden alltid jobbet ut ifra eget materiale og gjort s&eacute;lection massale, ogs&aring; gjennom perioden p&aring; 70 og 80-tallet n&aring;r alle andre plantet kloner. B&aring;de Rapha&euml;l, som er bestyrer i dag, og faren Jean-Francois, har en visjon om Chardonnay med syrlighet, nerve og personlighet. Derfor er alltid vinene herifra ferske og friske i sitt uttrykk. Andelen ny eik ligger p&aring; opp mot 25 prosent, med unntak av toppvinene, som kan motta opp mot to tredeler nye fat.
Druene knuses f&oslash;rst og presses deretter i en gammel mekanisk Vaslin-presse eller i en pneumatisk presse som er blitt introdusert i nyere tid. Vinene gj&aelig;res langsomt og lagres i to vintre p&aring; n&oslash;ye utvalgte eikefat. De siste par ti&aring;rene har vinene g&aring;tt gjennom en forsiktig endring, som skyldes mindre ny eik, mindre b&acirc;tonnage og mindre bunnfall under &eacute;levage.
De r&oslash;de vinene lages med avstilkede druer og lett ekstraksjon, som gir delikate og parfymerte viner.
Coche-Dury er kjent for &aring; tappe for h&aring;nd direkte fra fat med det tradisjonelle verkt&oslash;yet ch&egrave;vre &agrave; deux becs, hvor &eacute;n og &eacute;n flaske fylles for h&aring;nd ved hjelp av tyngdekraften, og dette gj&oslash;res fortsatt for to tredeler av produksjonen. Hvite viner
<ul>
<li>Corton-Charlemagne Grand Cru (0.88 ha)</li>
<li>Meursault 1er Cru Perri&egrave;res (0.60 ha)</li>
<li>Meursault 1er Cru Genevri&egrave;res (0.21 ha)</li>
<li>Meursault 1er Cru Caillerets (0.18 ha)</li>
<li>Meursault &laquo;Chevali&egrave;res&raquo; (0.13 ha)</li>
<li>Meursault &laquo;Rougeots&raquo; (0.73 ha)</li>
<li>Meursault (3.75 ha)</li>
<li>Puligny-Montrachet &laquo;Enseign&egrave;res&raquo; (0.80 ha)</li>
</ul>
R&oslash;de viner
<ul>
<li>Volnay 1er Cru (0.39 ha)</li>
<li>Month&eacute;lie (0.28 ha)</li>
<li>Auxey-Duresses (0.50 ha)</li>
</ul> Hospices de Beaune

Coche-Dury

Soave-distriktet ligger &oslash;st for Valpolicella i regionen Veneto, i det nord&oslash;stlige hj&oslash;rnet av Italia, og er utvilsomt et av Italias mest interessante hvitvinsomr&aring;der. N&aring;r druene i de beste vinmarkene som her er dyrket med kj&aelig;rlighet og f&aring;r lov til &aring; henge p&aring; vinstokkene til de er fullmodne, er resultatet rene og mineralske viner med en kremete munnf&oslash;lelse og nydelig balanse mellom friskhet og s&oslash;dmefull frukt.
Coffeles vinmarker er omringet av gamle olivenlunder, kirseb&aelig;rtr&aelig;r og den st&oslash;rste skogen i Soave, som demper heten om sommeren og s&oslash;rger for at druene beholder friskheten. Samtidig holder den konstante nordavinden sykdommer i vinmarkene p&aring; avstand, noe som gj&oslash;r dem enkle &aring; kultivere p&aring; &oslash;kologisk vis.
Albertos bruk av hest i vinmarkene er heller ikke noe spill for galleriet. Ikke bare er det bra for milj&oslash;et - det er ogs&aring; mer effektivt og gir et bedre resultat. N&aring;r man finner den riktige hesten kan den brukes til alt arbeidet i vinmarkene. I motsetning til en traktor forurenser hester ikke, de s&oslash;rger for at jorda opprettholder sin luftige struktur, og de skaper et lukket &oslash;kosystem i vinmarkene ved at de b&aring;de spiser ugress og produserer gj&oslash;dsel. Alle viner har en historie &aring; fortelle, og i dette tilfellet starter den som en kj&aelig;rlighetsroman med Giovanna Visco og Giuseppe Coffele som hovedkarakterer. Da de to giftet seg i 1971 var det ikke bare hverandre de hadde lidenskap for, men ogs&aring; Soave og omr&aring;dets vinmarker.
1970-tallet var generelt en vanskelig periode for italiensk vin, og Soave var ikke noe unntak. Vinene herfra stod lavt i kurs i utlandet - og det var det ogs&aring; gode grunner til. De fleste bratt anlagte og veldrenerte vinmarkene fra tidligere tider hadde blitt forlatt til fordel for mindre arbeidskrevende marker med h&oslash;yere avkastning p&aring; flatlandet, ettersom dyrkerne (som videresolgte druene sine til de store kooperativene) fikk betalt for kvantitet - ikke kvalitet. Den tekniske kvaliteten p&aring; produksjonen var heller ikke noe &aring; skryte av. Resultatet ble deretter - en intetsigende og bl&oslash;t vinstil uten nevneverdig karakter, og som i tillegg oksiderte raskt.
Azienda Agricola Coffele har eksistert siden begynnelsen av 1800-tallet, og det finnes kilder som bekrefter vinproduksjon p&aring; g&aring;rden helt siden 1850-&aring;rene. Den gangen var det Visco-familien som stod for produksjonen.
Da Giovanna og Giuseppe bestemte seg for &aring; gjenoppbygge familiens eldgamle vinmarker, ble det starten p&aring; en kvalitetsrevolusjon i Soave. Giuseppe Coffele var den f&oslash;rste vinmakeren i omr&aring;det som s&aring; potensialet i de s&oslash;r-s&oslash;rvestvendte enkeltvinmarkene i de b&oslash;lgende &aring;sene i Castelcerino, som er de nordligste og h&oslash;yest beliggende i hele Soave. Giuseppe Coffele var opprinnelig rektor p&aring; en lokal ungdomsskole, men hadde alltid hatt stor interesse for vinproduksjon. Han har l&aelig;rt alt han kan ved &aring; omgi seg med dyktige vitikulturister og &oslash;nologer, og har alltid hatt en &aring;pen, annerledes og innovativ m&aring;te &aring; gripe arbeidet fatt p&aring;.
En viktig del av jobben var &aring; gjenoppbygge Visco-familiens 25 hektar med gamle terrasseanlagte vinmarker fra 1800-tallet, som l&aring; i &aring;ssider med karrig jordsmonn, god drenering og optimal ventilering i Castelcerino. Her er jordsmonnet skrinnere og mer kalkholdig, og det gir friskere viner med mer mineralitet. I tillegg har bedre vitikultur og reduserte avlinger gitt langt bedre druer, og i kjelleren er det ogs&aring; gjort en rekke grep for &aring; &oslash;ke kvaliteten p&aring; vinene.
I dag er det barna Alberto og Chiara som har overtatt stafettpinnen. Alberto har laget vinene siden 1994, mens energibunten Chiara reiser land og strand rundt med vinene og en s&aelig;rdeles smittsom entusiasme i bagasjen. Bare 30 &aring;r gammel fikk Alberto for f&oslash;rste gang utmerkelsen Tre Bicchieri (for Ca' Visco), som er den italienske vinguiden Gambero Rossos h&oslash;yeste utmerkelse. Kombinert med de gamle vinstokkene og den h&oslash;ytliggende plasseringen gir det kalkrike jordsmonnet i Coffeles vinmarker viner i en helt spesiell stil. Ikke alle er klar over hvor h&oslash;y kvalitet viner fra Soave kan ha, og det gj&oslash;r at man fortsatt kan f&aring; overraskende mye vin for pengene her.
Coffele er den f&oslash;rste &oslash;kologisk sertifiserte vinprodusenten i Soave Classico. Siden Alberto overtok ving&aring;rden for over 20 &aring;r siden, har han lagt ned en enorm innsats for &aring; kultivere vinmarkene p&aring; en m&aring;te som ikke skader verken naturen eller konsumentene. Siden den gang har ugressmidler og andre kjemiske spr&oslash;ytemidler v&aelig;rt bannlyst, og Alberto jobber med &aring; bevare fruktbarheten i jordsmonnet ved bruk av meitemarker og egenprodusert kompost. DOC Soave Classico, DOC Valpolicella m.fl

Coffele

P&aring; h&oslash;yden av en av de mest sentrale &aring;sene i det gylne triangelet i Grande Champagne ligger Jean Fillioux, et cognachus som har r&oslash;tter helt tilbake til 1894.
Fem generasjoner med &lsquo;neser&rsquo; har v&aelig;rt kjellermestere her, alle fra den samme familien Fillioux. Dagens generasjon er Christophe Fillioux, som samarbeider tett med sin far Pascal for &aring; ivareta de gode, gamle fatene og finne de neste skattene de vil slippe ut i verden.
Jean Fillioux er kjent for komplekse cognacer, p&aring; den klassiske metoden. Det har alltid v&aelig;rt familiedrevet av Fillioux-familien selv, uten noen eksterne investorer - og dette er de stolte av.
&ldquo;We have but one regret&hellip;&rdquo; sier Christophe, &ldquo;&hellip;that we benefit today from the genius of the first generations, but will never be able to thank them. Indeed, we are proud of what we do and of our household. And we offer our heartfelt thanks to all of our loyal customers.&rdquo; Kalkholdig jordsmonn i Cognac Grande Champagne AOC Cognac Grande Champagne

Cognac Jean Fillioux

Dette familiehuset har r&oslash;tter helt tilbake til i 1850 med forfedrene Gaston Briand og Marcel Ragnaud, p&aring; ving&aring;rden kalt Domaine de la Voute i Grande Champagne.
Gaston var en sv&aelig;rt sentral figur i Cognac p&aring; sin tid, da han kjempet for at vinb&oslash;ndene skulle f&aring; tappe sin egen cognac. Han ledet vindyrkerne i regionen og var ogs&aring; delaktig i dannelsen av deres egen organisasjon - BNIC, som fortsatt er h&oslash;yst aktuell i dag.&nbsp;Marcel Ragnaud fikk etterhvert med seg sin svigers&oslash;nn Paul Sabourin og det var da huset fikk sitt navn Ragnaud Sabourin.
Dagens generasjon er Annie Ragnaud Sabourin og s&oslash;nnen hennes Olivier, som driver med familiens originale metoder og hemmeligheter. Takket v&aelig;re jordsmonnet i Grande Champagne, den f&oslash;rste cru&rsquo;en i Cognac, et spesifikt klima, lang lagring p&aring; fat og en spesiell variant av druen Folle Blanche, f&aring;r Ragnaud Sabourin lette, floralske og elegante cognacer.
Jordsmonnet er por&oslash;st og har en god andel kalkstein og leire (samt dinosaurrester) fra Kritt-tiden, som gir vinrankene god tilf&oslash;rsel av vann gjennom de varme somrene i Frankrike.
Den syrlige Folle Blanche-druen er sjelden og skj&oslash;r, s&aring; derfor bruker Ragnaud Sabourin en kombinasjon av 10% Folle Blanche og 90% Ugni Blanc - den tradisjonelle cognacdruen.
Siden 1850 har deres livsfilosofi v&aelig;rt &lsquo;Kvalitet fremfor kvantitet - helt fra vinranke til eaux-de-vie&rsquo;.

Cognac Ragnaud-Sabourin

Inspirasjonen da Comando G startet i 2008 var legendariske Ch. Rayas i Ch&acirc;teuneuf-du-Pape med deres lyse, vibrerende og konsentrerte stil. I dag kan vi nok si Comando G har sin helt egen adresse, uttrykk og stil, og at det heller er de som inspirerer verdens garnachaprodusenter.
Vinmakene dyrkes etter biodynamiske prinsipper og med sv&aelig;rt lave avlinger i h&oslash;yder fra 850 til over 1200 moh. De har en rekke enkeltvinmarksviner med sv&aelig;rt begrenset tilgjengelighet, samt deres village-vin, flaggskipet Bruja de Rozas (fra landsbyen Rozas de Puerto Real) som er tilgjengelig stort sett gjennom hele &aring;ret, ogs&aring; i magnum. Deres premier cru, Rozas 1er cru kommer i betydelig mindre opplag, og i et &aring;r som 2019 med mye frost, er avlingene mer enn halvert.&nbsp;
Etter strenge selekteringer benyttes kun de beste druene og de vinifiseres etter samme prinsipper over hele linjen: spontanfermentert med hele drueklaser og lange sk&aring;nsomme maserasjoner, opp til 50-60 dager p&aring; noen av enkeltmarksvinene. Modningen foreg&aring;r p&aring; store, brukte franske eikefat, men de jobber ogs&aring; n&aring; med en andel betong p&aring; vinene sine. Ingen klaring eller filtrering, vinene er sv&aelig;rt delikate og lyse i stilen.&nbsp;
Daniel og Fernando &oslash;nsker at hele regionen skal f&aring; sin gjenreisning og bli en attraktiv, b&aelig;rekraftig vinregion drevet frem av toppkvalitetsviner verden vil betale for.
Totalt kultiverer Comando G rundt 15 hektar med vinmark ved landsbyen Rozas de Puerto Real i Ti&eacute;tar-dalen og ved landsbyene Villanueva de &Aacute;vila og Navatalgordo lenger nordvest i de kj&oslash;ligste delene av Alto Alberche-dalen.
Tidligere har kun Bruja og Rozas 1er cru v&aelig;rt tilgjengelige i bestillingsutvalget, mens enkeltvinmarksvinene allokeres som spesialimport. V&aring;ren 2024 endres portef&oslash;ljen noe og vi lanserer tre nye landsbyviner (Rozas, Villanueva og Navatalgordo) som alle blir tilgjengelige i bestillingsutvalget fra mars. 2021-&aring;rgangen er siste &aring;rgang av Rozas 1er. Fra 2022-&aring;rgangen vil den v&aelig;re en village-vin. Enkeltvinmarksvinene for&oslash;vrig vil i stor grad fortsatt kun v&aelig;re tilgjengelige som spesialimport. Comando G er samarbeidsprosjektet mellom Fernando Garc&iacute;a og Daniel G&oacute;mez Jim&eacute;nez-Landi som ble starter opp i 2008. F&oslash;rste &aring;rgang i Norge var 2012.&nbsp;
Historisk sett har Sierra de Gredos v&aelig;rt en av de st&oslash;rste og viktigste vinregioenene i Spania, men f&aring; utenfor Spania kjenner til den. De bratte og utilgjengelige vinmarkene i forvitret granitt og skifer fra jordens oldtid (paloezoikum) har alltid gitt flotte druer av meget h&oslash;y kvalitet i de beste vinmarkene. Men denne kvaliteten ble ikke ivaretatt og rubbel og bit ble blandet sammen og solgt i bulk s&aring; hovestadens innbyggere kunn nyte billig lokal vin. Null eksport, knallhardt arbeid med h&oslash;ye kostnader kombinert med d&aring;rlig betaling har v&aelig;rt oppskriften p&aring; en gradvis avvikling og fraflytting. Vinregionen p&aring; over 4000 hektar har skrumpet inn til bare en tidels volum, og kun de flateste og lettest h&aring;ndterbare vinmarkene med lavest kostnader har blitt skikkelig tatt vare p&aring; - inntil folk som Daniel og Fernando og andre som Telmo Rodriguez, Marc Isart og Daniel Ramos kom p&aring; banen p&aring; 2000-tallet.&nbsp;
Fernando og Daniel er venner fra skoletiden, og har alltid f&oslash;lt tiltrekkingen mot fjellene. Id&eacute;en om at de gamle, ufremkommelige o gnedlagte vinmarkene her skulle bli deres sted, ble materialisert i 2008 da de fikk delvis kj&oslash;pt og leid vinmarker med gamle vinstokker. Prosjektet d&oslash;pte de Comando G. Navnet kommer fra en japansk tegneseriefigur fra 80-tallet, men har i denne sammenhengen ogs&aring; meningen Comando Garnacha. Og det er denne druen dette prosjektet handler om. R&oslash;d Garnacha f&oslash;rst og fremst, men de lager ogs&aring; en legendarisk hvitvin fra vinmarken El Tamboril 1230 moh.&nbsp;
P&aring; forbl&oslash;ffende kort tid viste vinene en fremragende kvalitet og delikat stil som aldri tidligere har v&aelig;rt assosiert med spansk garnacha eller spank vin for&oslash;vrig. En ny &aelig;ra var i gang. Jordsmonnet er i stor grad forvitret og mager granitt og noe skifer. De 50-80 &aring;r gamle vinstokkene vokser som bush vines innimellom granittblokker, oliventr&aelig;r og andre vekster. Sv&aelig;rt lave avlinger og dyrking etter biodynamiske prinsipper danner grunnlaget for topp garnacha fra Gredos.&nbsp;
Totalt kultiverer Comando G rundt 15 hektar med vinmark i Rozas de Puerto Real i dalen Ti&eacute;tar, samt noen parseller lenger nordvest i de kj&oslash;ligste delene av Alto Alberche-dalen (El Tamboril, Tumba del Rey Moro og Rumbo Al Norte). De ulike enkeltvinmarksvinene er kun tilgjengelig som spesialimport og kommer i sv&aelig;rt begrensede mengder. Her er allikevel en liten oversikt over de forskjellige:
Las Umbrias Fra den h&oslash;yest beliggende vinmarken i Valle del Ti&eacute;tar ved landsbyen Rozas del Puerto Real. Her p&aring; 1000 meter over havet har Comando G en halv hektar med &oslash;stvendte 68 &aring;r gamle vinstokker. Druene er utelukkende helklasefermentert med lang skallmaserasjon og p&aring;f&oslash;lgende 14 m&aring;neder modning i en gammel fransk foudre. Ogs&aring; tilgjengelig p&aring; magnum.
El Tamboril El Tamboril er den nordligste og kj&oslash;ligste parsellen p&aring; 1230 moh ved landsbyen Navatalgordo i Valle del Alto Alberche. Fra ren granittjord i form av sand og silt, kommer det litt avhengig av &aring;rgangens v&aelig;r, 1-3 viner. Den energiske og mineralske Blanco er basert p&aring; garnacha blanca ispedd litt garnacha gris som helklasepresses med tre timers skallkontakt og med p&aring;f&oslash;lgende spontanfermentering og modning i ett gammelt fat. I enkelt &aring;r lages ogs&aring; en florlagret hvit El Tamboril i jura-inspirert stil med florlagring. Til slutt er det den r&oslash;de Tamboril som kun lages i &aring;rganger der garnacha negra modnes tilstrekkelig, som f.eks. i 2018. Dette er andre &aring;rgang og vinen konkurrerer med grand cru-vinmarkene Tumba del Rey Moro og Rumbo al Norte i kvalitet. Vinmaking som for resten av toppvinene.
Tumba del Rey Moro Grand cru-kvalitet fra en 0,7 hektar stor parsell med upodede, over 70 &aring;r gamle vinstokker i en nordvendt og sv&aelig;rt kj&oslash;lig vinmark 1100 meter over havet. Vinmakren ligger i samme dal som El tamboril, Valle de Alto Alberche, i landsbyen Villanueva de &Aacute;vila. Vinstokkene vokser ureglementert og usystematisk i natulige terrasser i noe som likner mer restene fra et leirras enn en vinmark. Dani og Fer brukte flere m&aring;neder p&aring; &aring; finne og rydde vei til den forjettede parsellen. Druene er utelukkende helklasefermentert med lang skallmaserasjon og p&aring;f&oslash;lgende 14 m&aring;neder modning i en gammel fransk foudre.
Rumbo al Norte Fra samme landsby som Tumba del Rey Moro, hvor klimaet er sv&aelig;rt marginalt for garnacha. Parsellen best&aring;r av 0,3 hektar med over 70 &aring;r gamle vinstokker beliggende litt h&oslash;yere enn Rey Moro, p&aring; 1150 meter i Villanueva de &Aacute;vila. Jordsmonnet er granittsand rik p&aring; kvarts og gr&aring; silt. Druene er utelukkende helklasefermentert med 50-60 dager maserasjon og p&aring;f&oslash;lgende 14 m&aring;neder modning i en gammel fransk foudre. Vinmarken viser seg spesielt godt i varme, t&oslash;rre &aring;rganger der den bevarer en voldsom energi i vinen og munnhulen fylles av luftige og dype toner n&aring;r du smaker den.&nbsp;
&nbsp; Spontanfermentering, i stor grad hele klaser, lange sk&aring;nsomme maserasjoner. Deretter modning p&aring; store, brukte franske eikefat og betong.&nbsp;Ingen klaring eller filtrering, litt svovel tilsettes f&oslash;r tapping. Cirka 15 ha egne og leide vinmarker. DOP Cebreros
DO M&eacute;ntrida
DO Vinos de Madrid

Produsenter

3 Winner

3 Winner

A Mano

Adams Wein

Alain Graillot

Allegrini

Alois Lageder

Alpha Estate

Amabuki Brewery

Anne-Sophie Dubois

Ansgar Clüsserath

Antichi Vigneti di Cantalupo

Få informasjon om kommende arrangementer