Champagne Tarlant

Frankrike | Champagne | Vallée de la Marne

BenoitTarlantprintemps.jpg

I henhold til lokale arkiver startet Pierre Tarlant å dyrke druer allerede i 1687, så i praksis har Tarlant-familien produsert champagne sammenhengende i over 300 år. Og som for alle gamle champagnefamilier, har også denne familien måtte leve med oppgangs- og nedgangstider knyttet til økonomiske konjunkturer, uroligheter og kriger. Det innebærer at familien har fått erfare den brutale slutten på Napoleonskrigene, den fransk-tyske krigen fra begynnelsen av 1870-tallet og to omganger med verdenskriger. Særlig var årene 1916-18 en tøff periode, den gangen gikk skyttergravenes inferno midt gjennom vinmarkene.

 

Tarlant.jpg
  • Frankrike

    Land

  • Champagne

    Distrikt

  • Benoit and Melanie Tarlant

    Vinmaker

  • 100000

    Antall flasker produsert årlig

  • 14,0

    Antall eide hektar

  • 1687

    Grunnlagt

  • tarlant.com

    Nettside

Historikk

Siden 1780 har Champagne Tarlant holdt til høyt oppe i åssiden over landsbyen Oeuilly, noen kilometer vest for Épernay. I dag drives eiendommen av søskenparet Mélanie og Benoît Tarlant, som er tolvte generasjon. De disponerer 14 hektar med vinmark fordelt på hele 48 forskjellige parseller i de fire landsbyene Oeuilly, Boursault, St.-Agnan and Celles-lès-Condé. En kort titt på et kart over Champagne forteller oss at vi ikke befinner oss i de mest anerkjente vinmarkene i Champagne. Det har ikke forhindret Tarlant-familien fra å jobbe like seriøst, og vel så det, som de antatt beste produsentene i Champagne. Og dedikert jobbing skaper som kjent resultater. Det er her vi finner nøkkelen til familiehusets suksess.

<p>Siden 1780 har Champagne Tarlant holdt til h&oslash;yt oppe i &aring;ssiden over landsbyen Oeuilly, noen kilometer vest for &Eacute;pernay. I dag drives eiendommen av s&oslash;skenparet M&eacute;lanie og Beno&icirc;t Tarlant, som er tolvte generasjon. De disponerer 14 hektar med vinmark fordelt p&aring; hele 48 forskjellige parseller i de fire landsbyene Oeuilly, Boursault, St.-Agnan and Celles-l&egrave;s-Cond&eacute;. En kort titt p&aring; et kart over Champagne forteller oss at vi ikke befinner oss i de mest anerkjente vinmarkene i Champagne. Det har ikke forhindret Tarlant-familien fra &aring; jobbe like seri&oslash;st, og vel s&aring; det, som de antatt beste produsentene i Champagne. Og dedikert jobbing skaper som kjent resultater. Det er her vi finner n&oslash;kkelen til familiehusets suksess.</p>

Jordsmonn og vitikultur

Vinmarkene i Marnedalen starter i Mareuil-sur-Aÿ og fortsetter i retning av Ch. Thierry og videre vestover. De beste vekstområdene ligger i bratte, sørvendte skråninger mellom Mareuil-sur-Aÿ og Damery. Det er flust med vinmarker på sørbredden av Marne, men bare et fåtall anses for å være fremragende. Marnedalen er i første rekke pinot meunier-druens dyrkingsområde, og det er her de store champagnehusene tradisjonelt har dekket sitt enorme behov for pinot meunier til non vintage-blandingene. Marnedalen er sånn sett pinot meunier-havet i Champagne, og fremfor alt er dette dyrkernes område. Færre små produsenter har så langt startet opp for seg selv i dette området enn i Côte des Blancs og Montagne de Reims.

Champagne Tarlant velger å tenke annerledes, og det kan firmaet tillate seg når de selv dyrker og produserer. Vinmarkene dyrkes i henhold til moderne prinsipper for grønt landbruk, noe som blant annet innebærer nulltoleranse til bruk av kjemiske plantevernmidler, og organisk gjødsling av vinmarkene. Tarlant er opptatt av at vinmarkene har en best mulig mikrobiologisk balanse, noe som gjør vinmarkene bedre i stand til å bekjempe sykdommer og insektangrep. Det vokser gress og pløyes mellom radene.

Druemiksen i vinmarkene hos Champagne Tarlant er etter forholdene overraskende. Bare 19 prosent er pinot meunier, mens resten fordeler seg på 50 prosent pinot noir, en drue som i utgangspunktet er mindre vel ansett fra en adresse som Marnedalen, og 30 prosent chardonnay. I tillegg dyrker de små mengder med de mindre vanlige druesortene arbanne, pinot blanc og petit meslier. Etter en grundig analyse av jordsmonn og beliggenhet har de beplantet sine 48 parseller med det som i hvert enkelt tilfelle er det best egnede druematerialet.

<p>Vinmarkene i Marnedalen starter i Mareuil-sur-A&yuml; og fortsetter i retning av Ch. Thierry og videre vestover. De beste vekstomr&aring;dene ligger i bratte, s&oslash;rvendte skr&aring;ninger mellom Mareuil-sur-A&yuml; og Damery. Det er flust med vinmarker p&aring; s&oslash;rbredden av Marne, men bare et f&aring;tall anses for &aring; v&aelig;re fremragende. Marnedalen er i f&oslash;rste rekke pinot meunier-druens dyrkingsomr&aring;de, og det er her de store champagnehusene tradisjonelt har dekket sitt enorme behov for pinot meunier til non vintage-blandingene. Marnedalen er s&aring;nn sett pinot meunier-havet i Champagne, og fremfor alt er dette dyrkernes omr&aring;de. F&aelig;rre sm&aring; produsenter har s&aring; langt startet opp for seg selv i dette omr&aring;det enn i C&ocirc;te des Blancs og Montagne de Reims.</p>
<p>Champagne Tarlant velger &aring; tenke annerledes, og det kan firmaet tillate seg n&aring;r de selv dyrker og produserer. Vinmarkene dyrkes i henhold til moderne prinsipper for gr&oslash;nt landbruk, noe som blant annet inneb&aelig;rer nulltoleranse til bruk av kjemiske plantevernmidler, og organisk gj&oslash;dsling av vinmarkene. Tarlant er opptatt av at vinmarkene har en best mulig mikrobiologisk balanse, noe som gj&oslash;r vinmarkene bedre i stand til &aring; bekjempe sykdommer og insektangrep. Det vokser gress og pl&oslash;yes mellom radene.</p>
<p>Druemiksen i vinmarkene hos Champagne Tarlant er etter forholdene overraskende. Bare 19 prosent er pinot meunier, mens resten fordeler seg p&aring; 50 prosent pinot noir, en drue som i utgangspunktet er mindre vel ansett fra en adresse som Marnedalen, og 30 prosent chardonnay. I tillegg dyrker de sm&aring; mengder med de mindre vanlige druesortene arbanne, pinot blanc og petit meslier. Etter en grundig analyse av jordsmonn og beliggenhet har de beplantet sine 48 parseller med det som i hvert enkelt tilfelle er det best egnede druematerialet.</p>

Vinifikasjon

Druene presses i klassiske runde Coquart-presser og hver enkelt parsell vinifiseres for seg for å ha en bredest mulig palett av ulike terroir til disposisjon når basevinene skal blandes. Vinifikasjonen foregår på en kombinasjon av rustfrie ståltanker og eikefat med medium toast fra Claude Gillet i Saint-Romain. Ingen av vinene gjennomgår malolaktisk gjæring, noe som gjør at vinene har en markant syrlighet. Dette er særlig utfordrende med nordvendte vinmarker i den kjølige Marnedalen, hvor god modning langt fra alltid er en selvfølge, og i tillegg når vinene lages uten dosage. Dette krever hardt arbeid og lave utbytter i vinmarkene for å få tilstrekkelig modning på druene til å balansere den intense syrligheten.

<p>Druene presses i klassiske runde Coquart-presser og hver enkelt parsell vinifiseres for seg for &aring; ha en bredest mulig palett av ulike terroir til disposisjon n&aring;r basevinene skal blandes. Vinifikasjonen foreg&aring;r p&aring; en kombinasjon av rustfrie st&aring;ltanker og eikefat med medium toast fra Claude Gillet i Saint-Romain. Ingen av vinene gjennomg&aring;r malolaktisk gj&aelig;ring, noe som gj&oslash;r at vinene har en markant syrlighet. Dette er s&aelig;rlig utfordrende med nordvendte vinmarker i den kj&oslash;lige Marnedalen, hvor god modning langt fra alltid er en selvf&oslash;lge, og i tillegg n&aring;r vinene lages uten <em>dosage</em>. Dette krever hardt arbeid og lave utbytter i vinmarkene for &aring; f&aring; tilstrekkelig modning p&aring; druene til &aring; balansere den intense syrligheten.</p>

Viner

Brut Zéro er en blend av like mengder pinot noir, pinot meunier og chardonnay, i tillegg til 4 prosent arbanne, pinot blanc og petit meslier. Denne cuvéen utgjør rundt 80 prosent av eiendommens produksjon. Brut Zéro Rosé lages av 44 prosent pinot noir og 6 prosent pinot meunier, som begge går gjennom en kort skallmaserasjon, og 50 prosent chardonnay som presses direkte.

Tarlant produserer også en rekke enkeltvinmarkschampagner. La Vigne d’Antan lages fra den veldig sandholdige vinmarken «Les Sables», som ligger i Oeuilly og som er plantet med upodet chardonnay. «Pierre de Bellevue» er en annen parsell i Oeuilly, med pinot meunier-planter fra 1947, som benyttes til vinen La Vigne d’Or. Tarlants prestisjecuvée, Cuvée Louis, er oppkalt etter Benoît og Melanie sin tipp-tipp-oldefar. Druene kommer fra den flate, kalkholdige vinmarken «Les Crayons», som Louis Tarlant plantet med pinot noir og chardonnay i 1946-48. Denne vinen er som regel en blend av to årganger, for eksempel 2004 og 2005. Den mest uvanlige cuvéen er den eksotisk fruktige BAM!, som står for druesortene som benyttes; 27 prosent pinot blanc, 27 prosent arbanne og 46 prosent petit meslier. Disse druene kommer fra «Four à Chaux-Sablé», en lieu-dit med sandholdig, silikarik kalkstein som ble plantet i 2003. Tarlant lager også en årgangsvin med nytt navn og ny blend av parseller for hvert år.