Champagne Tarlant

I henhold til lokale arkiver startet Pierre Tarlant å dyrke druer allerede i 1687 - i praksis har dermed Tarlant-familien produsert champagne sammenhengende i over 300 år. Og som for alle gamle champagnefamilier, har også denne familien måtte leve med oppgangs- og nedgangstider knyttet til økonomiske konjunkturer, uroligheter og kriger. Det innebærer at familien har fått erfare den brutale slutten på Napoleonskrigene, den fransk-tyske krigen fra begynnelsen av 1870-tallet og to omganger med verdenskriger. Særlig var årene 1916-18 en tøff periode, den gangen skyttergravenes inferno gikk midt gjennom vinmarkene.

Siden 1780 har Champagne Tarlant holdt til høyt oppe i åssiden over landsbyen Oeuilly, noen kilometer vest for Épernay. I dag drives eiendommen av Benoît Tarlant, som laget sin første vin i 1999, og hans søster Mélanie, som har vært involvert ved eiendommen siden 2005, og sammen utgjør de familiens 12. generasjon.

Eiendommen består av 14,9 hektar med vinmark fordelt på hele 65 forskjellige parseller i de fire landsbyene Oeuilly, Boursault, Saint-Agnan og Celles-lès-Condé, som alle er å finne i Vallée de la Marne. Dette er i første rekke meunier-druens område, og det er her de store champagnehusene får dekt sitt enorme behov for meunier til sine NV-viner, men hos Tarlant utgjør druen bare 15 prosent av beplantningen. Ellers består eiendommen av 45 prosent pinot noir og 30 prosent chardonnay, og de resterende 10 prosentene er plantet med de historiske druene arbanne, petit meslier og pinot blanc, som Tarlant er opptatt av å ivareta og som tilfører aromatisk kompleksitet og intensitet til vinene.

Mens det etter hvert finnes flust av anerkjente grower-produsenter i Côte des Blancs, Montagne de Reims og Côte des Bar, er det ikke like mange dyrkere som har frontet Vallée de la Marne på den måten Tarlant har gjort det, og det står sånn sett enda mer respekt for jobben familien har gjort med å fronte sitt terroir, som i andres hender sjelden blir kultivert med samme grad av håndverk og dedikasjon. En kort titt på et kart over Champagne forteller oss at vi ikke befinner oss i de mest anerkjente vinmarkene i Champagne, men det har ikke forhindret Tarlant-familien fra å jobbe like seriøst, og vel så det, som de antatt beste produsentene i Champagne.

Vinmarksarbeidet til Tarlant er blant de mest respekterte i Champagne, og eiendommen mottok sin økologiske sertifisering i 2019. Bruken av ugressmidler ble faset ut i 2009, og siden den gang har vinmarkene blitt pløyet mekanisk. Det benyttes også dekkvekster mellom radene, som bidrar med økt biodiversitet, økt konkurranse til vinstokkene, i tillegg til å begrense erosjon og hjelpe vinmarkene med å bevare fuktighet og begrense fordamping. Økt biodiversitet sørger også en flokk med gjess for, som har fått boltre seg i vinmarkene siden 2019, primært om høsten og vinteren. De tar hånd om ugress, tilfører naturlig fertilisering, og tiltrekker også andre fugler og insekter. Deres hverdag kan følges på Instagram-kontoen @goosechampagne.

Vinterbeskjæringen blir gjort så sent som mulig for å forsinke plantenes vekstsyklus og redusere risikoen for vårfrost, som er en særlig stor utfordring i Vallée de la Marne, uten behov for vannsprinklere eller å tenne lys. Om sommeren blir en del av bladverket fjernet for å øke ventileringen rundt klasene og redusere sykdomspress. Tréssage er en annen teknikk som benyttes, og dette går ut på at de apikale skuddene ikke beskjæres om sommeren, men isteden flettes de sammen med mål om å redusere plantenes stress og bedre håndtere deres vannkonsum. Innhøstningen gjennomføres relativt sent, ettersom man søker høy fruktmodning for å kunne lagre vinene lenge på bunnfall, samt å gi nok balanse mot mangelen av malolaktisk gjæring og dosage. Små, grunne kasser holder klasene intakte og forhindrer oksidasjon av mosten før druene når vineriet. Ellers er gamle planter med dype røtter en avgjørende faktor, både for fruktkvaliteten, men også for plantenes resistens mot perioder med tørke.

Druene presses i to klassiske Coquard-presser og hver enkelt parsell vinifiseres individuelt for å ha en bredest mulig palett av ulike terroir til disposisjon når basevinene skal blendes. Vinifikasjonen forekommer spontant, primært på 228-liters eikefat fra Burgund, samt rundt 5 prosent amfora. Ståltanker benyttes bare til lagring av reservevin. Sulfitt tilsettes bare like etter pressingen, samt under lagringen av reservevin. Ingen av vinene gjennomgår malolaktisk gjæring, noe som bevarer en distinkt friskhet i vinene. Dette er spesielt vesentlig med tanke på vinmarkenes kjølige beliggenhet, hvor god fruktmodning langt fra alltid er en selvfølge. Å lage vin på denne måten krever hardt arbeid og lave utbytter for å oppnå tilstrekkelig modning på druene til å balansere den intense syrligheten. Tarlant skiller seg også ut med uvanlig lang bunnfallslagring. Selv deres innstegscuvée Zéro Brut Nature lagres i fem og et halvt år før degorgering, og enkeltvinmarksvinene lagres i noen tilfeller i helt opptil 27 år på bunnfallet! Denne lange lagringen gir ikke bare viner med et bredt aromatisk spekter, men også en strukturell dybde og vekt som fjerner behovet for dosage.

Tarlant’s flaggskip, Zéro Brut Nature, er en blend av like mengder pinot noir, pinot meunier og chardonnay, i tillegg til 4 prosent arbanne, pinot blanc og petit meslier. Denne cuvéen utgjør rundt 80 prosent av eiendommens produksjon. Rosé Zéro Brut Nature lages av 44 prosent pinot noir og 6 prosent pinot meunier, som begge går gjennom en kort skallmaserasjon, og 50 prosent chardonnay som presses direkte.

Tarlant produserer en rekke enkeltvinmarkschampagner. Seks av disse kommer fra Oeuilly. La Vigne d’Antan lages fra den sandholdige vinmarken «Les Sables», som er plantet med upodet chardonnay. «Pierre de Bellevue» er en parsell med pinot meunier-planter fra 1947, som benyttes til vinen La Vigne d’Or. Tarlants prestisjecuvée, Cuvée Louis, er oppkalt etter Benoît og Melanie sin tipp-tipp-oldefar, og druene kommer her fra den flate, kalkholdige vinmarken «Les Crayons», som Louis Tarlant plantet med pinot noir og chardonnay i 1946-48. Denne vinen er som regel en blend av to årganger, for eksempel 2004 og 2005, men i noen tilfeller lages den som en ren årgangsvin, som i 1996. L’Enclume er en ny lansering, med 2011 som første årgang, laget fra en steinete, østvendt parsell plantet med chardonnay. Den mest kuriøse cuvéen i rekken er den eksotisk fruktige, men også intenst syrlige, BAM!, som står for de tre druesortene som benyttes; 27 prosent pinot blanc, 27 prosent arbanne og 46 prosent petit meslier. Disse druene kommer fra «Four à Chaux-Sablé», en lieu-dit med sandholdig, silikarik kalkstein som ble plantet i 2003. Saignée des Tempêtées er en skallmaserert rosé av pinot noir fra parsellen «La Tempêtée».

Også to vinmarker i Celles-lès-Condé benyttes til hver sin vin; La Vigne Royal, som består av pinot noir fra den sørvendte parsellen «Mocque Tonneau», og Argilité, som vinifiseres på amfora og som kommer fra vinmarken «Notre Dame».

Tarlant lager også en årgangsvin med nytt navn og ny blend av parseller hvert år.

I tillegg til Champagne, lages det små mengder, typisk ett fat per vin, hvit Coteaux Champenois fra «Les Crayons» (pinot noir), «l’Enclume» (chardonnay) og «Pierre de Bellevue» (meunier), samt en rød Coteaux Champenois fra «Grand Picou» (pinot noir) i Saint-Agnan.