E. Guigal

Suksessen skyldes både hardt og målrettet arbeid, teknisk kompetanse og smarte investeringer – som har lagt grunnlaget for viner av topp kvalitet uansett nivå, godt hjulpet av lovprisninger fra store internasjonale journalister, som blant annet Robert Parker.

Guigal er særlig berømt for sine majestetiske enkeltvinmarksviner fra Côte-Rôtie, som for noen tiår siden bidro sterkt til å øke hele områdets anerkjennelse internasjonalt. Faktisk har ingen vinprodusenter fått så mange 100-poengere for vinene sine som Guigal, og det er ingen tvil om at vinhuset har blitt en stjerneprodusent av dimensjoner.

I dag er det tredje generasjon Philippe som sitter ved roret, og i likhet med sin far og farfar er han en eksepsjonelt dyktig vinmaker som har løftet vinhuset til nye høyder. Philippe er ikke noe dårligere enn sin far og farfar, tvert imot. Guigal-signaturen er tydelig i alt fra de enkleste vinene til toppvinene, og kvaliteten blir om noe bare bedre, med stadig mer presisjon, eleganse og kompleksitet.

Philippes farfar Etienne startet sin karriere i vinbransjen bare 14 år gammel, da han etter farens død i 1924 måtte ta seg jobb som hjelpegutt hos Vidal-Fleury i den lille landsbyen Ampuis i Côte-Rôtie. Med sin lidenskap for jord, natur og planter jobbet han seg imidlertid raskt oppover til å bli vinmaker og etter hvert kjellermester, og i 1946 etablerte han vinhuset E. Guigal. I sin levetid rakk Etienne å produsere hele 67 årganger – hver eneste én med en enorm lidenskap for både fag og vin.

Marcel Guigal tok over styringen bare 17 år gammel da faren ble blind i 1961. Det er i første rekke han som skal ha æren for den formidable veksten vinhuset har gjennomgått, særlig siden 1980-tallet, med både oppkjøp av vinmarker og et stadig mer imponerende omdømme. I 1984 kjøpte Guigal opp Vidal-Fleury, og i 1995 ble Château d’Ampuis også anskaffet. Det ble så renovert og har siden 2003 huset Guigal sin egen bøkkervirksomhet, hvor de fullfører sine eikefat, som fram til 2020 kom fra Seguin Moreau, men som nå kommer fra Stéphane Chassin. Denne endringen kommer til å gi et mer delikat fatpreg til vinene.

Per i dag eier Guigal mer enn 23 hektar med vinmark i Côte-Rôtie. Dette omfatter blant annet «Côte Brune», «Côte Blonde», «Côte Rozier», «Rozier», «Verenay», «La Viallière» og «La Landonne». I tillegg kommer innkjøpte druer fra rundt 45 dyrkere, som kun benyttes i vinen Côte-Rôtie Brune et Blonde. Totalt står Guigal for rundt 40 prosent av hele produksjonen i appellasjonen. Vinhuset er med andre ord en særdeles viktig og innflytelsesrik aktør.

Vinmarkene i Côte-Rôtie er for det meste anlagt i svært bratte, terrasserte skråninger, som gjør vinmarksarbeidet krevende. Kjernen av appellasjonen er de to åssidene Côte Blonde og Côte Brune, som er vendt mot hverandre like over Ampuis og som er adskilt av eleven Reynard. Dette markerer et hovedskille for to distinkte geologiske oppbygninger. Nord for Reynard, fra Côte Brune og videre nordover, består jordsmonnet av skifer med svart og hvit glimmer og kvarts. Vinene herfra er mørkere og dypere med mer struktur. På sørsiden av Reynard, fra Côte Blonde og videre, er jordsmonnet dominert av granitt og gneiss med tynn toppjord og en løs og nesten sandaktig tekstur, og dette gir typisk lysere, mykere og mer elegante viner.

Vinifikasjonsprosessen er preget av høy kvalitetskontroll. For de røde vinene fra Côte-Rôtie blir druene avstilket bare dersom stilkene er umodne, og vinene fermenteres på rustfrie ståltanker med lokal gjær og en topptemperatur på 33 grader. Valg av maserasjonsteknikk avhenger av hvilket terroir druene kommer fra. For Côte Blonde-seksjonen benyttes hovedsakelig remontage (overpumping av gjærende most), for å fremheve eleganse og finesse, mens det benyttes en kombinasjon av remontage og pigéage (nedpressing av drueskallet) for å hente ut mer av det mørke og strukturerte potensialet fra Côte Brune-delen. For lagringen benyttes hovedsakelig 228-liters eikefat, samt foudres på 60 hektoliter, og den varer i relativt lang tid; 36 måneder for Brune et Blonde, 38 måneder for Château d’Ampuis og 42 måneder for «La La»-vinene. De to siste ligger utelukkende på nye fat. I løpet av det første året blir vinene omstukket to ganger, og deretter blir det gjort én gang i året. Den lange lagringen bidrar til komplekse viner med en relativt mørk og tett fruktkjerne, god struktur og lang lagringsevne. Vinene tappes på flaske uten klaring eller filtrering.

Totalt produserer Guigal fem ulike viner fra Côte-Rôtie: Brune et Blonde (96 prosent syrah, 4 prosent viognier) er en blend av 50 prosent egne vinmarker og 50 prosent innkjøpt frukt fra litt over 30 ulike dyrkere, og lagres på 40-50 prosent nye fat, mens Château d’Ampuis (93 prosent syrah, 7 prosent viognier) er en blend av syv vinmarker; «Le Clos», «La Garde» og «La Grande Plantée» i Côte Blonde-sektoren, og «La Pommière», «Le Pavillon Rouge», «Le Moulin» og «Le Viria» i Côte Brune-delen. Videre handler det om de tre enkeltvinmarksvinene, som er spektakulære på hver sin måte.

La Mouline (89 prosent syrah, 11 prosent viognier) var den første som ble produsert, med 1966 som første årgang. Druene kommer fra 1 hektar i Côte Blonde. Dette er den bløteste og mest delikate av de tre vinene, med mer rødfrukt enn de to andre. Vinstokkene er de eldste, i gjennomsnitt 60 år gamle, og druene herfra høstes alltid først.

La Landonne (100 prosent syrah) ble laget for første gang i 1978, og kommer fra 2,1 hektar med i gjennomsnitt 35 år gamle planter i Côte Brune. Vinen er fylt med kraft, dybde og struktur, har en mørk og jordlig fruktkarakter og et stort lagringspotensial.

La Turque (93 prosent syrah, 7 prosent viognier) ble lagt til i 1985 og kommer fra 1 hektar sentralt i Côte Brune. Plantene stammer fra 1980. Stilmessig ligger vinen et sted imellom La Mouline og La Landonne; den har mer muskler enn La Mouline, men ikke helt den heftige strukturen til La Landonne.

La Reynarde, en fjerde enkeltvinmarksvin fra Côte-Rôtie, vil også bli introdusert i løpet av de neste årene. Vinen kommer fra en bratt parsell på 1,6 hektar i lieu-dit’en «Fongeant», som er vendt mot sør og sørvest og har jernoksidholdig skiferjordsmonn. Vinmarken var gjengrodd og måtte derfor klareres og replantes. Plantene ble satt i jorden mellom 2015 og 2018 og første årgang produsert er 2022. Det meldes om at dette i framtiden vil bli den mest kraftfulle av enkeltvinmarksvinene.

Guigal har rukket å bli en meget betydelig produsent i Rhônedalen også i størrelse, og er til stede i nord så vel som i sør. I Nord-Rhône har firmaet vinmarksandeler i Condrieu, Hermitage, Crozes-Hermitage og Saint-Joseph. Mesteparten av vinmarkene kommer fra oppkjøp av Jean-Louis Grippat og de Vallouit. I Sør-Rhône er firmaet aktive i Châteauneuf-du-Pape og Gigondas.

Det lages to viner fra Condrieu i en klassisk rik stil med gjennomført malolaktisk gjæring. Den ordinære Condrieu kommer fra 40 prosent egne og 60 prosent innkjøpte vinmarker i seks av de syv kommunene – ikke fra Limony. Vinen lagres i 8-9 måneder på 33 prosent ny eik og 67 prosent ståltank. Condrieu La Doriane lagres utelukkende på nye eikefat og kommer fra fem vinmarker; «Colombier» (1.0 ha) i Saint-Michel-sur Rhône, «Volan» (1.0 ha) i Malleval, og «La Côte Chatillon» (1.0 ha), Coteau de Chéry (0.5 ha) og Coteau de Vernon (0.5 ha) i Condrieu. I enkelte årganger produserer det også en sjelden søt Condrieu kalt «Luminescence».

Saint-Joseph er representert med fem viner. Vinmaksandelene her kommer etter oppkjøp av 7 hektar fra Jean-Louis Grippat og 1 hektar fra de Vallouit, i tillegg til innkjøpt frukt. Den ordinere røde Saint-Joseph lages av druer fra kommunene Tournon, Mauves, Châteaubourg, Vion, Arras og Sarras, mens den hvite utgaven kommer fra Tournon, Mauves og Sarras. Videre lages det en rød og en hvit cuvée fra lieu-dit’en «Saint-Joseph», en sørvendt granittholdig vinmark som ligger i kommunen Tournon. Begge de hvite vinene fra Saint-Joseph består av 97 prosent Marsanne og 3 prosent Roussanne. Den røde Saint-Joseph Vignes de l’Hospice kommer fra 3 hektar med vinmark som tidligere tilhørte Grippat og som har planter fra tidlig 1900-tall. De røde utgavene fra Saint-Joseph lages av avstilkede druer.

Også i de majestetiske skråningene i Hermitage har Guigal kjøpt vinmarker fra Jean-Louis Grippat og de Vallouit, og det lages to røde og to hvite viner fra appellasjonen. Den røde Hermitage kommer fra egne vinmarker i «Greffieux», «L’Hermite», «Murets» og «Varogne», samt noe kjøpt frukt og vin fra «Diognières» og «Rocoules». Den hvite Hermitage (95-97 prosent Marsanne, 3-5 prosent Roussanne) kommer fra «Murets», «Rocoules», «Beaume», «Diognières» og «Maison Blanche». I 2001 ble en hvit og rød utgave av Ermitage Ex-voto introdusert, og de produseres i de fleste, men ikke alle, årganger. Den røde er en blend av totalt 2 hektar med egne vinmarker fordelt mellom 30 prosent «Bessards», 30 prosent «Greffieux», 20 prosent «L’Hermite» og 20 prosent «Murets». Druene avstilkes og vinifiseres med pigéage, etterfulgt av lagring på nye 228-liters eikfat i 42 måneder.  Den hvite utgaven av Ex-voto (93 prosent Marsanne og 7 prosent Roussanne) kommer fra «Murets», samt 10 prosent fra «L’Hermite», med lagring på nye eikefat i 28-30 måneder.

I Crozes-Hermitage produseres en rød og hvit vin fra 2,5 hektar eide og 8,5 hektar leide vinmarker, både i den nordlige og sørlige seksjonen av appellasjonen.

I Sør-Rhône lages det en hvit og rød utgave fra Châteauneuf-du-Pape og en rødvin fra Gigondas. Det store lokomotivet i Guigal-porteføljen er imidlertid deres Côtes du Rhône Rouge, som det lages hele 4,500,000 flasker av årlig. Hvit og rosé produseres også i anselige mengder.

I 2017 kjøpte Guigal den 53 hektar store eiendommen Domaine de Nalys fra forsikringsselskapet Groupama. De har siden omdøpt domainet til Château de Nalys og lager vinene under egen etikett. Vinmarkene har noen av de beste beliggenhetene i appellasjonen, med rød sandholdig jord i «Nalys» og klassisk galets roules i «La Crau».