Domaine de Montille

Hubert de Montille arvet 3 hektar vinmark, og økte arealet regelmessig ved en serie mindre oppkjøp av vinmark i perioden 1960-1993. I 1996 hadde arealet økt til ca 7,5 hektar. Etter at sønnen Etienne tok over i 1990, har domainet vokst ytterligere, sist ved et stort og meget kostbart oppkjøp av vinmarksandeler i flere appellasjoner, og for første gang også i Côte de Nuits, 0,30 hektar i Clos Vougeot og hele 1,40 hektar i Vosne-Romanée Les Malconsorts, inkludert en indrefilet på ca 0,50 hektar som trekker seg inn i vinmarken La Tache, og som Etienne de Montille vil produsere som egen cuvée kalt Vosne-Romanée Malconsorts Cuvée Christiane. Domainets størrelse etter den siste og omfattende forøkelsen på hele 5,35 hektar vinmark er på i underkant av 15 hektar. Den geografiske lokaliseringen av vinmarkene lå opprinnelig i Volnay og Pommard, med hovedvekt i Volnay. Ekspanderingen på 1990-tallet og senere har gitt eierandeler i Puligny-Montrachet, Beaune, Corton og de to nevnte plasseringene i Côte de Nuits.

Tidlig på 1960-tallet startet Hubert de Montille sitt korstog mot chaptalisering. På dette tidspunktet var praksisen med chaptalisering i Burgund meget utbredt. Klimaet var kjøligere enn hva tilfellet er i dag og ikke minst var vitikulturen langt dårligere utviklet. Frukten var regelmessig undermoden og sukkernivået i druene var lavt. Sukkersekken ble benyttet i store deler av Burgund, ofte helt uten forbehold. Vinene ble jekket opp med 2-3 alkoholprosent, og fikk oftest en kandisert fruktkarakter. I tillegg lagret de dårlig, de klappet ofte sammen etter forholdsvis kort tid på flaske. Sukker kunne aldri kompensere for manglende soltimer og mangelfull vitikultur. Hubert de Montille la seg på en praksis med nulltoleranse i forhold til chaptalisering. Han argumenterte for at en alkoholmengde over 12 % ville maskere frukten i vinene og frata dem deres høye sensoriske detaljeringsnivå. I praksis innebærer dette at de Montilles viner frem til i dag har hatt et lavere alkoholinnhold enn det man ellers finner i Burgund, gjerne 12%, bare unntaksvis noe høyere. Dagens regime under Etienne de Montille er noe mindre katolske og prinsipielle i sin praksis på dette området. Vinstilen hos de Montille er legendarisk, full av delikat klarhet og krevende kvaliteter. Vinene opererer uten buffersone på 13-14 % alkohol og oppleves følgelig som syrligere, smalere, klarere og mer krevende og energiske enn det store flertallet av burgundere i markedet. De smaker gjerne flott mens de ennå er ferske, før de lukker seg for en periode av varierende lengde avhengig av årgangens karakter. De Montille lager burgundere for mellomlang til lang lagring. Drikkes de mens de er i den vanskelige og lukkede fasen, er det ikke stort å få ut av dem. Erfaringen med eldre årganger viser at vinene utvikler seg svært langsomt samtidig som de beholder sine fruktige og ferske kvaliteter. I dagens marked der mange domainer i Burgund produserer åpne og lett tilgjengelige viner med bløt fruktkarakter og struktur, representerer de Montille en annerledes vinstil. Dette er burgundere for de lagringsmotiverte og tålmodige.

Etienne de Montille viderefører stilen på domainets viner om enn i noe mindre kompromissløs utgave enn det faren stod som representant for. Vinene er stadig delikate, fruktige og ekstremt klare. Vitikulturen følger i hovedsak moderne tilnærminger, med vekt på økologisk og i økende grad biodynamisk landbruk. Vinifikasjonen er tradisjonell og naturlig snarere enn moderne og intervenerende.

De Montille har vært en foregangseiendom når det gjelder organisk og biodynamisk vitikultur og minst mulig manipulerte produksjonsmetoder i alle prosesser frem til ferdig vin. Domainet startet opp biodynamiske eksperimenter i vinmarken Mitans i Volnay, og har senere fulgt med en tilsvarende tilnærming i Taillepieds og også andre vinmarker. Erfaringene har vært gode. Dette innebærer en produksjonsfilosofi der det legges opp til minst mulig grad av intervenerende inngrep underveis i prosessen fra knoppskyting frem til tapping på flaske. Det anvendes utvalgte kloner og et minimum av plantevernmidler, det pløyes mellom radene av vinstokker for å lufte jorden og derved tilrettelegge for økt baktriell aktivitet i den øvre delen av jordsmonnet, men også for å kutte rotforbindelser mellom vinstokker i det øvre jordlaget, slik at røttene blir tvunget til å utvikle dypere og mer robuste rotsystemer. Disse inngrepene iverksettes for at hver enkelt vin skal få et mest mulig individuelt preg.

Den samme typen vurderinger finner vi anvendt i forhold til fermenteringen, der utgangspunktet er naturlig lave avlinger i kombinasjon med aktiv avlingsreduksjon. Det brukes lokal gjærsopp, som riktignok kan være vanskelig å kontrollere, men som gir en høyere grad av individuelt særpreg til de ferdige vinene. 20-30 % ny eik anvendes hvert år, de øvrige er 1-3 år. Målsettingen med fatbruken er å medvirke til at vinene i størst mulig grad reflekterer sin adresse i et spesifikt jordsmonn snarere enn å poengtere eikens plass i produksjonsprosessen.