Åkre Gård

Egenproduksjon av råvarer har blitt et viktig prinsipp i utviklingen av produktene. Dette gjelder både for å sikre tilgang til de riktige tradisjonelle eplene og for å produsere frukt med mer sjeldne egenskaper. Eksempler på dette er bittersøte, bittersure eller sure epler som kan gi ekstra syre, sødme eller struktur til produktene. Det er også viktig å kunne optimalisere arbeidet i feltet og tidspunktet for høsting for å sikre kvaliteten og særegenheten til en sider. Gjennom tilgang til større arealer, planting av utvalgte eplesorter og fokus på arbeidet ute i feltet oppnår man dette.

Produksjonen startet med eplemost rundt 2010, og frem til 2015 var produksjonen relativt begrenset. Etter at produksjonen av sider begynte i 2015, økte volumet raskt. I 2017 startet produksjonen av søte dessertprodukter, med is-sider som det første produktet. Dette har siden vokst til å bli et ettertraktet produkt. Samtidig med oppstarten av is-sider, begynte produksjonen av Fylgje desserteple og dessertplomme (inspirert av den franske drikken "Pommeau") å lagres på fat. Disse tilbrakte noen år på fat før de ble klare og lansert i 2023. De første fruktdestillatene ble produsert i 2018, med mål om å bevare og utnytte eplemask (ala grappa), moreller og plommer som ellers ville blitt kastet. Volumet har økt og det er per i dag tre destillerier i drift. Porteføljen har vokst, men prinsippene er de samme: ingen maserering og ingen sukker i noen av produktene. Det er kun fullmoden frukt som fermenteres og destilleres to ganger. Disse produktene trenger også tid og lagres på små stålbeholdere, glassballonger eller fat i xx antall år før de er klare.

Sidertradisjonen i Hardanger er sterk og har røtter langt tilbake i tiden og har lenge vært en viktig del av identiteten og tradisjonen i distriktet. Fram til relativt nylig forble siderproduksjonen en lokal affære, uten «eksport» ut av regionen. Utviklingen av moderne siderkultur i Hardanger er dypt forankret i denne historien, og det var nettopp denne kulturelle arven som initierte den moderne siderproduksjonen på Åkre. I 2016 ble det lovlig å selge sider direkte fra gårdsbruk, noe som ga ytterligere driv til utviklingen. Gården på Åkre har vært i familien i ti generasjoner og det var der hele eventyret startet. Gjennom 80- og 90-tallet var svinehold hovednæringen på gården, med fruktproduksjon som et viktig tillegg. På 2000-tallet ble svineholdet faset ut, og fokuset skiftet til frukt for ferskkonsum. Rundt 2010 startet den første forsiktige produksjonen av eplemost. En enkel eplepresse ble bygget, og småskalaproduksjoner av eplemost ble laget fra eplene på gården. I 2021 overtok Arita og Gjermund gården på Måge fra slektninger. Her var det allerede en etablert fruktproduksjon, og de begynte straks å dyrke opp store, ledige arealer med mer frukt. I 2022 ble det plantet hele 7 000 nye epletrær på gården.

Råvarekvaliteten er avgjørende for kvaliteten på alle produkter som produseres. Derfor jobbes det aktivt med å øke egenproduksjonen, slik at alt fra beskjæring til høsting kan optimaliseres for å frembringe de ønskede egenskapene i frukten. Terroir-begrepet blir stadig viktigere, og flere produkter produseres fra spesifikke teiger hvor det er identifisert egenskaper som passer godt i produktene. Det er også sentralt å la frukten lede an – å la frukten bli til den drikken den selv ønsker å være. Selv om produksjonen øker, er det fortsatt en sterk vektlegging på relativt små fermenteringsprosesser. Det er blant annet økende fokus på fatgjæring i 225- og 500-liters eikefat. Fra 2022-sesongen var omtrent 50 eikefat i bruk, og dette antallet vil øke. Tid spiller en viktig rolle og i motsetning til mange andre, gir Gjermund og Arita sider og is-sider god tid til å utvikle seg. Etter primærgjæringen tilbringer disse fra seks til tolv måneder på bunnfallet før de enten går videre til en sekundærfermentering i trykktank (Charmat-metoden) eller sekundærfermenteres på flaske – enten ved tradisjonell metode eller Pet-Nat. Produktene som lages med tradisjonell metode tilbringer ytterligere to til fire år på bunnfallet før degorgering. For destillater og Fylgje (den norskinspirerte Pommeau-drikken) er tiden enda viktigere, og her kan det gå fire år til enda lenger fra høsting til produktet er klart.