Champagne Doyard

Doyard-familien har vært involvert i druedyrking i Champagne siden 1677. Den moderne eiendommen ble etablert da Maurice Doyard begynte å produsere egen vin i 1927. Eiendommen ble overtatt av Yannick Doyard i 1981, og han ble så assistert av sin sønn Charles fra 2006. Dessverre gikk Charles bort i 2017, og eiendommen er nå ledet av Charles sin bror, Guillaume Doyard.

Doyard produserer vin fra 10 hektar med vinmark, fordelt på 54 parseller i landsbyene Vertus, Oger, Le Mesnil-sur-Oger, Avize og Cramant i Côte des Blancs, og Aÿ i Grande Vallée de la Marne. Plantene har en gjennomsnittsalder på over 40 år, og istedenfor å replante hele parseller, skiftes døde enkeltplanter ut ved behov. Målet er å øke gjennomsnittsalderen. En uvanlig detalj i Côte des Blancs er at mange av vinmarkene er bundet opp som cordon du royat, noe som begrenser avlingene. Ellers er taille chablis den mest utbredte oppbindingen for chardonnay i Champagne.

Vitikulturen kan kategoriseres som lutte raisonnée, eller bærekraftig. Vinmarkene har ikke sett kjemisk gjødsel eller insektmidler siden starten av 1990-tallet og det benyttes i dag biodynamiske virkemidler. Jorden pløyes for å tvinge røttene dypt ned i kalkgrunnen. Resultatet er topp fruktkvalitet, men bare det beste er godt nok og derfor selges omtrent halvparten av druene til négocianter.

Vertus er en premier cru-kommune like sør for Le Mesnil-sur-Oger. Landsbyens terroir kan deles i to. Vinmarkene i den nordlige delen ved Le Mesnil er kalkholdige med skrinn toppjord, som gir fokuserte, intense og salte viner. Her finner vi blant annet vinmarken Clos de l’Abbaye, en varm, kalkdominert parsell, og vinen Doyard produserer herfra kombinerer vinøs modning med en gjennomtrengende mineralitet.

Den sørlige delen av kommunen har derimot dypere jordsmonn med mer leire, og i tillegg gjør skråningen en vending som gir sørøstvendt eksponering, i motsetning til den nordlige delens noe kjøligere østvendte orientering. Vinene herfra har typisk en tettere og rundere karakter, og det dyrkes faktisk små mengder pinot noir, en sjeldenhet i Côte des Blancs.

I vineriet jobbes det med lav intervenering. Druene presses med en Coquard PAI-presse, og bare cuvéen, den første pressingen, benyttes til Doyard’s champagner. Til årgangsvinene går de ett skritt lenger og beholder bare de første 2/3 av førstepressingen. Hver parsell vinifiseres for seg i en kombinasjon av rustfrie ståltanker og gamle eikefat. Malolaktisk gjæring fullføres bare for noen av basevinene, som gir muligheten til å blande viner med og uten malo. Flaskene tappes med mindre sukker enn vanlig i dens liqueur de tirage, som resulterer i et trykk på mellom 4,5 og 5 bar. Dette gir en mer delikat mousse enn viner laget med 6 bar, som ellers er standarden i Champagne. 

Porteføljen starter med Vendémiaire, som er en blend av tre årganger med druer fra Vertus, Le Mesnil-sur-Oger, Oger, Avize og Cramant, mens Cuvée Revolution og den årgangsdaterte Blanc de Blancs bare inneholder druer fra de fire sistnevnte grand cru-kommunene. Oeil de Perdrix (75 prosent pinot noir fra Aÿ, 25 prosent chardonnay fra Avize) er en «rosé de pressée», en referanse til vinene fra 1700- og 1800-tallet som gjerne hadde noe mer farge fra drueskallene enn dagens champagner. Enkeltvinmarksvinen Clos de l’Abbaye lages i hver årgang, mens det bare produseres rundt 2600 flasker av den imponerende toppcuvéen Les Lumières (67 prosent chardonnay fra Le Mesnil-sur-Oger og Avize, 33 prosent pinot noir fra Aÿ) i eksepsjonelle årganger. Vinen slippes først på markedet etter 10 års bunnfallslagring, og til nå er 2008 og 2012 lansert, og neste årgang blir 2018. Begge disse cuvéene har vinifikasjon på gamle eikefat uten malolaktisk gjæring. I 2016 ble det også for første gang laget to nye enkeltvinmarksviner som vil bli produsert hvert år; Voie d’Oger fra Avize og Monts Ferrés fra Vertus. Til slutt produseres det små mengder hvit og rød Coteaux Champenois, samt en Ratafia.