Lorenzon

For Bruno handler det grunnleggende sett om å lage rene og mineralske viner. Han mener at 90 prosent av jobben er gjort om man har sunne og flotte druer, og da gjelder det å behandle dem med minimalt med intervensjon, men maksimalt med forståelse – akkurat som på 1800-tallet. Bruno har en moderne tilnærming til vinmaking, men med dype røtter i det tradisjonelle – og målet er å kombinere de to. Han mener at vinmakeren må ta et skritt til siden, og heller jobbe med å gi plass til vinen selv, ikke minst i form av årgangens identitet og stil.

Etter å ha jobbet som konsulent i Sør-Afrika og New Zealand, tok Bruno Lorenzon over familieeiendommen i 1997, som den gangen bestod av 4,5 hektar i Mercurey.

Det legges ned enormt mye arbeid i vinmarkene – hele 750 arbeidstimer per hektar! Til sammenligning er tallet gjennomsnittlig 250 timer per hektar ellers i Burgund. Ifølge Bruno må vinmarksarbeidet balanseres mellom det som skjer over og under jorda. For ham er det essensielt å ikke bruke kjemiske plantevernmidler eller ugressmidler – som disse vinmarkene for øvrig ikke har sett spor av på over 30 år – men heller perfeksjonere pløyingen og arbeidet med bladverket, slik at alle deler av vinmarken er i harmoni med hverandre.

For å unngå at jorda kompakteres pløyes den med en liten traktor om våren, slik at jorda avgir det nitrogenet som trengs for at vinplantene skal vokse til optimal størrelse, i tillegg til at ugressveksten mellom radene holdes nede. Vinstokkene er plantet med høy tetthet – minst 10 000 vinstokker per hektar, som er dobbelt så mye som ellers i Burgund. Hos Lorenzon er vinplantene opptil 170 cm høye, hvilket optimaliserer fotosyntesen og skaper skygge for druene – men avlingene er langt lavere enn hos naboene.

Alle druene høstes for hånd i små kasser, som så sendes direkte til vineriet i termobil. Ifølge Bruno kommer fruktkvalitetens fulle potensial til syne gjennom presist kjellerarbeid, og hver eneste detalj teller for å bevare vinenes finesse. Men i kjelleren man kan ikke kompensere for det man eventuelt ikke klarte å oppnå i vinmarken, mener Bruno, så det gjøres selvsagt ingen sukker- eller syretilsetning i vinene, uansett årgang.

Bruno jobbet tidligere som internasjonal salgsdirektør i et bøkkeri i Mercurey, og er dermed selvsagt svært kresen på fat. Han plukker selv ut råmaterialet i skogen, og produserer fatene selv. Han foretrekker fat med svært lett toasting, slik at fatet integreres i vinene på subtilt og harmonisk vis.

Etter fatmodningen får vinene et halvt år på ståltanker før de tappes uten klaring og filtrering. Bruno bruker kun små mengder svovel i vinifikasjonen.