Lorenzon

Frankrike | Burgund | Mercurey

photo-pied-de-vigne.jpeg

Tredje generasjons vinmaker Bruno Lorenzon innså hvilket fantastisk terroir familiedomainet var i besittelse av, og bestemte seg for å ta over etter en karriere i bøkkerbransjen. Han har i stor grad restrukturert eiendommen og satt sitt personlige preg på vinene – samtidig som han har respektert og tatt vare på familiearven.

 

Etter å ha jobbet som konsulent i Sør-Afrika og New Zealand, tok Bruno Lorenzon over familieeiendommen i 1997, som den gangen bestod av 4,5 hektar med vinmark i Mercurey. I dag drives eiendommen av Bruno og hans søster Carline, og omfatter 9 hektar med vinmark – primært premier cru – hvorav 6 hektar ligger i Mercurey og 3 hektar ligger i Montagny. Totalt er vinmarkene plantet med 85 prosent pinot noir og 15 prosent chardonnay.

 

Mercurey ligger i hjertet av Côte Chalonnaise, like sør for Côte de Beaune, hvor jordsmonnet inneholder mye kalkstein. Lorenzons viner er rene, elegante og finessepregede, og hver cuvée utviser eksepsjonelt stor grad av stedegenhet. Dette er viner som ikke står noe tilbake for viner som lages av anerkjente produsenter i Côte d’Or.

la-vigne-grain-de-raisin.jpeg
  • Frankrike

    Land

  • Burgund

    Distrikt

  • Bruno Lorenzon

    Vinmaker

  • 9,0

    Antall eide hektar

Filosofi

Bruno er en karakterfull person med klare meninger om hvordan vinene hans skal lages. Grunnleggende sett er målet å lage rene og mineralske viner. Han mener at 90 prosent av jobben er gjort om man har sunne og flotte druer, og da gjelder det å behandle dem med minimalt med intervensjon, men maksimalt med forståelse – akkurat som på 1800-tallet. Bruno har en moderne tilnærming til vinmaking, men med dype røtter i det tradisjonelle – og målet er å kombinere de to. Han mener at vinmakeren må ta et skritt til siden, og heller jobbe med å gi plass til vinen selv, ikke minst i form av årgangens identitet og stil.

<p>Bruno er en karakterfull person med klare meninger om hvordan vinene hans skal lages. Grunnleggende sett er m&aring;let &aring; lage rene og mineralske viner. Han mener at 90 prosent av jobben er gjort om man har sunne og flotte druer, og da gjelder det &aring; behandle dem med minimalt med intervensjon, men maksimalt med forst&aring;else &ndash; akkurat som p&aring; 1800-tallet. Bruno har en moderne tiln&aelig;rming til vinmaking, men med dype r&oslash;tter i det tradisjonelle &ndash; og m&aring;let er &aring; kombinere de to. Han mener at vinmakeren m&aring; ta et skritt til siden, og heller jobbe med &aring; gi plass til vinen selv, ikke minst i form av &aring;rgangens identitet og stil.</p>

Historikk

Etter å ha jobbet som konsulent i Sør-Afrika og New Zealand, tok Bruno Lorenzon over familieeiendommen i 1997, som den gangen bestod av 4,5 hektar i Mercurey.
Etter å ha jobbet som konsulent i Sør-Afrika og New Zealand, tok Bruno Lorenzon over familieeiendommen i 1997, som den gangen bestod av 4,5 hektar i Mercurey.

Jordsmonn og vitikultur

Det legges ned enormt mye arbeid i vinmarkene – hele 750 arbeidstimer per hektar! Til sammenligning er tallet i gjennomsnitt 250 timer per hektar ellers i Burgund. Ifølge Bruno må vinmarksarbeidet balanseres mellom det som skjer over og under jorda. For ham er det essensielt å ikke bruke kjemiske plantevernmidler eller ugressmidler – som disse vinmarkene faktisk ikke har sett spor av på over 30 år – men heller perfeksjonere pløyingen og arbeidet med bladverket, slik at alle deler av vinmarken er i harmoni med hverandre. For å unngå at jorda kompakteres pløyes den med en liten traktor om våren, slik at jorda avgir det nitrogenet som trengs for at vinplantene skal vokse til optimal størrelse, i tillegg til at ugressveksten mellom radene holdes nede.

Lorenzon tilhører en liten gruppe produsenter med vinmarker som skiller seg ut i Burgund-landskapet. Vinmarkene er plantet med høy tetthet – oftest mellom 14 000 og 20 000 planter per hektar, som er dobbelt så tett som ellers i Burgund. Lorenzon lar i tillegg vinplantene vokse opptil 170 cm i høyden og fjerner ingen bladverk, hvilket optimaliserer fotosyntesen og skaper skygge for druene, i tillegg til å bevare fuktighet og gi løsere klaser som modner jevnere. Men dette er også arbeidskrevende og fører til langt mindre avlinger enn hos naboene. Å legge inn denne typen innsats i en i hvert fall tidligere relativt oversett og undervurdert del av Burgund er ingen selvfølge, og noe det står respekt av.

<p>Det legges ned enormt mye arbeid i vinmarkene &ndash; hele 750 arbeidstimer per hektar! Til sammenligning er tallet i gjennomsnitt 250 timer per hektar ellers i Burgund. If&oslash;lge Bruno m&aring; vinmarksarbeidet balanseres mellom det som skjer over og under jorda. For ham er det essensielt &aring; ikke bruke kjemiske plantevernmidler eller ugressmidler &ndash; som disse vinmarkene faktisk ikke har sett spor av p&aring; over 30 &aring;r &ndash; men heller perfeksjonere pl&oslash;yingen og arbeidet med bladverket, slik at alle deler av vinmarken er i harmoni med hverandre. For &aring; unng&aring; at jorda kompakteres pl&oslash;yes den med en liten traktor om v&aring;ren, slik at jorda avgir det nitrogenet som trengs for at vinplantene skal vokse til optimal st&oslash;rrelse, i tillegg til at ugressveksten mellom radene holdes nede.</p>
<p>Lorenzon tilh&oslash;rer en liten gruppe produsenter med vinmarker som skiller seg ut i Burgund-landskapet. Vinmarkene er plantet med h&oslash;y tetthet &ndash; oftest mellom 14&nbsp;000 og 20&nbsp;000 planter per hektar, som er dobbelt s&aring; tett som ellers i Burgund. Lorenzon lar i tillegg vinplantene vokse opptil 170 cm i h&oslash;yden og fjerner ingen bladverk, hvilket optimaliserer fotosyntesen og skaper skygge for druene, i tillegg til &aring; bevare fuktighet og gi l&oslash;sere klaser som modner jevnere. Men dette er ogs&aring; arbeidskrevende og f&oslash;rer til langt mindre avlinger enn hos naboene. &Aring; legge inn denne typen innsats i en i hvert fall tidligere relativt oversett og undervurdert del av Burgund er ingen selvf&oslash;lge, og noe det st&aring;r respekt av.</p>

Vinifikasjon

Alle druene høstes for hånd i små kasser, som så sendes direkte til vineriet i termobil. Ifølge Bruno kommer fruktkvalitetens fulle potensial til syne gjennom presist kjellerarbeid, og hver eneste detalj teller for å bevare vinenes finesse. Men i kjelleren kan man ikke kompensere for det man eventuelt ikke klarte å oppnå i vinmarken, mener Bruno, så det gjøres selvsagt ingen sukker- eller syretilsetning i vinene, uansett årgang.

Druene for de hvite vinene presses over uvanlig lang tid, rundt fire timer, for å oppnå ekstrakt fra skallene og gi kvalitet til bunnfallet vinen skal vinifiseres med. De røde vinene gjennomgår relativt lange maserasjoner med typisk rundt tre firedeler hele klaser ved relativt kjølige temperaturer i temperaturkontrollerte rustfrie ståltanker. Både de hvite og røde vinene gjennomgår lang élevage, rundt 18 måneder på fat og 4-6 måneder på tank før tapping på flaske uten klaring eller filtrering, Bruno bruker kun små mengder svovel i vinifikasjonen.

Bruno jobbet tidligere som internasjonal salgsdirektør i Tonnellerie Mercurey, og er dermed selvsagt svært kresen på fat. Han plukker selv ut råmaterialet i skogen, og produserer fatene selv. Han foretrekker fat med svært lett toasting, slik at fatets karakter blir integrert i vinene på subtilt og harmonisk vis, noe som kanskje er vel så viktig som at han har redusert andelen nye fat de senere årene.

<p>Alle druene h&oslash;stes for h&aring;nd i sm&aring; kasser, som s&aring; sendes direkte til vineriet i termobil. If&oslash;lge Bruno kommer fruktkvalitetens fulle potensial til syne gjennom presist kjellerarbeid, og hver eneste detalj teller for &aring; bevare vinenes finesse. Men i kjelleren kan man ikke kompensere for det man eventuelt ikke klarte &aring; oppn&aring; i vinmarken, mener Bruno, s&aring; det gj&oslash;res selvsagt ingen sukker- eller syretilsetning i vinene, uansett &aring;rgang.</p>
<p>Druene for de hvite vinene presses over uvanlig lang tid, rundt fire timer, for &aring; oppn&aring; ekstrakt fra skallene og gi kvalitet til bunnfallet vinen skal vinifiseres med. De r&oslash;de vinene gjennomg&aring;r relativt lange maserasjoner med typisk rundt tre firedeler hele klaser ved relativt kj&oslash;lige temperaturer i temperaturkontrollerte rustfrie st&aring;ltanker. B&aring;de de hvite og r&oslash;de vinene gjennomg&aring;r lang <em>&eacute;levage</em>, rundt 18 m&aring;neder p&aring; fat og 4-6 m&aring;neder p&aring; tank f&oslash;r tapping p&aring; flaske uten klaring eller filtrering, Bruno bruker kun sm&aring; mengder svovel i vinifikasjonen.</p>
<p>Bruno jobbet tidligere som internasjonal salgsdirekt&oslash;r i Tonnellerie Mercurey, og er dermed selvsagt sv&aelig;rt kresen p&aring; fat. Han plukker selv ut r&aring;materialet i skogen, og produserer fatene selv. Han foretrekker fat med sv&aelig;rt lett toasting, slik at fatets karakter blir integrert i vinene p&aring; subtilt og harmonisk vis, noe som kanskje er vel s&aring; viktig som at han har redusert andelen nye fat de senere &aring;rene.</p>

Viner

Mens de røde vinene har solid konsentrasjon og struktur, er de hvite vinene slankere og intenst mineralske med en palett av lys frukt og florale toner og en underliggende saltaktig nerve. Konsentrasjon uten vekt.

Porteføljen omfatter to premier cru-vinmarker i Montagny; Les Truffières, som er sørvendt, og Les Monts Laurent, som er østvendt og har høyere beliggenhet. I Mercurey lages det viner fra premier cru-markene Clos des Barrault, Croichots, Le Choix du Roi og Les Champs Martin. Den sistnevnte finnes det én hvit og to røde utgaver fra; Les Champs Martin og Clos de Champs Martin Cuvée Carline, som er oppkalt etter Bruno sin søster og som kommer fra en parsell nederst i vinmarken som produserer en ekstra tett og konsentrert vin. Til slutt lages det små mengder av to unike viner, den hvite Pièce 15 og den røde Pièce 13, som blendes av henholdsvis 15 og 13 av eiendommens beste parseller.