Hubert Lamy

Frankrike | Burgund | Saint-Aubin

IMG_5063.JPG

Landsbyen og dalføret Saint-Aubin har siden rundt 1990 etablert seg som en pålitelig kilde til svært gode og også fornuftig prisede hvite burgundere. De fremste eksemplarene fra kommunen konkurrerer uten problemer med vin fra langt mer fasjonable kommuner som Puligny-Montrachet, Chassagne-Montrachet og Meursault. Og det fremste navnet i Saint-Aubin er Hubert Lamy.

h&o lamyStAubin.jpg
  • Frankrike

    Land

  • Burgund

    Distrikt

  • Olivier Lamy

    Vinmaker

  • 110000

    Antall flasker produsert årlig

  • 18,5

    Antall eide hektar

  • 1973

    Grunnlagt

Historikk

Lamy-familen har aner tilbake til 1640-tallet i landsbyen Saint-Aubin. I dag er det Olivier Lamy som driver domainet, noe han har gjort siden han tok over etter faren Hubert på begynnelsen av 1990-tallet. Olivier Lamy har i denne perioden hevet standarden på eiendommens viner betraktelig og anses i Burgund som en av sin generasjons beste vinmakere. Vinene er et resultat av intens lidenskap og dedikasjon, og ikke minst en sum av en særdeles lang rekke med detaljer. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, og nysgjerrigheten og viljen til å stadig utforske nye ideer ser ikke ut til å ta slutt. Vinstilen er definert av presisjon, klarhet og finesse, med lys og nyansert frukt, intens struktur og solid lagringsevne.

<p>Lamy-familen har aner tilbake til 1640-tallet i landsbyen Saint-Aubin. I dag er det Olivier Lamy som driver domainet, noe han har gjort siden han tok over etter faren Hubert p&aring; begynnelsen av 1990-tallet. Olivier Lamy har i denne perioden hevet standarden p&aring; eiendommens viner betraktelig og anses i Burgund som en av sin generasjons beste vinmakere. Vinene er et resultat av intens lidenskap og dedikasjon, og ikke minst en sum av en s&aelig;rdeles lang rekke med detaljer. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, og nysgjerrigheten og viljen til &aring; stadig utforske nye ideer ser ikke ut til &aring; ta slutt. Vinstilen er definert av presisjon, klarhet og finesse, med lys og nyansert frukt, intens struktur og solid lagringsevne.</p>
<p>Lamy-familen har aner tilbake til 1640-tallet i landsbyen Saint-Aubin. I dag er det Olivier Lamy som driver domainet, noe han har gjort siden han tok over etter faren Hubert p&aring; begynnelsen av 1990-tallet. Olivier Lamy har i denne perioden hevet standarden p&aring; eiendommens viner betraktelig og anses i Burgund som en av sin generasjons beste vinmakere. Vinene er et resultat av intens lidenskap og dedikasjon, og ikke minst en sum av en s&aelig;rdeles lang rekke med detaljer. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, og nysgjerrigheten og viljen til &aring; stadig utforske nye ideer ser ikke ut til &aring; ta slutt. Vinstilen er definert av presisjon, klarhet og finesse, med lys og nyansert frukt, intens struktur og solid lagringsevne.</p>

Jordsmonn og vitikultur

Vinmarkene i Saint-Aubin ligger samlet øst og vest for tettstedet Gamay og noe høyere opp i dalføret rundt landsbyen Saint-Aubin. Det mange mener er kommunens beste vinmarker følger i den østlige forlengelsen av Mont Rachet, høydedraget som bygger seg opp rett over og bak de berømte grand cru-vinmarkene Le Montrachet og Chevalier-Montrachet. Her finner vi blant andre vinmarkene Les Murgers des Dents de Chien, En Remilly og La Chatenière, som har syd til sydvestlig eksponering. Jordsmonnet i dette området utgjøres av en mergelbase over store mengder nedbrutt kalkstein og en brun miks av leire og kalkstein. Forbi Gamay og rundt selve landsbyen Saint-Aubin finner man sydøstvendte marker som Les Frionnes og Derrière Chez Edouard.

Eiendommen driver et utrettelig og svært arbeidskrevende vinmarksarbeid, men uten sertifisering. Olivier er ikke redd for å eksperimentere og jobber kontinuerlig med å perfeksjonere sine systemer. Han virker å ha en enormt presis og intuitiv forståelse for det som foregår blant vinstokkene. Siden 2013 har mange av vinmarkene blitt kultivert med teknikken tréssage, som innebærer at de apikale skuddene ikke beskjæres, men istedenfor bues ned og blir bundet som en slags flette. Dette fører til mindre klaser med mer konsentrasjon, og klasene blir i tillegg løsere, som gjør modningen jevnere.

Eiendommen er nok mest kjent for sine Haute Densité-viner, som kommer fra vinmarker med eksepsjonelt tett beplantning. I en global sammenheng er 10,000 planter per hektar, som er standarden i Burgund, ansett som høy plantetetthet, men i en vinmark som Saint-Aubin 1er Cru Derrière Chez Edouard tar Olivier dette helt til 30,000 planter per hektar. Inspirasjonen til dette kom fra hans far, som på 1990-tallet plantet et par parseller med 14,000 planter per hektar. I tillegg til å etablere nye parseller med høy tetthet har han også plantet nye stokker mellom allerede eksisterende planter i vinmarker som Criots-Bâtard-Montrachet Grand Cru og Puligny-Montrachet «Les Trémblots». Det virker kanskje ulogisk å øke plantetettheten i en tid preget av tørrere og varmere årganger, som på papiret egentlig burde favorisere lavere plantetetthet. Høyere tetthet er også svært arbeidskrevende å kultivere. Gevinsten kommer av at den høye tettheten fører til økt konkurranse mellom plantene, som tvinger røttene dypt ned i grunnen og resulterer i få og små klaser og totalt sett en reduksjon i størrelsen på avlingen. I en vinmark med 30,000 planter per hektar jobber man dermed omtrent tre ganger så mye som normalt og ender opp med mindre volumer. De små druene har mer skall i forhold til fruktkjøtt, og dette ser ut til å gi en økt intensitet av alle aspektene med vinen; mer friskhet og intensitet, samtidig som det er mer fylde og struktur.

<p>Vinmarkene i Saint-Aubin ligger samlet &oslash;st og vest for tettstedet Gamay og noe h&oslash;yere opp i dalf&oslash;ret rundt landsbyen Saint-Aubin. Det mange mener er kommunens beste vinmarker f&oslash;lger i den &oslash;stlige forlengelsen av Mont Rachet, h&oslash;ydedraget som bygger seg opp rett over og bak de ber&oslash;mte grand cru-vinmarkene Le Montrachet og Chevalier-Montrachet. Her finner vi blant andre vinmarkene Les Murgers des Dents de Chien, En Remilly og La Chateni&egrave;re, som har syd til sydvestlig eksponering. Jordsmonnet i dette omr&aring;det utgj&oslash;res av en mergelbase over store mengder nedbrutt kalkstein og en brun miks av leire og kalkstein. Forbi Gamay og rundt selve landsbyen Saint-Aubin finner man syd&oslash;stvendte marker som Les Frionnes og Derri&egrave;re Chez Edouard.</p>
<p>Eiendommen driver et utrettelig og sv&aelig;rt arbeidskrevende vinmarksarbeid, men uten sertifisering. Olivier er ikke redd for &aring; eksperimentere og jobber kontinuerlig med &aring; perfeksjonere sine systemer. Han virker &aring; ha en enormt presis og intuitiv forst&aring;else for det som foreg&aring;r blant vinstokkene. Siden 2013 har mange av vinmarkene blitt kultivert med teknikken <em>tr&eacute;ssage</em>, som inneb&aelig;rer at de apikale skuddene ikke beskj&aelig;res, men istedenfor bues ned og blir bundet som en slags flette. Dette f&oslash;rer til mindre klaser med mer konsentrasjon, og klasene blir i tillegg l&oslash;sere, som gj&oslash;r modningen jevnere.</p>
<p>Eiendommen er nok mest kjent for sine Haute Densit&eacute;-viner, som kommer fra vinmarker med eksepsjonelt tett beplantning. I en global sammenheng er 10,000 planter per hektar, som er standarden i Burgund, ansett som h&oslash;y plantetetthet, men i en vinmark som Saint-Aubin 1er Cru Derri&egrave;re Chez Edouard tar Olivier dette helt til 30,000 planter per hektar. Inspirasjonen til dette kom fra hans far, som p&aring; 1990-tallet plantet et par parseller med 14,000 planter per hektar. I tillegg til &aring; etablere nye parseller med h&oslash;y tetthet har han ogs&aring; plantet nye stokker mellom allerede eksisterende planter i vinmarker som Criots-B&acirc;tard-Montrachet Grand Cru og Puligny-Montrachet &laquo;Les Tr&eacute;mblots&raquo;. Det virker kanskje ulogisk &aring; &oslash;ke plantetettheten i en tid preget av t&oslash;rrere og varmere &aring;rganger, som p&aring; papiret egentlig burde favorisere lavere plantetetthet. H&oslash;yere tetthet er ogs&aring; sv&aelig;rt arbeidskrevende &aring; kultivere. Gevinsten kommer av at den h&oslash;ye tettheten f&oslash;rer til &oslash;kt konkurranse mellom plantene, som tvinger r&oslash;ttene dypt ned i grunnen og resulterer i f&aring; og sm&aring; klaser og totalt sett en reduksjon i st&oslash;rrelsen p&aring; avlingen. I en vinmark med 30,000 planter per hektar jobber man dermed omtrent tre ganger s&aring; mye som normalt og ender opp med mindre volumer. De sm&aring; druene har mer skall i forhold til fruktkj&oslash;tt, og dette ser ut til &aring; gi en &oslash;kt intensitet av alle aspektene med vinen; mer friskhet og intensitet, samtidig som det er mer fylde og struktur.</p>
<p>Vinmarkene i Saint-Aubin ligger samlet &oslash;st og vest for tettstedet Gamay og noe h&oslash;yere opp i dalf&oslash;ret rundt landsbyen Saint-Aubin. Det mange mener er kommunens beste vinmarker f&oslash;lger i den &oslash;stlige forlengelsen av Mont Rachet, h&oslash;ydedraget som bygger seg opp rett over og bak de ber&oslash;mte grand cru-vinmarkene Le Montrachet og Chevalier-Montrachet. Her finner vi blant andre vinmarkene Les Murgers des Dents de Chien, En Remilly og La Chateni&egrave;re, som har syd til sydvestlig eksponering. Jordsmonnet i dette omr&aring;det utgj&oslash;res av en mergelbase over store mengder nedbrutt kalkstein og en brun miks av leire og kalkstein. Forbi Gamay og rundt selve landsbyen Saint-Aubin finner man syd&oslash;stvendte marker som Les Frionnes og Derri&egrave;re Chez Edouard.</p>
<p>Eiendommen driver et utrettelig og sv&aelig;rt arbeidskrevende vinmarksarbeid, men uten sertifisering. Olivier er ikke redd for &aring; eksperimentere og jobber kontinuerlig med &aring; perfeksjonere sine systemer. Han virker &aring; ha en enormt presis og intuitiv forst&aring;else for det som foreg&aring;r blant vinstokkene. Siden 2013 har mange av vinmarkene blitt kultivert med teknikken <em>tr&eacute;ssage</em>, som inneb&aelig;rer at de apikale skuddene ikke beskj&aelig;res, men istedenfor bues ned og blir bundet som en slags flette. Dette f&oslash;rer til mindre klaser med mer konsentrasjon, og klasene blir i tillegg l&oslash;sere, som gj&oslash;r modningen jevnere.</p>
<p>Eiendommen er nok mest kjent for sine Haute Densit&eacute;-viner, som kommer fra vinmarker med eksepsjonelt tett beplantning. I en global sammenheng er 10,000 planter per hektar, som er standarden i Burgund, ansett som h&oslash;y plantetetthet, men i en vinmark som Saint-Aubin 1er Cru Derri&egrave;re Chez Edouard tar Olivier dette helt til 30,000 planter per hektar. Inspirasjonen til dette kom fra hans far, som p&aring; 1990-tallet plantet et par parseller med 14,000 planter per hektar. I tillegg til &aring; etablere nye parseller med h&oslash;y tetthet har han ogs&aring; plantet nye stokker mellom allerede eksisterende planter i vinmarker som Criots-B&acirc;tard-Montrachet Grand Cru og Puligny-Montrachet &laquo;Les Tr&eacute;mblots&raquo;. Det virker kanskje ulogisk &aring; &oslash;ke plantetettheten i en tid preget av t&oslash;rrere og varmere &aring;rganger, som p&aring; papiret egentlig burde favorisere lavere plantetetthet. H&oslash;yere tetthet er ogs&aring; sv&aelig;rt arbeidskrevende &aring; kultivere. Gevinsten kommer av at den h&oslash;ye tettheten f&oslash;rer til &oslash;kt konkurranse mellom plantene, som tvinger r&oslash;ttene dypt ned i grunnen og resulterer i f&aring; og sm&aring; klaser og totalt sett en reduksjon i st&oslash;rrelsen p&aring; avlingen. I en vinmark med 30,000 planter per hektar jobber man dermed omtrent tre ganger s&aring; mye som normalt og ender opp med mindre volumer. De sm&aring; druene har mer skall i forhold til fruktkj&oslash;tt, og dette ser ut til &aring; gi en &oslash;kt intensitet av alle aspektene med vinen; mer friskhet og intensitet, samtidig som det er mer fylde og struktur.</p>

Vinifikasjon

Lamy er blant de første til å høste druene i Saint-Aubin, som kommer av et ønske om å bevare energi og friskhet i vinene, men som også er et resultat av at vitikulturen man driver promoterer raskere modning enn hos mange andre domainer. Etter innhøstning for hånd og nøye selektering knuses de grønne druene før de presses skånsomt, dette for å legge til rette for mer ekstraksjon fra skallene, som gir viner med mer struktur og grep. Vinifikasjonen foregår på rustfrie ståltanker ved i overkant av 20 grader, etterfulgt av lagring i opp mot 24 måneder på 350-600 liters eikefat, større og mer nøytrale enn de tradisjonelle 228 liter store Burgund-fatene. Mange av fatene er svært gamle og bare i gjennomsnitt rundt 10 prosent er nye. Olivier benytter også et par Stockinger-foudres og Wineglobes for en liten andel av vinene. Sulfitt tilsettes bare ved tapping. De hvite vinene tappes med Diam 30-korker og forsegles med voks.

De røde druene er ofte avstilket, men av og til benyttes det en andel hele klaser, en økende trend hos Lamy de siste årene. Vinifikasjonen foregår på rustfrie ståltanker med påfølgende lagring på primært brukte eikefat i 12-24 måneder. De røde vinene tappes med naturkork, og for ordens skyld med den fineste enden av korken vendt ned i flasken.

<p>Lamy er blant de f&oslash;rste til &aring; h&oslash;ste druene i Saint-Aubin, som kommer av et &oslash;nske om &aring; bevare energi og friskhet i vinene, men som ogs&aring; er et resultat av at vitikulturen man driver promoterer raskere modning enn hos mange andre domainer. Etter innh&oslash;stning for h&aring;nd og n&oslash;ye selektering knuses de gr&oslash;nne druene f&oslash;r de presses sk&aring;nsomt, dette for &aring; legge til rette for mer ekstraksjon fra skallene, som gir viner med mer struktur og grep. Vinifikasjonen foreg&aring;r p&aring; rustfrie st&aring;ltanker ved i overkant av 20 grader, etterfulgt av lagring i opp mot 24 m&aring;neder p&aring; 350-600 liters eikefat, st&oslash;rre og mer n&oslash;ytrale enn de tradisjonelle 228 liter store Burgund-fatene. Mange av fatene er sv&aelig;rt gamle og bare i gjennomsnitt rundt 10 prosent er nye. Olivier benytter ogs&aring; et par Stockinger-<em>foudres</em> og Wineglobes for en liten andel av vinene. Sulfitt tilsettes bare ved tapping. De hvite vinene tappes med Diam 30-korker og forsegles med voks.</p>
<p>De r&oslash;de druene er ofte avstilket, men av og til benyttes det en andel hele klaser, en &oslash;kende trend hos Lamy de siste &aring;rene. Vinifikasjonen foreg&aring;r p&aring; rustfrie st&aring;ltanker med p&aring;f&oslash;lgende lagring p&aring; prim&aelig;rt brukte eikefat i 12-24 m&aring;neder. De r&oslash;de vinene tappes med naturkork, og for ordens skyld med den fineste enden av korken vendt ned i flasken.</p>
<p>Lamy er blant de f&oslash;rste til &aring; h&oslash;ste druene i Saint-Aubin, som kommer av et &oslash;nske om &aring; bevare energi og friskhet i vinene, men som ogs&aring; er et resultat av at vitikulturen man driver promoterer raskere modning enn hos mange andre domainer. Etter innh&oslash;stning for h&aring;nd og n&oslash;ye selektering knuses de gr&oslash;nne druene f&oslash;r de presses sk&aring;nsomt, dette for &aring; legge til rette for mer ekstraksjon fra skallene, som gir viner med mer struktur og grep. Vinifikasjonen foreg&aring;r p&aring; rustfrie st&aring;ltanker ved i overkant av 20 grader, etterfulgt av lagring i opp mot 24 m&aring;neder p&aring; 350-600 liters eikefat, st&oslash;rre og mer n&oslash;ytrale enn de tradisjonelle 228 liter store Burgund-fatene. Mange av fatene er sv&aelig;rt gamle og bare i gjennomsnitt rundt 10 prosent er nye. Olivier benytter ogs&aring; et par Stockinger-<em>foudres</em> og Wineglobes for en liten andel av vinene. Sulfitt tilsettes bare ved tapping. De hvite vinene tappes med Diam 30-korker og forsegles med voks.</p>
<p>De r&oslash;de druene er ofte avstilket, men av og til benyttes det en andel hele klaser, en &oslash;kende trend hos Lamy de siste &aring;rene. Vinifikasjonen foreg&aring;r p&aring; rustfrie st&aring;ltanker med p&aring;f&oslash;lgende lagring p&aring; prim&aelig;rt brukte eikefat i 12-24 m&aring;neder. De r&oslash;de vinene tappes med naturkork, og for ordens skyld med den fineste enden av korken vendt ned i flasken.</p>

Vinmarksareal

Det beplantede arealet til eiendommen er i dag rundt 18,5 hektar, med 80 prosent chardonnay og 20 prosent pinot noir. Tidligere ble en varierende mengde av druene solgt til négocianter, men fra 1997 har alle vinmarkene blitt anvendt til egen produksjon.

De fleste av Lamy sine vinmarker ligger i Saint-Aubin. Dette omfatter premier cru-markene En Remilly (2.02 ha, 1989), Les Murgers des Dents de Chien (0.23 ha, 1985), Clos de la Chatenière (1.25 ha, 1964), Les Frionnes (2.36 ha, 1935/1960/1985), Clos du Meix (0.70 ha, 1985/1995) og Derrière Chez Edouard (1.68 ha, 1960/2000/2004), som det lages én rødvin og to hvitviner (ordinær og Haute Densité) fra. Det lages også en kommunevin, Saint-Aubin La Princée, fra flere parseller i kommunen.

I Chassagne-Montrachet ligger juvelen i porteføljen, en liten parsell i grand cru-marken Criots-Bâtard-Montrachet (0.05 ha, 1975), etikettert som Haute Densité, samt premier cru-ene Les Chaumées (0.23 ha, 1970/1989) og Les Macherelles (0.16 ha, 1988), i tillegg til lieu-dit´ene «Le Concis du Champs» (0.93 ha, 2005) og «La Goujonne» (1.06 ha, 1950), den sistnevnte plantet med pinot noir.

I Puligny-Montrachet lages det to viner (ordinær og Haute Densité) fra lieu-dit’en «Les Tremblots» (0.90 ha, 1946/1970), mens det i Santenay lages en rød- og en hvitvin fra premier-cru’en Clos des Gravières (0.38 ha, 1966/2011), samt rødvin fra lieu-dit’en «Clos des Hâtes» (0.67 ha, 1999).

Til slutt lages det også en hvit regionalvin, Bourgogne Les Chataigners, fra fire parseller i Saint-Aubin.