Domaine Heresztyn-Mazzini

Florence og Simon er åpne for forandring, forbedring og justering. De startet allerede i 2007 med å teste ut mindre andeler hele klaser når eiendommen het bare Heresztyn. Ved etableringen av eget domaine så var dette et viktig punkt i å hente ut mer av jordsmonnets signatur i vinene, derfor er det i dag opp til 100% for enkelte årganger og vinmarker. Det er et fokus på naturens gaver og muligheter, og de jobbet frem til 2016 etter lutte raisonnée metode, og bruker månesyklusene for å avgjøre tapningstidspunkt og blending. Da de finner at dette hever kvaliteten og balansen i vinene betraktelig. De startet konvertering til økologisk i 2016, og fra 2019 årgangen vil vinene være økologisk sertifisert, og de har de senere år hentet inn mer inspirasjon fra biodynamiske kollegaer.

Det handler om å tilrettelegge for optimal modning på druene, og med minst mulig behov for sprøyting og behandling. De har i flere år levert druer til blant annet Benjamin Leroux, som er kjent for å velvillig dele sin kunnskap om vitikultur og ønologi. Dette bekjentskapet har medført til Florence og Simons arbeidshverdag har blitt dreiet mot å jobbe mer i vinmarkene fremfor kjelleren ifølge dem selv. De pløyer vinmarkene, klipper overflødige blomsterskudd tidlig, samt jobber med kontrollert klipping av blader for å unngå for mye sollys, samtidig holde det luftig nok for å minimere råte og sopp problematikk. De fjerner også drueklaser for å kanalisere energi inn i færre druer når det nærmer seg modning. Ved innhøstning så har de to plukketeam med hver sin spesialitet; druemodning og modning av stilkene på drueklasene.

Florence er kjent for å være en mester i tannin-ekstraksjon, aldri for mye, men også tilstrekkelig for å kreere viner av en viss seriøsitet og karakter. Det brukes mellom 20 og 100% hele klaser, hvorav de varierer etter årgangens karakter og per vinmark. Dette gjør at vinene kan ha et variert uttrykk også utenfor den vanlige terroir forskjellen – men de utstråler alltid en adresse. Florence forteller at bruken av hele klaser tilfører både friskhet og vekt, og kan både brukes i solmodne årganger for å gi en kontrast til moden frukt med sine strukturelle elementer, og i kjøligere årganger for å gi dybde og bredere palett. Det viktigste er å ikke bruke umodne stilker. Før fermentering er det en kaldmaserasjon, etterfulgt av spontan fermentering med stedegen gjær. Pigeage gjennomføres 3-4 ganger daglig.

Etter vinfikasjonen så overføres vinene til fat, sjeldent mer enn 50% nye fat, i 2018 var ingen cuvee med mer enn 40% nye fat– da på Grand Cru-. For resterende vinmarker er det som regel 20-30% nye fat. Vinene blir liggende på fat i 16-18 mnd. De bruker en varierende grad av toast, avhengig av bøkkerens kvaliteter. De jobber med flere leverandører for å få riktig uttrykk til riktig vinmark og riktig årgang. Selv om det kan virke som det gjøres mye vinmaking her, så har de en relativt hands-off tilnærming gjennom vinifikasjonen, slik at vinmarkene kan få snakke for seg selv.

Vinene tappes med riktig mengde svovel og uten filtrering.

• Bourgogne Blanc, 0,26 ha
• Bourgogne Rouge, 0,76 ha
• Chambolle-Musigny, 0,17 ha
• Gevrey-Chambertin Vieilles Vignes, 1,14 ha
• Gevrey-Chambertin "Les Songes", 0,35 ha
• Gevrey-Chambertin "Les Jouises", 0,77 ha
• Gevrey-Chambertin "Clos Village", 0,22 ha
• Gevrey-Chambertin 1er Cru "La Perriere", 0,345 ha
• Gevrey-Chambertin 1er Cru "Les Goulots", 0,38 ha
• Gevrey-Chambertin 1er Cru "Les Champonnets", 0,21 ha
• Morey-Saint-Denis 1er Cru "Les Millandes", 0,375 ha
• Clos-Saint-Denis Grand Cru, 0,23 ha