Domaine Arlaud

Frankrike | Burgund | Morey-Saint-Denis

BIODYNAMISK
ØKOLOGISK
Cyprien Arlaud 71.jpg

Domaine Arlaud er et av mange burgunderdomainer som i de senere årene har gjennomgått en markant utvikling til det bedre. Arbeidet startet i 1998 og resultatet viste seg umiddelbart. Den første årgangen der resultatet er merkbart bedre enn tidligere er 1999. Cyprien Arlaud avsluttet sine studier i ønologi samme året og begynte umiddelbart å jobbe med sin far Hervé for å utvikle familiens vinmarker og portefølje. I dag er Domaine Arlaud et veldrevet familiedomaine der også yngstebroren Roman og søsteren Bertille jobber aktivt. Sistnevnte er særlig involvert i den økologiske og biodynamiske utviklingen av domainets vinmarker.

VENDANGE.jpg
  • Frankrike

    Land

  • Burgund

    Distrikt

  • Cyprien Arlaud

    Vinmaker

  • 15,0

    Antall eide hektar

  • 1942

    Grunnlagt

Jordsmonn og vitikultur

Domainets vinmarker ble konvertert til økologisk vitikultur fra 2004, og fra 2009 begynte introduksjonen av biodynamiske virkemidler, med sertifisering fra 2014. Det brukes hest mellom radene for å forhindre at jordsmonnet blir for kompakt, noe som resulterer i høyere bakteriell aktivitet. Pløying kutter i tillegg rotsystemene i de øvre jordlagene og tvinger røttene dypere ned i jordlagene for å sikre et mest mulig stabilt næringsopptak og god tilgang til vann. Dette er generelt en stor fordel, særlig i årganger med varmestress på vinstokkene, der redusert fotosyntese og følgelig variabel fysiologisk modenhet av druematerialet ellers kan komme til å bli resultatet. Domainet benytter ikke lenger kjemiske tilsettingsstoffer og plantevernmidler. Kun organisk gjødsel anvendes, og på denne måten holdes vinmarkene i god mikrobiologisk balanse, noe som bidrar til å holde avlingene nede og motvirke sykdommer. Det jobbes aktivt i vinmarkene gjennom hele vekstsesongen. I premier og grand cru-markene praktiseres tréssage, som går ut på at de apikale skuddene ikke beskjæres om sommeren, men isteden flettes sammen. Dette bevarer mer energi i plantene, gir mer skygge og fører til løsere klaser med jevnere modning og også mer modne stilker. Avlingene er redusert mye de siste årene og kontrolleres i enkelte årganger med grønn innhøstning.

<p>Domainets vinmarker ble konvertert til &oslash;kologisk vitikultur fra 2004, og fra 2009 begynte introduksjonen av biodynamiske virkemidler, med sertifisering fra 2014. Det brukes hest mellom radene for &aring; forhindre at jordsmonnet blir for kompakt, noe som resulterer i h&oslash;yere bakteriell aktivitet. Pl&oslash;ying kutter i tillegg rotsystemene i de &oslash;vre jordlagene og tvinger r&oslash;ttene dypere ned i jordlagene for &aring; sikre et mest mulig stabilt n&aelig;ringsopptak og god tilgang til vann. Dette er generelt en stor fordel, s&aelig;rlig i &aring;rganger med varmestress p&aring; vinstokkene, der redusert fotosyntese og f&oslash;lgelig variabel fysiologisk modenhet av druematerialet ellers kan komme til &aring; bli resultatet. Domainet benytter ikke lenger kjemiske tilsettingsstoffer og plantevernmidler. Kun organisk gj&oslash;dsel anvendes, og p&aring; denne m&aring;ten holdes vinmarkene i god mikrobiologisk balanse, noe som bidrar til &aring; holde avlingene nede og motvirke sykdommer. Det jobbes aktivt i vinmarkene gjennom hele vekstsesongen. I premier og grand cru-markene praktiseres tr&eacute;ssage, som g&aring;r ut p&aring; at de apikale skuddene ikke beskj&aelig;res om sommeren, men isteden flettes sammen. Dette bevarer mer energi i plantene, gir mer skygge og f&oslash;rer til l&oslash;sere klaser med jevnere modning og ogs&aring; mer modne stilker. Avlingene er redusert mye de siste &aring;rene og kontrolleres i enkelte &aring;rganger med gr&oslash;nn innh&oslash;stning.</p>
<p>Domainets vinmarker ble konvertert til &oslash;kologisk vitikultur fra 2004, og fra 2009 begynte introduksjonen av biodynamiske virkemidler, med sertifisering fra 2014. Det brukes hest mellom radene for &aring; forhindre at jordsmonnet blir for kompakt, noe som resulterer i h&oslash;yere bakteriell aktivitet. Pl&oslash;ying kutter i tillegg rotsystemene i de &oslash;vre jordlagene og tvinger r&oslash;ttene dypere ned i jordlagene for &aring; sikre et mest mulig stabilt n&aelig;ringsopptak og god tilgang til vann. Dette er generelt en stor fordel, s&aelig;rlig i &aring;rganger med varmestress p&aring; vinstokkene, der redusert fotosyntese og f&oslash;lgelig variabel fysiologisk modenhet av druematerialet ellers kan komme til &aring; bli resultatet. Domainet benytter ikke lenger kjemiske tilsettingsstoffer og plantevernmidler. Kun organisk gj&oslash;dsel anvendes, og p&aring; denne m&aring;ten holdes vinmarkene i god mikrobiologisk balanse, noe som bidrar til &aring; holde avlingene nede og motvirke sykdommer. Det jobbes aktivt i vinmarkene gjennom hele vekstsesongen. I premier og grand cru-markene praktiseres tr&eacute;ssage, som g&aring;r ut p&aring; at de apikale skuddene ikke beskj&aelig;res om sommeren, men isteden flettes sammen. Dette bevarer mer energi i plantene, gir mer skygge og f&oslash;rer til l&oslash;sere klaser med jevnere modning og ogs&aring; mer modne stilker. Avlingene er redusert mye de siste &aring;rene og kontrolleres i enkelte &aring;rganger med gr&oslash;nn innh&oslash;stning.</p>
<p>Domainets vinmarker ble konvertert til &oslash;kologisk vitikultur fra 2004, og fra 2009 begynte introduksjonen av biodynamiske virkemidler, med sertifisering fra 2014. Det brukes hest mellom radene for &aring; forhindre at jordsmonnet blir for kompakt, noe som resulterer i h&oslash;yere bakteriell aktivitet. Pl&oslash;ying kutter i tillegg rotsystemene i de &oslash;vre jordlagene og tvinger r&oslash;ttene dypere ned i jordlagene for &aring; sikre et mest mulig stabilt n&aelig;ringsopptak og god tilgang til vann. Dette er generelt en stor fordel, s&aelig;rlig i &aring;rganger med varmestress p&aring; vinstokkene, der redusert fotosyntese og f&oslash;lgelig variabel fysiologisk modenhet av druematerialet ellers kan komme til &aring; bli resultatet. Domainet benytter ikke lenger kjemiske tilsettingsstoffer og plantevernmidler. Kun organisk gj&oslash;dsel anvendes, og p&aring; denne m&aring;ten holdes vinmarkene i god mikrobiologisk balanse, noe som bidrar til &aring; holde avlingene nede og motvirke sykdommer. Det jobbes aktivt i vinmarkene gjennom hele vekstsesongen. I premier og grand cru-markene praktiseres tr&eacute;ssage, som g&aring;r ut p&aring; at de apikale skuddene ikke beskj&aelig;res om sommeren, men isteden flettes sammen. Dette bevarer mer energi i plantene, gir mer skygge og f&oslash;rer til l&oslash;sere klaser med jevnere modning og ogs&aring; mer modne stilker. Avlingene er redusert mye de siste &aring;rene og kontrolleres i enkelte &aring;rganger med gr&oslash;nn innh&oslash;stning.</p>

Vinifikasjon

Druene høstes for hånd, og enkelte vinmarker blir høstet flere ganger, plante for plante, for å oppnå mest mulig jevn modning av druematerialet. Tidligere ble alt druemateriale avstilket, men fra 2008 har man også anvendt en andel hele klaser. Vineriet er utformet for at all forflytning av most og vin skal skje ved hjelp av tyngdekraften. Fermenteringen starter spontant og maserasjonen foregår i hovedsak med overpumping av most fremfor nedpressing av drueskall. Total maserasjonstid ligger på rundt 20 dager. Videre benyttes eikefat fra allier, vosges og nièvre, og andelen ny eik ligger på 15-20 prosent, avhengig av årgang og cuvée. Eikens plass i produksjonen er nøye tilpasset karakteren og styrken i den enkelte vin og vinmark, og andelen nye fat er blitt redusert de siste årene. Etter 16-18 måneder på fat, tappes vinene på flaske uten klaring eller filtrering.

<p>Druene h&oslash;stes for h&aring;nd, og enkelte vinmarker blir h&oslash;stet flere ganger, plante for plante, for &aring; oppn&aring; mest mulig jevn modning av druematerialet. Tidligere ble alt druemateriale avstilket, men fra 2008 har man ogs&aring; anvendt en andel hele klaser. Vineriet er utformet for at all forflytning av most og vin skal skje ved hjelp av tyngdekraften. Fermenteringen starter spontant og maserasjonen foreg&aring;r i hovedsak med overpumping av most fremfor nedpressing av drueskall. Total maserasjonstid ligger p&aring; rundt 20 dager. Videre benyttes eikefat fra allier, vosges og ni&egrave;vre, og andelen ny eik ligger p&aring; 15-20 prosent, avhengig av &aring;rgang og cuv&eacute;e. Eikens plass i produksjonen er n&oslash;ye tilpasset karakteren og styrken i den enkelte vin og vinmark, og andelen nye fat er blitt redusert de siste &aring;rene. Etter 16-18 m&aring;neder p&aring; fat, tappes vinene p&aring; flaske uten klaring eller filtrering.</p>
<p>Druene h&oslash;stes for h&aring;nd, og enkelte vinmarker blir h&oslash;stet flere ganger, plante for plante, for &aring; oppn&aring; mest mulig jevn modning av druematerialet. Tidligere ble alt druemateriale avstilket, men fra 2008 har man ogs&aring; anvendt en andel hele klaser. Vineriet er utformet for at all forflytning av most og vin skal skje ved hjelp av tyngdekraften. Fermenteringen starter spontant og maserasjonen foreg&aring;r i hovedsak med overpumping av most fremfor nedpressing av drueskall. Total maserasjonstid ligger p&aring; rundt 20 dager. Videre benyttes eikefat fra allier, vosges og ni&egrave;vre, og andelen ny eik ligger p&aring; 15-20 prosent, avhengig av &aring;rgang og cuv&eacute;e. Eikens plass i produksjonen er n&oslash;ye tilpasset karakteren og styrken i den enkelte vin og vinmark, og andelen nye fat er blitt redusert de siste &aring;rene. Etter 16-18 m&aring;neder p&aring; fat, tappes vinene p&aring; flaske uten klaring eller filtrering.</p>
<p>Druene h&oslash;stes for h&aring;nd, og enkelte vinmarker blir h&oslash;stet flere ganger, plante for plante, for &aring; oppn&aring; mest mulig jevn modning av druematerialet. Tidligere ble alt druemateriale avstilket, men fra 2008 har man ogs&aring; anvendt en andel hele klaser. Vineriet er utformet for at all forflytning av most og vin skal skje ved hjelp av tyngdekraften. Fermenteringen starter spontant og maserasjonen foreg&aring;r i hovedsak med overpumping av most fremfor nedpressing av drueskall. Total maserasjonstid ligger p&aring; rundt 20 dager. Videre benyttes eikefat fra allier, vosges og ni&egrave;vre, og andelen ny eik ligger p&aring; 15-20 prosent, avhengig av &aring;rgang og cuv&eacute;e. Eikens plass i produksjonen er n&oslash;ye tilpasset karakteren og styrken i den enkelte vin og vinmark, og andelen nye fat er blitt redusert de siste &aring;rene. Etter 16-18 m&aring;neder p&aring; fat, tappes vinene p&aring; flaske uten klaring eller filtrering.</p>
<p>Druene h&oslash;stes for h&aring;nd, og enkelte vinmarker blir h&oslash;stet flere ganger, plante for plante, for &aring; oppn&aring; mest mulig jevn modning av druematerialet. Tidligere ble alt druemateriale avstilket, men fra 2008 har man ogs&aring; anvendt en andel hele klaser. Vineriet er utformet for at all forflytning av most og vin skal skje ved hjelp av tyngdekraften. Fermenteringen starter spontant og maserasjonen foreg&aring;r i hovedsak med overpumping av most fremfor nedpressing av drueskall. Total maserasjonstid ligger p&aring; rundt 20 dager. Videre benyttes eikefat fra allier, vosges og ni&egrave;vre, og andelen ny eik ligger p&aring; 15-20 prosent, avhengig av &aring;rgang og cuv&eacute;e. Eikens plass i produksjonen er n&oslash;ye tilpasset karakteren og styrken i den enkelte vin og vinmark, og andelen nye fat er blitt redusert de siste &aring;rene. Etter 16-18 m&aring;neder p&aring; fat, tappes vinene p&aring; flaske uten klaring eller filtrering.</p>

Vinmarksareal

Domaine Arlaud disponerer 17 hektar vinmark fordelt på eierandeler i Morey St.-Denis, Chambolle-Musigny og Gevrey-Chambertin.

 

  • Grand Cru Bonnes Mares 0,3 ha
  • Grand Cru Clos St. Denis 0,17 ha
  • Grand Cru Clos de la Roche 0,43 ha
  • Grand Cru Charmes-Chambertin 1,14 ha

 

  • Morey St.-Denis 1er Cru Les Millandes 0,42 ha
  • Morey St.-Denis 1er Cru Aux Cheseaux 0,71 ha
  • Morey St.-Denis 1er Cru Les Blanchards 0,28 ha
  • Morey St.-Denis 1er Cru Les Ruchots 0,71 ha
  • Chambolle-Musigny 1er Cru Les Noirets 0,16 ha
  • Chambolle-Musigny 1er Cru Les Sentiers 0,23 ha

 

  • Gevrey-Chambertin 1er Cru Aux Combottes 0,45 ha
  • Gevrey-Chambertin 0,80 ha
  • Morey St.-Denis 1 ha
  • Chambolle-Musigny 0,96 ha
  • Bourgogne Rouge Roncevie 4,88 ha
  • Bourgogne Passetoutgrain 0,32 ha
  • Hautes Côtes de Nuits Blanc 0,25 ha
  • Aligoté 0,79 ha

Ny generasjon

Som så ofte ellers i Burgund i de senere årene, ligger forklaringen på den forbedrede vinkvaliteten i nye vitikulturelle tilnærminger. Og som vanlig kom initiativet til å jobbe med vinmarkene på en ny og bedre måte fra den yngre generasjonen. De er bedre utdannet, har en mer åpen holdning til nye ideer og praksiser, blant annet som følge av reiser og opphold hos andre vinmakere innenlands og utenlands, har et større kontaktnett og ikke minst er de sultne på å vise for seg selv og andre at de har kunnskaper og kvalifikasjoner som gir seg utslag i bedre vinkvalitet. Cyprien gjør stadig små forbedringer og det er derfor neppe grunn til å tro at kvalitetsutviklingen ved domainet er sluttført. Domaine Arlaud produserer i dag kvalitet på samme høye nivå som kommunens øvrige beste produsenter.