benjaminleroux

Benjamin Leroux

Frankrike | Burgund | Beaune

Benjamin Leroux ble født i 1975 i Beaune. Familien var ikke vinmakere, men Benjamin bestemte seg tidlig i tenårene for at det var vin han ville holde på med. Allerede som 15-åring fikk han jobbe hos notoriske Domaine du Comte Armand i Pommard under Pascal Marchand. Dette inspirerte ham til å ta sin grad i ønologi og etter hvert reise verden rundt i vinens tjeneste. Det kan nevnes: Cos d'Estournel i Bordeaux, Domaine Drouhin i Oregon, Giesen på New Zeland og Louis Jadot i Beaune. Som 24 åring, i 1999, ble han utnevnt til vinmaker hos Comte Armand, og ble der i 15 årganger. I 2007 grunnla Leroux sitt eget Domaine og négoce virksomhet.

Frankrike
Land
Burgund
Distrikt
Benjamin Leroux
Vinmaker
8,0
Antall eide hektar
2007
Grunnlagt

Historikk

Benjamin vokste opp i Beaune og befant seg naturlig omgitt av vinstokker - til tross for at han kom fra en familie som ikke produserte vin. Hans nysgjerrighet førte ham til Lycée Viticole i en alder av 15, til sin bestemors store fortvilelse. Med mindre man kom fra en vinproduserende familie ble tekniske skoler sett på som det siste alternativet når annet hadde mislyktes. Selv om Leroux var ganske flink i andre fag på skolen tenkte han kun på vin. For å tilfresdstille både hans og familiens ønsker valgte han et generelt landbruksstudie, med mulighet for fordypning i vitikultur og ønologi. Innerst inne var det ingen tvil om hvor studiene ville lede ham.

I løpet av de tre årene før sin baccalauréat (bachelor grad) lærte Benjamin det meste som var å lære om beskjæring og innhøsting via sine deltidsjobber rundt om i Burgund. Som 15-åring fikk han sin første praksisplass hos Comte Armand, under Pascal Marchand, og det var nok en av de viktigste for ham. Tidlig på 1990-tallet var det et fåtall vinmakere som diskuterte biodynamisk landbruk og svovelreduksjon - Marchand var én av de som gjorde det. Jean-Claude Rateau, Emmanuel Giboulot og Yvon Contat kan også nevnes. "Dette var en gruppe mennesker som startet å tenke at man kanskje kunne gjøre ting annerledes." Sier Leroux i et intervju. Med inspirasjon fra denne gruppens autodidaktisme, kombinert med nysgjerrighet og lidenskap for bærekraftig landbruk, var dette kanskje de mest formative årene av Benjamin's spirende karriere.

Hans andre praksisplass var hos ITV, et statlig organ som forsket på alle slags saker knyttet til vindyrking og vinproduksjon. De undersøkte på den tiden bivirkninger ved bruk av kjemikalier hos vingårdene. Benjamin hadde både empiriske og vitenskapelige synspunkter fra start. Til tross for sin unge alder valgte han å avslutte begge praksisplassene, med en inderlig overbevisning om at økologisk og biodynamisk landbruk var måten å få til positive endringer i Burgund.

Interessen for Pinot Noir og Chardonnay førte ham deretter til Domaine Drouhin i Oregon i 1994. Han kom tilbake til Burgund og avsluttet sin ønologigrad i Dijon, hvor han overraskende var den eneste regionale innfødte i eksamensklassen. Uten vinstokker tilørende familiens navn, ble Benjamin's appetitt på reiser umettelig.

På universitetet ble han fortalt at hans eneste mulighet var å gjennomføre sin neste praksis i Burgund. Ben tok saken i egne hender og ba læreren sin underskrive et dokument på en veldig travel dag - et som tillot ham å få praksisplass hos Cos d’Estournel i Bordeaux. Det var første gang i livet han var borte fra Pinot Noir og Chardonnay og tilskriver d’Estournel's sterke innvirking på hans kunnskap om blending. Samme år jobbet Benjamin en ekstra vin-høst sammen med Jean-Yves Devevey i Burgund, som var fantastisk, og han klarte å overbevise en offiser om å la ham unnslippe sin obligatoriske ettårige militære plikt. Videre dro Leroux til den sørlige halvkule for å lage Sauvignon Blanc på en industriell vingård i New Zeland. Dette ga ikke mersmak og Benjamin sier: "Å lage Sauvignon Blanc lærte meg at jeg aldri igjen kommer til å lage Sauvignon Blanc!"

To uker før avreise til New Zeland ble Benjamin tilbudt en stilling hos Louis Jadot, et tilbud som ble liggende på bordet frem til han var tilbake. Benjamin takket ja til stillingen, men innså fort at han ikke ønsket å jobbe for et vineri av den størrelsen. Rundt den samme tiden ønsket Pascal Marchand å gjøre en endring, og snakket om å avtre sin stilling hos Comte Armand. Benjamin var førstevalget som hans etterfølger. Som 24-åring, i 1999, startet han hos Comte Armand.

Noen år senere mottok Benjamin et fristende tilbud fra Anne-Claude Leflaive, men han hadde også lekt med tanken om å starte sin egen négoce. Inspirasjonen kom fra det lille négoce-prosjektet han hadde startet for Comte Armand i 2001 med kjøpte druer fra Auxey-Duresses og Meursault, det var da Benjamin innså at han fortsatt kunne lage seriøs vin uten å dyrke sin egen frukt. Pierre Morey, som var teknisk direktør hos Leflaive på den tiden, støttet valget av Leroux som hans etterfølger, men rådet ham til å beholde litt frihet. Ideen om et sideprosjekt passet ikke for Leflaive, men oppfordret ham til å drøfte ideen med Comte Armand. "Jeg sa, dette er situasjonen: Jeg har et smigrende forslag, jeg ber ikke om lønnsøkning for å bli, men jeg ber om frihet til å starte min egen etikett" gjenforteller han. Og akkurat slik, i 2007, skjedde det.

Leroux og forretningspartneren, som han hadde møtt via Jasper Morris i England, diskuterte kjøp av vinmarker, men førsteprioritet var å gå til anskaffelse av sitt eget vineri. De fant etter hvert et gammelt vineri, bygget i 1848, som tildligere tilhørte Jaboulet-Vercherre. Vineriet var overveldende stort, gammelt og trengte mye arbeid. Tanken var å leie ut deler av lokalet til andre vinmakere. Første leietaker ble Dominique Lafon, som trengte et sted for sin egen négoce. Videre ble det leid ut til blant annet Nicolas Potel og Nicolas Rossignol, som ble der til og med 2016 årgangen. Da hadde Leroux's produksjon vokst seg stor nok, og han trengte ikke lenger romkamerater.

Bejanmin's første kjøp av vinmark var 0,16 hektar Batard-Montrachet i 2009. I 2013 kjøpte han 3,5 hektar på tvers av forskjellige steder i Meursault, og økte sakte behodningen gjennom påfølgende kjøp eller leieavtaler opp til de 8 hektarene han har i dag.

<p>Benjamin vokste opp i Beaune og befant seg naturlig omgitt av vinstokker - til tross for at han kom fra en familie som ikke produserte vin. Hans nysgjerrighet førte ham til Lycée Viticole i en alder av 15, til sin bestemors store fortvilelse. Med mindre man kom fra en vinproduserende familie ble tekniske skoler sett på som det siste alternativet når annet hadde mislyktes. Selv om Leroux var ganske flink i andre fag på skolen tenkte han kun på vin. For å tilfresdstille både hans og familiens ønsker valgte han et generelt landbruksstudie, med mulighet for fordypning i vitikultur og ønologi. Innerst inne var det ingen tvil om hvor studiene ville lede ham.</p>
<p>I løpet av de tre årene før sin baccalauréat (bachelor grad) lærte Benjamin det meste som var å lære om beskjæring og innhøsting via sine deltidsjobber rundt om i Burgund. Som 15-åring fikk han sin første praksisplass hos Comte Armand, under Pascal Marchand, og det var nok en av de viktigste for ham. Tidlig på 1990-tallet var det et fåtall vinmakere som diskuterte biodynamisk landbruk og svovelreduksjon - Marchand var én av de som gjorde det. Jean-Claude Rateau, Emmanuel Giboulot og Yvon Contat kan også nevnes. <em>"Dette var en gruppe mennesker som startet å tenke at man kanskje kunne gjøre ting annerledes."</em> Sier Leroux i et intervju. Med inspirasjon fra denne gruppens autodidaktisme, kombinert med nysgjerrighet og lidenskap for bærekraftig landbruk, var dette kanskje de mest formative årene av Benjamin's spirende karriere.</p>
<p>Hans andre praksisplass var hos ITV, et statlig organ som forsket på alle slags saker knyttet til vindyrking og vinproduksjon. De undersøkte på den tiden bivirkninger ved bruk av kjemikalier hos vingårdene. Benjamin hadde både empiriske og vitenskapelige synspunkter fra start. Til tross for sin unge alder valgte han å avslutte begge praksisplassene, med en inderlig overbevisning om at økologisk og biodynamisk landbruk var måten å få til positive endringer i Burgund.  </p>
<p>Interessen for Pinot Noir og Chardonnay førte ham deretter til Domaine Drouhin i Oregon i 1994. Han kom tilbake til Burgund og avsluttet sin ønologigrad i Dijon, hvor han overraskende var den eneste regionale innfødte i eksamensklassen. Uten vinstokker tilørende familiens navn, ble Benjamin's appetitt på reiser umettelig.</p>
<p>På universitetet ble han fortalt at hans eneste mulighet var å gjennomføre sin neste praksis i Burgund. Ben tok saken i egne hender og ba læreren sin underskrive et dokument på en veldig travel dag - et som tillot ham å få praksisplass hos Cos d’Estournel i Bordeaux. Det var første gang i livet han var borte fra Pinot Noir og Chardonnay og tilskriver d’Estournel's sterke innvirking på hans kunnskap om blending. Samme år jobbet Benjamin en ekstra vin-høst sammen med Jean-Yves Devevey i Burgund, som var fantastisk, og han klarte å overbevise en offiser om å la ham unnslippe sin obligatoriske ettårige militære plikt. Videre dro Leroux til den sørlige halvkule for å lage Sauvignon Blanc på en industriell vingård i New Zeland. Dette ga ikke mersmak og Benjamin sier: <em>"Å lage Sauvignon Blanc lærte meg at jeg aldri igjen kommer til å lage Sauvignon Blanc!"</em></p>
<p>To uker før avreise til New Zeland ble Benjamin tilbudt en stilling hos Louis Jadot, et tilbud som ble liggende på bordet frem til han var tilbake. Benjamin takket ja til stillingen, men innså fort at han ikke ønsket å jobbe for et vineri av den størrelsen. Rundt den samme tiden ønsket Pascal Marchand å gjøre en endring, og snakket om å avtre sin stilling hos Comte Armand. Benjamin var førstevalget som hans etterfølger. Som 24-åring, i 1999, startet han hos Comte Armand. </p>
<p>Noen år senere mottok Benjamin et fristende tilbud fra Anne-Claude Leflaive, men han hadde også lekt med tanken om å starte sin egen négoce. Inspirasjonen kom fra det lille négoce-prosjektet han hadde startet for Comte Armand i 2001 med kjøpte druer fra Auxey-Duresses og Meursault, det var da Benjamin innså at han fortsatt kunne lage seriøs vin uten å dyrke sin egen frukt. Pierre Morey, som var teknisk direktør hos Leflaive på den tiden, støttet valget av Leroux som hans etterfølger, men rådet ham til å beholde litt frihet. Ideen om et sideprosjekt passet ikke for Leflaive, men oppfordret ham til å drøfte ideen med Comte Armand. <em>"Jeg sa, dette er situasjonen: Jeg har et smigrende forslag, jeg ber ikke om lønnsøkning for å bli, men jeg ber om frihet til å starte min egen etikett"</em> gjenforteller han. Og akkurat slik, i 2007, skjedde det.</p>
<p>Leroux og forretningspartneren, som han hadde møtt via Jasper Morris i England, diskuterte kjøp av vinmarker, men førsteprioritet var å gå til anskaffelse av sitt eget vineri. De fant etter hvert et gammelt vineri, bygget i 1848, som tildligere tilhørte Jaboulet-Vercherre. Vineriet var overveldende stort, gammelt og trengte mye arbeid. Tanken var å leie ut deler av lokalet til andre vinmakere. Første leietaker ble Dominique Lafon, som trengte et sted for sin egen négoce. Videre ble det leid ut til blant annet Nicolas Potel og Nicolas Rossignol, som ble der til og med 2016 årgangen. Da hadde Leroux's produksjon vokst seg stor nok, og han trengte ikke lenger romkamerater.</p>
<p>Bejanmin's første kjøp av vinmark var 0,16 hektar Batard-Montrachet i 2009. I 2013 kjøpte han 3,5 hektar på tvers av forskjellige steder i Meursault, og økte sakte behodningen gjennom påfølgende kjøp eller leieavtaler opp til de 8 hektarene han har i dag.</p>

Jordsmonn og vitikultur

Leroux har jobbet økologisk og biodynamisk fra begynnelsen, det tok ham flere år å søke om økologisk sertifisering, som kom i 2016. Når det gjelder biodynamikk, sier Benjamin at: "det er en filosofi, ikke en teknikk. Det jeg liker mest med det er effekten det har på hele teamet. Det lærer dem å observere, ikke bare planten, men det som omgir den - å tenke på hele miljøet og ikke lete etter den enkleste måten å gjøre noe på. Det er menneskelig natur. Vi har alle en tendens til å lete etter den enkleste veien ut. Men noen ganger handler det ikke om oss, det handler om vinstokker eller jord - du må ta beslutninger, ikke bare tenke på deg selv." Han planlegger imidlertid ikke å oppnå en biodynamisk sertifisering. "Hvis det blir behandlet som en oppskrift, fungerer det ikke, og sertifiseringen er litt av en oppskrift".

<p>Leroux har jobbet økologisk og biodynamisk fra begynnelsen, det tok ham flere år å søke om økologisk sertifisering, som kom i 2016. Når det gjelder biodynamikk, sier Benjamin at: <em>"det er en filosofi, ikke en teknikk. Det jeg liker mest med det er effekten det har på hele teamet. Det lærer dem å observere, ikke bare planten, men det som omgir den - å tenke på hele miljøet og ikke lete etter den enkleste måten å gjøre noe på. Det er menneskelig natur. Vi har alle en tendens til å lete etter den enkleste veien ut. Men noen ganger handler det ikke om oss, det handler om vinstokker eller jord - du må ta beslutninger, ikke bare tenke på deg selv."</em> Han planlegger imidlertid ikke å oppnå en biodynamisk sertifisering. <em>"Hvis det blir behandlet som en oppskrift, fungerer det ikke, og sertifiseringen er litt av en oppskrift"</em>.</p>

Vinifikasjon

Hvite viner

Frukten knuses ikke, bortsett fra når juiceforholdet er lavt. Hele klaser presses i en pneumatisk presse. Lengden på syklusen avhenger av årgangen, men den ligger vanligvis på omlag tre timer. Fermentering skjer med hjelp av stedegen gjær. Vinene lagres i 12 til 22 måneder i en rekke forskjellige kar, noen ganger tanker av rustfritt stål, men mest på fat eller foudres av varierende størrelse, stavtykkelse og alder. Andelen ny eik varierer fra ingen til 30%. Svovel tilsettes vanligvis på våren når kjelleren varmes opp. Filtrering unngås om mulig. Når filtrering skjer, er det vanligvis i modne årganger som sliter med å stabilisere seg, og bare for de siste literene i tanken som representerer omtrent 10% av en cuvée. Leroux pleide tidligere å favorisere skrukork, men fra og med 2019 vil de hvite vinene ha Diam kork. Total svovel ved tapping er 50 til 70 ppm.

Røde viner

Bruk av hele klaser varierer fra ingen til 30%, med noen få unntak. Det avhenger av det genetiske materialet og modenheten og den endelige avgjørelsen tas på sorteringsbordet. Frukten avkjøles til 15 ° C, hvoretter gjæringen starter med hjelp av stedegen gjær. En liten mengde svovel tilsettes druene, mindre enn 10 ppm. Hvis fermenteringen sliter med å starte brukes juice fra en allerede gjærende tank som hjelpemiddel for å starte gjæringen. Maserasjonen varer i omtrent tre uker, ca halvpartene av drueskallene brukes. Generelt gjøres det "pump-overs" i begynnelsen og "punch-downs" mot slutten - totalt 3 til 5 ganger. Antall gjentakelser avgjøres ved å smake. Én tank kan stå uberørt i flere dager. Vinene lagres i 12 til 22 måneder, for det meste på fat hvorav maksimalt 30% nye, og noen i store trefoudres. Svovel tilsettes når kjelleren varmes opp på våren. De røde vinene blir nesten aldri klarnet og filtrering er svært sjelden. Leroux bruker naturkork på de røde vinene. Total svovel ved tapping varierer fra 40 til 50 ppm.

<p><strong>Hvite viner</strong></p>
<p>Frukten knuses ikke, bortsett fra når juiceforholdet er lavt. Hele klaser presses i en pneumatisk presse. Lengden på syklusen avhenger av årgangen, men den ligger vanligvis på omlag tre timer. Fermentering skjer med hjelp av stedegen gjær. Vinene lagres i 12 til 22 måneder i en rekke forskjellige kar, noen ganger tanker av rustfritt stål, men mest på fat eller foudres av varierende størrelse, stavtykkelse og alder. Andelen ny eik varierer fra ingen til 30%. Svovel tilsettes vanligvis på våren når kjelleren varmes opp. Filtrering unngås om mulig. Når filtrering skjer, er det vanligvis i modne årganger som sliter med å stabilisere seg, og bare for de siste literene i tanken som representerer omtrent 10% av en cuvée. Leroux pleide tidligere å favorisere skrukork, men fra og med 2019 vil de hvite vinene ha Diam kork. Total svovel ved tapping er 50 til 70 ppm.</p>
<p><strong>Røde viner</strong></p>
<p>Bruk av hele klaser varierer fra ingen til 30%, med noen få unntak. Det avhenger av det genetiske materialet og modenheten og den endelige avgjørelsen tas på sorteringsbordet. Frukten avkjøles til 15 ° C, hvoretter gjæringen starter med hjelp av stedegen gjær. En liten mengde svovel tilsettes druene, mindre enn 10 ppm. Hvis fermenteringen sliter med å starte brukes juice fra en allerede gjærende tank som hjelpemiddel for å starte gjæringen. Maserasjonen varer i omtrent tre uker, ca halvpartene av drueskallene brukes. Generelt gjøres det "pump-overs" i begynnelsen og "punch-downs" mot slutten - totalt 3 til 5 ganger. Antall gjentakelser avgjøres ved å smake. Én tank kan stå uberørt i flere dager. Vinene lagres i 12 til 22 måneder, for det meste på fat hvorav maksimalt 30% nye, og noen i store trefoudres. Svovel tilsettes når kjelleren varmes opp på våren. De røde vinene blir nesten aldri klarnet og filtrering er svært sjelden. Leroux bruker naturkork på de røde vinene. Total svovel ved tapping varierer fra 40 til 50 ppm.</p>

Vinmarksareal

Domainet eier 8 hektar vinmark med økologisk sertifisering, og utøver biodynamisk praksis. De innkjøpte druene kommer fra 20 hektar spredt utover Burgund og omfatter alle kvaliteter i Burgund-hierarkiet. Fra Gevrey-Chambertin i nord til Chassagne-Montrachet i sør - druene dyrkes økologisk, biodynamisk eller lutte raisonnée.

Hvite viner