Billecart-Salmon Brut Rosé

Champagne som vintype og som region har hatt en rivende utvikling i de siste 10-15 årene. I dag er de små landsbylokaliserte produsentene mer synlige i eksportmarkedene enn tidligere. Det er bra, for på den måten danner forbrukerne seg et mer korrekt og sammensatt bilde av den totale virksomheten i Champagne.

Det er i dag en nokså utbredt oppfatning at de små husene ute i vinmarkene lager mer særpregede og distinkte viner enn de store produsentene, de fleste med base i Epernay og Reims. I noen grad er dette en korrekt vurdering. Bildet er imidlertid mer sammensatt enn dette. Det hersker neppe tvil om at vinene til små og pasjonerte dyrkere er mer uttrykksfulle og interessante enn de mest industrielt fremstilte champagnene til de største husene i regionen, men denne betydelige avstanden, og større blir den ikke, er ingen relevant og gyldig målestokk når man skal fange opp alle de kvalitative og stilmessige nyansene i forholdet mellom små, mellomstore og store produsenter. De små er ikke gode, mange er tvert i mot meget ordinære, og de mellomstore og store er ikke dårlige eller ordinære i egenskap av størrelsen, det er mulighetene, ambisjonene og evnene som avgjør i hvert enkelt tilfelle. Det finnes hus blant de store som er ordinære, men mange er naturligvis også meget gode. Og snakker man med produsentene i regionen, viser bildet like høy grad av nyansering. Mellomstore og store produsenter respekterer de små for gode og interessante viner, og også omvendt.