Domaine Vincent Paris

Frankrike | Rhône | Cornas

La Geynale.JPG

Vincent Paris har gått fra å være en ny kraft i Cornas til å bli en av de respekterte referansestandardene i appellasjonen.

1700127159442.jpg
  • Frankrike

    Land

  • Rhône

    Distrikt

  • Vincent Paris

    Vinmaker

  • 8,0

    Antall eide hektar

  • 1997

    Grunnlagt

Filosofi

Vincent tegner et annerledes bilde av Cornas enn det ultratradisjonelle. Mens vinene til de to store ikonene i appellasjonen, Auguste Clape og Thierry Allemand, som regel krever tålmodig lagring for å nå sitt potensiale, ønsker Vincent å lage en mer åpen og fruktdreven stil, som skal kunne drikkes tidlig i tillegg til å kunne lagres med gevinst. Vincent Paris sine viner utstråler dermed en fersk, kjølig og robust fruktkjerne i kombinasjon med Cornas sine karakteristiske muskler og struktur.

<p>Vincent tegner et annerledes bilde av Cornas enn det ultratradisjonelle. Mens vinene til de to store ikonene i appellasjonen, Auguste Clape og Thierry Allemand, som regel krever t&aring;lmodig lagring for &aring; n&aring; sitt potensiale, &oslash;nsker Vincent &aring; lage en mer &aring;pen og fruktdreven stil, som skal kunne drikkes tidlig i tillegg til &aring; kunne lagres med gevinst. Vincent Paris sine viner utstr&aring;ler dermed en fersk, kj&oslash;lig og robust fruktkjerne i kombinasjon med Cornas sine karakteristiske muskler og struktur.</p>
<p>Vincent tegner et annerledes bilde av Cornas enn det ultratradisjonelle. Mens vinene til de to store ikonene i appellasjonen, Auguste Clape og Thierry Allemand, som regel krever t&aring;lmodig lagring for &aring; n&aring; sitt potensiale, &oslash;nsker Vincent &aring; lage en mer &aring;pen og fruktdreven stil, som skal kunne drikkes tidlig i tillegg til &aring; kunne lagres med gevinst. Vincent Paris sine viner utstr&aring;ler dermed en fersk, kj&oslash;lig og robust fruktkjerne i kombinasjon med Cornas sine karakteristiske muskler og struktur.</p>

Historikk

Vincent Paris er nevø av Robert Michel, som var en av de viktigste dyrkerne i Cornas frem til han pensjonerte seg etter 2006-årgangen. Etter å ha jobbet sammen med sin onkel i to år, lagde Vincent sin første årgang i 1997. Dette var basert på vinmarker arvet fra hans bestefar. Senere har han økt dyrkingsarealet som en følge av oppkjøp og leieavtaler fra Robert Michel, og i dag består eiendommen av 10 hektar fordelt mellom Cornas, Crozes-Hermitage og Saint-Joseph.

Jordsmonn og vitikultur

Vinmarkene kultiveres for hånd med økologiske og noen biodynamiske virkemidler. Å lage Cornas av topp kvalitet krever moderate avlinger, og Vincent beskjærer derfor sine Syrah til bare fire klaser per plante. Dette gir økt konsentrasjon i druene og reduserer behovet for å justere avlingen med grønn innhøstning senere. I tillegg fjernes bladverk rundt klasene for å oppnå bedre modning av druematerialet, samt å gi bedre ventilering og dermed redusere sykdomspresset.

<p>Vinmarkene kultiveres for h&aring;nd med &oslash;kologiske og noen biodynamiske virkemidler. &Aring; lage Cornas av topp kvalitet krever moderate avlinger, og Vincent beskj&aelig;rer derfor sine Syrah til bare fire klaser per plante. Dette gir &oslash;kt konsentrasjon i druene og reduserer behovet for &aring; justere avlingen med gr&oslash;nn innh&oslash;stning senere. I tillegg fjernes bladverk rundt klasene for &aring; oppn&aring; bedre modning av druematerialet, samt &aring; gi bedre ventilering og dermed redusere sykdomspresset.</p>
<p>Vinmarkene kultiveres for h&aring;nd med &oslash;kologiske og noen biodynamiske virkemidler. &Aring; lage Cornas av topp kvalitet krever moderate avlinger, og Vincent beskj&aelig;rer derfor sine Syrah til bare fire klaser per plante. Dette gir &oslash;kt konsentrasjon i druene og reduserer behovet for &aring; justere avlingen med gr&oslash;nn innh&oslash;stning senere. I tillegg fjernes bladverk rundt klasene for &aring; oppn&aring; bedre modning av druematerialet, samt &aring; gi bedre ventilering og dermed redusere sykdomspresset.</p>

Vinifikasjon

Vincent benytter en høy andel hele klaser, særlig for de eldre plantene fra «La Geynale». Vinifikasjonen starter med en ukes kaldmaserasjon, etterfulgt av fermentering uten tilsatt gjær. Maserasjonen foregår ved relativt lave temperaturer, som gir en delikat aromatisk fruktkarakter, og varer i 3 uker, hovedsakelig med overpumping av druemost, samt noe nedpressing av drueskall. Deretter lagres vinene i tre måneder på tank og 12 måneder på 1-8 år gamle 225-liters eikefat. Det benyttes ingen ny eik. Etter å ha eksperimentert med å lage vin uten tilsatt sulfitt, har Vincent landet på å anvende små mengder for å holde vinene stabile, samtidig som at de ikke skal lukke seg og bli utilgjengelige etter tapping på flaske. Vinene klares, men filtreres ikke.

<p>Vincent benytter en h&oslash;y andel hele klaser, s&aelig;rlig for de eldre plantene fra &laquo;La Geynale&raquo;. Vinifikasjonen starter med en ukes kaldmaserasjon, etterfulgt av fermentering uten tilsatt gj&aelig;r. Maserasjonen foreg&aring;r ved relativt lave temperaturer, som gir en delikat aromatisk fruktkarakter, og varer i 3 uker, hovedsakelig med overpumping av druemost, samt noe nedpressing av drueskall. Deretter lagres vinene i tre m&aring;neder p&aring; tank og 12 m&aring;neder p&aring; 1-8 &aring;r gamle 225-liters eikefat. Det benyttes ingen ny eik. Etter &aring; ha eksperimentert med &aring; lage vin uten tilsatt sulfitt, har Vincent landet p&aring; &aring; anvende sm&aring; mengder for &aring; holde vinene stabile, samtidig som at de ikke skal lukke seg og bli utilgjengelige etter tapping p&aring; flaske. Vinene klares, men filtreres ikke.</p>
<p>Vincent benytter en h&oslash;y andel hele klaser, s&aelig;rlig for de eldre plantene fra &laquo;La Geynale&raquo;. Vinifikasjonen starter med en ukes kaldmaserasjon, etterfulgt av fermentering uten tilsatt gj&aelig;r. Maserasjonen foreg&aring;r ved relativt lave temperaturer, som gir en delikat aromatisk fruktkarakter, og varer i 3 uker, hovedsakelig med overpumping av druemost, samt noe nedpressing av drueskall. Deretter lagres vinene i tre m&aring;neder p&aring; tank og 12 m&aring;neder p&aring; 1-8 &aring;r gamle 225-liters eikefat. Det benyttes ingen ny eik. Etter &aring; ha eksperimentert med &aring; lage vin uten tilsatt sulfitt, har Vincent landet p&aring; &aring; anvende sm&aring; mengder for &aring; holde vinene stabile, samtidig som at de ikke skal lukke seg og bli utilgjengelige etter tapping p&aring; flaske. Vinene klares, men filtreres ikke.</p>

Appellasjoner

AOC Cornas

Viner

Det lages tre viner fra Cornas. Navnene på Granit 30 og Granit 60 referer til vinmarkenes jordsmonn og gradient. Den førstnevnte vinen kommer fra 15-30 år gamle planter i «Les Mazards» og «Saint-Pierre» og har en mer fruktig fremtoning enn de to andre Cornas-vinene, blant annet fordi klasene avstilkes. Granit 60 kommer fra eldre planter i vinmarkene «Patou» (1948), «Les Mazards» (1910-1920-tallet), og «Sauman» (1991). Dette er et mer klassisk uttrykk for Cornas med mer struktur og lagringsevne. Toppvinen La Geynale er basert rundt den øvre delen av vinmarken «Genale» (1910), samt 10-15 prosent «Tézier» (1992). Begge parsellene ligger i lieu-dit’en «Reynards» og gir grunnlag for en seriøs Cornas.