Domaine Jean-Louis Chave

Dette er litt av en bedrift i en appellasjon der noen få store produsenter og det lokale kooperativet alene står for 89 hektar av en samlet produksjon på 131 hektar hvit og rød Hermitage. Chave er således ikke stor i vinmarksandeler, men ikke desto mindre er Chave Hermitage-bergets mest innflytelsesrike og respekterte stemme.

Chave-familien handler først og fremst om kontinuitet. Det betyr ikke at dagens Jean-Louis ikke avviker fra faren Gérards måter å produsere vin på, men betyr helt enkelt at alle endringer tenkes grundig gjennom i skjæringspunktet mellom tradisjon og fornyelse. Her handler det ikke om hvem som lager vinen, det handler om å produsere rød og hvit Hermitage i samsvar med vinmarkenes naturlige egenskaper og forutsetninger.

Chave dyrker 9,3 hektar med i gjennomsnitt over 40 år gammel syrah i Hermitage, fordelt på syv parseller, og Chave har en klar filosofi om at det mest komplette uttrykket for Hermitage kommer ved å blende disse sammen. «Les Bessards», med sitt karakteristiske granittjordsmonn og strukturerte viner, utgjør kjernen i Chave sin røde Hermitage. Videre kommer «L’Hermite», karakterisert av friskhet og spice, og «Le Méal», kjent for en litt mer moden og rund smaksprofil, som begge ligger like øst for «Les Bessards», men hvor jordsmonnet har større innflytelse av alpeavleiringer. De øvrige er «Péléat», «Beaume», «Diognières» og «Vercandières». De ulike parsellenes egenskaper utfyller hverandre og skaper et høyere raffinement enn om de holdes hver for seg. I dagens ekstremt terroirfokuserte verden er dette nesten gammelmodig tankegods. Men hos Chave har de ikke tenkt å gi avkall på en slik historisk begrunnet kvalitetsforståelse.

I tillegg kommer 4,6 hektar med hvite druer i åssidene i Hermitage, fordelt på 80 prosent marsanne og 20 prosent roussanne. 50 prosent av dette ligger i «Rocoules», og resten kommer fra «Péléat», «L’Hermite» og «Maison Blanche». Vinmarkene ligger anlagt i terrasser, som krever hardt manuelt arbeid både under konstruksjon og kultivering. Arbeidet foregår etter økologiske prinsipper, uten at det gjøres noe stort poeng ut av det.

Selv om Chave er den emblematiske produsenten av Hermitage, vil Jean-Louis Chave sin arv i stor grad også handle om innsatsen han har lagt ned på den andre siden av elven i Saint-Joseph. Vinmarksandelene ligger i den sørlige, historiske kjernen av appellasjonen. Det dreier seg om «Chalaix» og «Le Clos de l’Arbalestrier» i Mauves, «Bachasson» i Lemps, og «Les Oliviers» og «Dardouille» i Tournon. I tillegg til domainets klassiske røde Saint-Joseph, ble det i 2015 introdusert en ny vin, Clos Florentin, som kommer fra over 100 år gamle planter i «Le Clos de l’Arbalestrier».

Ved siden av Domaine Jean-Louis Chave lages det også vin under etiketten Jean-Louis Chave Sélection, som består av en kombinasjon av innkjøpt frukt og druer fra egne vinmarker. Dette omfatter en hvit og en rød utgave fra henholdsvis Hermitage, Crozes-Hermitage, Saint-Joseph, i tillegg til den røde Côtes-du-Rhône Mon Coeur, som består av Grenache, Syrah, Cinsault og Mourvèdre fra Cairanne, Vinsobres, Rasteau, Visan og Saint-Marcel-d’Ardèche.

Siden tidlig på 1990-tallet har kjellerfasilitetene hos Chave vært gjenstand for fornyelse. Rundt 1990 ble de første ståltankene tatt i bruk som erstatning for de gamle betongtankene. Noen store eikefat benyttes stadig i produksjonen. Først i 1998 ble et moderne nedkjølingssystem tatt i bruk. Vinhøsten tar knappe to uker og det krever en godt planlagt og komplisert logistikk. Alt druemateriale fra separate parseller vinifiseres individuelt og det krever nøye forberedelser og mange erfarne drueplukkere i arbeid samt tilstrekkelig bemanning i vineriet.

De røde druene avstilkes regelmessig og har vært det siden 1980-tallet. Fermenteringstemperaturen overstiger ikke 34 grader, og overpumping praktiseres ikke regelmessig med mindre det utløses et behov for det. Dagens praksis går i retning av en flytende hatt. Den totale maserasjonstiden ligger et sted mellom 3-4 uker. Pressvinen brukes ikke regelmessig og selges som oftest videre til lokale négocianter. Etter gjæringen transporteres vinen over på 228-liters eikefat for et opphold på rundt 26 måneder, der mellom 5-15 prosent er nye og den resterende andelen er mellom 1-5 år gamle. Jean-Louis har økt lengden på lagringen, men er i dag mer tilbakeholden til bruk av ny eik enn for noen år tilbake.

Vin fra de individuelle parsellene holdes adskilt gjennom hele fatlagringen, og på den måten utvikler de best sine individuelle kvaliteter og egenskaper. Først i juli nesten to år etter innhøstningen blendes de ulike vinmarkene etter en grundig vurdering og interne diskusjoner. Tappingen finner sted i september. Resultatet er alltid en vin preget av eleganse, kompleksitet og dybde. Ingen annen rød Hermitage demonstrerer en tilsvarende finesse, intensitet og lagringsevne som Chave sin utgave. I lettere årganger kan den gi inntrykk av å være en tanke på den delikate siden, men etter de nødvendige årene i kjelleren legger den på seg dybde og vekt og fremstår som en langt dypere vin enn i ungdommen. Lette årganger som 1992 og 1994 er stadig vitale og ferske, særlig sistnevnte.

I enkelte årganger tappes en egen cuvée kalt Cathelin. Den ble første gang laget i 1990 og er oppkalt etter kunstneren Bernard Cathelin. Jean-Louis er opptatt av det ikke skal kalles en specialcuvée, siden blenden er gjort av de samme vinene som den vanlige Hermitage Rouge, bare i ulike proporsjoner. Produksjonen ligger på mellom 2000-2500 flasker.

De hvite vinene fermenteres på 80-90 prosent eikefat, med opptil 33 prosent ny eik, og resten ligger på ståltank. Den malolaktiske gjæringen gjennomføres. Lagingen varer i rundt 18 måneder før de ulike parsellene blendes sammen.

En hemmelighet hos Chave er domainets hvite Hermitage. Hvit Hermitage er så utrendy at den nærmest er å betrakte som utrydningstruet. Svært få forbrukere snakker om vintypen og enda færre smaker og kjøper den. Hvordan kan det ha seg at forbrukerne har mistet interessen for hvit Hermitage? Historisk sett er jo dette en av de mest anerkjente hvitvinene i Frankrike. Tilbake på 1900-tallet ble hvit Hermitage vurdert som på samme kvalitetsnivå som Le Montrachet fra Burgund, og den kostet følgelig deretter. Koster gjør den fortsatt, men den nåværende interessen er nokså begrenset.

Årsaken er tosidig. Dagens hvitviner forventes å være friske, fruktige og de skal dessuten være drikkeklare nokså umiddelbart etter tapping på flaske. De skal smake bra på startstreken og frem til neste årgang foreligger. I et slikt overveldende ferskt hvitvinsperspektiv faller hvit Hermitage utenfor forbrukernes foretrukne interesseområde. Den er som en dinosaur som har rotet seg inn blant de unge kalvene, ingen forstår hva den har der å gjøre, aller minst den selv. Feil dyr på feil plass til feil tidspunkt altså. Dårlig markedstilpasning med andre ord.

Det er naturligvis vanskelig til umulig å spå om trender, men som en generell regel er det alltid slik at noe som er tilstrekkelig langt ute, på et senere tidspunkt vil seile inn igjen i varmen. Det er bare et spørsmål om tid, men når det vil kunne skje, er ikke godt å si. Kanskje vil det være interessen for lokale, tradisjonelle og håndlagede viner i kombinasjon med ekstrem lagringsstyrke og godt resultat som vil sette fart på interessen for hvit Hermitage. Det vil tiden vise.

Forholdsvis nytappet hvit hermitage er en moderat fruktig vin, ofte med litt ubestemmelige aromaer av floral karakter, og neppe egnet til å imponere moderne hvitvinsdrikkere med terrassehvitvin på hjernen. Dagens forbrukere leter etter en mer vital og primær hvitvinsstil, gjerne med sitrus, lime og grønne epler i aromabildet. Hvit Hermitage leverer aromaer som påminner om tørkede hvite og gule frukter, gjerne fersken og aprikos, akasieblomster og ferske nøtter. Presentert i større smakinger vil sjelden en ung hvit Hermitage imponere særlig mange andre enn dem som er fortrolige med vinstilen, og de er i seriøst mindretall. I munnen har hvit Hermitage en nesten fet til oljeaktig glyserolpreget konsistens, og syrenivået oppleves heller ikke slik at vinen umiddelbart oppleves som frisk og energisk.

Med ti år pluss under korken i en god og kjølig kjeller begynner det omsider å skje noe interessant med vinen. En topp hvit Hermitage har et drikkevindu på nærmere 30 år, der de siste 20 årene avgjort er de mest interessante. I dette tidsrommet utvikler vinen sine karakteristiske nøtteaktige og røykpregede aromaer i kombinasjon med smeltet smør og ulike tørkede frukter. Vinen beholder sitt rike preg, men utvikler en friskere aromaprofil. Omsider er den blitt en imponerende matvin med uforlignelig karakter og egenart. Seriøs hvit hermitage er i dag den tørre hvitvinstypen som lagrer lengst og som også med høy grad av forutsigbarhet leverer varene ved enden av veien. Få lagrer i dag hvitvin innenfor rammene av en slik betydelig tidshorisont, men dersom det er noen der ute som faktisk gjør det, eller har til hensikt å gjøre det, er dette avgjort en hvitvinsstil å satse på. Dette er vin for de tålmodige, de som er interessert i å følge en vin gjennom et langt og variert livsløp, med andre ord en utmerket vin å kjøpe som dåpsgave. Halve voksenlivet går med på å lagre den frem til fullkommenhet, så det kan være greit å vite at den tåler det og at den utvikler seg i den tilsiktede retningen. Chave sin utgave gjør garantert det.