Domaine Jean-Louis Chave

Dette er litt av en bedrift i en appellasjon der noen få store produsenter og det lokale kooperativet alene står for 89 ha av en samlet produksjon 130 ha hvit og rød hermitage. Chave er således ikke stor i vinmarksandeler, men ikke desto mindre er Chave Hermitagebergets mest innflytelsesrike og respekterte stemme.

Chave-familien handler først og fremst om kontinuitet. Det betyr ikke at dagens Jean-Louis ikke avviker fra faren Gérards måter å produsere vin på, det betyr helt enkelt at alle endringer tenkes grundig gjennom i skjæringspunktet mellom tradisjon og fornyelse. Her handler det ikke om hvem som lager vinen, det handler om å produsere rød og hvit Hermitage i samsvar med vinmarkenes naturlige egenskaper og forutsetninger.

Chave dyrker 9,3 ha syrahbeplantede vinmarker i Hermitage. I tillegg kommer 4,6 ha plantet med marsanne (80 %) og den resterende delen rousanne. Syrahen kommer fra syv forskjellige climat'er. De hvite druene er fordelt på fire forskjellige plot'er. Snittalderen for de røde druene er 40 år, 50 for de hvite. Hos Chave er rød så vel som hvit Hermitage et blendingsprodukt. Den beste vinen er alltid summen av de ulike plot'ene. De ulike plot'enes egenskaper fyller ut hverandre og skaper et høyere raffinement enn de enkelte plot'ene for seg. Dette er en kongstanke hos Chave. I dagens ekstremt terroirfokuserte verden er dette nesten gammelmodig tankegods. Men hos Chave har de ikke tenkt å gi avkall på en slik historisk begrunnet kvalitetsforståelse.

Den største røde enkeltplot'en hos Chave i Hermitage er Bessards, deretter følger L'Hermite og Péléat. De øvrige er Méal, Beaume, Diognières og Vercandières. Bessards regnes som selve grunnfjellet i firmaets røde Hermitage. Den er vinenes udiskutable ramme, de andre plot'ene og beliggenhetene med deres kvaliteter og egenskaper bygges rundt Bessards kraftfulle nærvær.

Siden tidlig på 1990-tallet har kjellerfasilitetene hos Chave vært gjenstand for fornying. Rundt 1990 ble de første ståltankene tatt i bruk som erstatning for de gamle betongtankene. Noen store eikefat benyttes stadig i produksjonen. Først i 1998 ble et moderne nedkjølingssystem tatt i bruk. Vinhøsten tar knappe to uker og det krever en godt planlagt og komplisert logistikk. Alt druemateriale fra separate plot'er vinifiseres for seg og det krever nøye forberedelser og mange erfarne drueplukkere i arbeid samt tilstrekkelig bemanning i cuveriet.

Syrahen avstilkes regelmessig, det har vært gjort siden 1980-tallet. Fermenteringstemperaturen for de røde druene overstiger ikke 34 grader og overpumping praktiseres ikke regelmessig med mindre det ikke utløses et behov for det. Dagens praksis går i retning av en flytende hatt. Pressvinen brukes ikke regelmessig og selges oftest videre til lokale negosianter i regionen. Den totale masserasjonstiden for de røde vinenes del ligger et sted mellom 3-4 uker. Deretter transporteres vinen over på eikefat for et opphold på ca 18 mnd, der mellom 10-20 % er nye, den resterende andelen er mellom 1-5 år gamle. Jean-Louis er i dag mer tilbakeholden til bruk av nye eik enn for noen tid tilbake.

All vin holdes adskilt i de 18 mnd som vinen ligger på fat, på den måten utvikler de best sine individuelle kvaliteter og egenskaper. Først i juli blendes de ulike vinmarkene etter en grundig vurdering og interne diskusjoner. Tappingen finner sted i september. Resultatet er alltid en vin preget av finesse, variasjon og dybde. Ingen annen rød hermitage demonstrerer en tilsvarende finesse, intensitet og lagringsevne som Chaves utgave. I lettere årganger kan den gi inntrykk av å være en tanke på den delikate siden, men etter de nødvendige årene i kjelleren går den på seg dybde og vekt og fremstår som en langt dypere vintype enn i de første årene etter tappingen. Lette årganger som 1992 og 1994 er stadig vitale og ferske, særlig sistnevnte. I enkelte årgangen tappes en egen cuvée kalt Cathelin, første gangen var i 1990. Den produseres på grunnlag av særlig utplukkede fat, og den mikses noe annerledes enn den vanlige cuvéen. Produksjonen ligger på mellom 2000-2500 flasker.

Chave-familien er også involvert andre steder i Nord-Rhône. Således er Jean-Louis i ferd med å revitalisere familiens gamle vinmarker ved Lemps rett nord for Tournon. Her anlegges 1,5 ha vinmarker. Chave-familien vender således tilbake til røttene i Ardèche. På tilsvarende måte er Chave er også involvert i Crozes-Hermitage der det i 2003-04 ble plantet 0,8 ha vinstokker i Crozes-Hermitage i den direkte forlengelsen av Hermitage Gros des Vignes. Dette er Chaves første vinmarksmessige plassering i Crozes-Hermitage. I tillegg driver Chave-familien en velfungerende negosiantbusiness basert på vin fra St.-Joseph og Côtes du Rhône Rouge.

En hemmelighet hos Chave er domainets hvite hermitage. Hvit hermitage er så utrendy at den nærmest er å betrakte som utrydningstruet. Svært få forbrukere snakker om vintypen og enda færre smaker og kjøper den. Hvordan kan det ha seg at forbrukerne har mistet interessen for hvit hermitage? Historisk sett er jo dette en av de mest anerkjente hvitvinene i Frankrike. Tilbake på 1900-tallet ble hvit hermitage vurdert som på samme kvalitetsnivå som Montrachet fra Burgund, og med krav på tilsvarende seriøs interesse, den kostet følgelig deretter. Koster gjør den fortsatt, men den nåværende interessen er nokså begrenset.

Årsaken er tosidig. Dagens hvitviner forventes å være friske, fruktige og de skal dessuten være drikkeklare nokså umiddelbart etter tapping på flaske. De skal smake bra på startstreken og frem til neste årgang foreligger. I et slikt overveldende ferskt hvitvinsperspektiv faller hvit hermitage utenfor forbrukernes foretrukne interesseområde. Den er som en dinosaur som har rotet seg inn blant de unge kalvene, ingen forstår hva den har der å gjøre, aller minst den selv. Feil dyr på feil plass til feil tidspunkt altså. Dårlig markedstilpasning med andre ord.

Det er naturligvis vanskelig til umulig å spå om trender, men som en generell regel er det alltid slik at noe som er tilstrekkelig langt ute, på et senere tidspunkt vil seile inn igjen i varmen. Det er bare et spørsmål om tid, men når det vil kunne skje, er ikke godt å si. Kanskje vil det være interessen for lokale, tradisjonelle og håndlagede viner i kombinasjon med ekstrem lagringsstyrke og godt resultat som vil sette fart på interessen for hvit hermitage. Det vil tiden vise.

Forholdsvis nytappet hvit hermitage er en moderat fruktig vin, ofte med litt ubestemmelige aromaer av floral karakter, og neppe egnet til å imponere moderne hvitvinsdrikkere med terrassehvitvin på hjernen. Dagens forbrukere leter etter en mer vital og primær hvitvinstil, gjerne med sitrus, lime og grønne epler i aromabildet. Hvit hermitage leverer aromaer som påminner om tørkede hvite og gule frukter, gjerne fersken og aprikos, akasieblomster og ferske nøtter. Presentert i større smakinger vil sjelden en ung hvit hermitage imponere særlig mange andre enn dem som er fortrolige med vinstilen, og de er i seriøst mindretall. I munnen har hvit hermitage en nesten fet til oljeaktig / glyserinpreget konsistens, syrenivået oppleves heller ikke slik at vinen umiddelbart oppleves som frisk og energisk.

Med ti år pluss under korken i en god og kjølig kjeller begynner det omsider å skje noe interessant med vinen. En topp hvit hermitage har et drikkevindu på nærmere 30 år, der de siste 20 årene avgjort er de mest interessante. I dette tidsrommet utvikler vinen sine karakteristiske nøtteaktige og røykpregede aromaer i kombinasjon med smeltet smør og ulike tørkede frukter. Vinen beholder sitt rike preg, men utvikler en friskere og syrligere aromaprofil. Omsider er den blitt en imponerende matvin med uforlignelig karakter og egenart. Seriøs hvit hermitage er i dag den tørre hvitvinstypen som lagrer lengst og som også med høy grad av forutsigelighet leverer varene ved enden av veien. Få lagrer i dag hvitvin innenfor rammene en slik betydelig tidshorisont, men dersom det er noen der ute som faktisk gjør det, eller har til hensikt å gjøre det, er dette avgjort en hvitvinstil å satse på. Dette er vin for de tålmodige, de som er interessert i å følge en vin gjennom et langt og variert livsløp, med andre ord en utmerket vin å kjøpe som dåpsgave. Halve voksenlivet går med på å lagre den frem til fullkommenhet, så det kan være greit å vite at den tåler det og at den utvikler seg i den tilsiktede retningen. Chaves versjon gjør garantert det.

Hvit hermitage fra Chave består av en miks av druene marsanne og rousanne med en prosentmessig fordeling på 85/15. Marsanne er aromatisk den tyngste og mest dominante av de to halvdelene, noe den prosentmessige andelen på hele 85 % også bekrefter, men rousanne har også en viktig funksjon i blandingen ved å tilføre noen grønne aromakomponenter, syrlighet og ikke minst eleganse. Druene kommer fra de fire vinmarkene Les Roucolets, l'Hermite, Peléat og Maison Blanche. Druematerialet presses i en såkalt bladderpresse, mosten hviler deretter i 24 timer under temperaturkontrollerte forhold før den overføres dels til ståltank og også fat. Tredjeparten overføres til fat for videre gjæring. Vinen gjærer ferdig på bunnfallet ved ca. 20 grader. Vinen ligger deretter på gamle fat i ca 18 måneder. Deretter tappes den på flaske uten filtrering og klaring.