Pascal Agrapart

Arthur Agrapart startet virksomheten i Avize i 1894. Pascal Agrapart studerte ønologi på Avize Lycée Viticole og tok deretter over eiendommen som fjerde generasjon i 1984. Siden den gang har han utviklet eiendommen til å bli en av de mest respekterte adressene i regionen og en referansestandard for Avize. Ved å skape jordsmonnsdefinerte viner, som Minéral og Avizoise, og innovasjoner som Complantée, som lages av seks co-plantede vinmarker, og EXP, som lages helt uten tilsetninger, har gjort ham til et av ikonene i Champagne. For øyeblikket er hans sønn, Ambroise, i ferd med å ta over driften, og innovasjonene og detaljarbeidet ser ikke ut til å ta slutt med det første.

Pascal Agrapart disponerer 12 ha med vinmark fordelt på 62 små parseller i Avize, Oger, Cramant og Oiry, samt Coligny i Coteaux du Morin, og Vauciennes og Avenay Val d’Or i Vallée de la Marne. Snittalderen på vinstokkene er 35 år. Jordsmonnet er et krittholdig lag med kalkjord av varierende tykkelse dominert av beliminittkritt, en svært vanlig jordsmonnstype i Côte des Blancs, og spesielt godt egnet for dyrking av chardonnay.

Vinmarkene drives etter biodynamiske prinsipper, men de er ikke interessert i sertifisering. Istedenfor å følge et satt regime, tilpasser man vinmarksarbeidet til hver enkelt parsell sitt individuelle behov. I over 30 år har domainet regelmessig pløyd sine beste vinmarker med hest. Dette er en teknikk som lufter den øvre delen av jordsmonnet og således gir mikrofloraen i disse jordlagene bedre tilgang til oksygen. Det øker den mikrobiologiske aktiviteten i jordsmonnet rett under jordoverflaten, noe som igjen medvirker til å øke vinens stedstypiske karakter. Vinmarkene pløyes også for å kutte røttene i jordoverflaten slik at vinstokkene må søke et stabilt næringsopptak dypere nede i undergrunnen. Det gjør stokkene mindre sårbare for ekstreme værforhold enten det nå gjelder nedbør, kulde eller sterk varme. Vinmarkene behandles regelmessig med ulike naturlige miksturer for å forebygge angrep fra parasitter. Kun organisk gjødsel benyttes i vinmarkene.

Druene presses på klassiske runde Coquart-presser beregnet på 4 000 liter. Pressingen foregår langsomt og på en mest mulig skånsom måte for å oppnå en renest mulig most. Mosten gjennomgår 24 timers bunnfallssedimentering. Gjæringen foregår i en kombinasjon av termoregulerte ståltanker på 24 grader og gamle 300- og 600-liters eikefat som er kjøpt av Louis-Benjamin Dagueneau, François Chidaine, Philippe Charlopin og Olivier Lamy. De eldste fatene i vineriet er 40 år gamle. Basevinene fermenteres med naturlig selektert gjær fra Agrapart sine egne vinmarker, noe som gir de forskjellige vinene et markant individuelt preg. Vinene ligger minst 6 måneder på bunnfallet før tapping og den malolaktiske gjæringen gjennomføres. Etter tapping lagres flaskene på bunnfall i 2-7 år på flaske før de vendes for hånd og degorgeres. Ingen av vinene gjennomgår klaring eller filtrering. Alle vinene i porteføljen doseres lavt, mellom 0-5 g/l, med betesukker.

Porteføljen starter med tre viner som blendes fra to årganger. 7 Crus (90 prosent chardonnay, 10 prosent pinot noir) er som navnet antyder en blend av syv landsbyer; Avize, Cramant, Oiry og Oger, samt Avenay Val d’Or og Vauciennes i Vallée de la Marne, og Coligny i Coteaux du Morin. Terroirs snevrer inn fokuset, med chardonnay fra grand cru-kommunene Avize, Cramant, Oger og Oiry. 7 Crus lagres på 30 prosent eikefat, mens Terroirs mottar 50 prosent fatlagring.

Complantée kommer fra en parsell i «La Fosse» i Avize, hvor Pascal i 2002/2003 plantet seks av de syv tillatte druesortene i Champagne; chardonnay, pinot noir, pinot meunier, arbanne, petit meslier og pinot blanc. Druene høstes og presses sammen, og vinen lagres utelukkende på fat. Frem til nå har denne vinen inneholdt rundt 10 prosent reservevin, men fra 2022-årgangen vil dette bli en ren årgangsvin. Etter hvert vil vinen også inkludere frukt fra nyplantinger i to parseller i "Maladries du Midi".

De årgangsdaterte vinene er alle laget med chardonnay. Den intense Minéral lages fra 40 år gamle planter i «Le Champ Bouton» i Avize og «Les Bionnes» i Cramant. «Le Champ Bouton» lagres på tank, mens «Les Bionnes» lagres på fat. Vinmarkene ligger like i nærheten av hverandre og har begge tynn toppjord, cirka 30 centimeter, over det kalkdominerte jordsmonnet.

Avizoise kommer fra 50 år gamle planter i de mer leirholdige vinmarkene «Les Robarts» og «Les Gros Yeux» i Avize. Her er toppjorden cirka 150 centimeter dyp, som gir en fyldigere, mer ekspansiv vinstil, sammenlignet med Minéral sitt mer lineære uttrykk. Avizoise lagres utelukkende på fat og lagres under champagnekork.

Vénus, oppkalt etter en hest som tidligere pløyet vinmarken, kommer fra «La Fosse», en vinmark plantet i 1959 i den mest kalkdominerte delen av Avize. Denne vinen lages også uten dosage, som understreker vinens salinitet. Vinen lagres på eikefat, gjennomgår bunnfallslagring under champagnekork, og er en referansestandard for Côte des Blancs, med intens konsentrasjon og fokusert kalkmineralitet.

Til slutt er EXP en unik vin fra «La Fosse». Ideen var å lage en champagne helt uten tilsetning av verken gjær (ikke engang til andregangsgjæringen), sulfitt eller dosage. Basevinen gjæres og lagres i 12 måneder. Da tilsettes 20 prosent ugjæret druemost fra den neste årgangen, og vinen tappes på flaske. Druemosten erstatter da liqueur de tirage, og står for sukkeret som behøves til andregangsgjæringen. Dette er den eneste champagnen av sitt slag. Vinen lages i de fleste årganger, men ble ikke produsert i 2018 og 2021.