Domaine Gerbais

Frankrike | Champagne | Côte des Bar

2023 07 Pierre Gerbais confidential @wearethegoodchildren.jpeg

Aube, den sørlige delen av Champagne, har stått for mye av den mest spennende utviklingen i regionen de siste årene, og vinene til Pierre Gerbais er blant de aller mest lovende.

TGC06971.jpeg
  • Frankrike

    Land

  • Champagne

    Distrikt

  • Aurélien Gerbais

    Vinmaker

  • 160000

    Antall flasker produsert årlig

  • 17,5

    Antall eide hektar

Historikk

Pierre Gerbais holder til i landsbyen Celles-sur-Ource og ledes i dag av Aurélien Gerbais, den åttende generasjonen til å dyrke druer og den fjerde til å produsere vin. Etter å ha studert ønologi i Burgund og blant annet jobbet hos Olivier Lamy i Saint-Aubin, returnerte han til familieeiendommen i 2009. Siden den gang har han gradvis satt sitt preg på produksjonen, blant annet med introduksjonen av enkeltvinmarksviner, og har løftet eiendommen til et nytt nivå.

Vinmarkene i Aube var lenge en viktig kilde til vin, men da de første forslagene til appellasjonsbetegnelse for Champagne kom på starten av 1900-tallet ble dette området ekskludert, og først etter en rekke opptøyer ble denne delen motvillig inkludert i appellasjonen. Og da échelle des crus ble innført, Champagnes rangering av landsbyer i kategoriene grand cru, premier cru og cru, ble alle kommunene i Aube plassert på nederste nivå. Bøndene har med andre ord jobbet mye i motgang, men i dag utgjør de omtrent en fjerdedel av vinmarksarealet i Champagne. Store deler av produksjonen selges til négocianter i de sentrale områdene i nord, men den interessante utviklingen dreier seg om bønder som har sluttet å selge druene sine og isteden lager stedegne viner fra kommuner man tidligere ikke hadde hørt om.

<p>Pierre Gerbais holder til i landsbyen Celles-sur-Ource og ledes i dag av Aur&eacute;lien Gerbais, den &aring;ttende generasjonen til &aring; dyrke druer og den fjerde til &aring; produsere vin. Etter &aring; ha studert &oslash;nologi i Burgund og blant annet jobbet hos Olivier Lamy i Saint-Aubin, returnerte han til familieeiendommen i 2009. Siden den gang har han gradvis satt sitt preg p&aring; produksjonen, blant annet med introduksjonen av enkeltvinmarksviner, og har l&oslash;ftet eiendommen til et nytt niv&aring;.</p>
<p>Vinmarkene i Aube var lenge en viktig kilde til vin, men da de f&oslash;rste forslagene til appellasjonsbetegnelse for Champagne kom p&aring; starten av 1900-tallet ble dette omr&aring;det ekskludert, og f&oslash;rst etter en rekke oppt&oslash;yer ble denne delen motvillig inkludert i appellasjonen. Og da <em>&eacute;chelle des crus </em>ble innf&oslash;rt, Champagnes rangering av landsbyer i kategoriene grand cru, premier cru og cru, ble alle kommunene i Aube plassert p&aring; nederste niv&aring;. B&oslash;ndene har med andre ord jobbet mye i motgang, men i dag utgj&oslash;r de omtrent en fjerdedel av vinmarksarealet i Champagne. Store deler av produksjonen selges til n&eacute;gocianter i de sentrale omr&aring;dene i nord, men den interessante utviklingen dreier seg om b&oslash;nder som har sluttet &aring; selge druene sine og isteden lager stedegne viner fra kommuner man tidligere ikke hadde h&oslash;rt om.</p>
<p>Pierre Gerbais holder til i landsbyen Celles-sur-Ource og ledes i dag av Aur&eacute;lien Gerbais, den &aring;ttende generasjonen til &aring; dyrke druer og den fjerde til &aring; produsere vin. Etter &aring; ha studert &oslash;nologi i Burgund og blant annet jobbet hos Olivier Lamy i Saint-Aubin, returnerte han til familieeiendommen i 2009. Siden den gang har han gradvis satt sitt preg p&aring; produksjonen, blant annet med introduksjonen av enkeltvinmarksviner, og har l&oslash;ftet eiendommen til et nytt niv&aring;.</p>
<p>Vinmarkene i Aube var lenge en viktig kilde til vin, men da de f&oslash;rste forslagene til appellasjonsbetegnelse for Champagne kom p&aring; starten av 1900-tallet ble dette omr&aring;det ekskludert, og f&oslash;rst etter en rekke oppt&oslash;yer ble denne delen motvillig inkludert i appellasjonen. Og da <em>&eacute;chelle des crus </em>ble innf&oslash;rt, Champagnes rangering av landsbyer i kategoriene grand cru, premier cru og cru, ble alle kommunene i Aube plassert p&aring; nederste niv&aring;. B&oslash;ndene har med andre ord jobbet mye i motgang, men i dag utgj&oslash;r de omtrent en fjerdedel av vinmarksarealet i Champagne. Store deler av produksjonen selges til n&eacute;gocianter i de sentrale omr&aring;dene i nord, men den interessante utviklingen dreier seg om b&oslash;nder som har sluttet &aring; selge druene sine og isteden lager stedegne viner fra kommuner man tidligere ikke hadde h&oslash;rt om.</p>

Jordsmonn og vitikultur

Aube ligger altså sør i Champagne, omtrent to timer med bil fra Reims. Med andre ord ligger vinmarkene nærmere Chablis, og det kjente jordsmonnet fra Chablis, kimmeridgian marl, er også gjeldene her, i tillegg til portlandian marl. Pinot noir utgjør mesteparten av beplantningen i Aube, og i dette noe mildere klimaet er druesorten kjent for å produsere viner med noe mer moden frukt enn i nord, men vinstiler varierer mye fra produsent til produsent, og Gerbais viser at området også har potensiale til å gi viner med intensitet og nerve.

Totalt eier familien 17,5 hektar med vinmark, alle i Celles-sur-Ource, plantet med omtrent 50 prosent pinot noir, 25 prosent chardonnay og hele 25 prosent pinot blanc, lokalt kjent som blanc vrai, som gjør Gerbais til Champagnes største produsent av denne druesorten. I Celles-sur-Ource møtes flere elver – Laignes, Seine, Ource og Arce – noe som gir variasjon i orienteringen til vinmarkene. Hos Gerbais er parsellene relativt jevnt fordelt mellom sørvendt og nordvendt eksponering.

Vinmarkene ble plantet av Auréliens far og bestefar, og de fleste av dem har aldri vært påvirket av syntetiske plantevernmidler og soppdrepende midler. Det jobbes i dag økologisk, og det benyttes blant annet cover crops og pløying mellom radene. Med mål om å senke utbyttene er plantene i vinmarkene med leire bundet opp som cordon de royat, mens de kalkholdige parsellene har enkel guyot-oppbinding, dette til fordel for det mer utbredte taille chablis-systemet. Plantene har en gjennomsnittsalder på 30 år, men de eldste parsellene er over 100 år gamle. 

<p>Aube ligger alts&aring; s&oslash;r i Champagne, omtrent to timer med bil fra Reims. Med andre ord ligger vinmarkene n&aelig;rmere Chablis, og det kjente jordsmonnet fra Chablis, <em>kimmeridgian marl</em>, er ogs&aring; gjeldene her, i tillegg til <em>portlandian marl</em>. Pinot noir utgj&oslash;r mesteparten av beplantningen i Aube, og i dette noe mildere klimaet er druesorten kjent for &aring; produsere viner med noe mer moden frukt enn i nord, men vinstiler varierer mye fra produsent til produsent, og Gerbais viser at omr&aring;det ogs&aring; har potensiale til &aring; gi viner med intensitet og nerve.</p>
<p>Totalt eier familien 17,5 hektar med vinmark, alle i Celles-sur-Ource, plantet med omtrent 50 prosent pinot noir, 25 prosent chardonnay og hele 25 prosent pinot blanc, lokalt kjent som blanc vrai, som gj&oslash;r Gerbais til Champagnes st&oslash;rste produsent av denne druesorten. I Celles-sur-Ource m&oslash;tes flere elver &ndash; Laignes, Seine, Ource og Arce &ndash; noe som gir variasjon i orienteringen til vinmarkene. Hos Gerbais er parsellene relativt jevnt fordelt mellom s&oslash;rvendt og nordvendt eksponering.</p>
<p>Vinmarkene ble plantet av Aur&eacute;liens far og bestefar, og de fleste av dem har aldri v&aelig;rt p&aring;virket av syntetiske plantevernmidler og soppdrepende midler. Det jobbes i dag &oslash;kologisk, og det benyttes blant annet <em>cover crops</em> og pl&oslash;ying mellom radene. Med m&aring;l om &aring; senke utbyttene er plantene i vinmarkene med leire bundet opp som <em>cordon de royat</em>, mens de kalkholdige parsellene har enkel <em>guyot</em>-oppbinding, dette til fordel for det mer utbredte <em>taille chablis</em>-systemet. Plantene har en gjennomsnittsalder p&aring; 30 &aring;r, men de eldste parsellene er over 100 &aring;r gamle.&nbsp;</p>
<p>Aube ligger alts&aring; s&oslash;r i Champagne, omtrent to timer med bil fra Reims. Med andre ord ligger vinmarkene n&aelig;rmere Chablis, og det kjente jordsmonnet fra Chablis, <em>kimmeridgian marl</em>, er ogs&aring; gjeldene her, i tillegg til <em>portlandian marl</em>. Pinot noir utgj&oslash;r mesteparten av beplantningen i Aube, og i dette noe mildere klimaet er druesorten kjent for &aring; produsere viner med noe mer moden frukt enn i nord, men vinstiler varierer mye fra produsent til produsent, og Gerbais viser at omr&aring;det ogs&aring; har potensiale til &aring; gi viner med intensitet og nerve.</p>
<p>Totalt eier familien 17,5 hektar med vinmark, alle i Celles-sur-Ource, plantet med omtrent 50 prosent pinot noir, 25 prosent chardonnay og hele 25 prosent pinot blanc, lokalt kjent som blanc vrai, som gj&oslash;r Gerbais til Champagnes st&oslash;rste produsent av denne druesorten. I Celles-sur-Ource m&oslash;tes flere elver &ndash; Laignes, Seine, Ource og Arce &ndash; noe som gir variasjon i orienteringen til vinmarkene. Hos Gerbais er parsellene relativt jevnt fordelt mellom s&oslash;rvendt og nordvendt eksponering.</p>
<p>Vinmarkene ble plantet av Aur&eacute;liens far og bestefar, og de fleste av dem har aldri v&aelig;rt p&aring;virket av syntetiske plantevernmidler og soppdrepende midler. Det jobbes i dag &oslash;kologisk, og det benyttes blant annet <em>cover crops</em> og pl&oslash;ying mellom radene. Med m&aring;l om &aring; senke utbyttene er plantene i vinmarkene med leire bundet opp som <em>cordon de royat</em>, mens de kalkholdige parsellene har enkel <em>guyot</em>-oppbinding, dette til fordel for det mer utbredte <em>taille chablis</em>-systemet. Plantene har en gjennomsnittsalder p&aring; 30 &aring;r, men de eldste parsellene er over 100 &aring;r gamle.&nbsp;</p>

Vinifikasjon

Druene høstes for hånd og sorteres nøye før pressing. Vinifikasjonen foregår på rustfrie ståltanker med gjennomført malolaktisk gjæring. Vinene tappes uten klaring eller filtrering. Flaskene lagres på bunnfallet i 24-36 måneder og degorgeres med 3-4 g/l dosage.

<p>Druene h&oslash;stes for h&aring;nd og sorteres n&oslash;ye f&oslash;r pressing. Vinifikasjonen foreg&aring;r p&aring; rustfrie st&aring;ltanker med gjennomf&oslash;rt malolaktisk gj&aelig;ring. Vinene tappes uten klaring eller filtrering. Flaskene lagres p&aring; bunnfallet i 24-36 m&aring;neder og degorgeres med 3-4 g/l dosage.</p>
<p>Druene h&oslash;stes for h&aring;nd og sorteres n&oslash;ye f&oslash;r pressing. Vinifikasjonen foreg&aring;r p&aring; rustfrie st&aring;ltanker med gjennomf&oslash;rt malolaktisk gj&aelig;ring. Vinene tappes uten klaring eller filtrering. Flaskene lagres p&aring; bunnfallet i 24-36 m&aring;neder og degorgeres med 3-4 g/l dosage.</p>

Viner

Porteføljen starter med Grain de Celles og Grain de Celles Rosé, som begge er en blend av 50 prosent pinot noir, 25 prosent chardonnay og 25 prosent pinot blanc vrai, og hvor den siste inneholder 10 prosent rødvin. Deretter kommer en serie av tre viner laget som cuvée perpetuelle, alle startet i 2011 og for øyeblikket med 2018 som yngste årgang; Les Grandes Côtes Pinot Noir fra en nordvendt vinmark, Champ Viole Chardonnay fra en 50 år gammel sørvendt vinmark, og La Loge Pinot Blanc fra en sørvendt vinmark med 80 år gamle planter. I 2016 ble en ny perpetual cuvée startet, med pinot meunier fra vinmarken Bochot, som ble plantet i 2012. Videre lages det også en Rosé de Saignée fra Beauregard, en vinmark som på grunn av en administrasjonsfeil ble plantet utenfor appellasjonen, men som godtas som champagne så lenge de originale plantene er intakte.