Champagne Pierre Gerbais

Pierre Gerbais holder til i landsbyen Celles-sur-Ource og ledes i dag av Aurélien Gerbais, den åttende generasjonen til å dyrke druer og den fjerde til å produsere vin. Etter å ha studert ønologi i Burgund og blant annet jobbet hos Olivier Lamy i Saint-Aubin, returnerte han til familieeiendommen i 2009. Aurélien er en meget reflektert og talentfull vinmaker som siden returen til Celles-sur-Ource har løftet eiendommen til et nytt nivå, blant annet ved introduksjonen av fem enkeltvinmarksviner.

Vinmarkene i Côte des Bar var lenge en viktig kilde til vin, men da de første forslagene til appellasjonsbetegnelsen for Champagne kom på starten av 1900-tallet ble Aube ekskludert, og først etter en rekke opptøyer ble denne delen motvillig inkludert i appellasjonen. Og da échelle des crus ble innført, Champagnes rangering av landsbyer i kategoriene grand cru, premier cru og cru, ble alle kommunene i Aube plassert på nederste nivå. Bøndene har med andre ord jobbet mye i motgang, men i dag utgjør de omtrent en fjerdedel av vinmarksarealet i Champagne. Store deler av produksjonen i området selges til négocianter i nord, men den interessante utviklingen dreier seg om bøndene som har sluttet å selge druene sine og isteden lager stedegne viner fra kommuner man tidligere ikke hadde hørt om.

Côte des Bar ligger altså sør i Champagne, omtrent to timer med bil fra Reims. Med andre ord ligger vinmarkene egentlig nærmere Chablis, og det kjente jordsmonnet fra Chablis, kimmeridgian marl, er også gjeldene her, i tillegg til portlandian marl. Pinot noir utgjør mesteparten av beplantningen i Côte des Bar, og i dette noe mildere klimaet er druesorten kjent for å produsere viner med en noe mer moden fruktighet enn i nord, men vinstiler varierer mye fra produsent til produsent, og Gerbais viser at området også har potensiale til å gi viner med intensitet og nerve. I tillegg til kalkmergel er jordsmonnet også preget av to typer leire, hvit og brun. Aurélien foretrekker hvite druesorter på hvit leire og røde druesorter på brun leire, og med det hevder han at halvparten av Côte des Bar er plantet til feil druesort og at andelen pinot noir i regionen egentlig burde vært redusert.

Totalt eier familien 17,5 hektar med vinmark fordelt på 20 parseller, alle i Celles-sur-Ource, plantet med omtrent 50 prosent pinot noir, 25 prosent chardonnay og hele 25 prosent pinot blanc, lokalt kjent som blanc vrai, som faktisk gjør Gerbais til Champagnes største produsent av denne druesorten. I tillegg til å ha god resistens mot frost, gir pinot blanc viner med en unik floral og krydret aromaprofil og en distinkt salt struktur.

I Celles-sur-Ource møtes flere elver – Laignes, Seine, Ource og Arce – noe som gir stor variasjon i orienteringen til vinmarkene. Hos Gerbais er parsellene relativt jevnt fordelt mellom sørvendt og nordvendt eksponering.

Vinmarkene ble plantet av Auréliens far og bestefar, og de fleste av dem har aldri vært påvirket av syntetiske plantevernmidler og soppdrepende midler. Det jobbes i dag økologisk, og det benyttes blant annet cover crops og pløying mellom radene. Med mål om å senke utbyttene er plantene i vinmarkene med leire bundet opp som cordon de royat, mens de kalkholdige parsellene har guyot-poussard-oppbinding, etter inspirasjon fra Olivier Lamy. Plantene har en gjennomsnittsalder på 30 år, men de eldste parsellene er over 100 år gamle. 

Druene høstes for hånd og plasseres direkte i kjølebiler som venter ute i vinmarkene. I Champagne er det faktisk ikke tillatt å sortere druene i vineriet, og derfor er det viktig at de sorteres nøye i vinmarken og at de ankommer vineriet i perfekt tilstand. Det benyttes både en klassisk Coquard-presse og pneumatisk presse. Etter et døgn med bunnfallssedimentering ved 10 grader, initieres vinifikasjonen på rustfrie ståltanker med pied de cuve. Dette innebærer å lage en startkultur av gjær fra drueklaser som høstes noen dager før selve innhøstingen. Gjæringen foregår relativt sakte på rustfrie ståltanker ved 15 grader. Den malolaktiske gjæringen fullføres, ettersom Aurélien ikke liker den skarpe munnfølelsen dette kan tilføre viner fra kimmeridgian marl. Vinene tappes uten kaldstabilisering, klaring eller filtrering. Flaskene lagres på bunnfallet i 30-36 måneder og degorgeres med 2-4 g/l dosage.

Porteføljen starter med Grain de Celles og Grain de Celles Rosé, som begge er en blend av 50 prosent pinot noir, 25 prosent chardonnay og 25 prosent pinot blanc vrai, og hvor den siste inneholder 10 prosent rødvin. Deretter kommer en serie av fem viner laget som cuvée perpetuelle. Fire av disse ble påbegynt i 2011, mens Bochot Meunier ble startet i 2016, og de nyeste lanseringene har alle 2020 som sine yngste årganger i blenden. Andelen reservevin ligger generelt på rundt 50 prosent, men dette er ikke dogmatisk og Aurélien tester seg frem til korrekt mengde i hvert enkelt tilfelle. Unntaket er Beauregard Rosé de Saignée, hvor det bare anvendes rundt 15 prosent reservevin for å bevare en lysere fruktprofil. Vinene i denne serien er gjennomgående lysere, mer primære og mer lagringsdyktige enn hva som vanligvis er tilfellet for perpetual cuvée-champagner.

Champ Viole (100 prosent chardonnay) er en sydvendt vinmark med 50 år gamle planter som gir en vinøs og elegant vin, mens Les Grandes Côtes (100 prosent pinot noir) er en blend av tre parseller og gir en mer ekspressiv og kraftfull smaksprofil. Bochot (100 prosent meunier) kommer fra en vinmark plantet i 2012, og er med det en av få muligheter til å smake en ren meunier fra Côte des Bar. Beauregard (100 prosent pinot noir) en en unik vinmark som faktisk ligger utenfor appellasjonsgrensen, men som ble godkjent plantet som følge av en administrasjonsfeil og som aksepteres som Champagne så lenge de originale plantene er intakte. Det er i hvert fall lite å utsette på kvalitetspotensialet til vinmarken, og med sin isolerte beliggenhet produserer den pinot noir med eksepsjonell modning, og derfor benyttes druene til en distinkt rødbærsfruktig rosé de saignée. Stjernen i rekken er likevel La Loge (100 prosent pinot blanc vrai), som har opp mot hundre år gamle planter og som gir den aller mest egenartede vinen i rekken.

Til sist lages det også små mengder hvit Coteaux Champenois, og Aurélien har flere eksperimenter på gang som kanskje eller kanskje ikke vil se dagens lys i fremtiden.