Champagne Mouzon-Leroux

Frankrike | Champagne | Montagne de Reims

BIODYNAMISK
ØKOLOGISK
Cheval.JPG

Mouzon-Leroux er en av få produsenter som gir oss et glimt av Verzy sitt mangfoldige terroir.

Seb fûts.jpg
  • Frankrike

    Land

  • Champagne

    Distrikt

  • Sébastien Mouzon

    Vinmaker

  • 65000

    Antall flasker produsert årlig

  • 10,0

    Antall eide hektar

  • 1776

    Grunnlagt

Historikk

Familien har vært involvert i druedyrking siden 1776, har produsert vin siden 1920, og har siden 2008 vært drevet av niende generasjons vinmaker Sébastien Mouzon, som sammen med sine foreldre, Philippe og Pascale, kultiverer 10 hektar med vinmarker. 8 hektar ligger i grand cru-landsbyen Verzy, mens de øvrige parsellene ligger i grand cru-en Verzenay og premier cru-ene Ludes og Villers-Marmery, også disse i Montagne de Reims.

<p>Familien har v&aelig;rt involvert i druedyrking siden 1776, har produsert vin siden 1920, og har siden 2008 v&aelig;rt drevet av niende generasjons vinmaker S&eacute;bastien Mouzon, som sammen med sine foreldre, Philippe og Pascale, kultiverer 10 hektar med vinmarker. 8 hektar ligger i grand cru-landsbyen Verzy, mens de &oslash;vrige parsellene ligger i grand cru-en Verzenay og premier cru-ene Ludes og Villers-Marmery, ogs&aring; disse i Montagne de Reims.</p>

Jordsmonn og vitikultur

Vinmarkene er sertifisert biodynamisk, som innebærer bruk av en rekke naturlige preparater. I tillegg benyttes det hest til pløying av jorden og sauer til å kontrollere veksten av cover crops, og Sébastien har også plantet rundt 1500 trær for å bryte opp monokulturen mellom parsellene. Målet er å oppnå et økosystem i balanse og å kunne høste druer med høy fysiologisk modning.

Mouzon-Leroux er en av få produsenter som lager terroirspesifikke viner fra Verzy. Mens de mer kjente nabolandsbyene Ambonnay og Bouzy er sydvendte, vender vinmarkene i Verzy mot nordøst, noe som gir viner med mer finesse og energi. Verzy kan deles i tre deler. I øst er jordsmonnet kalkholdig og toppjorden tynn, som er best egnet for chardonnay, mens den vestlige delen har mer leire, som er bedre tilpasset pinot noir. I midten ligger noen av de svært få vinmarkene i Champagne som er rike på flint. Mouzon-Lerouxs’ 50 parseller i Verzy består av nesten 60 prosent pinot noir, nesten 40 prosent chardonnay, i tillegg til små mengder arbanne, petit meslier, pinot blanc og pinot gris.

<p>Vinmarkene er sertifisert biodynamisk, som inneb&aelig;rer bruk av en rekke naturlige preparater. I tillegg benyttes det hest til pl&oslash;ying av jorden og sauer til &aring; kontrollere veksten av <em>cover crops</em>, og S&eacute;bastien har ogs&aring; plantet rundt 1500 tr&aelig;r for &aring; bryte opp monokulturen mellom parsellene. M&aring;let er &aring; oppn&aring; et &oslash;kosystem i balanse og &aring; kunne h&oslash;ste druer med h&oslash;y fysiologisk modning.</p>
<p>Mouzon-Leroux er en av f&aring; produsenter som lager terroirspesifikke viner fra Verzy. Mens de mer kjente nabolandsbyene Ambonnay og Bouzy er sydvendte, vender vinmarkene i Verzy mot nord&oslash;st, noe som gir viner med mer finesse og energi. Verzy kan deles i tre deler. I &oslash;st er jordsmonnet kalkholdig og toppjorden tynn, som er best egnet for chardonnay, mens den vestlige delen har mer leire, som er bedre tilpasset pinot noir. I midten ligger noen av de sv&aelig;rt f&aring; vinmarkene i Champagne som er rike p&aring; flint. Mouzon-Lerouxs&rsquo; 50 parseller i Verzy best&aring;r av nesten 60 prosent pinot noir, nesten 40 prosent chardonnay, i tillegg til sm&aring; mengder arbanne, petit meslier, pinot blanc og pinot gris.</p>
<p>Vinmarkene er sertifisert biodynamisk, som inneb&aelig;rer bruk av en rekke naturlige preparater. I tillegg benyttes det hest til pl&oslash;ying av jorden og sauer til &aring; kontrollere veksten av <em>cover crops</em>, og S&eacute;bastien har ogs&aring; plantet rundt 1500 tr&aelig;r for &aring; bryte opp monokulturen mellom parsellene. M&aring;let er &aring; oppn&aring; et &oslash;kosystem i balanse og &aring; kunne h&oslash;ste druer med h&oslash;y fysiologisk modning.</p>
<p>Mouzon-Leroux er en av f&aring; produsenter som lager terroirspesifikke viner fra Verzy. Mens de mer kjente nabolandsbyene Ambonnay og Bouzy er sydvendte, vender vinmarkene i Verzy mot nord&oslash;st, noe som gir viner med mer finesse og energi. Verzy kan deles i tre deler. I &oslash;st er jordsmonnet kalkholdig og toppjorden tynn, som er best egnet for chardonnay, mens den vestlige delen har mer leire, som er bedre tilpasset pinot noir. I midten ligger noen av de sv&aelig;rt f&aring; vinmarkene i Champagne som er rike p&aring; flint. Mouzon-Lerouxs&rsquo; 50 parseller i Verzy best&aring;r av nesten 60 prosent pinot noir, nesten 40 prosent chardonnay, i tillegg til sm&aring; mengder arbanne, petit meslier, pinot blanc og pinot gris.</p>

Vinifikasjon

I kjelleren arbeides det med pneumatisk pressing. Til fermenteringen benyttes pied de cuve, hvilket innebærer at det lages en startkultur av gjær fra drueklaser som høstes noen dager før selve innhøstingen. Sébastien bruker druer fra alle vinmarkene for å få størst mulig mangfold av gjærstammer. Druene knuses og begynner en spontanfermentering, som så tilsettes i resten av mosten. Dette er da en kontrollert måte å jobbe med lokal gjær på. Gjæringen foregår i en kombinasjon av gamle eikefat og emaljerte ståltanker, og malolaktisk gjæring fullføres. Vinene er ikke filtrert og det jobbes med lav tilsetning av sulfitt, maksimalt 50 mg/l. Det tilsettes ingen dosage til noen av vinene.

<p>I kjelleren arbeides det med pneumatisk pressing. Til fermenteringen benyttes <em>pied de cuve</em>, hvilket inneb&aelig;rer at det lages en startkultur av gj&aelig;r fra drueklaser som h&oslash;stes noen dager f&oslash;r selve innh&oslash;stingen. S&eacute;bastien bruker druer fra alle vinmarkene for &aring; f&aring; st&oslash;rst mulig mangfold av gj&aelig;rstammer. Druene knuses og begynner en spontanfermentering, som s&aring; tilsettes i resten av mosten. Dette er da en kontrollert m&aring;te &aring; jobbe med lokal gj&aelig;r p&aring;. Gj&aelig;ringen foreg&aring;r i en kombinasjon av gamle eikefat og emaljerte st&aring;ltanker, og malolaktisk gj&aelig;ring fullf&oslash;res. Vinene er ikke filtrert og det jobbes med lav tilsetning av sulfitt, maksimalt 50 mg/l. Det tilsettes ingen <em>dosage </em>til noen av vinene.</p>
<p>I kjelleren arbeides det med pneumatisk pressing. Til fermenteringen benyttes <em>pied de cuve</em>, hvilket inneb&aelig;rer at det lages en startkultur av gj&aelig;r fra drueklaser som h&oslash;stes noen dager f&oslash;r selve innh&oslash;stingen. S&eacute;bastien bruker druer fra alle vinmarkene for &aring; f&aring; st&oslash;rst mulig mangfold av gj&aelig;rstammer. Druene knuses og begynner en spontanfermentering, som s&aring; tilsettes i resten av mosten. Dette er da en kontrollert m&aring;te &aring; jobbe med lokal gj&aelig;r p&aring;. Gj&aelig;ringen foreg&aring;r i en kombinasjon av gamle eikefat og emaljerte st&aring;ltanker, og malolaktisk gj&aelig;ring fullf&oslash;res. Vinene er ikke filtrert og det jobbes med lav tilsetning av sulfitt, maksimalt 50 mg/l. Det tilsettes ingen <em>dosage </em>til noen av vinene.</p>
<p>I kjelleren arbeides det med pneumatisk pressing. Til fermenteringen benyttes <em>pied de cuve</em>, hvilket inneb&aelig;rer at det lages en startkultur av gj&aelig;r fra drueklaser som h&oslash;stes noen dager f&oslash;r selve innh&oslash;stingen. S&eacute;bastien bruker druer fra alle vinmarkene for &aring; f&aring; st&oslash;rst mulig mangfold av gj&aelig;rstammer. Druene knuses og begynner en spontanfermentering, som s&aring; tilsettes i resten av mosten. Dette er da en kontrollert m&aring;te &aring; jobbe med lokal gj&aelig;r p&aring;. Gj&aelig;ringen foreg&aring;r i en kombinasjon av gamle eikefat og emaljerte st&aring;ltanker, og malolaktisk gj&aelig;ring fullf&oslash;res. Vinene er ikke filtrert og det jobbes med lav tilsetning av sulfitt, maksimalt 50 mg/l. Det tilsettes ingen <em>dosage </em>til noen av vinene.</p>

Viner

L’Atavique (60 prosent pinot noir, 40 prosent chardonnay) gir en god introduksjon til Verzy, mens L’Ascendant (60 prosent pinot noir, 40 prosent chardonnay) er en solera av den samme vinen startet i 2010. L’Incadecent Rosé (100 prosent pinot noir) er en strukturert rosé de saignée, altså laget med en kort skallmaserasjon istedenfor den mer vanlige metoden som innebærer å blande hvitvin med en liten andel rødvin. L’Ineffable (100 prosent pinot noir) og L’Angélique (100 prosent chardonnay) er begge endrueviner fra flere ulike parseller i Verzy, mens Les Fervins er en blend av 7 ulike druesorter; arbanne, chardonnay, petit meslier, pinot blanc, pinot gris, pinot meunier og pinot noir. Til slutt er L’Opiniâtre (100 prosent chardonnay) en cuvée laget uten tilsatt sulfitt.