Champagne Mouzon-Leroux

Familien har vært involvert i druedyrking siden 1776, har produsert vin siden 1920. Sébastien Mouzon utgjør den niende generasjonen og har vært involvert i produksjonen siden 2001. Til å begynne med jobbet han konvensjonelt sammen med sine foreldre, men fra 2008 startet han konverteringen til økologisk og biodynamisk vitikultur. I dag består eiendommen av 10 hektar med vinmarker. 8,5 hektar fordelt på 65 parseller ligger i grand cru-landsbyen Verzy, mens de øvrige parsellene ligger i Verzenay, Ludes og Villers-Marmery, også disse i Montagne de Reims. Vinene til Mouzon-Leroux kommer utelukkende fra Verzy og druene fra de andre kommunene selges videre.

Vinmarkene hos Mouzon-Leroux er noen av de mest unike i Champagne. Biodynamisk sertifisering har vært på plass i flere år, men Sébastien har tatt det noen skritt lenger enn de fleste. Totalt 1500 frukt- og nøttetrær er plantet i vinmarkene, typisk i en diagonal linje på tvers av vinstokkene. Om man spaserer gjennom parsellene kan man kjenne duften fra 700-800 ferske urteplanter, som timian, oregano og mynte, og om sommeren kan man også få øye på grønnsaker, som poteter, tomater og aubergine. Ideen er å bryte opp monokulturen som ellers preger landskapet i Champagne og å skape et miljø av biodiversitet som ikke er avhengig av ekstern input i form av sprøytemidler og lignende. Inspirasjonen til dette arbeidet kom fra tre arbeidsopphold i Senegal hos miljøforkjemperen Pierre Rahbi.

Verzy er en grand cru-kommune i det nordvestlige hjørnet av Grande Montagne de Reims. Mye av forskjellene mellom landsbyene i denne delen av Champagne handler om soleksponering. De ulike kommunene ligger anlagt i skråninger langs en slags hesteskoformet høyde, som gir eksponeringer mot syd, sydøst, øst, nordøst og nord i løpet av en 15 minutters kjøretur. Vinmarkene i Verzy er vendt mot nordøst, noe som gir viner med finesse, nerve og energi, i kontrast med Bouzy og Ambonnay sin mer modne, fyldige og sydvendte fruktighet. Videre kan Verzy deles inn i tre små «daler» med ulikt jordsmonn og spesielt med ulik andel leire. Lengst syd er jordsmonnet kalkholdig og toppjorden tynn, noe som er best egnet for chardonnay og som gir en distinkt mineralsk og saltpreget vinstil. Lengst nord er jorden dypere med mer leire og pinot noir er den foretrukne druesorten. I den midtre dalen er toppjorden mellomdyp og dette er også en av de få stedene i Champagne hvor flint er en del av jordsmonnet. Her finner man både chardonnay og pinot noir, og det er også her hvor «Les Fervins», Mouzon-Leroux sin mest kjente vinmark, befinner seg. Denne parsellen er plantet med alle de syv tillatte druesortene i Champagne; arbanne, chardonnay, meunier, petit meslier, pinot blanc, pinot gris og pinot noir.

Druene høstes ved en potensiell alkohol på rundt 11-11,5 prosent; nok til å gi god fruktkonsentrasjon, men ikke for mye til å miste friskhet og presisjon. I kjelleren arbeides det med pneumatisk pressing, og mosten gjennomgår en uvanlig kort bunnfallssedimentering før vinifikasjonen starter, noe som gir en fermentering med høyt innhold av solide partikler og som gir relativt reduktive baseviner. Til fermenteringen benyttes pied de cuve, hvilket innebærer at det lages en startkultur av gjær fra drueklaser som høstes noen dager før selve innhøstingen. Sébastien bruker druer fra alle vinmarkene for å få størst mulig mangfold av gjærstammer. Druene knuses og begynner en spontanfermentering, som så tilsettes i resten av mosten. Dette er da en kontrollert måte å jobbe med villgjær på. Fermenteringen og lagringen foregår på 5-15 år gamle eikefat fra Cadus og den malolaktiske gjæringen fullføres. Vinene er ikke filtrert og det jobbes med lav tilsetning av sulfitt, avhengig av cuvée og årgang. Hvert enkelt av de 300 eikefatene i kjelleren smakes jevnlig. Dersom et fat utvikler seg oksidativt røres bunnfallet om for å dytte det i en mer reduktiv fase, og dersom dette ikke er nok tilsettes små mengder sulfitt. Alle vinene ender opp med under 15 mg/L sulfitt. Andregangsgjæringen finner sted med litt mindre sukker enn normalt, som gir viner med 5 bars trykk. Det tilsettes lite eller ingen dosage.

L’Atavique (60 prosent pinot noir, 40 prosent chardonnay) er en blend av vinmarker fra hele kommunen og gir en god introduksjon til Verzy sin salte mineralitet.

L’Ascendant (60 prosent pinot noir, 40 prosent chardonnay) er en solera av de samme vinmarkene som benyttes til L’Atavique, og blenden ble startet i 2014. Denne vinen gir en dypere smaksprofil, men har likevel et lysere og mindre oksidativt uttrykk enn man ofte finner i tilsvarende viner.

L’Incadescent (100 prosent pinot noir) er en strukturert men sjarmerende rosé de saignée, altså laget med en kort skallmaserasjon istedenfor den mer vanlige metoden som innebærer å blande hvitvin med en liten andel rødvin. Skallmaserasjonen varer i rundt 14-19 timer avhengig av årgang.

L’Ineffable (100 prosent pinot noir) og L’Angélique (100 prosent chardonnay) er begge endrueviner utvalgt fra de beste fatene fra den gitte årgangen.

L’Opiniâtre (100 prosent chardonnay) en cuvée laget uten tilsatt sulfitt, og her velges chardonnay-fatene med mest modning og som best kan håndtere lagringen uten tilsatt sulfitt.

Les Fervins er en unik enkeltvinmarksvin som kombinerer like mengder av syv ulike druesorter; arbanne, chardonnay, meunier, petit meslier, pinot blanc, pinot gris og pinot noir.

I tillegg lages det små mengder hvit Coteaux Champenois. Også denne er en blend av syv druesorter, og den gjennomgår 20 måneders lagring på brukte eikefat før tapping på flaske.