Champagne Jean Josselin

Frankrike | Champagne | Côte des Bar

2vend.JPG

I den lille landsbyen Gyé-sur-Seine finner vi Jean Josselin, som lager champagne fra regionens sørlige ende.

JF.jpg
  • Frankrike

    Land

  • Champagne

    Distrikt

  • Jean-Félix Josselin

    Vinmaker

  • 100000

    Antall flasker produsert årlig

  • 12,0

    Antall eide hektar

  • 1957

    Grunnlagt

Historikk

Josselin-familien kjøpte sin første vinmark i 1854, og allerede i 1957 begynte Jean Josselin med produksjon av champagne under egen etikett. Han har siden blitt fulgt av sin sønn Jean-Pierre fra 1980, og hans barnebarn Jean-Félix fra 2010.

<p>Josselin-familien kj&oslash;pte sin f&oslash;rste vinmark i 1854, og allerede i 1957 begynte Jean Josselin med produksjon av champagne under egen etikett. Han har siden blitt fulgt av sin s&oslash;nn Jean-Pierre fra 1980, og hans barnebarn Jean-F&eacute;lix fra 2010.</p>
<p>Josselin-familien kj&oslash;pte sin f&oslash;rste vinmark i 1854, og allerede i 1957 begynte Jean Josselin med produksjon av champagne under egen etikett. Han har siden blitt fulgt av sin s&oslash;nn Jean-Pierre fra 1980, og hans barnebarn Jean-F&eacute;lix fra 2010.</p>
<p>Josselin-familien kj&oslash;pte sin f&oslash;rste vinmark i 1854, og allerede i 1957 begynte Jean Josselin med produksjon av champagne under egen etikett. Han har siden blitt fulgt av sin s&oslash;nn Jean-Pierre fra 1980, og hans barnebarn Jean-F&eacute;lix fra 2010.</p>

Jordsmonn og vitikultur

Vinmarkene i Aube var lenge en viktig kilde til vin, men da de første forslagene til appellasjonsbetegnelse for Champagne kom på starten av 1900-tallet ble dette området ekskludert, og først etter en rekke opptøyer ble denne delen motvillig inkludert i appellasjonen. Og da échelle des crus ble innført, Champagnes rangering av landsbyer i kategoriene grand cru, premier cru og cru, ble alle kommunene i Aube plassert på nederste nivå. Bøndene har med andre ord jobbet mye i motgang, men i dag utgjør de omtrent en fjerdedel av vinmarksarealet i Champagne. Store deler av produksjonen selges til négocianter i de sentrale områdene i nord, men den interessante utviklingen de siste årene dreier seg om bønder som har sluttet å selge druene sine og isteden lager stedegne viner fra kommuner man tidligere ikke hadde hørt om.

Vinmarkene til Jean Josselin fordeler seg mellom tre landsbyer; Gyé-sur-Seine, Neuville-sur-Seine og Essoyes. Her er vi helt sør i Champagne, nærmere Chablis enn resten av Champagne, og det kjente jordsmonnet fra Chablis, kimmeridgian marl, er også gjeldene her, i tillegg til portlandian marl. Beplantingen består av 82 prosent pinot noir, 14 prosent chardonnay og 4 prosent pinot meunier, og plantenes gjennomsnittdsalder er 30 år. Vinmarksarbeidet er bærekraftig, men uten sertifisering. Det pløyes i vinmarkene for å kontrollere veksten mellom radene, ventilere jorden og tvingene røttene dypere ned.

<p>Vinmarkene i Aube var lenge en viktig kilde til vin, men da de f&oslash;rste forslagene til appellasjonsbetegnelse for Champagne kom p&aring; starten av 1900-tallet ble dette omr&aring;det ekskludert, og f&oslash;rst etter en rekke oppt&oslash;yer ble denne delen motvillig inkludert i appellasjonen. Og da <em>&eacute;chelle des crus </em>ble innf&oslash;rt, Champagnes rangering av landsbyer i kategoriene grand cru, premier cru og cru, ble alle kommunene i Aube plassert p&aring; nederste niv&aring;. B&oslash;ndene har med andre ord jobbet mye i motgang, men i dag utgj&oslash;r de omtrent en fjerdedel av vinmarksarealet i Champagne. Store deler av produksjonen selges til n&eacute;gocianter i de sentrale omr&aring;dene i nord, men den interessante utviklingen de siste &aring;rene dreier seg om b&oslash;nder som har sluttet &aring; selge druene sine og isteden lager stedegne viner fra kommuner man tidligere ikke hadde h&oslash;rt om.</p>
<p>Vinmarkene til Jean Josselin fordeler seg mellom tre landsbyer; Gy&eacute;-sur-Seine, Neuville-sur-Seine og Essoyes. Her er vi helt s&oslash;r i Champagne, n&aelig;rmere Chablis enn resten av Champagne, og det kjente jordsmonnet fra Chablis, <em>kimmeridgian marl</em>, er ogs&aring; gjeldene her, i tillegg til <em>portlandian marl</em>. Beplantingen best&aring;r av 82 prosent pinot noir, 14 prosent chardonnay og 4 prosent pinot meunier, og plantenes gjennomsnittdsalder er 30 &aring;r. Vinmarksarbeidet er b&aelig;rekraftig, men uten sertifisering. Det pl&oslash;yes i vinmarkene for &aring; kontrollere veksten mellom radene, ventilere jorden og tvingene r&oslash;ttene dypere ned.</p>
<p>Vinmarkene i Aube var lenge en viktig kilde til vin, men da de f&oslash;rste forslagene til appellasjonsbetegnelse for Champagne kom p&aring; starten av 1900-tallet ble dette omr&aring;det ekskludert, og f&oslash;rst etter en rekke oppt&oslash;yer ble denne delen motvillig inkludert i appellasjonen. Og da <em>&eacute;chelle des crus </em>ble innf&oslash;rt, Champagnes rangering av landsbyer i kategoriene grand cru, premier cru og cru, ble alle kommunene i Aube plassert p&aring; nederste niv&aring;. B&oslash;ndene har med andre ord jobbet mye i motgang, men i dag utgj&oslash;r de omtrent en fjerdedel av vinmarksarealet i Champagne. Store deler av produksjonen selges til n&eacute;gocianter i de sentrale omr&aring;dene i nord, men den interessante utviklingen de siste &aring;rene dreier seg om b&oslash;nder som har sluttet &aring; selge druene sine og isteden lager stedegne viner fra kommuner man tidligere ikke hadde h&oslash;rt om.</p>
<p>Vinmarkene til Jean Josselin fordeler seg mellom tre landsbyer; Gy&eacute;-sur-Seine, Neuville-sur-Seine og Essoyes. Her er vi helt s&oslash;r i Champagne, n&aelig;rmere Chablis enn resten av Champagne, og det kjente jordsmonnet fra Chablis, <em>kimmeridgian marl</em>, er ogs&aring; gjeldene her, i tillegg til <em>portlandian marl</em>. Beplantingen best&aring;r av 82 prosent pinot noir, 14 prosent chardonnay og 4 prosent pinot meunier, og plantenes gjennomsnittdsalder er 30 &aring;r. Vinmarksarbeidet er b&aelig;rekraftig, men uten sertifisering. Det pl&oslash;yes i vinmarkene for &aring; kontrollere veksten mellom radene, ventilere jorden og tvingene r&oslash;ttene dypere ned.</p>

Vinifikasjon

Druene presses i en tradisjonell Coquard-presse og de 14 parsellene vinifiseres hver for seg på rustfrie ståltanker ved 13 grader. Malolaktisk gjæring gjennomføres. Vinene gjennomgår ingen filtrering eller kaldstabilisering. Vinene tappes på flaske i juli og lagres på bunnfallet i 18-48 måneder, avhengig av cuvée.

<p>Druene presses i en tradisjonell Coquard-presse og de 14 parsellene vinifiseres hver for seg p&aring; rustfrie st&aring;ltanker ved 13 grader. Malolaktisk gj&aelig;ring gjennomf&oslash;res. Vinene gjennomg&aring;r ingen filtrering eller kaldstabilisering. Vinene tappes p&aring; flaske i juli og lagres p&aring; bunnfallet i 18-48 m&aring;neder, avhengig av cuv&eacute;e.</p>
<p>Druene presses i en tradisjonell Coquard-presse og de 14 parsellene vinifiseres hver for seg p&aring; rustfrie st&aring;ltanker ved 13 grader. Malolaktisk gj&aelig;ring gjennomf&oslash;res. Vinene gjennomg&aring;r ingen filtrering eller kaldstabilisering. Vinene tappes p&aring; flaske i juli og lagres p&aring; bunnfallet i 18-48 m&aring;neder, avhengig av cuv&eacute;e.</p>

Viner

Eiendommen lager to hvite champagner på 100 prosent pinot noir; Cuvée des Jean er en hyllest til Jean Josselin, hvor 85 prosent basevin blandes med 15 prosent réserve perpétuelle, mens Aux Origines er en blend av familiens eldste planter i de 60 år gamle nordvendte parsellene «Comelle Navier» og «Davasgné». «Davasgné» benyttes også sammen med «Lavrivaux» til vinen Les Blancs, som består av 100 prosent chardonnay. I tillegg lages det to viner som kombinerer flere druesorter; Alliance, med 70 prosent pinot noir og 30 prosent chardonnay, og Contexture, med 50 prosent chardonnay, 30 prosent pinot noir og 20 prosent pinot meunier. Til slutt er Audace Rosé en skallmaserert roséchampagne med 100 prosent pinot noir fra vinmarken "Beauregard", hvor planteviruset court-noué gir små druer med økt konsentrasjon. Klasene avstilkes, tilsettes CO2 og gjennomgår en delvis karbonisk maserasjon, som gir en ekspressiv parfymert rødfruktskarakter. Vinen er en blend av 75 prosent free-run-vin og 25 prosent press-vin.