Champagne Jean Josselin

Frankrike | Champagne | Côte des Bar

2vend.JPG

I den lille landsbyen Gyé-sur-Seine finner vi Jean Josselin, som lager champagne fra regionens sørlige ende.

Illustrasjonsbilde
Klikk på knappen for større versjon
  • Frankrike

    Land

  • Champagne

    Distrikt

  • Jean-Félix Josselin

    Vinmaker

  • 85000

    Antall flasker produsert årlig

  • 12,0

    Antall eide hektar

  • 1957

    Grunnlagt

Historikk

Josselin-familien kjøpte sin første vinmark i 1854, og allerede i 1957 begynte Jean Josselin med produksjon av champagne under egen etikett. Han har siden blitt fulgt av sin sønn Jean-Pierre fra 1980, og hans barnebarn Jean-Félix fra 2010.

<p>Josselin-familien kj&oslash;pte sin f&oslash;rste vinmark i 1854, og allerede i 1957 begynte Jean Josselin med produksjon av champagne under egen etikett. Han har siden blitt fulgt av sin s&oslash;nn Jean-Pierre fra 1980, og hans barnebarn Jean-F&eacute;lix fra 2010.</p>
<p>Josselin-familien kj&oslash;pte sin f&oslash;rste vinmark i 1854, og allerede i 1957 begynte Jean Josselin med produksjon av champagne under egen etikett. Han har siden blitt fulgt av sin s&oslash;nn Jean-Pierre fra 1980, og hans barnebarn Jean-F&eacute;lix fra 2010.</p>
<p>Josselin-familien kj&oslash;pte sin f&oslash;rste vinmark i 1854, og allerede i 1957 begynte Jean Josselin med produksjon av champagne under egen etikett. Han har siden blitt fulgt av sin s&oslash;nn Jean-Pierre fra 1980, og hans barnebarn Jean-F&eacute;lix fra 2010.</p>

Jordsmonn og vitikultur

Vinmarkene i Aube var lenge en viktig kilde til vin, men da de første forslagene til appellasjonsbetegnelse for Champagne kom på starten av 1900-tallet ble dette området ekskludert, og først etter en rekke opptøyer ble denne delen motvillig inkludert i appellasjonen. Og da échelle des crus ble innført, Champagnes rangering av landsbyer i kategoriene grand cru, premier cru og cru, ble alle kommunene i Aube plassert på nederste nivå. Bøndene har med andre ord jobbet mye i motgang, men i dag utgjør de omtrent en fjerdedel av vinmarksarealet i Champagne. Store deler av produksjonen selges til négocianter i de sentrale områdene i nord, men de siste årene har det skjedd en interessant utvikling som en følge av bønder som har sluttet å selge druene sine og isteden lager stedegne viner fra kommuner man tidligere ikke hadde hørt om.

Jean Josselin sine vinmarker fordeler seg mellom tre landsbyer; Gyé-sur-Seine, Neuville-sur-Seine og Essoyes. Her er vi helt sør i Champagne, nærmere Chablis enn resten av Champagne, og det kjente jordsmonnet fra Chablis, kimmeridgian marl, er også gjeldene her, i tillegg til portlandian marl. Beplantingen hos Josselin består av 80 prosent pinot noir, 16 prosent chardonnay, samt en liten andel meunier og pinot blanc. Plantenes gjennomsnittsalder er 30 år. Snart skal det også plantes petit meslier. Vinmarksarbeidet er økologisk, men uten sertifisering. De siste årene har det vært flere utfordrende vekstsesonger, som i 2021 og 2024, og man ønsker derfor ikke å binde seg til et satt system. Det pløyes i vinmarkene for å kontrollere veksten mellom radene, ventilere jorden og tvinge røttene dypere ned. Deler av året går det også sauer mellom radene for å kontrollere veksten og tilføre naturlig fertilisering.

<p>Vinmarkene i Aube var lenge en viktig kilde til vin, men da de f&oslash;rste forslagene til appellasjonsbetegnelse for Champagne kom p&aring; starten av 1900-tallet ble dette omr&aring;det ekskludert, og f&oslash;rst etter en rekke oppt&oslash;yer ble denne delen motvillig inkludert i appellasjonen. Og da&nbsp;<em>&eacute;chelle des crus&nbsp;</em>ble innf&oslash;rt, Champagnes rangering av landsbyer i kategoriene grand cru, premier cru og cru, ble alle kommunene i Aube plassert p&aring; nederste niv&aring;. B&oslash;ndene har med andre ord jobbet mye i motgang, men i dag utgj&oslash;r de omtrent en fjerdedel av vinmarksarealet i Champagne. Store deler av produksjonen selges til <em>n&eacute;gocianter</em> i de sentrale omr&aring;dene i nord, men de siste &aring;rene har det skjedd en interessant utvikling som en f&oslash;lge av b&oslash;nder som har sluttet &aring; selge druene sine og isteden lager stedegne viner fra kommuner man tidligere ikke hadde h&oslash;rt om.</p>
<p>Jean Josselin sine vinmarker fordeler seg mellom tre landsbyer; Gy&eacute;-sur-Seine, Neuville-sur-Seine og Essoyes. Her er vi helt s&oslash;r i Champagne, n&aelig;rmere Chablis enn resten av Champagne, og det kjente jordsmonnet fra Chablis,&nbsp;<em>kimmeridgian marl</em>, er ogs&aring; gjeldene her, i tillegg til&nbsp;<em>portlandian marl</em>. Beplantingen hos Josselin best&aring;r av 80 prosent pinot noir, 16 prosent chardonnay, samt en liten andel meunier og pinot blanc. Plantenes gjennomsnittsalder er 30 &aring;r. Snart skal det ogs&aring; plantes petit meslier. Vinmarksarbeidet er &oslash;kologisk, men uten sertifisering. De siste &aring;rene har det v&aelig;rt flere utfordrende vekstsesonger, som i 2021 og 2024, og man &oslash;nsker derfor ikke &aring; binde seg til et satt system. Det pl&oslash;yes i vinmarkene for &aring; kontrollere veksten mellom radene, ventilere jorden og tvinge r&oslash;ttene dypere ned. Deler av &aring;ret g&aring;r det ogs&aring; sauer mellom radene for &aring; kontrollere veksten og tilf&oslash;re naturlig fertilisering.</p>
<p>Vinmarkene i Aube var lenge en viktig kilde til vin, men da de f&oslash;rste forslagene til appellasjonsbetegnelse for Champagne kom p&aring; starten av 1900-tallet ble dette omr&aring;det ekskludert, og f&oslash;rst etter en rekke oppt&oslash;yer ble denne delen motvillig inkludert i appellasjonen. Og da&nbsp;<em>&eacute;chelle des crus&nbsp;</em>ble innf&oslash;rt, Champagnes rangering av landsbyer i kategoriene grand cru, premier cru og cru, ble alle kommunene i Aube plassert p&aring; nederste niv&aring;. B&oslash;ndene har med andre ord jobbet mye i motgang, men i dag utgj&oslash;r de omtrent en fjerdedel av vinmarksarealet i Champagne. Store deler av produksjonen selges til <em>n&eacute;gocianter</em> i de sentrale omr&aring;dene i nord, men de siste &aring;rene har det skjedd en interessant utvikling som en f&oslash;lge av b&oslash;nder som har sluttet &aring; selge druene sine og isteden lager stedegne viner fra kommuner man tidligere ikke hadde h&oslash;rt om.</p>
<p>Jean Josselin sine vinmarker fordeler seg mellom tre landsbyer; Gy&eacute;-sur-Seine, Neuville-sur-Seine og Essoyes. Her er vi helt s&oslash;r i Champagne, n&aelig;rmere Chablis enn resten av Champagne, og det kjente jordsmonnet fra Chablis,&nbsp;<em>kimmeridgian marl</em>, er ogs&aring; gjeldene her, i tillegg til&nbsp;<em>portlandian marl</em>. Beplantingen hos Josselin best&aring;r av 80 prosent pinot noir, 16 prosent chardonnay, samt en liten andel meunier og pinot blanc. Plantenes gjennomsnittsalder er 30 &aring;r. Snart skal det ogs&aring; plantes petit meslier. Vinmarksarbeidet er &oslash;kologisk, men uten sertifisering. De siste &aring;rene har det v&aelig;rt flere utfordrende vekstsesonger, som i 2021 og 2024, og man &oslash;nsker derfor ikke &aring; binde seg til et satt system. Det pl&oslash;yes i vinmarkene for &aring; kontrollere veksten mellom radene, ventilere jorden og tvinge r&oslash;ttene dypere ned. Deler av &aring;ret g&aring;r det ogs&aring; sauer mellom radene for &aring; kontrollere veksten og tilf&oslash;re naturlig fertilisering.</p>

Vinifikasjon

Druene høstes relativt sent og hver av de 14 parsellene presses individuelt på en tradisjonell Coquard-presse. Etter et døgns bunnfallssedimentering vinifiseres mosten på rustfrie ståltanker ved rundt 13 grader. Det benyttes selektert gjær for noen baseviner og villgjær for noen, avhengig av druesort og karakteren på årgangen. Jean-Félix føler at man kan miste presisjonen i vinene ved bruk av villgjær, særlig i varme årganger. Den malolaktiske gjæringen gjennomføres. Basevinene lagres på store, runde, fatformede ståltanker, noe som gir mindre press på bunnfallet og mindre reduksjon. Omstikking av basevinene blir gjort én gang i januar for å kontrollere eventuell reduksjon. Vinene gjennomgår ingen filtrering eller kaldstabilisering før de tappes på flaske i juli og lagres på bunnfallet i 18-48 måneder, avhengig av cuvée. Det benyttes moderate mengder dosage, 1-4 g/l, avhengig av cuvée. Likøren til dosage lages på eiendommen. Flaskene stoppes med Amorim-korker. Det benyttes små mengder sulfitt ved pressing og ved den første omstikkingen, og noen ganger også noe ved dégorgering.

<p>Druene h&oslash;stes relativt sent og hver av de 14 parsellene presses individuelt p&aring; en tradisjonell Coquard-presse. Etter et d&oslash;gns bunnfallssedimentering vinifiseres mosten p&aring; rustfrie st&aring;ltanker ved rundt 13 grader. Det benyttes selektert gj&aelig;r for noen baseviner og villgj&aelig;r for noen, avhengig av druesort og karakteren p&aring; &aring;rgangen. Jean-F&eacute;lix f&oslash;ler at man kan miste presisjonen i vinene ved bruk av villgj&aelig;r, s&aelig;rlig i varme &aring;rganger. Den malolaktiske gj&aelig;ringen gjennomf&oslash;res. Basevinene lagres p&aring; store, runde, fatformede st&aring;ltanker, noe som gir mindre press p&aring; bunnfallet og mindre reduksjon. Omstikking av basevinene blir gjort &eacute;n gang i januar for &aring; kontrollere eventuell reduksjon. Vinene gjennomg&aring;r ingen filtrering eller kaldstabilisering f&oslash;r de tappes p&aring; flaske i juli og lagres p&aring; bunnfallet i 18-48 m&aring;neder, avhengig av cuv&eacute;e. Det benyttes moderate mengder <em>dosage</em>, 1-4 g/l, avhengig av cuv&eacute;e. Lik&oslash;ren til <em>dosage</em> lages p&aring; eiendommen. Flaskene stoppes med Amorim-korker. Det benyttes sm&aring; mengder sulfitt ved pressing og ved den f&oslash;rste omstikkingen, og noen ganger ogs&aring; noe ved <em>d&eacute;gorgering</em>.</p>
<p>Druene h&oslash;stes relativt sent og hver av de 14 parsellene presses individuelt p&aring; en tradisjonell Coquard-presse. Etter et d&oslash;gns bunnfallssedimentering vinifiseres mosten p&aring; rustfrie st&aring;ltanker ved rundt 13 grader. Det benyttes selektert gj&aelig;r for noen baseviner og villgj&aelig;r for noen, avhengig av druesort og karakteren p&aring; &aring;rgangen. Jean-F&eacute;lix f&oslash;ler at man kan miste presisjonen i vinene ved bruk av villgj&aelig;r, s&aelig;rlig i varme &aring;rganger. Den malolaktiske gj&aelig;ringen gjennomf&oslash;res. Basevinene lagres p&aring; store, runde, fatformede st&aring;ltanker, noe som gir mindre press p&aring; bunnfallet og mindre reduksjon. Omstikking av basevinene blir gjort &eacute;n gang i januar for &aring; kontrollere eventuell reduksjon. Vinene gjennomg&aring;r ingen filtrering eller kaldstabilisering f&oslash;r de tappes p&aring; flaske i juli og lagres p&aring; bunnfallet i 18-48 m&aring;neder, avhengig av cuv&eacute;e. Det benyttes moderate mengder <em>dosage</em>, 1-4 g/l, avhengig av cuv&eacute;e. Lik&oslash;ren til <em>dosage</em> lages p&aring; eiendommen. Flaskene stoppes med Amorim-korker. Det benyttes sm&aring; mengder sulfitt ved pressing og ved den f&oslash;rste omstikkingen, og noen ganger ogs&aring; noe ved <em>d&eacute;gorgering</em>.</p>
<p>Druene h&oslash;stes relativt sent og hver av de 14 parsellene presses individuelt p&aring; en tradisjonell Coquard-presse. Etter et d&oslash;gns bunnfallssedimentering vinifiseres mosten p&aring; rustfrie st&aring;ltanker ved rundt 13 grader. Det benyttes selektert gj&aelig;r for noen baseviner og villgj&aelig;r for noen, avhengig av druesort og karakteren p&aring; &aring;rgangen. Jean-F&eacute;lix f&oslash;ler at man kan miste presisjonen i vinene ved bruk av villgj&aelig;r, s&aelig;rlig i varme &aring;rganger. Den malolaktiske gj&aelig;ringen gjennomf&oslash;res. Basevinene lagres p&aring; store, runde, fatformede st&aring;ltanker, noe som gir mindre press p&aring; bunnfallet og mindre reduksjon. Omstikking av basevinene blir gjort &eacute;n gang i januar for &aring; kontrollere eventuell reduksjon. Vinene gjennomg&aring;r ingen filtrering eller kaldstabilisering f&oslash;r de tappes p&aring; flaske i juli og lagres p&aring; bunnfallet i 18-48 m&aring;neder, avhengig av cuv&eacute;e. Det benyttes moderate mengder <em>dosage</em>, 1-4 g/l, avhengig av cuv&eacute;e. Lik&oslash;ren til <em>dosage</em> lages p&aring; eiendommen. Flaskene stoppes med Amorim-korker. Det benyttes sm&aring; mengder sulfitt ved pressing og ved den f&oslash;rste omstikkingen, og noen ganger ogs&aring; noe ved <em>d&eacute;gorgering</em>.</p>

Viner

Jean-Félix Josselin lager tre hvite champagner på 100 prosent pinot noir; Cuvée des Jean er en hyllest til Jean Josselin, hvor 85 prosent basevin blandes med 15 prosent réserve perpétuelle, og denne lages også som Demi-Sec under navnet Douceur de l’Aube, mens Aux Origines er en blend av familiens eldste planter i de 60 år gamle nordvendte parsellene «Comelle Navier» og «Davasgné». «Davasgné» benyttes også sammen med «Lavrivaux» til vinen Les Blancs, som består av 100 prosent chardonnay. I tillegg lages det to viner som kombinerer flere druesorter; Alliance, med 70 prosent pinot noir og 30 prosent chardonnay, og Contexture, med 50 prosent chardonnay, 30 prosent pinot noir og 20 prosent pinot meunier. Til slutt er Audace Rosé en skallmaserert roséchampagne med 100 prosent pinot noir fra vinmarken "Beauregard", hvor planteviruset court-noué gir små druer med økt konsentrasjon. Klasene avstilkes, tilsettes karbondioksid og gjennomgår en delvis karbonisk maserasjon, som gir en ekspressiv parfymert rødfruktskarakter. Vinen er en blend av 75 prosent free-run-vin og 25 prosent press-vin.