Champagne Chartogne-Taillet

Chartogne-familien kom til Merfy i 1870, og i 1920 giftet Marie Chartogne seg med Étienne Taillet og skapte eiendommen Chartogne-Taillet. Philippe og Élisabeth Chartogne overtok domainet i 1978, før Alexandre fikk ansvaret i 2006. Taillet-familien har ført dagbok om druedyrkning og vinmaking siden 1700-tallet, og denne tradisjonen videreføres fremdeles den dag i dag med detaljer om årganger, værforhold, utbytter og andre vitikulturdata.

Chartogne-Taillet er i dag eneste récoltant-manipulant i Merfy, det vil si en som produserer champagne av druer fra egne vinmarker. Alexandre jobbet en periode sammen med Anselme Selosse i 2006, som har vært en stor inspirasjon for hans vitikultur. Det vesentlige er å få bevart og uttrykt de distinkte karakterene fra landsbyens terroir, og totalt produsert det seks enkeltvinmarksviner fra Merfy. Siden jordsmonnet i kommunen består av sand, løss, sandstein og leire over kalk, er det viktig at røttene går dypt ned i jorden for å ekstrahere mineralitet. Halvparten av parsellene pløyes med hest og resten kultiveres med en lett traktor. Det benyttes ingen ugressmidler eller syntetisk gjødsel, og det dyrkes cover crops i flere av parsellene for å gi økt biodiversitet. I tillegg til vinmarkene i Merfy og Saint-Thierry i den nordlige delen av Champagne, har han siden 2015 laget vin fra 1 hektar fordelt på 13 parseller i Avize. 

Hver parsell vinifiseres for seg, i en kombinasjon av brukte eikefat, samt noe ståltank, betongegg og amfora. Alexandre benytter gjær fra sine egne vinmarker til alkoholfermenteringen og den malolaktiske gjæringen gjennomføres. Tidligere foregikk en andel av vinifikasjonen på ståltank, men etter at vineriet ble utvidet i 2019 benyttes det nå utelukkende eikefat. Ingen satt oppskrift følges hvert år, da Alexandre føler at man hvert år må tilpasse seg årgangen, og derfor benytter han et bredt utvalg eikefat fra syv ulike leverandører, hovedsakelig 228-liters fat men også større demi-muids. Sulfitt tilsettes under pressing og senere bare ved behov. For Sainte-Anne foregår lagringen på bunnfallet under crown cap, mens resten av vinene lagres tiré liège, det vil si under champagnekork. Det anvendes små mengder dosage, typisk 1-3 g/l avhengig av cuvée.

Porteføljen starter med Sainte-Anné, som inneholder vin fra flere terroirer i Merfy og noen ganger Avize, mens resten av vinene er en representasjon av enkeltvinmarker.

Heurtebise (100 prosent chardonnay, plantet i 1972 og 1985) har et tykt lag av sand og leire over kalkstein, mens Chemin de Reims (100 prosent Chardonnay, plantet i 1981) er en historisk viktig sydvendt vinmark med jernholdig sandjord. Les Orizeaux (100 prosent pinot noir, plantet i 1961) er også sandholdig, men med mer innslag av kalk, mens Les Couarres (60 prosent pinot noir, 40 prosent chardonnay) er rikere i leire. Basevinene fra denne vinmarken er mer utsatt for oksidasjon enn resten av parsellene, og derfor toppes fatene opp jevnlig. Les Barres (100 prosent meunier, plantet i 1961), er stjernen i porteføljen, laget av upodete, sydvendte planter i jordsmonn av sand og kalkstein over kalk. Fatene til denne vinen toppes ikke opp før i mars året etter innhøstningen, som gjør at det dannes et tynt lag av flor. Dette er en meunier av øverste klasse, mer definert av mineralitet og salinitet enn av de fruktige, aromatiske tonene som vanligvis preger meunier-baserte viner.

 «Les Grands Champs» er den mest solrike parsellen på eiendommen og denne benyttes til vinen Saint-Thierry (100 prosent chardonnay), som er nabokommunen til Merfy.

Med 2015 som første årgang er Hors Série (100 prosent chardonnay) en vin fra utvalgte kalkdominerte parseller i den nedre delen av Avize i Côte des Blancs, hvor toppjorden er meget tynn. Dette distinkte terroiret i kombinasjon med Alexandre sin vinøse stil gir en vin som kombinerer kraft og presisjon på uanstrengt vis.