Champagne Barrat-Masson

Aurélie og Loïc arvet hver sine vinmarker i henholdsvis Villenauxe-la-Grande og Bethon, helt sydvest i Champagne, og har slått disse sammen til eiendommen Barrat-Masson. Deres foreldre kultiverte vinmarkene på konvensjonelt vis, men Aurélie og Loïc var bestemt på å drive økolgois. Konverteringen ble startet i 2005 og ble fullført i 2009, og i dag er samtlige viner sertifsert økologisk av Ecocert. De sunne vinmarkene skiller seg tydelig ut fra de livløse, grå parsellene som dessverre ellers preger store deler av landskapet i området, og fruktkvaliteten er også noe helt annet enn det meste annet fra denne kanten. De første vinene ble laget i 2011, men fortsatt selges omtrent halvparten av druene videre til négocianter. 

Barrat-Masson sine vinmarker ligger jevnt fordelt mellom landsbyene Bethon og Villenauxe-la-Grande. Dette er den sydvestlige enden av Côte de Sézanne, som i seg selv er en slags sydvestlig forlengelse av Côte des Blancs. Området var historisk viktig, men etter at vinlusen phylloxera herjet på starten av 1900-tallet, forble de fleste vinmarker ute av produksjon fram til 60- og 70-tallet. Jordsmonnet er også her kalkholdig, med varierende innslag av leire, men klimaet er noe varmere enn i de mer kjente landsbyene lenger nord. Vinene fra Bethon er typisk hakket mer mineralske enn i Villenauxe-la-Grande, som skyldes at det er mindre leire i Bethon. I tillegg har Bethon innslag av flint, som gir viner med ekstra nerve og salinitet, men det er også noe varmere og mindre vind enn i Villenauxe-la-Grande, så druene modnes litt raskere. chardonnay utgjør 90 prosent av Barrat-Masson sine vinmarker, og resten består av pinot noir, for uten om en ny samplantet parsell, som i fremtiden vil produsere en ny cuvée med syv av de tillatte druesortene i Champagne; arbanne, chardonnay, meunier, petit meslier, pinot blanc, pinot gris og pinot noir.

Hos Barrat-Masson er kvaliteten på druene i høysetet, og Loïc's arbeid og presisjon i vinmarkene er uvurderlig. Sunne druer høstes ved optimal modning. Deretter tar Aurélie over og vinifikasjonen blir utført etter hennes ekspertise. To Coquard-presser, på henholdsvis 2000 kg og 4000 kg, benyttes til den parsellvise pressingen. Aurélie deler pressingen i hele fem ulike fraksjoner, det gjennomføres altså fem retrousses. Den første og andre fraksjonen utgjær 1600 liter, og dette vinifiseres på både rustfrie ståltanker og 600-liters eikefat. Den tredje fraktsjonen utgjør 450 liter, og dette vinifiseres på 300-liters eikefat. Den fjerde og femte fraksjonen utgjør 500 liter, og dette fermenteres på 200-liters eikefat. Unntaket for dette er pinot noir, som utelukkkende vinifiseres på eikefat. De ulike fraksjonene gjennomgår 24 timers bunnfallssedimentering før de overføres til sine fermenteringsbeholdere. Dette gir en bred palett av baseviner som senere kan blendes sammen med stor presisjon. På eikefat fermenteres vinene spontant, mens på ståltank innokuleres det med gjær for å sikre at fermenteringen gjennomføres fullstendig. Vinene ligger på bunnfall uten omrøring frem til de blendes og tappes på flaske uten klaring eller filtrering i juli. Malolaktisk gjæring gjennomføres som regel ikke, men det blokkeres ikke og det kan derfor forekomme av seg selv i noen tilfeller. Etter lagring på bunnfallet i 30-48 måneder, degorgeres flaskene maskinelt, men uten nedfrysning av flaskehalsen, siden Aurélie mener at nedfrysning er et ugunstig sjokk for vinen. Små mengder sulfitt tilsettes ved pressing og tapping. Ingen av vinene har tilsatt dosage.

Barrat-Masson sine viner har en kalkaktig nerve og friskhet over seg, men også en noe mer fruktig og floral smaksprofil sammenlignet med chardonnay-baserte viner fra Côte des Blancs. Med unntak av Grain d’Argile kommer alle vinene fra en enkelt årgang. De ulike vinene har hver sin "konseptuelle" stil, som Aurélie og Loïc blender seg frem til. Dette betyr at det noen ganger er ulike parseller som benyttes til den samme vinen avhengig av årgang, og det er ikke hvert år at hele rekken produseres.

Fleur de Craie (100 prosent chardonnay) er den slankeste, mest mineralske vinen i rekken, og denne kommer fra 40 år gamle kalkholdige vinmarker i Bethon og er hovedsakelig vinifisert på ståltank for å bevare salinitet.

Grain d’Argile (70 prosent pinot noir, 30 prosent chardonnay) er basert på parseller med mer leire, og her gjøres vinifikasjonen på 80 prosent eikefat og 20 prosent ståltank. I tillegg benyttes det 30-40 prosent reservevin fra forrige års blend, som bidrar til å gi vinen et bredere anslag.

Les Margannes (100 prosent chardonnay) er en mer vinøs og elegant cuvée med vinifikasjon på 85 prosent eikefat og 15 prosent ståltank, og her benyttes en større andel av de første og mest delikate pressefraksjonene.

Les Volies (50 prosent chardonnay, 50 prosent pinot noir) lages utelukkende med de første pressefraksjonen og har utelukkende vinifikasjon på eikefat. Innslaget av pinot noir gir en tanke mer dybde og kompleksitet.

Nuances de Cornoie (100 prosent pinot noir) kommer fra to parseller i Villenauxe-la-Grande; «Fontaine» og «Les Colères». Vinifikasjonen gjennomføres på 45 prosent eikefat og 55 prosent ståltank.

Det lages også i enkelte årganger, sist i 2018, en rosé de saignée, La Grande Homée (100 prosent pinot noir), med 24 timers skallkontakt og vinifikasjon på ståltank.