Champagne Barrat-Masson

I 2005 tok Loïc over familiegården i Bethon og startet umiddelbart konverteringen fra bruk av konvensjonelle ugressmidler til økologisk landbruk i vinmarkene. Med støtte fra Aurélie, som er ønolog, var konverteringen fullført i 2009, og de første vinene ble laget i 2011. I dag er alle vinene fra Barrat-Masson økologisk sertifisert av Ecocert. De sunne vinmarkene skiller seg tydelig ut fra de livløse, grå parsellene som dessverre ellers preger landskapet i området, og fruktkvaliteten er også noe helt annet enn det meste annet fra denne kanten.

Barrat-Masson sine vinmarker ligger jevnt fordelt mellom landsbyene Bethon og Villenauxe-la-Grande. Dette er den sydvestlige enden av Côte de Sézanne, som i seg selv er en slags sydvestlig forlengelse av Côte des Blancs. Området var historisk viktig, men etter at vinlusen phylloxera herjet på starten av 1900-tallet, forble de fleste vinmarker ute av produksjon fram til 60- og 70-tallet. Jordsmonnet er også her kalkholdig, med varierende innslag av leire, men klimaet er noe varmere enn i de mer kjente landsbyene lenger nord. Vinene fra Bethon er typisk hakket mer mineralske enn i Villenauxe-la-Grande, som skyldes at det er mindre leire i Bethon. I tillegg har Bethon innslag av flint, som gir viner med ekstra friskhet og salinitet, men det er også noe varmere og mindre vind enn i Villenauxe-la-Grande, så druene modnes litt raskere. Chardonnay utgjør 90 prosent av Barrat-Masson sine vinmarker. Omtrent halvparten av druene selges videre, men deres egen produksjon er ventet å øke noe de neste årene.

Hos Barrat-Masson er kvaliteten på druene i høysetet, og Loïc's arbeid og presisjon i vinmarkene er uvurderlig. Sunne druer høstes ved optimal modning. Deretter tar Aurélie over og vinifikasjonen blir utført etter hennes ekspertise. To Coquard-presser, på henholdsvis 2000 kg og 4000 kg, benyttes til den parsellvise pressingen. Aurélie deler pressingen i hele fem ulike fraksjoner, det gjennomføres altså fem retrousses. Etter 24 timers sedimentering vinifiseres mosten fra hver enkelt pressefraksjon både på rustfrie ståltanker og 300- eller 600-liters eikefat. Dette gir en bred palett av baseviner som deretter kan blendes sammen med stor presisjon. Vinene ligger på bunnfall uten omrøring frem til de blendes og tappes på flaske uten klaring eller filtrering i juli. Malolaktisk gjæring gjennomføres som regel ikke, men det blokkeres ikke og det forekommer derfor av seg selv i noen tilfeller. Etter lagring på bunnfallet i 30-48 måneder, degorgeres flaskene maskinelt, men uten nedfrysning av flaskehalsen, siden Aurélie mener at nedfrysning er et ugunstig sjokk for vinen.. Små mengder sulfitt tilsettes ved pressing og tapping. Ingen av vinene har tilsatt dosage.

Barrat-Masson sine viner har en kalkaktig nerve og friskhet over seg, men også en noe mer fruktig og floral smaksprofil sammenlignet med Côte des Blancs. Med unntak av Grain d’Argile kommer alle vinene fra en enkelt årgang og de demonstrerer årgangsforskjellene tydelig.

Fleur de Craie (100 prosent chardonnay) er den slankeste, mest mineralske vinen i rekken, og denne kommer fra 40 år gamle kalkholdige vinmarker i Bethon og er hovedsakelig vinifisert på ståltank for å bevare salinitet.

Grain d’Argile (70 prosent chardonnay, 30 prosent pinot noir) er basert på parseller med mer leire, og her gjøres vinifikasjonen på 80 prosent eikefat og 20 prosent ståltank. I tillegg benyttes det 30 prosent reservevin fra forrige års blend, som bidrar til å gi vinen et bredere anslag.

Les Margannes (100 prosent chardonnay) er en mer vinøs og elegant cuvée med vinifikasjon på 85 prosent eikefat og 15 prosent ståltank, og her benyttes en større andel av de første og mest delikate pressefraksjonene.

Les Volies (50 prosent chardonnay, 50 prosent pinot noir) lages utelukkende med de første pressefraksjonen og har utelukkende vinifikasjon på eikefat. Innslaget av pinot noir gir en tanke mer dybde og kompleksitet.

Nuances de Cornoie (100 prosent pinot noir) kommer fra to parseller i Villenauxe-la-Grande; «Fontaine» og «Les Colères». Vinifikasjonen gjennomføres på 45 prosent eikefat og 55 prosent ståltank.

Det lages også i enkelte årganger, sist i 2018, en rosé de saignée, La Grande Homée (100 prosent pinot noir), med 24 timers skallkontakt og vinifikasjon på ståltank.