Benoît Lahaye

Benoît Lahaye, som holder til i grand cru-landsbyen Bouzy i Montagne de Reims, tok over familieeiendommen og vinmarkene i 1993. I 1996 forlot han det lokale kooperativet og begynte å produserere vin under egen etikett. Fra og med 1994 sluttet Benoît i sin helhet med plantevernmidler og siden 1996 har vinmarkene vært drevet etter økologiske metoder, i tillegg til at det har vært foretatt eksperimenter med biodynamiske dyrkingsmetoder. Vinmarkene ble økologisk sertifisert i 2003 og biodynamisk sertifisert i 2009, og Benoît mener klart at overgangen har gitt seg utslag i bedre druemateriale og bedre viner. Frukten oppnår høyere modning enn tidligere samtidig som syrenivåene er ivaretatt. Cover crops benyttes i alle vinmarkene, noe som bidrar til økt konkurranse mellom plantene, mindre erosjon og økt biodiversitet. Traktor er i flere av vinmarkene byttet ut med hest, som gir mindre kompakt jord. Siden 2014 er også den neste generasjonen til stede, i form av Étienne Lahaye og hans kone Alexia.

Benoît Lahaye eier beskjedne 5 hektar vinmark. 3 hektar ligger i Bouzy, med andeler i parseller som "Le Jardin de la Grosse Pierre", "Les Juliennes", "Monts de Tauxières" og "Haut des Argentières". De resterende vinmarkene ligger i Ambonnay og Tauxières, som på hver sin side av Bouzy gir viner med noe mer friskhet sammenlignet med den solrike karakteren man finner i Bouzy, samt en liten andel "Le Mont Ferré" i Côte des Blancs-kommunen Voipreux.

Druene presses i en horisontal presse og vinifikasjonen gjennomføres så med lokal gjær på 228-liters eikefat, stort sett fra Taransaud. Hvert år kjøpes det inn en håndfull nye fat, og de brukes til de er opptil 20 år gamle. Det er altså en stor overvekt av brukte fat i vinene. I tillegg benyttes det 25 hektoliters foudre til lagring av reservevin, og 50 prosent amfora til Rosé de Macération. Valg om gjennomføring av malolaktisk konvertering gjøres for hver basevin. Vinene lages med lite eller ingen tilsatt sulfitt, som Benoît forklarer er mulig etter lang élevage på bunnfall før tapping på flaske, men han har ikke en dogmatisk tilnærming til dette. I 2020 er alle vinene uten tilsatt sulfitt, men i årganger hvor det er behov for det benyttes det små doser. Vinene demonstrerer sin opprinnelse tydelig med stor konsentrasjon, dybde og rikhet, men de er også detaljerte med frisk struktur, eleganse og en strøken bruk av eik som få i Champagne kan måle seg med.

Brut Nature (90 prosent pinot noir og 10 prosent chardonnay) inneholder druer fra Bouzy og Ambonnay og inkluderer 40 prosent reservevin.

Blanc de Noirs Extra Brut (100 prosent pinot noir) kommer fra «Les Cercets» i Bouzy, mens magnum-utgaven av denne viner kommer fra parseller i Bouzy som er leid fra Marie-Noëlle Ledru.

Millésime (90 prosent pinot noir og 10 prosent chardonnay) produseres bare i utvalgte årganger og får fire-fem år på bunnfallet. Druene kommer her fra vinmarken "Le Mont de Tauxières" i Bouzy, som ble plantet i 1966. En andel av denne vinen holdes tilbake og lagres 5 år ekstra på bunnfall under champagnekork og lanseres på et senere tidspunkt. 

Blanc de Blancs (100 prosent Chardonnay) kommer fra vinmarken «Le Mont Ferré» i Voipreux, en premier cru-kommune i Côte des Blancs, og er en blend av to årganger.

Rosé de Macération (100 prosent pinot noir) lages med 2-3 dagers skallkontakt og kommer fra den kalkholdige vinmarken «Les Juliennes» i Bouzy.

Violaine (50 prosent pinot noir, 50 prosent chardonnay) er en blend av to nabovinmarker, «Les Argentières» i Tauxières og «Les Monts des Tours» i Bouzy, og denne vinen lages helt uten tilsatt sulfitt.

Le Jardin de la Grosse Pierre er den mest unike cuvéen i rekken, da den kommer fra en vinmark med blandet beplantning av en rekke ulike druesorter, inkludert pinot noir, pinot meunier, pinot blanc, chardonnay, arbanne, petit meslier, samt de ikke lenger autoriserte druetypene chasselas, gros plant og ulike teinturier-sorter (druer med farget fruktkjøtt). Vinmarken ble plantet av bestefaren til Benoît i perioden 1927-1929, samt noe i 1952, med tanke om å bruke vinmarken som planteskole.

Til slutt lages det også en rød Coteaux Champenois fra tre sydvestvendte parseller i hjertet av Bouzy.