Benoît Lahaye

Benoît Lahaye, som holder til i grand cru-landsbyen Bouzy i Montagne de Reims, tok over familieeiendommen og vinmarkene i 1993. I 1996 forlot han det lokale kooperativet og begynte å produserere vin under egen etikett. Fra og med 1994 sluttet Benoît i sin helhet med plantevernmidler og siden 1996 har vinmarkene vært drevet etter økologiske metoder, i tillegg til at det har vært foretatt eksperimenter med biodynamiske dyrkingsmetoder. Vinmarkene ble økologisk sertifisert i 2003 og biodynamisk sertifisert i 2009, og Benoît mener klart at overgangen har gitt seg utslag i bedre druemateriale og bedre viner. Frukten oppnår høyere modning enn tidligere samtidig som syrenivåene er ivaretatt, og vinene fremstår enda mer minerale enn tidligere. Dekkvekster, bestående av erter, reddik, sennep og korn, benyttes i alle vinmarkene, noe som bidrar til økt konkurranse mellom plantene, mindre erosjon og økt biodiversitet. Det pløyes mellom radene fra mars til juli. Traktor er i flere av vinmarkene byttet ut med hest, som gir mindre kompakt jord. Siden 2014 er også den neste generasjonen til stede, i form av Étienne Lahaye og hans kone Alexia, og senere er også Benoît sin andre sønn, Valentin, blitt delaktig. Sammen med Benoît sin kone, Valérie, er det bare de fem familiemedlemmene som arbeider ved eiendommen.

Benoît Lahaye eier beskjedne 5 hektar vinmark. 3 hektar ligger i Bouzy, med andeler i parseller som "Le Jardin de la Grosse Pierre", "Les Juliennes", "Les Monts de Tauxières" og "Haut des Argentières". De resterende vinmarkene ligger i Ambonnay og Tauxières, som på hver sin side av Bouzy typisk gir viner med noe mer friskhet sammenlignet med den solrike karakteren man finner i Bouzy, men dette avhenger også litt av jordsmonn og spesielt mengden leire i de ulike parsellene. I tillegg eier Lahaye en liten andel i vinmarken "Le Mont Ferré" i Côte des Blancs-kommunen Voipreux, som benyttes til deres Blanc de Blancs.

Druene presses i en pneumatisk presse og vinifikasjonen deretter uten tilsatt gjær på 228-liters eikefat, stort sett fra Taransaud med Pure T-spesifikasjon. Hvert år kjøpes det inn en håndfull nye fat, og de brukes til de er opptil 20 år gamle. Det er altså en stor overvekt av brukte fat i vinene. I tillegg benyttes det 16- og 25-hektoliters foudres til lagring av reservevin, og 50 prosent amfora til Rosé de Macération. Valg om gjennomføring av malolaktisk konvertering tas for hver enkelt basevin. Vinene lages med lite og noen ganger ingen tilsatt sulfitt, som Benoît forklarer er mulig etter lang élevage på bunnfall før tapping på flaske, men han har ikke en dogmatisk tilnærming til dette. I 2020 er for eksempel alle vinene uten tilsatt sulfitt, men i årganger hvor det er behov for det benyttes det små doser. Hver enkelt flaske som degorgeres blir testet og godkjent før den mottar sin endelige kork. Dette setter en begrensning på maksimalt 400 flasker per degorgeringsøkt. Vinene til Benoît Lahaye demonstrerer sin opprinnelse tydelig med stor konsentrasjon, dybde og rikhet, men de er også detaljerte med frisk struktur, eleganse og en strøken bruk av eik som få i Champagne kan måle seg med. Foruten om Brut Nature, som er en blend av ulike områder i Bouzy og Ambonnay, er hver vin fokusert på én vinmark eller en liten del av Bouzy, og vinene gir dermed et glimrende innblikk i nyansene som skiller de ulike sektorene av kommunen.

Brut Nature (90 prosent pinot noir og 10 prosent chardonnay) inneholder druer fra syv parseller i Bouzy og Ambonnay, inkluderer 40 prosent reservevin og lages helt uten dosage.

Blanc de Noirs (100 prosent pinot noir) kommer fra «Les Cercets» i den østlige delen av Bouzy, ved grensen til Ambonnay, mens magnum-utgaven av denne viner kommer fra nærliggende parseller som er leid fra Marie-Noëlle Ledru.

Blanc de Blancs (100 prosent Chardonnay) skiller seg ut som den eneste vinen som ikke kommer fra Montagne de Reims. Druene kommer istedenfor fra vinmarken «Le Mont Ferré» i Voipreux, en premier cru-kommune som ligger like nedenfor Vertus i Côte des Blancs. Vinen er en blend av to årganger og lanseres med to års mellomrom.

Millésime (90 prosent pinot noir og 10 prosent chardonnay) produseres bare i utvalgte årganger og får fire-fem år på bunnfallet. Druene kommer her fra den samplantede vinmarken "Le Mont de Tauxières", som ligger i den vestlige delen av Bouzy og som ble plantet i 1966. En andel av denne vinen holdes tilbake og lagres 5 år ekstra på bunnfall under champagnekork (i motsetning til crown cap) og lanseres på et senere tidspunkt. 

Violaine (50 prosent pinot noir, 50 prosent chardonnay) er en blend av to nabovinmarker, «Les Argentières» i Tauxières og «Les Monts des Tours» i Bouzy, som begge bare har 20 centimeter med toppjord over pur kalk, og som dermed gir en intens og kalkpreget karakter til vinen, som ellers lages helt uten tilsatt sulfitt.

Le Bois d'Ambonnay (100 prosent pinot noir) er en helt ny cuvée fra 2018-årgangen, som kommer fra en meget leireholdig parsell øverst i skråningen under skogen i Ambonnay. Dette jordsmonnet gir en dyp og kompleks stil med en litt mørkere, mer spicy fruktprofil enn resten av vinene.

Le Jardin de la Grosse Pierre er den mest unike cuvéen i rekken, da den kommer fra en vinmark med blandet beplantning av en rekke ulike druesorter; 70 prosent kombinert chardonnay, meunier og pinot noir, 10 prosent arbanne, 7 prosent pinot blanc, 7 prosent petit meslier og 6 prosent pinot gris. Meunier-druene modner raskest og er mest utsatt for botrytis, og det er dermed modningen av disse plantene som avgjør når vinmarkes høstes. Vinmarken ligger sentralt til i den nedre delen av Bouzy og ble plantet av bestefaren til Benoît i perioden 1927-1929, samt noe i 1952, med tanke om å bruke vinmarken som planteskole. Jordsmonnet er tydelig kalkpreget og gir en lys og intens vin. Man kan ellers noen steder lese at vinen også inneholder chasselas og teinturier-druesorter, men dette dreier seg totalt om fire planter og druene deres havner på matbordet og ikke i vinen til Lahaye, familien.

Rosé de Macération (100 prosent pinot noir) lages med 2-3 dagers skallkontakt og kommer fra den kalkholdige vinmarken «Les Juliennes», som ligger i den nedre vestlige delen av Bouzy. Vinifikasjonen for denne vinen blir gjort på en kombinasjon av amfora og eikefat.

Til slutt lages det også små mengder Bouzy Rouge fra "Les Cloches", en vinmark midt i skråningen av Bouzy som er dedikert til produksjon av stille vin. Druene avstilkes og lages i en dyp og seriøs stil til Coteaux Champenois å være.