Jean-Jacques Confuron

I vinmarkene ønsker familien Confuron full modning på druene, men uten å søke overmodning og for plump frukt. Vinene har som regel ganske mørke farger og konsentrert frukt hvor mørke frukttoner ofte tar litt større plass enn i lignende viner fra samme opprinnelse. Det er likevel aldri mangel på ferskhet i fruktuttrykket. Louis’ påvirkning har gitt litt lysere viner, viner med litt mer rødbærtoner i frukten til tross for høy modning i de senere årganger.

Alain og Sophie Meunier er dagens propriatører og overtok offisielt eiendommen i 1988, de overtok en eiendom som var drevet økologisk allerede, og konvertering ble iverksatt og den offisielle sertifiseringen kom i 1991. Det er en god illustrasjon på hva Sophie og ektemannen tok over, og de nyter godt av fars velholdte vinmarksparseller. Den nye generasjonen, representert ved sønnen Louis, han får mer og mer ansvar for driften av eiendommen. Han har i dag 100% ansvar for produksjonen av deres viner fra vinmarkene i Auxois (lenger nord i Burgund hvor farens familie kommer fra) og overtar mer og mer ansvar for domainets Sentralburgund-marker.

Det finnes store andeler eldre vinstokker blant deres 8,5 hektar store eiendom. Et par av deres parseller i Chambolle-Musigny og hovedandelen i Romanée-Saint-Vivant ble beplantet på 20 og 30-tallet. Dette er definitivt en eiendom som seiler under radaren for mange, selv om deres vinmarker alene burde tiltrekke til mye oppmerksomhet. Blant annet en Nuits-St.Georges Chabeoeufs, hovedsaklig plantet i 1957 - ofte regnet blant de bedre ‘value-for-money’ kjøpene fra Nuits-St.Georges i følge Jasper Morris MW.

Clive Coates kommenterer at hovedutfordringen på tidlig 90-tallet var en overdreven bruk av fat, de laget til og med cuveer kun for det amerikanske markedet med 100% ny eik. I dag er andelene senket betraktelig, og deres grand cru viner ser nå 50% nye fat, ned fra 75-100% for ti-femten år siden. Det er også mindre pigeage i dag en tidligere, noe som gir noe mer skånsomt uttrykk, men vinen er fortsatt klassiske og lagringsdyktige fremfor polerte.

I kjelleren jobber de med overvekt avstilkede drueklaser, og i nyere årganger har Louis vært opptatt av å inkludere noe hele klaser, men varierer i årgangene og blant cuveene, f.eks ingen hele klaser i 2018. De kjører er en kaldmaserasjon før fermentering for å ikke få for mye struktur og tap av frukt i post-fermentasjons maserasjon. Et viktig element er å hente ut konsentrasjon uten for mye ekstraksjon. Det er temperaturkontrollert gjæring i en blanding av store brukte fat under. Deretter overføres vinen til barrique, med varierende andel av brukte og nye fat med lett til medium toast; avhengig av Cuvee. De tappes 15-18 mnd senere. De ferdig tappede vinene utstråler en klassisk profil som vil nyte godt av utstrakt lagringstid før konsum, men i mer sjarmerende og «åpne» årganger som 2010, 2014 og 2017 vil det være nyanserikdom og drikkeglede allerede som ferskvare.

• Côte de Nuits "La Montagne" Blanc (0,63 ha)
• Côte de Nuits "La Montagne" Rouge (0,63 ha)
• Côte de Nuits "Le Vignottes" (1,26 ha)
• Nuits-St-Georges "Les Fleurières" (1,23 ha)
• Chambolle-Musigny (1,15 ha)
• Nuits-St-Georges 1er Cru "Les Chaboeufs" (0,48 ha)
• Nuits-St-Georges 1er Cru "Au Boudots" (0,3 ha)
• Chambolle-Musigny 1er Cru (0,35 ha)
• Vosne-Romanée 1er Cru "Les Beaux - Monts" (0,35 ha)
• Clos-Vougeot Grand Cru (0,52 ha)
• Romanée Saint-Vivant Grand Cru (0,50 ha)

Etter smakingen av 2017 årgang, så noterte Christopher ned følgende tanker om status her nå, og veien videre:

Vinene kan være preget av litt reduksjon i ung alder og trenger ofte luft ved servering, det er i det store og hele viner egnet for lagring. Jeg er personlig veldig glad for utviklingen av vinenes stil, og det blir spennende å følge Louis sin reise fremover. Fra tidligere å være viner på den mørkere og konsentrerte siden med eikepreg det tok tid å integrere, er vinene i dag mer luftige, bedre balansert og lettere å glede seg over i ung alder. Det er rett og slett bedre viner i dag enn tidligere og min vurdering er at vi fortsatt bare er på begynnelsen av en positiv utvikling for domainets viner. Renomméet øker og prisene også men jeg vurderer dem som gode kjøp i dagens marked, og deres rekke med topp vinmarker er unik.

Domainet er kjent for deres gode Côte de Nuits Villages Vignottes som har en dybde og konsentrasjon som er uvanlig for denne appellasjonen, alltid et godt kjøp. Côte de Nuits La Montagne er ny for oss fra 2017, fra unge stokker, med en fin floral toppfrukt. Deres Nuits Saint Georges Fleurières har tatt et fint steg oppover i kvalitet de siste årene, og er nå fint balansert med sin fruktige stil, en vin som drikker tidlig. Fra deres fantastiske rekke av 1er Crus overse ikke den minst kjente av dem Nuits Saint Georges Les Chaboeufs, dyp og flott, alltid med masse energi og lagringskraft. Vinmarken Aux Boudots ligger til kommunen Nuits Saint Georges men vinene smaker mer som Vosne Romanée, kanskje ikke så rart når nabovinmarken heter Les Malconsorts.

Deres «ekte» Vosne Romanée (men for å tilfredsstille «the freaks», vinmarken ligger til kommunen Flagey-Echezeaux;), 1er Cru Les Beaux Monts drar på med mer finesse enn Aux Boudots og åpner seg kanskje litt tidligere også. Det er lett å overse Clos Vougeot, men ikke gjør det fra J-J Confuron. Den krever sin tid og imponerer kanskje først og fremst ung med sin vekt og konsentrasjon, men gi den tid, det vil du ikke angre på. Vinen kommer fra utrolig velplasserte og ikke minst gamle vinmarker helt øverst i clos’et. Romanée Saint Vivant, en vinmark som naturlig strutter av finesse, har veldig godt av Meunier familiens vinstil som medbringer ekstra vekt. En superb match mellom finesse og konsentrasjon fra vinmarker plantet tilbake til 1920-tallet, men husk, som for alle toppvinene til domaine Jean-Jacques Confuron, gi dem tid i flaske.