Domaine Lamy-Caillat

Frankrike | Burgund | Chassagne-Montrachet

PP4.jpg

Sébastien Caillat er en stille og ydmyk type som fra en kald og diskré kjeller i Chassagne-Montrachet lager viner som er godt på vei til å bli blant de mest ettertraktede i Burgund.

Image1.jpg
  • Frankrike

    Land

  • Burgund

    Distrikt

  • Sébastien Caillat

    Vinmaker

  • 11500

    Antall flasker produsert årlig

  • 1,2

    Antall eide hektar

  • 2008

    Grunnlagt

Filosofi

Filosofien handler om å lage detaljerte håndverksviner på «gamlemåten», det vil si med hardt manuelt arbeid og en god dose tålmodighet. Vinmarkene kultiveres etter økologiske prinsipper, men uten sertifisering. Vinene er multidimensjonelle med sublim fruktkvalitet og et delikat hint av spice, men først og fremst en enestående tekstur som kombinerer solid konsentrasjon og fylde med høy syrlighet og energisk struktur.

<p>Filosofien handler om &aring; lage detaljerte h&aring;ndverksviner p&aring; &laquo;gamlem&aring;ten&raquo;, det vil si med hardt manuelt arbeid og en god dose t&aring;lmodighet. Vinmarkene kultiveres etter &oslash;kologiske prinsipper, men uten sertifisering. Vinene er multidimensjonelle med sublim fruktkvalitet og et delikat hint av spice, men f&oslash;rst og fremst en enest&aring;ende tekstur som kombinerer solid konsentrasjon og fylde med h&oslash;y syrlighet og energisk struktur.</p>
<p>Filosofien handler om &aring; lage detaljerte h&aring;ndverksviner p&aring; &laquo;gamlem&aring;ten&raquo;, det vil si med hardt manuelt arbeid og en god dose t&aring;lmodighet. Vinmarkene kultiveres etter &oslash;kologiske prinsipper, men uten sertifisering. Vinene er multidimensjonelle med sublim fruktkvalitet og et delikat hint av spice, men f&oslash;rst og fremst en enest&aring;ende tekstur som kombinerer solid konsentrasjon og fylde med h&oslash;y syrlighet og energisk struktur.</p>

Historikk

Sébastien Caillat er gift med Florence Lamy, datter av René Lamy fra Domaine Lamy-Pillot, en eiendom de begge jobber hos. Domaine Lamy-Caillat oppstod som et sideprosjekt i 2008 etter at paret fikk mulighet til å overta vinmarkene og kjelleren til en eldre nabo. Første årgang var 2011.

Vinifikasjon

Druene knuses og presses i en gammel mekanisk Vaslin-presse. Vinifikasjonen starter på rustfrie ståltanker før den gjærende vinen blir overført til eikefat. Vinene tilbringer to vintre på bunnfall i fat uten omrøring i en kald og fuktig kjeller. Deretter fullføres lagringen med 6 måneder på ståltank, fortsatt sammen med bunnfallet. Det benyttes maksimalt 20 prosent ny eik. Tapping på flaske skjer først etter omtrent 28 måneder. Vinene klares om nødvendig, men filtreres ikke. Flaskene tappes for hånd og står oppreist i to uker før de legges ned og forsegles med voks.

<p>Druene knuses og presses i en gammel mekanisk Vaslin-presse. Vinifikasjonen starter p&aring; rustfrie st&aring;ltanker f&oslash;r den gj&aelig;rende vinen blir overf&oslash;rt til eikefat. Vinene tilbringer to vintre p&aring; bunnfall i fat uten omr&oslash;ring i en kald og fuktig kjeller. Deretter fullf&oslash;res lagringen med 6 m&aring;neder p&aring; st&aring;ltank, fortsatt sammen med bunnfallet. Det benyttes maksimalt 20 prosent ny eik. Tapping p&aring; flaske skjer f&oslash;rst etter omtrent 28 m&aring;neder. Vinene klares om n&oslash;dvendig, men filtreres ikke. Flaskene tappes for h&aring;nd og st&aring;r oppreist i to uker f&oslash;r de legges ned og forsegles med voks.</p>
<p>Druene knuses og presses i en gammel mekanisk Vaslin-presse. Vinifikasjonen starter p&aring; rustfrie st&aring;ltanker f&oslash;r den gj&aelig;rende vinen blir overf&oslash;rt til eikefat. Vinene tilbringer to vintre p&aring; bunnfall i fat uten omr&oslash;ring i en kald og fuktig kjeller. Deretter fullf&oslash;res lagringen med 6 m&aring;neder p&aring; st&aring;ltank, fortsatt sammen med bunnfallet. Det benyttes maksimalt 20 prosent ny eik. Tapping p&aring; flaske skjer f&oslash;rst etter omtrent 28 m&aring;neder. Vinene klares om n&oslash;dvendig, men filtreres ikke. Flaskene tappes for h&aring;nd og st&aring;r oppreist i to uker f&oslash;r de legges ned og forsegles med voks.</p>

Viner

Det lages syv viner og utelukkende hvitvin. Rekken begynner med en regionalvin fra vinmarken «Les Grandes Corvées» (0.25 ha, 1990) like under Chassagne-Montrachet. Videre lages det en cuvée fra «En l’Ebaupin» (0,30 ha, 2012), en bratt vinmark i den indre og øvre delen av Saint-Aubin. Ellers dreier det seg om viner fra Chassagne-Montrachet. Kommunevinen Pots Bois (0.23 ha, 1963) er en av de få village-markene som ligger over premier-cru-markene og som dermed gir en slankere og mer intens stil enn de fleste kommuneviner fra Chassagne, som typisk kommer fra flatere, mer leirholdige vinmarker. De fire siste vinene er alle på premier cru-nivå; Les Champs-Gain (0,11 ha, 1980), La Grande Montagne (0.14 ha, 1972), La Romanée (0.22 ha, 1961) og Les Caillerets (0.55 ha, 1960/1982).