Domaine Jean Fournier

Laurent ønsker å jobbe i harmoni med naturen, og anser det å ha respekt for jordsmonnet og økosystemet som nøkkelen til å lykkes. Han ønsker at vinenes karaktertrekk i all hovedsak skal komme fra vinplantene, ikke fra vinifikasjonen.

Fournier-navnet er et av de eldste i landsbyen Marsannay-la-Côte, og kan spores helt tilbake til 1700-tallet. Eiendommen er en av de eldste i Côte de Nuits. Navnet er faktisk av sveitsisk opprinnelse, men Fournier-familien har altså dyrket druer i Marsannay i mange generasjoner som en del av en generell gårdsdrift med dyrehold og grønnsaker.

I 1962 startet Jean Fournier opp sitt arbeid som kommersiell vinprodusent, og grunnla domainet bare 19 år gammel. Sønnen Laurent kom på banen i 2001, og overtok ansvaret for driften i 2003. Han har siden hevet kvalitetsnivået og sørget for at Domaine Jean Fournier har blitt en av de fremste produsentene i Marsannay.

Etter overtakelsen startet Laurent med omlegging til økologisk drift, og i 2008 ble han Ecocert-sertifisert. Vinene hane er også sertifisert økologisk av franske AB ("Agricultulture Biologique"). I 2016 startet han med omlegging til biodynamisk drift, med planer om å på sikt konvertere og sertifisere hele domainet. Dagens vinmarksareal omfatter 17 hektar, deriblant en ettertraktet liten parsell med 80 år gamle aligoté-vinstokker.

Laurent Fournier er særlig knyttet til de to vinmarkene Clos du Roy og Les Longeroies, som ligger i den nordlige delen av Marsannay, og også er de mest kjente i appellasjonen.

Jordsmonnet er kalkrikt, og vinmarkene er sørøstvendt med gamle vinstokker som sørger for faste og konsentrerte viner. Domaine Jean Fournier har ikke brukt kunstgjødsel eller sprøytemidler siden 2000. Jorda pløyes hvert år, noe som gir den naturlig lufting. Druene håndplukkes, og sorteres to ganger før de ankommer kjelleren.

Vinene fermenteres langsomt i sementtanker i et naturlig, kjølig og fuktig miljø. Laurent bruker sjelden mer enn 20 prosent ny eik, ettersom han ønsker å fremheve vinenes fruktige kvaliteter. Det brukes 600 liter store demi-muids av østerriksk eik til Bourgogne-vinene, og vanligvis 500 liter store fat til enkeltvinmarksvinene.

Laurent anser østerriksk eik som særlig egnet for sin vinstil, da den etter hans mening gir akkurat riktig mengde mikrooksygenering og tanniner. Laurent lager vin med minst mulig intervensjon, og vinene gjennomgår derfor både alkoholfermentering og malolaktisk gjæring uten tilsetninger. Svovel blir kun tilsatt i små mengder etter fullført malolaktisk gjæring, og filtrering og tapping skjer ved høyt barometertrykk og fullmåne.