Domaine Ostertag

Frankrike | Alsace | -

BIODYNAMISK
ØKOLOGISK

Beliggenheten nordøst i Frankrike sikrer Alsace en lang og forholdsvis kjølig vekstsesong. Alsace avgrenses av Rhinen i øst og beskyttes i vest mot regn og vind av Vosgeserfjellkjeden. Regionen er preget av et kontinentalt innlandsklima som er varmere og mer stabilt enn på den tyske siden av grensen.

Vinstilen har vært rik nok til å gi balanserte viner i tørre utgaver. Jordsmonnet i Alsace er svært variert. Høyereliggende skråninger i Vosgesene inneholder gneiss, kvarts, granitt, sandstein og vulkanske sedimenter. Mindre bratte skråninger består mer av mergel, sandstein og leireholdig jordsmonn. Regelen er at det tyngre jordsmonnet resulterer i fetere og rikere vin, mens de høyereliggende vinmarkene gir mer elegante og transparente viner med finere syrestruktur og et mer delikat aromabilde.

Domaine Ostertag produserer vin fra 13 hektar vinmark fordelt på i underkant av 80 parseller i landsbyene Epfig, Nothalten, Itterswiller, Ribeauvillé og Albé. Produksjonen ligger i dag på ca 85 000 flasker fordelt på i underkant av 20 viner med spredning over nesten hele spektret av alsacedruer: riesling, gewurztraminer, muscat, pinot gris, pinot blanc, sylvaner og pinot noir. Domainet ble etablert av André Ostertags far så sent som i 1960.

 

 

 

 

Filosofi

Ostertag var ikke overraskende svært tidlig ute med biodynamiske produksjonsmetoder (1998), for domainets viner innebærer det nulltoleranse i forhold til bruk av kjemiske plantevernmidler / insektmidler og også kunstgjødsel. Kun lokal gjærsopp fra de enkelte vinmarkene benyttes i produksjonen, noe som bidrar til å tydeliggjøre og forsterke de individuelle forskjellene på vinene. Ostertag er opptatt av at gjærsoppen er et viktig element i definisjonen av terroir.

Historikk

André Ostertag produserte sine første viner i den vanskelige 1987-årgangen og har vært en drivende kraft og ikke minst en markant personlighet i regionen i snart 20 år. Ostertag har det man kan kalle en insisterende personlighet, han snakket med stor overbevisning om terroir og mikroklima lenge før andre gjorde det i. Og han etablerte tidlig den viktige distinksjonen mellom vins de fruit og vins de pierre, fruktviner kontra steinviner. Fruktvinene skal først og fremst vise druetypenes karakter i regionen mens steinvinene skal være et mest mulig presist uttrykk for et bestemt mikroklimas egenart og kvalitet. Den første kategorien viner skal drikkes unge, aller helst innenfor en tidshorisont på 3-5 år, mens steinvinene produseres for lang lagring og utvikling frem til det optimale drikketidspunktet. I de siste årene har han i tillegg etablert det han kaller vin de temps, de værbaserte vinene, den karakteristikken er kun forbeholdt de halvsøtlige til søte kvalitetene, VT og SGN-vinene, der de klimatiske forholdene er avgjørende for hvorvidt vinene lar seg produsere, derav navnet.

Jordsmonn og vitikultur

Ostertag var ikke overraskende svært tidlig ute med biodynamiske produksjonsmetoder (1998), for domainets viner innebærer det nulltoleranse i forhold til bruk av kjemiske plantevernmidler / insektmidler og også kunstgjødsel. Kun lokal gjærsopp fra de enkelte vinmarkene benyttes i produksjonen, noe som bidrar til å tydeliggjøre og forsterke de individuelle forskjellene på vinene. Ostertag er opptatt av at gjærsoppen er et viktig element i definisjonen av terroir.

Etter at Ostertag startet opp med biodynamisk produksjon, har vinstilen endret seg noe til fordel for en rikere vinstil med høyere andel restsukker enn tidligere. I de siste par årene kan det ser ut til at stilen igjen er i ferd med å endre seg noe til fordel for en noe syrligere og slankere vintype. Dette har ytterligere blitt forsterket med sønnen Arthur kom på banen fra 2010 og fremover, det er i dag en nerve og intensitet i vinene som han forklarer at starter allerede i vinmarkene. De etterstreber i dag en preservasjon av syre i druene.

Vinifikasjon

André Ostertag er en kar som aldri blir tilfreds, han er ikke skrudd sammen på den måten. Det er også blitt veldig tydelig for oss at Arthuer er på det samme viset. Han er alltid på vei mot nye utfordringer, eksperimenter og løsninger. Ingen sannheter er endelige, de går ut på dato i det øyeblikket et forsøk gir seg utslag i nye og interessante resultater og produkter.

Således har Ostertag for eksempel eksperimentert med fatlagring på små franske eikefat for riesling (Riesling Heissenberg fra en varmt beliggende vinmark med lav syre), noe han i dag har gått bort fra, eksperimentet viste seg ikke å gi det tilsiktede gode resultatet. Til gjengjeld lager han stadig en særdeles vellykket Pinot Gris Barriques og bruker også eik i produksjonen av pinot blanc og også pinot noir.

Førstnevnte får et opphold på 12 mnd på små franske eikefat med regelmessig omrøring av bunnfallet. Ostertags utgangspunkt for å produsere denne vinen, er nokså typisk for hovedtrekket i hans vinfilosofi. Istedenfor å akseptere noen gitte naturlige eller kulturelle forutsetninger, at en drues karakter er slik eller slik osv, endrer han heller forutsetningene.

Av og til erklærer Ostertag at han ikke liker pinot gris, det er isolert sett en nokså sterk påstand i en region der druen er regnet som betydningsfull, den er tross alt en én av fire såkalte edle druer: "Jeg har aldri likt den stilen av druen som gradvis er blitt dens fremste kjennetegn, en fet og grov vintype, ofte også med høyt sukkerinnhold". I likhet med chardonnay, som også er en drue med en ofte flat og uensartet aromaprofil, trenger pinot gris luft i form av en kontrollert oksidasjon under fatlagringen for å utvikle en interessant aromaprofil.

Forbildet for Ostertags barriqueutgave av pinot gris er hvite burgundere slik de produseres i Sentral-Burgund. En tilsvarende negativ holdning har Ostertag tidligere gitt uttrykk for når det gjelder gewurztraminere. Han liker ikke de syresvake, bløte, stereotypiske og rosevannduftende versjonene som har rukket å bli druens mest fremtredende aromatiske og kommersielle profil. Ikke overraskende foretrekker Ostertag syrlige, klare og mineralske versjoner, og slik produserer han dem også.

Vinmarksareal

Domaine Ostertags to store rieslinger er Muenchberg og Fronholz, begge klassifisert grand cru i en region der hele 51 vinmarker er blitt gitt denne høyeste klassifikasjonen. Kampen om grand cru-benevnelsen er i det hele tatt en lang og omstendelig historie i Alsace, som regionen i grunnen aldri ha klart å kvittere ut på en god måte. Flere runder med utredning og klassifikasjon har pågått over en lang periode. Siste runde var i 1985 og resultatet ble heller ikke denne gangen tilfredsstillende. Næringsinteressene er for sterke i regionen til at produsentene selv makter å gjennomføre en effektiv klassifikasjon. Det er følgelig ennå langt frem før Alsace får en like presis og effektiv lovgivning på dette området som for eksempel regioner som Burgund og Bordeaux. I dag synes det stadig å være slik at det er den enkeltes evne til å skape store viner snarere enn lovgivningen i seg selv som styrer produsentenes omdømme i markedet.

I Muenchberg utnytter Ostertag en parsell på 2 hektar vinmark fordelt på riesling (1,5 ha) og pinot gris (0,5 ha). Vinmarken ligger i landsbyen Nothalten og er formet som et amfiteater med rett sydlig eksponering ved foten av Vosgesene. Jordsmonnet er rød sandstein og vulkanske sedimenter i kombinasjon med stedvise kalkforekomster.

Fronholz-parsellene i Epfig er fordelt på druene riesling (0,6 ha), muscat (0,3 ha), pinot noir (0,3 ha), pinot gris (0,45 ha), gewurztraminer (1,1 ha) og sylvaner (0,5 ha), til sammen 3,3 ha. Jordsmonnet i Fronholz består av en miks av kvarts, hvit sand, leire og mergel. Soleksponeringen her er sydvestlig.