M.Ant. de la Riva

M.Antonio de la Riva er et samarbeidsprosjekt mellom kompisene Willy Pérez fra Bod. Luis Pérez og Ramiro Ibañez fra Cota 45, to anerkjente produsenter av hvitviner og sherryer med stedegenhet som fokus.

De ønsker å lage vinmarkspesifikke viner av topp kvalitet som uttrykker terroiret, ikke vinifikasjonsvariasjoner. - De eldgamle, historiske vinmarkene må få lov til å snakke selv, ikke bli tiet av stilistiske vinifikasjonsteknikker eller bli blandet inn i standardiserte produkter, mener de. De er uredde og frittalende ambassadører for vitikulturens rolle for Jerez. Man skulle kanskje tro det ikke er så kontroversielt, men når vinindustrien i Jerez i stor grad er tuftet på vinifikasjon og kjellerarbeid fremfor vitikultur, terroir og stedegenhet, skaper dette uro.

Det er derfor en lang vei å gå for å få til endringer, men Willy og Ramiro er overbeviste om at dette er fremtiden for sherry. De håper at med tiden vil også flere av de større produsentene la seg inspirere, og de har fått bekreftet at resten av vinverdenen lytter og applauderer filosofien deres.

 

Tre ulike underprosjekter av historiske viner

Med målet om terroirpreg for øyet tapper Willy og Ramiro alle slags tradisjonelle viner fra El Marco de Jerez under M.A. de la Riva-merket. Prosjektet kan for enkelhets skyld deles inn i tre:

• deres egenproduserte florlagrede hvitvin fra vinmarken Macharnudo
• deres i økende grad egenproduserte manzanilla-solera fra vinmarken Miraflores Baja
• en serie av innkjøpte gamle enkeltfat fra sjeldne, nedlagte og historiske bodegaer

 

Hvitvinen: De lager sin egen uforsterkede vino de pasto fra Macharnudo-vinmarken. Den er lagret under flor, men florlaget er relativt lite og dominerer ikke vinen. Stilen er slik vinene ble laget tilbake til 1800-tallet.

De har også fått en solera med manzanilla fra Bodega del Rio i Sanlucar med opprinnelse i vinmarken Miraflores Baja. Kontrakten med Bod. del Rio lar Willy og Ramiro vedlikeholde og tappe vinen fra den etablerte soleraen, noe som gjør det mulig å selge en manzanilla fra starten av uten å måtte bruke år på å bygge opp deres egen solera. Den nye oppfriskningsvinen til soleraen er nøye utvalgt av Willy og Ramiro.

Gutta henter også ut og tapper vin fra eldgamle fat fra nedlagte bodegaer som lanseres i ørsmå kvanta. Eksempelvis kan de finne et 125 liters gjenglemt fat fra en historisk bodega der vinen har fordampet til kanskje en tredel. Da sier det seg selv at det blir få flasker og at disse sherryene er helt unike og svært sjeldne. Noen er fra soleraer som kan dateres tilbake til 1800-tallet! Her snakker vi med andre ord om såkalte «enhjørninger», som gir et øyeblikks unik innsikt i en glemt sherryhistorie.

Prosjektet De la Riva passer veldig godt inn i historien Willy og Ramiro ønsker å formidle - at Jerez og vinene og sherryene derfra en gang var tuftet på terroir og enkeltvinmarker. Nå får verden igjen muligheten til å bli kjent med hva sherry egentlig er - kjølige uttrykk fra unike voksesteder i kritthvit kalkjord der Middelhavet møter Atlanterhavet.

Ramiro og Willy møttes på midten av 2000-tallet mens de studerte ønologi ved Universidad Puerto Real.

Etter studiene ble Ramiro sjefsvinmaker ved det lokale kooperativet, noe som ble avgjørende for hans syn på sherry og regionen han kommer fra. Der smakte han viner og druer fra samtlige enkeltvinmarker i Sanlúcar og Jerez de la Frontera, noe som åpnet øynene hans for hvordan de ulike variantene av albariza-jordsmonnet påvirket druenes egenskaper.

Ramiro forstod rett og slett at terroiret, hvordan vinmarkens egenskaper setter sitt avtrykk i vinen, er den virkelige kraften bak Jerez sin lange vinkulturhistorie. Etter hvert startet Ramiro sitt eget prosjekt, Cota 45, der han lager viner og sherryer uten tilsatt brennevin og fra enkeltvinmarker.

 

Willys oppvåkning

Fra universitetet vendte Willy tilbake for å jobbe på bodegaen til faren Luis Pérez. Luis er professor i ønologi ved universitetet i Cadiz og en tradisjonalist. Han hadde jobbet som sjefsvinmaker ved den berømte Bodega Domecq, men han kunne ikke lenger være en aktiv part i den utviklingen industrien tok. Willy husker at faren sa stopp og fikk nok da Domecq også forlot den tradisjonelle og viktige asoleo-metoden (soltørking av druer i vinmarken).

I 2002 grunnla han Bodega Luis Pérez, hvor han og sønnen har fokusert på glemte druesorter og på tradisjonelle stiler fra enkeltvinmarker og uten forsterkninger med brennevin, akkurat som Ramiro gjorde hos Cota45.

 

Navnets opprinnelse

I 2016 fant Willy og Ramiro tilbake til hverandre gjennom den nye bølgen av vinmakere med felles lidenskap for terroir. De startet de la Riva-prosjektet og begynte samtidig å jobbe med en bok om Jerez-regionens historie. Bodegaen og boken handler om det samme - å vende tilbake til pagoene (vinmarkene) og gjenopplive den rike vitikulturarven i Jerez-regionen.

Selve navnet M. Antonio de la Riva har sin egen lange historie. Det var navnet på en original bodega som ble grunnlagt på slutten av 1700-tallet, og som allerede da leverte høykvalitets vin med terroirpreg. Bodegaen ble kjøpt av Manuel Antonio de la Riva i 1838 og ligger rett over gaten for ærverdige Lustau. De La Riva ble kjent for sine gamle soleraer med opprinnelse i vinmarken Macharnudo, og vinene hadde et meget godt rykte blant de lokale Jerezanos. Willy og Ramiro hadde notert seg at vinene alltid ble omtalt som viner som uttrykte en spesiell stedegenhet.

På begynnelsen av 1970-tallet ble M.A. de la Riva solgt til Domecq, og merkevaren ble gradvis borte. Da Willy og Ramiro fikk muligheten til å kjøpe noen rader med palomino-vinstokker i Pago Macharnudo, bestemte de seg for å ta i bruk De La Riva-navnet som en hyllest til fortidens tradisjonelle viner og som et nikk til den historiske tilknytningen navnet hadde til vinmarken Macharnudo.

Jordsmonnet er kritthvit, dyp albariza kalkjord i ulike varianter. Vitikulturen er tradisjonell og skånsom med økologisk og biodynamisk tilnærming. Palomino er hoveddruen, men de dyrker også lokale, tradisjonelle druetyper som har vært på randen til å dø ut.

Tradisjonell vinifikasjon med forsiktig bruk av flor på hvitvinen og uten tilsetting av brandy i manzanilla-soleraen. I tillegg kjøper og oppbevarer de enkeltfat fra historiske og nedlagte bodegaer med gammel, tradisjonell sherry.