Nicolas Maillart

Champagne Maillarts historie skriver seg helt tilbake til 1703, da Nicolas Maillarts forfedre begynte å dyrke druer i nabolandsbyen Chamery. Deres ekspertise og kunnskap om både vinplanter og vin har nå blitt nedarvet i generasjoner i over 300 år. Femte generasjon Louis Octave var den siste som var basert i Chamery - med hans sønn Lucien ble vinhuset flyttet til Ecueil.

Niende generasjon, Nicolas, tok over Champagne Maillart i 2003. Da han var 26 år gammel og hadde fullført studier i vitikultur og ønologi i Bordeaux, agronomstudier i Montpellier, og arbeidspraksis i både Oregon og Sør-Afrika.

Maillart-familiens filosofi har alltid vært å ha respekt både for vinplantene så vel som for deres omgivelser, med formål om å bevare økosystemet for fremtidige generasjoner. Nicolas Maillart bruker derfor økologiske jordsbruksmetoder, som pløying, økologisk gjødsel og dyrking av andre planter og vekster mellom vinrankene. De fleste parsellene er plantet med sélection massale, som sikrer genetisk mangfold og viner med stedegen karakter.

Vinplantene er i gjennomsnitt rundt 35 år gamle, hvilket er en høyere alder enn i Champagne generelt. Maillarts 8,5 hektar med vinmarker består av 65 prosent pinot noir, 17 prosent chardonnay, 15 prosent pinot meunier, samt 3 prosent petit meslier. Den sistnevnte sjeldne druesorten ble plantet i 2015 og vil fra 2022-utgaven bidra med 2 prosent av blenden til Platine.

Vinmarkene ligger i tre ulike kommuner i Montagne de Reims.

I Bouzy har Maillart 1 hektar med vinstokker i brun kalkstein, som gir elegante, rike og kraftige viner. I Écueil, hvor vinhuset ligger, har Maillart 3 hektar. Her er åsene rike på leire, mens jordsmonnet blir mer sandholdig der det skråner ned mot flatlandet. Vinene herfra bidrar med eleganse i blendene. Mesteparten av vinstokkene, 4,5 hektar, ligger i Villers-Allerand, hvor jordsmonnet er mer leirholdig, noe som gir kraftige og strukturerte viner.

Da Nicolas tok over eiendommen i 2003 fikk han bygget en ny kjeller som har bidratt til at han har kunnet gjøre en rekke forbedringer i vinifikasjonen, deriblant bruk av naturlig gravitasjon, temperaturkontroll og pneumatisk pressing av druene, i tillegg til at det har blitt enklere å vinifisere alle parseller separat.

Vinifikasjon og modning foregår i eikefat av ulik størrelse og alder (i gjennomsnitt er fatene seks år gamle), avhengig av parsell og årgang. Parsellvinene ligger på 228 og 400 liter store fat, mens basevinene til Platine primært lagres på foudre, samt en liten andel på ståltank. Mikrooksygeneringen som oppnås ved fatlagring er en viktig del av Nicolas sin vinmaking. Enkeltvinmarksvinene ligger alle på bunnfallet i fat i 8 måneder, etterfulgt av 3 års bunnfallslagring i flaske. Vinene gjennomgår ikke lenger malolaktisk gjæring, som gjør at vinene føles enda mer presise. Over halvparten av et års avling blir til reservevin, som lagres i tanker eller på fat. Samtlige champagner degorgeres for hånd, og det benyttes lite eller ingen dosage.

Platine (54 prosent pinot noir, 26 prosent chardonnay, 20 prosent pinot meunier) er en blend av druer fra Villers-Allerand, Bouzy og Écueil, men ellers dreier det seg om terroirspesifikke viner. Chaillot Gillis (100 prosent chardonnay) kommer fra to sydvendte vinmarker, «Chaillot» og «Gillis», som begge ble plantet i 1963 og ligger i Écueil. I samme landsby ligger vinmarken «Les Coupés» (100 prosent pinot noir), hvor det produseres vin fra upodete stokker fra 1973. Dette er svært uvanlig i Champagne, men er gjort mulig av vinmarkens sandholdige jordsmonn, hvor vinlusen phylloxera vastatrix mistrives. «Mont Martin» (100 prosent pinot meunier) med planter fra 1970 og «Les Loges» (100 prosent pinot noir) ligger begge i Villers-Allerand, og det samme gjør «Les Courzy» (100 prosent petit meslier), som er den nyeste vinen i porteføljen. Petit Meslier-druene modner sakte og høstes tre-fire uker etter starten av innhøstningen. Dette er en unik, intenst syrlig og salt champagne for puristene. «Jolivettes» (100 prosent pinot noir) ligger i hjertet av Bouzy og ble plantet i 1987, og herfra produseres den fyldigste vinen i rekken. I tillegg lages det en hvit Coteaux Champenois (100 prosent chardonnay) fra «Gillis» i Écueil.