La Rogerie

Mens François Petit er født og oppvokst i Avize i Champagne, kommer Justine Boxler fra Alsace, hvor hennes familie driver eiendommen Albert Boxler. De to møttes mens de studerte på universitetet i Strasbourg. Det som gjør deres prosjekt ekstra spesielt, er at istedenfor å velge enten Champagne eller Alsace, har de valgt å lage vin i begge regioner.

I 2015 begynte de å overta vinmarker i Champagne fra François sin far. Familien har eid vinmarkene siden 1940-tallet, men for utenom små mengder vin produsert for familiens eget konsum, har de ikke markedsført egen vin før nå. De første årene fokuserte paret utelukkende på å forbedre vitikulturen og druene ble derfor solgt videre. La Rogerie sine første viner ble produsert i 2018, og siden dette året har hele drueproduksjonen blitt benyttet til deres egne viner.

Vineriet ligger i Flavigny, på flaten nedenfor Côte des Blancs, men vinmarkene befinner seg lenger oppe i åssiden. Totalt er det snakk om 2 hektar; 90 prosent ligger i Avize, samt små andeler i Oger og Cramant, over grensen henholdsvis sør og nord for Avize. Eiendommen består utelukkende av gamle stokker, plantet mellom 1937 og 1961, og det er ikke benyttet kloner, bare sélection massale. Det er ikke alle forunt å starte sin vinmakingskarriere med en gjennomsnittlig plantealder på 80 år. I sine første år har de fokusert mye på å forbedre jordhelsen i vinmarkene og de er nå økologisk sertifisert. Ugress- og insektmidler er erstattet med dekkvekster, organisk kompost og forsiktig pløying med hest og lette traktorer for å unngå kompaktering av jorden. Målet er øke biodiversiteten i vinmarkene og hente ut mest mulig stedegenhet i druematerialet.

I tillegg til vinmarkene driver de også 80 hektar med annet jordbruk, som havre, hvete, bygg og sennep.

Druene høstes når de er fullt fysiologisk modne. Det benyttes av og til små mengder sulfitt ved pressingen. Sedimentering av mosten, som normalt er standard praksis i Champagne, blir ikke gjennomført hos La Rogerie. Dette gjør at fermenteringen foregår med en høy andel solide partikler, som i tillegg til å tilføre mer struktur sender vinen i en reduktiv fase og dermed reduserer behovet for sulfitt. Basevinene modnes i elleve måneder på 228-liters eikefat, hvorav 15-20 prosent av fatene er nye. Fatene kjøpes nye fra blant andre Taransaud, Tonnellerie de Mercurey og François Frères, og benyttes i fem årganger.

Modningsprosessen til La Rogerie er relativt unik. Fatene toppes bare opp én eller to ganger i løpet av hele året. Dette fører til et tomrom i toppen av fatet og dermed dannes det av og til et beskyttende lag av flor, som også kan tilføre vinene et subtilt saltaktig preg. I tillegg inneholder fatene store mengder bunnfall, som sammen med flor forhindrer oksidative trekk. For baseviner som skal bli reservevin, ligger de først 11 måneder på 228-liters eikefat, før de omstikkes til store foudres. Det benyttes ingen eller maksimalt 2 g/l dosage, avhengig av cuvée.

Vinstilen er på den vinøse siden, definert av solid konsentrasjon og topp fruktkvalitet, med ytterligere tekstur og kompleksitet fra intelligent fatbruk. Selv om vinene ikke nødvendigvis har den aller høyeste syrligheten, er de distinkt mineralske og intense.

Bourg/Sud – fra fem parseller i den sydlige enden av Avize, samt en liten andel like over grensen i Oger. Den nåværende utgaven er basert rundt 2022-årgangen, samt 30 prosent reservevin fra en perpetual cuvée startet i 2018, og har 1,5 g/l dosage.

Bourg/Nord – en foreløpig ulansert vin som er en blend av parseller i den nordlige delen av Avize, og som i likhet med Bourg/Sud vil inneholde reservevin fra en perpetual cuvée.

I de kommende årene vil det også komme flere enkeltvinmarksviner.

Chemin de Chalons – produseres fra to parseller langt nede i åssiden på grensen mellom Avize og Cramant.

Champ Bouton – en velposisjonert parsell i den nordlige delen av Avize, som har tynnere toppjord og tøffere kalk enn Chemin de Chalons.

Haut de Moulins – en parsell i den sørlige delen av Avize.

Det vil også komme viner laget på innkjøpte druer fra likesinnede dyrkere, som Girard-Bonnet i Le Mesnil-sur-Oger og Petit Clergeot i Polisot.