Champagne Girard-Bonnet

Girard-Bonnet er en helt ny produsent i Champagne, men utgangspunktet kommer fra to familier som har dyrket druer siden starten av 1900-tallet. Paul Girard er sønn av Philippe Girard og Dominique Bonnet, og etter at utleieavtalene til foreldrenes vinmarker utløp, valgte han å slå sammen de to eiendommene til Girard-Bonnet. Paul har studert vitikultur og ønologi i Avize, samt Wine Management and Business i Bordeaux, og er en ung og utforskende type.

Eiendommen består av totalt 12 hektar med vinmark fordelt på hele 120 parseller i Le Mesnil-sur-Oger, Oger, Avize, Vertus og Voipreux i Côte des Blancs, samt en parsell med meunier i Morangis i Coteaux Sud d'Epernay. Vinmarkene har vært uten ugressmidler siden starten av 2000. Etter Paul sin overtakelse har de også blitt kultivert etter økologiske prinsipper, og fra 2023 er de sertifisert både økologisk og biodynamisk. Dekkvekster og trær mellom parsellene bidrar til økt biodiversitet, og det pløyes mellom radene, enten maskinelt eller med hest, avhengig av tykkelsen på toppjorden, for å ventilere jorden og tvinge røttene dypere ned. Denne delen av Champagne er relativt hardt rammet av court-noué, et plantevirus som gir små avlinger med konsentrerte druer. I Girard sine parseller som er påvirket av viruset, kuttes ikke de apikale skuddene om sommeren, noe som bidrar til å bevare mer syrlighet i druene.

Paul Girard er tilnærmet den eneste dyrkeren av økologiske eller biodynamiske druer i Le Mesnil, og det gjør han til en populær kilde av druer for andre likesinnede produsenter. Foreløpig selges halvparten av druene videre, mens resten beholdes til egen produksjon.

I Girard sitt nyrenoverte vineri foregår arbeidet med liten grad av intervenering, men med stødig kontroll. Druene presses på en moderne Coquard PAI 6000-presse, som gir fleksibilitet til å presse varierende volum, og dermed kan hver parsell behandles individuelt. Mosten gjennomgår en bunnfallssedimentering på 8-10 timer, som er under halvparten av normalen i Champagne. Dette bidrar til at mosten inneholder et høyere innhold av solide partikler, noe som tilfører tekstur til vinen og som reduserer behovet for å tilsette sulfitt under modningen. Det tilsettes små mengder sulfitt etter pressingen for å utelukke uønskede gjærarter. Etter alkoholfermenteringen holdes de ferske basevinene ved rundt 22 grader for å gjennomføre den malolaktiske gjæringen, og deretter lagres de kjølig. Om vinteren holder kjelleren 0 grader, som fører til en naturlig kaldstabilisering. Deretter øker temperaturen gradvis og når 18 grader i juli, som er ideelt når basevinene skal smakes og blendes. Modningen foregår på en kombinasjon av rustfrie ståltanker, eikefat fra fem ulike leverandører (Chassin, Rousseau, Cavin, Tonnellerie de Mercurey og Damy) og i ulike størrelser (fra 114 til 600 liter), samt en håndfull med fatformede ståltanker og amfora. Girard foretrekker mindre fat for de stramme vinene fra Le Mesnil-sur-Oger og større fat for de rikere vinene fra Vertus og Oger. Fatene toppes mellom fire og syv ganger i løpet av den 10 måneder lange modningen, og bunnfallet omrøres én gang i mars. Reservevin lagres på foudres og ståltank. Vinene tappes på flaske like før neste års innhøstning, uten klaring eller filtrering. Det benyttes en liqueur de tirage på 22 g/l, som produserer cirka 5,3 bars trykk i flaskene, litt mindre enn standarden for regionen. For øyeblikket lagres alle flaskene på bunnfallet under crown cap, men etter hvert vil det også komme viner lagret under champagnekork. Det tilsettes en moderat dosage på 1-2 g/l, avhengig av cuvée.

Au Bout de Chemin kommer fra to østvendte vinmarker, «La Justice» og «La Grande Borne», som ligger i Vertus og en liten andel i Voipreux. Baseårgangen blendes med 20 prosent reservevin fra de to foregående årgangene. Vinifikasjonen er på 60 prosent ståltank og 40 prosent eikefat.

A Mi-Chemin er en blend av 9 små parseller i Le Mesnil-sur-Oger og Oger. Her foregår vinifikasjonen på 60 prosent eikefat og 40 prosent tank, og det benyttes 30 prosent reservevin.

Mon Village er en intens og typeriktig kalkmineralsk vin fra fire parseller i Le Mesnil-sur-Oger. Baseårgangen vinifiseres på eikefat og komplementeres med 30 prosent reservevin.

À Deux Pas lages fra 73 år gamle planter i Avize og består av 80 prosent baseårgang lagret på eikefat og 20 prosent reservevin fra foudres.

Les Mussettes er en enkeltvinmarksvin fra en parsell i Le Mesnil-sur-Oger som ble plantet i 1971. For denne vinen benyttes 60 prosent 228-lites eikefat og 40 prosent stål-barrique. Resultatet er en tett konsentrert og strukturert utgave med en delikat kalkbitterhet i utgangen.

Caferlane er en til Oger å være meget kalkpreget vinmark med bare 25 cm toppjord, men Oger har god soleksponering og magasinerer varme, som bidrar med et noe rikere uttrykk. Vinifikasjonen foregår på en kombinasjon av eikefat og stål-barrique.

Hvert år lages det en ny unik cuvée under serien Recueil Extrait:

No. 1 kommer fra 2018 og ble laget av å sampresse druer fra "Les Mussettes" i Le Mesnil-sur-Oger og "Caferlane" i Oger. Vinifikasjonen ble gjennomført på ståltank, etterfulgt av 55 måneders modning på bunnfall.

No. 2 kommer fra 2020-årgangen og er en seleksjon fra «Les Volibarts», en kalkholdig, nordvendt parsell i Le Mesnil-sur-Oger, som ble plantet i 1982 og som er hardt rammet av court-noué. Dette gir mindre juice i forhold til skall i druene, og vinen er derfor intenst konsentrert og strukturert.

No. 3 er Girard-Bonnet sin første roséchampagne, bestående av meunier fra en sydvendt parsell plantet i 1969 i Morangis i Coteaux Sud d'Epernay. Vinen er en blend av 75 prosent hvitvin og 25 prosent rosé de macération med bare 8 timers skallkontakt. Vinen er ikke årgangsdeklarert, men kommer utelukkende fra 2023. Vinifikasjonen er gjort på eikefat, men det merkes knapt, da dette er en lys, delikat og saltpreget rosé.

En ordentlig kuriositet i kjelleren til Girard er en feuillette (114-liters fat) med rød Coteaux Champenois laget fra en sjelden liten flekk med 250 planter pinot noir i Le Mesnil-sur-Oger. Parsellen skulle vært plantet med chardonnay, men ved en feiltakelse ble pinot noir plantet i jorden på 1970-tallet. Vinen lages med 20 prosent hele klaser, 10-12 dagers skallmaserasjon, og de få flaskene som produseres blendes av ulike årganger.