Champagne Coessens

«Largillier» er 3,4 hektar i størrelse og er utelukkende beplantet med pinot noir. De eldste plantene kommer fra 1972 og 1976, mens resten stammer fra 1986, 1993 og 1994. Det pløyes mellom vinstokkene for å tvinge røttene dypere ned i jorden, og de lar gress og urter gro mellom plantene for å øke biodiversiteten og bidra til økt konkurranse om næring for vinplanten. Slikt blir det ivrige og gode planter av.

Coessens har gjort mye grundig forskning på sitt jordsmonn, som kan oppsummeres som en kombinasjon av kimmeridgekalk og leire, noe navnet «Largillier» henviser til. Dette er eksakt samme jordsmonn som i grand cru-vinmarkene i Chablis. De har definert fire ulike sektorer i vinmarken, noen rike på kalk, noen med dypere leire, og disse er navngitt for deres singulære smaksprofil; «Mineral», «Fruity», «Flowery» og «Substance».

Druene presses i en Coquard PAI-presse. Mosten fermenteres på rustfrie ståltanker eller eikefat, avhengig av cuvée, og etter gjennomført malolaktisk gjæring tappes vinene på flaske i mai året etter innhøstingen.

Det lages totalt 8 viner på eiendommen. Brut Nature kommer fra «Mineral», mens Blanc de Noirs er en blend av «Fruity» og «Flowery». «Substance» benyttes til Millésime og Les Sens Boisés, den eneste av vinene som har vinifikasjon på eikefat, samt Rosé de Saignée, som lages i utvalgte årganger. Alle vinene kommer fra en enkelt årgang, bortsett fra Exogyre, som i tillegg til å være en blend av alle de fire parsellene lages som en perpétual cuvée med 2006 som første årgang. I tillegg lages det i årganger med god modning to ulike røde Coteaux Champenois-viner, hvor druene til Vendange Egrappée er avstilket, mens Vendange Entière gjæres med hele klaser. Begge vinene kommer fra «Substance» og lagres i 33 måneder på 228-liters eikefat.

Vinene er representative for hva topp pinot noir fra Côte des Bar kan by på. De har fyldig, ekspressiv frukt, men med en underliggende nerve og salinitet fra kimmeridge-jordsmonnet.