Pascal Agrapart
Frankrike | Champagne | Côte des Blancs

Pascal Agrapart holder til i grand cru-landsbyen Avize, midt i hjertet av Côte des Blancs, og er et meget høyt respektert navn i Champagne.

Frankrike
Land
Champagne
Distrikt
Pascal Agrapart
Vinmaker
100000
Antall flasker produsert årlig
12,0
Antall eide hektar
1894
Grunnlagt
Historikk
Arthur Agrapart startet virksomheten i Avize i 1894, men det er den nåværende generasjonen, Pascal Agrapart, som virkelig har satt domenet på kartet. Pascal studerte ønologi på Avize Lycée Viticole og tok deretter over som fjerde generasjon i 1984. Siden den gang har han utviklet eiendommen til å bli en av de mest respekterte adressene i regionen og en referansestandard for Avize. Ved å skape jordsmonnsdefinerte viner, som Minéral og Avizoise, og innovasjoner som Complantée, som lages av seks samplantede druesorter, og EXP, som lages helt uten verken tilsatt gjær eller sukker, har gjort ham til et av ikonene i Champagne. For øyeblikket er hans sønn, Ambroise, og svigerdatter, Chloé, i ferd med å ta over driften, og innovasjonene og detaljarbeidet ser ikke ut til å ta slutt med det første.

Jordsmonn og vitikultur
Pascal Agrapart disponerer 12 hektar med vinmark fordelt på 62 små parseller. Mesteparten av vinmarkene befinner seg i de kalkholdige åssidene i Côte des Blancs-kommunene Avize, Oger, Cramant og Oiry, men de har også mindre andeler i Coligny i Coteaux du Morin, Louvois i Montagne de Reims, og Vauciennes, Avenay Val d’Or og Reuil i Vallée de la Marne. Snittalderen på vinstokkene er 35 år.
Vinmarkene drives etter biodynamiske prinsipper, men de er ikke interessert i sertifisering. Istedenfor å følge et satt regime, tilpasser man vinmarksarbeidet til hver enkelt parsell sitt individuelle behov. I over 30 år har domainet regelmessig pløyd sine beste vinmarker med hest. Dette er en teknikk som lufter den øvre delen av jordsmonnet og dermed gir mikrofloraen i disse jordlagene bedre tilgang til oksygen. Det øker den mikrobiologiske aktiviteten i jordsmonnet rett under jordoverflaten, noe som igjen medvirker til å øke vinens stedstypiske karakter. Vinmarkene pløyes også for å kutte røttene i jordoverflaten slik at vinstokkene må søke et stabilt næringsopptak dypere nede i undergrunnen. Dette gjør stokkene mindre sårbare for ekstreme værforhold, enten det nå gjelder nedbør, kulde eller sterk varme. Vinmarkene behandles regelmessig med ulike naturlige miksturer for å forebygge angrep fra parasitter. Kun organisk gjødsel benyttes i vinmarkene.




Vinifikasjon
Druene presses på klassiske runde Coquard-presser. Pressingen foregår langsomt og på en mest mulig skånsom måte for å oppnå en renest mulig most, som deretter gjennomgår en 24 timers bunnfallssedimentering. Gjæringen foregår i en kombinasjon av termoregulerte ståltanker på 24 grader og gamle 300- og 600-liters eikefat som er kjøpt av Louis-Benjamin Dagueneau, François Chidaine, Philippe Charlopin og Olivier Lamy. Fatene er i gjennomsnitt over 30 år gamle. Basevinene fermenteres med naturlig selektert gjær fra deres egne vinmarker, noe som gir de forskjellige vinene et markant individuelt preg. Vinene ligger minimum 6 måneder på bunnfallet før tapping og den malolaktiske gjæringen gjennomføres. Etter tapping lagres flaskene på bunnfall i 2-7 år før de vendes og remueres for hånd og deretter degorgeres. Ingen av vinene klares eller filtreres. Alle vinene i porteføljen doseres lavt, mellom 0-5 g/l, med betesukker.


Viner
Porteføljen starter med tre viner som blendes fra to årganger.
7 Crus (90 prosent chardonnay, 10 prosent pinot noir) er som navnet antyder en blend av syv landsbyer; Avize, Cramant, Oiry og Oger, samt Avenay Val d’Or og Vauciennes i Vallée de la Marne, og Coligny i Coteaux du Morin. 30 prosent av vinen er lagret på eikefat.
Terroirs snevrer inn fokuset, med chardonnay fra grand cru-kommunene Avize, Cramant, Oger og Oiry, og 50 prosent av vinene er lagret på eikefat.
Complantée kommer fra en parsell i «La Fosse» i Avize, hvor Pascal i 2002/2003 plantet hele seks av de tillatte druesortene i Champagne; chardonnay, pinot noir, pinot meunier, arbanne, petit meslier og pinot blanc. Druene høstes og presses sammen, og vinen lagres utelukkende på eikefat. Frem til nå har denne vinen inneholdt rundt 10 prosent reservevin, men fra 2022-årgangen vil dette bli en ren årgangsvin. Etter hvert vil vinen også inkludere frukt fra nyplantinger i to parseller i "Maladries du Midi".
Avenay Pinot er en helt ny cuvée og den første hos Pascal Agrapart til å inneholde 100 prosent pinot noir. Druene kommer fra den kalkholdige parsellen "Le Champ Saint Bernard" i Avenay Val d'Or, en landsby som ligger i den østlige enden av Grande Vallée de la Marne. Vinifikasjonen foregår på eikefat og det benyttes ingen dosage. Den første årgangen er 2019, men den neste ble ikke laget før i 2024.
Resten av de årgangsdaterte vinene er alle laget med chardonnay.
Den intense Minéral lages fra 40 år gamle planter i parsellene «Le Champ Bouton» i Avize og «Les Bionnes» i Cramant. «Le Champ Bouton» lagres på tank, mens «Les Bionnes» lagres på fat. Vinmarkene ligger like i nærheten av hverandre og har begge tynn toppjord, cirka 30 centimeter, over det kalkdominerte jordsmonnet.
Avizoise kommer fra 50 år gamle planter i de mer leirholdige vinmarkene «Les Robarts» og «Les Gros Yeux» i Avize. Her er toppjorden cirka 150 centimeter dyp, og vinmarkene er delvis vendt mot syd, som gir en fyldigere, mer ekspansiv vinstil, sammenlignet med Minéral sitt mer lineære uttrykk. Avizoise lagres utelukkende på fat og lagres under champagnekork og ikke under crown cap. Fra 2018 er denne vinen brut nature.
Vénus, oppkalt etter en hest som tidligere pløyet vinmarken, kommer fra «La Fosse», en vinmark plantet i 1959 i den mest kalkpregede delen av Avize. Denne vinen lages også uten dosage, som understreker vinens salinitet. Vinen lagres på eikefat, gjennomgår bunnfallslagring under champagnekork, og er en referansevin for Côte des Blancs på sitt mest intense og mineralske.
EXP er en unik vin fra «La Fosse». Ideen var å lage en champagne helt uten tilsetning av verken gjær (ikke engang til andregangsgjæringen), sulfitt eller dosage. Basevinen gjæres og lagres i 12 måneder. Da tilsettes 20 prosent fersk, ugjæret druemost fra den neste årgangen, og vinen tappes på flaske. Druemosten erstatter da liqueur de tirage, og står for sukkeret som behøves til andregangsgjæringen. Dette er den eneste champagnen av sitt slag. Vinen lages i de fleste årganger, men ble ikke produsert i 2018 og 2021.