Champagne Agrapart & Fils

Arthur Agrapart startet virksomheten i Avize i 1894. Pascal Agrapart studerte ønologi på Avize Lycée Viticole og tok deretter over eiendommen som fjerde generasjon i 1984. Siden den gang har han utviklet eiendommen til å bli en av de mest respekterte adressene i regionen, og for øyeblikket er hans sønn, Ambroise, i ferd med å ta over driften.

Champagne Agrapart drives i dag etter biodynamiske prinsipper, men de er ikke interessert i sertifisering. Istedenfor å følge et satt regime, tilpasser man vinmarksarbeidet til hver enkelt parsell sitt individuelle behov. I over 30 år har domainet regelmessig pløyd sine beste vinmarker med hest. Dette er en teknikk som lufter den øvre delen av jordsmonnet og således gir mikrofloraen i disse jordlagene bedre tilgang til oksygen. Det øker den mikrobiologiske aktiviteten i jordsmonnet rett under jordoverflaten, noe som igjen medvirker til å øke vinens stedstypiske karakter. Vinmarkene pløyes også for å kutte røttene i jordoverflaten slik at vinstokkene må søke et stabilt næringsopptak dypere nede i undergrunnen. Det gjør stokkene mindre sårbare for ekstreme værforhold enten det nå gjelder nedbør, kulde eller sterk varme. Vinmarkene behandles regelmessig med ulike naturlige miksturer for å forebygge angrep fra parasitter. Kun organisk gjødsel anvendes i vinmarkene.

Druene presses på klassiske runde Coquart-presser beregnet på 4 000 liter. Pressingen foregår langsomt og på en mest mulig skånsom måte for å oppnå en renest mulig most. Gjæringen foregår i en kombinasjon av termoregulerte ståltanker på 24 grader og gamle 300- og 600-liters eikefat som er kjøpt av Louis-Benjamin Dagueneau, François Chidaine og Olivier Lamy. De eldste fatene i vineriet er 40 år gamle. Basevinene fermenteres med naturlig selektert gjær fra Agrapart sine egne vinmarker, noe som gir de forskjellige vinene et markant individuelt preg. Vinene ligger minst 6 måneder på bunnfallet før tapping og den malolaktiske gjæringen gjennomføres. Etter tapping lagres flaskene på bunnfall i 2-7 år på flaske før de vendes for hånd og degorgeres. Ingen av vinene gjennomgår klaring eller filtrering. Alle vinene i porteføljen doseres lavt, mellom 7 g/l og 0 g/l.

Porteføljen starter med tre viner som blendes fra to årganger. 7 Crus (90 prosent chardonnay, 10 prosent pinot noir) er som navnet antyder en blend av syv landsbyer; Avize, Cramant, Oiry og Oger, samt Avenay Val d’Or og Vauciennes i Vallée de la Marne, og Coligny i Coteaux du Morin. Terroirs snevrer inn fokuset, med chardonnay fra grand cru-kommunene Avize, Cramant, Oger og Oiry. 7 Crus lagres på 30 prosent eikefat, mens Terroirs mottar 50 prosent fatlagring. Complantée kommer fra en parsell i «La Fosse» i Avize, hvor Pascal i 2002/2003 plantet seks av de åtte tillatte druesortene i Champagne; chardonnay, pinot noir, pinot meunier, arbanne, petit meslier og pinot blanc. Druene høstes og presses sammen, og vinen lagres utelukkende på fat. Etter hvert vil vinen også inkludere frukt fra nyplantinger i to parseller i "Maladries du Midi".

De årgangsdaterte vinene er alle laget med chardonnay. Den intense Minéral er en årgangsdatert cuvée fra 40 år gamle planter i «Le Champ Bouton» i Avize og «Les Bionnes» i Cramant. Vinmarkene ligger like i nærheten av hverandre og har begge tynn toppjord over det kalkdominerte jordsmonnet. Vinifkasjonen for Minéral er på 50 prosent eikefat. Avizoise kommer fra 50 år gamle planter i de mer leirholdige vinmarkene «Les Robarts» og «Les Gros Yeux» i Avize, som gir en fyldigere, mer ekspansiv vinstil, sammenlignet med Minéral sitt mer lineære uttrykk, og denne vinen lagres utelukkende på fat. Vénus, oppkalt etter en hest som tidligere pløyet vinmarken, kommer fra «La Fosse», en vinmark plantet i 1959 i den mest kalkdominerte delen av Avize. Denne vinen lages også uten dosage, som understreker vinens salinitet. Vinen lagres på eikefat og er en referansestandard for Côte des Blancs, med intens konsentrasjon og fokusert kalkmineralitet. Til slutt er Expérience en unik vin fra «La Fosse». Ideen var å lage en champagne helt uten tilsetning av verken gjær (ikke engang til andregangsgjæringen), sulfitt eller dosage. Basevinen gjæres og lagres i 12 måneder. Da tilsettes en liten andel ugjæret druemost fra den neste årgangen, og vinen tappes på flaske. Druemosten erstatter da liqueur de tirage, og står for sukkeret som behøves til andregangsgjæringen. Dette er den eneste champagnen av sitt slag. Vinen lages i de fleste årganger, men ble ikke produsert i 2018 og 2021.