Domaine Rossignol-Trapet

Domaine Rossignol-Trapet er resultatet av giftemålet mellom Jacques Rossignol og Mado Trapet. Siden 1990 har deres to sønner, Nicolas og David Rossignol, drevet det Gevrey-Chambertin-baserte domainet. På tross av den lange historien til eiendommen er ikke brødrene Rossignol redde for endring og teknologiske fremskritt. De forsøker hele tiden å finne balansen mellom tradisjon og innovasjon for å få best mulig frukt å jobbe med.

Som en del av denne filosofien er alle vinmarkene dyrket biodynamisk. De første eksperimentene begynte i 1997 og siden 2004 har alle vinmarkene vært kultivert etter den filosofien, med sertifisering fra 2005. Vinmarkene er beplantet med en tetthett på 11,000-12,500 vinstokker per hektar, og bindes relativt høyt opp (1,3 m) med enkel Guyot eller Cordon de Royat, avhengig av alderen på plantene. Begrensning av bladverket er viktig for domainet, for å sikre best mulig luft- og solforhold for den enkelte vinstokk. Det gjennomføres grønn innhøsting om det ansees nødvendig, og jorden pløyes regelmessig for å opprettholde en variert og naturlig flora i markene. Som naturlig er når man driver biodynamisk, benyttes kun naturlig kompost for å holde jorden levende.

De fleste vinmarkene ligger i Gevrey-Chambertin. På grand cru-nivå har de en solid parsell i midten av Le Chambertin (1.60 ha), hvor de eldste plantene går tilbake til 1919, samt Chapelle-Chambertin (0.54 ha) og Latricières-Chambertin (0.73 ha). Videre kommer en pen rekke premier-cru-marker; Clos Prieur (0.26 ha), Petite Chapelle (0.52 ha), Les Cherbaudes (0.11 ha) og Les Corbeaux (0.15 ha). Det lages to viner på kommunenivå; Aux Etelois og Vielles Vignes.

I tillegg til vinmarkene i Gevrey-Chambertin, produserer Rossignol-Trapet også vin fra Beaune 1er Cru Les Teurons og Savigny-lès-Beaune.

Ved innhøsting plukkes druene for hånd av det samme teamet hvert år. Druene sorteres nøye og avhengig av årgang avstilkes 50-67 prosent av drueklasene. Deretter blir druene overført til tank via gravitasjon. Det er vanlig med en prefermentær maserasjon før den ordinære gjæringen og maserasjonen, som varer mellom 15 og 25 dager. Tankene eller fatene blir smakt og analysert daglig gjennom hele prosessen. Når mosten skal presses gjøres det forsiktig med pneumatiske presser og deretter blir vinen overført til fat. Bruken av fat varierer fra vin til vin og fra årgang til årgang. Andelen ny eik ligger som regel på 10-50 prosent.

Resultatet av alt dette er viner med et presist og typeriktig fruktpreg, tydelig preg av terroir, samt konsentrasjon og eleganse. Vin med adresse.